Fra heltemodig til håpløst

CARDIFF (VG) (Cardiff-Liverpool 3-6) I én omgang fikk Cardiff-fansen besøke himmeriket. Etter pause var det bekmørkt.

Av Jon Martin Henriksen i Wales

Queens ihjelspilte låt «We are the Champions» dundret over høyttalerne før avspark i Cardiff.

Kanskje fordi klubben er helt avhengige av å dra frem noen mesterlige prestasjoner for å berge plassen i Premier League. Eller kanskje fordi det er den blivende mesteren som gjestet byen.

Liverpool-fansen tror i hvert fall det nå. For da Luis Suarez satte inn lagets fjerde i Wales med sine egne fans som nærmeste tilskuere, runget «we’re gonna win the league».

Men bortelaget slet med å håndtere Solskjærs menn i store deler av første omgang. Liverpool var ikke forberedt på at rødtrøyene skulle gå rett i strupen på dem. Godt hjulpet av et fullstendig ellevilt hjemmepublikum, ble de manet fremover på banen. Lydnivået økte enda noen hakk da Steven Gerrard fikk gult kort allerede etter to minutter. Stemningen da Jordon Mutch satte inn 1-0, har jeg knapt hørt maken til tidligere.

Problemet var – til tross for femmannsforsvaret – at Liverpool skar gjennom Cardiff på første forsøk. Luis Suarez har scoret flere mål alene enn hva Solskjærs lag har gjort totalt. Det sier veldig mye om uruguayanerens klasse, men også en god del om dumpekandidatens utfordringer.

Og det som lenge så ut til å bli en god opplevelse i jakten på fornyet kontrakt, ble i stedet en stygg ripe i lakken.  For etter pause var det akkurat som at et nytt – og betraktelig svakere lag – gikk ut på gressmatten. Forsvarsspillet i annen omgang var under enhver kritikk.

UTSLÅTT: Daniel Sturridge jubler etter å ha satt in 5-2 for Liverpool. Bak fortviler Cardiff-spillerne David Marshall (til venstre) og Cala. Foto: David Davies, Pa Photos

UTSLÅTT: Daniel Sturridge jubler etter å ha satt in 5-2 for Liverpool. Bak fortviler Cardiff-spillerne David Marshall (til venstre) og Cala. Foto: David Davies, Pa Photos

Solskjær var lenge aktiv på sidelinjen. Mens Brendan Rodgers noterte flittig på arket han holdt i hendene, dirigerte og gestikulerte nordmannen hyppig. I tillegg slang han noen gloser i retning Daniel Sturridge, fordi han mente at Liverpools stjernespiss falt for lett.

I takt med at solen forsvant bak skyene i den walisiske hovedstaden, ga Cardiff-spillerne tilsynelatende opp.

Og da blir du et enkelt bytte for et Liverpool som er på gulljakt.

Derfor er det krise i United

 

Applausen fra et samlet Old Trafford, inkludert spillerne, var enorm. Det var 12. mai – og Alex Ferguson hadde gitt denne klare beskjeden: «Stand by your new manager.»

Av Trond Johannessen, VGs journalist på internasjonal fotball.

FORTVILELSE: David Moyes og de andre på United-benken hadde det ikke særlig lystig i går. Foto: PA PHOTOS

Selvsagt skulle alle gjøre som Ferguson ba om, det skulle bare mangle. «Jeg vil minne dere på at når vi hadde dårlige tider her støttet klubben meg. Styret sto bak meg, støtteapparatet sto bak meg og spillerne sto bak meg. Nå er det deres jobb å støtte den nye manageren,» meldte den avtroppende mannen, klubbens største personlighet gjennom tidene. Han hadde tross alt utpekt David Moyes som sin etterfølger.

Fergusons ord henger fortsatt igjen over Old Trafford, men ni måneder senere blir det stadig verre å forholde seg til dem.
Alle regnet med at Manchester United-maskinen skulle fortsette som de siste 20 årene, med andre ord kjøre over de fleste motstanderne, i hvert fall være med i toppen i ligaen. Siste gang United var utenfor «topp 3» var i 1990/91! Hverken spillere eller supportere var vant til noe annet enn å vinne, og da gjør det selvsagt ekstra vondt når verdens kanskje mest populære klubb ender som en aldri så liten farse; ute av begge cupene, langt bak i ligaen og 0-2-tap for, i denne sammenhengen, vesle Olympiakos.

Ingenting henger sammen på banen – og ingen tar grep utenfor. Slik fremstår det fra utsiden.

BA OM  STØTTE: Alex Ferguson oppfordret alle til å stå bak David Moyes, også i dårlige tider, i forbindelse med avskjedskampen mot Swansea 12. mai. Foto: GETTY IMAGES

BA OM STØTTE: Alex Ferguson oppfordret alle til å stå bak David Moyes, også i dårlige tider, i forbindelse med avskjedskampen mot Swansea 12. mai. Foto: GETTY IMAGES

Det ydmykende 0-2-nederlaget i Pireus var fortvilende nok, dog ikke verre enn at det kan snus på hodet hjemme på Old Trafford om tre uker. Det er et mye større problem at det er mer som må snus på hodet, for David Moyes har åpenbart mistet kontrollen over situasjonen. Hører spillerne på ham? Har han «mistet garderoben»? Mer og mer tyder på det. Kanskje har de aldri gitt ham en skikkelig sjanse?

Rio Ferdinand har lenge vært tolket som om han gir små stikk til Moyes, kapteinen Nemanja Vidic er på vei til Italia og etter gårsdagens tap sa Robin van Persie til nederlandsk TV at lagkameratene ofte er i veien. «Jeg er nødt til å endre taktikken min for, dessverre, er de(andre) ofte i mitt område.»
Kanskje gjorde David Moyes feil helt fra starten av: Han begynte sin United-tid med å fjerne de som faktisk hadde styrt på treningsfeltet: Sjefstrener René Meulensteen og delvis den assisterende manageren Mike Phelan. Meulensteen var den som trente A-laget de siste årene og som opprettholdt prinsippene i spillestilen. Han kunne fortsatt, men da i en degradert posisjon. Det var aldri aktuelt, Moyes ville isteden selv styre på feltet og endevendte alt; inn med Steve Round, Phil Neville og Jimmy Lumsden fra Everton. Neppe noen drømmeåpning.

Klubbledelsen stusser nok også litt på de to store kjøpene, som fremstår litt halvdesperate, særlig det første. På siste transferdag i september ble Marouane Fellaini hentet inn fra Moyes’ gamleklubb Everton for rundt 275 millioner kroner. Et United som hadde bygd sin suksess og filosofi på «pass and move»- fotball, der ballen må gå fort. Hvordan skulle den mer statiske Fellaini passe inn der?  Han har vært plaget av skader, men har på ingen måte imponert i de kampene han har fått sjansen.

Så i januar kom Juan Mata, en fantastisk ballbegavelse, men heller ikke en såkalt «United-spiller», mye «pass», men ikke så mye «move». José Mourinho og Chelsea hadde ikke bruk for Mata, men United betalte 370 millioner kroner. Moyes har brukt 650 millioner kroner på to spillere som egentlig ikke passer inn i klubbens mangeårige spillestil, uten at man egentlig ser noen særlig tegn til den stilen Moyes vil forme sitt United med. Hmm…

I tillegg må man regne med at det ikke blir noen Champions League-deltagelse neste år. Der ryker 300-400 millioner kroner, pluss publikumsinntekter, pluss kommersielle innteker, pluss at det kan bli verre å hente store stjerner, som vil være med i Champions League. Manchester United er en enorm butikk som tåler et dårlig år, men samtidig er klubben tynget av gjeld, så ingen må tro at det økonomiske aspektet er uinteressant, særlig ikke når eierne er beinharde amerikanske businessmenn.

Det er alltid enkelt å gi treneren skylden når det går dårlig, og også i Manchester Uniteds tilfelle er det mer kompleks enn som så. Ferguson etterlot seg definitivt en spillerstall som trengte umiddelbare utskiftninger. Men det er altså stort sett den samme stallen som cruiset inn ligagullet, 11 poeng foran toer Manchester City, i forrige sesong.

Trond Johannessen

Trond Johannessen

Alle sympatiserte med David Moyes da han overtok etter Ferguson. Jobben var i utgangspunktet umulig, og derfor er han også blitt møtt med enorm forståelse i motgangen, selv om United er 15 poeng etter serieleder Chelsea og  11 poeng etter Liverpool på den forjettede fjerdeplassen.
Moyes har seksårskontrakt, han skal åpenbart få både tid og penger, men det er flere og flere som mener at Moyes har sittet lenge nok. Men Fergusons anbefaling av og totale støtte gjør at United er i en slags «catch 22»-situasjon akkurat nå; det blir galt uansett hva man gjør. Ferguson går i gangene, han er direktør og ambassadør. Det vil være et enormt nederlag hvis støtten han ba om 12. mai skulle forsvinne allerede nå.

Akkurat nå ser ikke David Moyes ut som om han er mannen som kan snu den miserable situasjonen. Etter at et tamt, idéløst og trist United hadde tapt for Olympiakos fremsto treneren like tam, idéløs og trist etterpå. Kan han ikke sprute av litt offensivitet og glød?

Han ser slagen ut, rett og slett.

Hva er dine tanker om Moyes’ fremtid?

Derfor er det full krise i United

      12. mai sto Alex Ferguson på Old Trafford og predikerte; «stand by your new manager».

      Av Trond Johannessen

        

FORTVILELSE: David Moyes og de andre på United-benken hadde det ikke særlig lystig i går. Foto: PA PHOTOS

FORTVILELSE: David Moyes og de andre på United-benken hadde det ikke særlig lystig i går. Foto: PA PHOTOS

Applausen fra Old Trafford, inkludert spillerne, var total. Selvsagt skulle alle gjøre som Ferguson ba om, det skulle bare mangle. «Jeg vil minne dere på at når vi hadde dårlige tider her støttet klubben meg. Styret sto bak meg, støtteapparatet sto bak meg og spillerne sto bak meg. Nå er det deres jobb å støtte den nye manageren,» meldte den avtroppende mannen, klubbens største personlighet gjennom tidene. Han hadde tross alt utpekt David Moyes som sin etterfølger.

     Fergusons ord henger fortsatt igjen over Old Trafford, men ni måneder senere blir det stadig verre å forholde seg til dem.

      

BA OM  STØTTE: Alex Ferguson oppfordret alle til å stå bak David Moyes, også i dårlige tider, i forbindelse med avskjedskampen mot Swansea 12. mai. Foto: GETTY IMAGES

BA OM STØTTE: Alex Ferguson oppfordret alle til å stå bak David Moyes, også i dårlige tider, i forbindelse med avskjedskampen mot Swansea 12. mai. Foto: GETTY IMAGES

Alle regnet med at Manchester United-maskinen skulle fortsette som de siste 20 årene, med andre ord kjøre over de fleste motstanderne, i hvert fall være med i toppen i ligaen. Siste gang United var utenfor «topp 3» var i 1990/91! Hverken spillere eller supportere var vant til noe annet enn å vinne, og da gjør det selvsagt ekstra vondt når verdens kanskje mest populære klubb ender som en aldri så liten farse; ute av begge cupene, langt bak i ligaen og i går et ydmykende 0-2-tap for, i denne sammenhengen, vesle Olympiakos.

     Ingenting henger sammen på banen – og ingen tar grep utenfor. Slik fremstår det fra utsiden.  

    Det ydmykende 0-2-nederlaget i Pireus var fortvilende nok, dog ikke verre enn at det kan snus på hodet hjemme på Old Trafford om tre uker. Det er et mye større problem at det er mer som må snus på hodet, for David Moyes har åpenbart mistet kontrollen over situasjonen. Hører spillerne på ham? Har han «mistet garderoben»? Mer og mer tyder på det. Kanskje har de aldri gitt ham en skikkelig sjanse?

    Rio Ferdinand har lenge vært tolket som om han gir små stikk til Moyes, kapteinen Nemanja Vidic er på vei til Italia og etter gårsdagens tap sa Robin van Persie til nederlandsk TV at lagkameratene ofte er i veien. «Jeg er nødt til å endre taktikken min for, dessverre, er de(andre) ofte i mitt område.»

 

OPPGITT SPISS: Robin van Persie (til venstre) mener at de andre United-spillerne er for ofte i "hans område". Her sammen med Michael Carrick (bak) og Wayne Rooney. Foto: PA PHOTOS

OPPGITT SPISS: Robin van Persie (til venstre) mener at de andre United-spillerne er for ofte i «hans område». Her sammen med Michael Carrick (bak) og Wayne Rooney. Foto: PA PHOTOS

Kanskje gjorde David Moyes feil helt fra starten av: Han begynte sin United-tid med å fjerne de som faktisk hadde styrt på treningsfeltet: Sjefstrener René Meulensteen og delvis den assisterende manageren Mike Phelan. Meulensteen var den som trente A-laget de siste årene og som opprettholdt prinsippene i spillestilen. Han kunne fortsatt, men da i en degradert posisjon. Det var aldri aktuelt, Moyes ville isteden selv styre på feltet og endevendte alt; inn med Steve Round, Phil Neville og Jimmy Lumsden fra Everton. Neppe noen drømmeåpning.

      Klubbledelsen stusser nok også litt på de to store kjøpene, som fremstår litt halvdesperate, særlig det første. På siste transferdag i september ble Marouane Fellaini hentet inn fra Moyes’ gamleklubb Everton for rundt 275 millioner kroner. Et United som hadde bygd sin suksess og filosofi på «pass and move»- fotball, der ballen må gå fort. Hvordan skulle den mer statiske Fellaini passe inn der?  Han har vært plaget av skader, men har på ingen måte imponert i de kampene han har fått sjansen.

    Så i januar kom Juan Mata, en fantastisk ballbegavelse, men heller ikke en såkalt «United-spiller», mye «pass», men ikke så mye «move». José Mourinho og Chelsea hadde ikke bruk for Mata, men United betalte 370 millioner kroner. Moyes har brukt 650 millioner kroner to spillere som egentlig ikke passer inn i klubbens mangeårige spillestil, uten at man egentlig ser noen særlig tegn til den stilen Moyes vil forme sitt United med. Hmm…

    I tillegg må man regne med at det ikke blir noen Champions League-deltagelse neste år. Der ryker 300-400 millioner kroner, pluss publikumsinntekter, pluss kommersielle innteker, pluss at det kan bli verre å hente store stjerner, som vil være med i Champions League. Manchester United er en enorm butikk som tåler et dårlig år, men samtidig er klubben tynget av gjeld, så ingen må tro at det økonomiske aspektet er uinteressant, særlig ikke når eierne er beinharde amerikanske businessmenn.

    Det er alltid enkelt å gi treneren skylden når det går dårlig, og også i Manchester Uniteds tilfelle er det mer kompleks enn som så. Ferguson etterlot seg definitivt en spillerstall som trengte umiddelbare utskiftninger. Men det er altså stort sett den samme stallen som cruiset inn ligagullet, 11 poeng foran toer Manchester City, i forrige sesong.

     Alle sympatiserte med David Moyes da han overtok etter Ferguson. Jobben var i utgangspunktet umulig, og derfor er han også blitt møtt med enorm forståelse i motgangen, selv om United er 15 poeng etter serieleder Chelsea og  11 poeng etter Liverpool på den forjettede fjerdeplassen.

    

Trond Johannessen

Trond Johannessen

Moyes har seksårskontrakt, han skal åpenbart få både tid og penger, men det er flere og flere som mener at Moyes har sittet lenge nok. Men Fergusons anbefaling av og totale støtte gjør at United er i en slags «catch 22»-situasjon akkurat nå; det blir galt uansett hva man gjør. Ferguson går i gangene, han er direktør og ambassadør. Det vil være et enormt nederlag hvis støtten han ba om 12. mai skulle forsvinne allerede nå.

   Akkurat nå ser ikke David Moyes ut som om han er mannen som kan snu den miserable situasjonen i verdens kanskje mest populære fotballklubb. Etter at et tamt, idéløst og trist United hadde tapt for Olympiakos fremsto treneren like tam, idéløs og trist etterpå. Kan han ikke sprute av litt offensivitet og glød?

    Han ser slagen ut, rett og slett.

Må trosse egne prinsipper

 

HELSVART: Ole Gunnar Solskjær hadde en tung dag på jobben mot Hull. Foto: PA

HELSVART: Ole Gunnar Solskjær hadde en tung dag på jobben mot Hull. Foto: PA

Ole Gunnar Solskjær vil dyrke sin egen stil i Cardiff, men det er ideer som trolig må kastes på dør for at håpet om å berge plassen skal leve.

Av Jon Martin Henriksen, sportsjournalist i VG

For selv om det er positivt at Solskjær vil at Cardiff skal stå for en mer ballbesittende og offensiv spillestil, gir ikke det klubben nok poeng i Premier League – i hvert fall ikke for øyeblikket.

Prestasjonen og resultatet mot Hull var ikke annet enn urovekkende og alarmerende.

Og for at han skal få muligheten til å dyrke sin filosofi og skape sitt eget lag på lengre sikt, må han trolig nå bare se bort fra å spille som han egentlig ønsker.

For en gangs skyld i karrieren bør han se bort fra egne prinsipper. Han må i all hovedsak få sine disipler til å takle, løpe, ofre seg og ødelegge for motstanderne.

Det andre må vente. Per dags dato er ikke dette Cardiff-laget godt nok til å spille ut noen i Premier League.

Kall det gjerne primitivt, men det er sannsynligvis den eneste oppskriften for at Cardiff skal vise seg fortjent til å få spille i Liverpool og Manchester – og ikke Bolton og Huddersfield – når neste sesong sparkes i gang.

Det handler om at han må få egne spillere til å blø. Forsvarsspillet mot Hull var tidvis under enhver kritikk.

Det var hverken helhjertet nok i duellspillet eller markeringen, og det er urovekkende signaler for Solskjær.

Og samtidig som at Cardiff ønsket å spille ut gjestene, var Steve Bruce’ gutter dødelig effektive og gjorde akkurat det de skulle.

For Bruce bryr seg fint lite om hvordan Hull spiller – så lenge de berger plassen. Det samme gjelder Sam Allardyce, Mark Hughes og Tony Pulis.

Nå må Solskjær følge etter.

«Solskjær, hva er stillingen?»

FIKK DET TØFT: I likhet med alle andre som har prøvd seg denne sesongen, måtte Ole Gunnar Solskjær forlate Etihad uten poeng. Foto: PA

FIKK DET TØFT: I likhet med alle andre som har prøvd seg denne sesongen, måtte Ole Gunnar Solskjær forlate Etihad uten poeng. Foto: PA

MANCHESTER (VG) Ole Gunnar Solskjær så Cardiff utligne på Etihad Stadium uten å vise noen form for glede. Sannsynligvis fordi han skjønte at det aldri kunne holde.

Av Jon Martin Henriksen, sportsjournalist i VG – på Etihad Stadium

For mens Craig Noone, lagkameratene og bortefansen feiret som gale, sto Solskjær fullstendig rolig på sidelinjen. Han hverken smilte eller strakk armene i været.

I stedet satte han seg ned ved siden av assistent Mark Dempsey etter å ha puttet en tyggegummi i munnen.

Og bare fire minutter etter Noones utligning, satte Jesus Navas inn 2-1. Som på alle mulige måter var uunngåelig.

For Cardiff hadde ryggen mot veggen fra første spark på ballen i Manchester. Solskjær hadde så vidt rukket å sette seg ned på Formel 1-setet på Etihad Stadium før hans disipler var i kjempetrøbbel.

Vertene burde ha fått straffe imot allerede etter et halvminutt, men de hadde den nødvendige flaksen og marginene med seg i kampens første avgjørende situasjon.

Men det kunne ikke holde, for City kjørte over waliserne på heftig vis. Skuddene og sjansene kom fra alle mulige vinkler og posisjoner.

Og hjemmesupporterne likte godt at en gammel Manchester United-helt slet på Eastlands. 40-åringen fikk pipekonsert og rop som «f**k off Solskjaer». Uten at han så ut til å bli nevneverdig preget av det.

Nordmannen forsøkte ved noen anledninger å piske spillerne høyere opp i banen, men det hjalp ikke. Rett og slett fordi Manchester City var mange hakk bedre i absolutt alt. Cardiff ble presset så langt tilbake at de nesten rygget inn i egne supportere bak målet til David Marshall.

Det var lenge noe helt annet etter pause. Cardiff klarte å få Citys stjernegalleri ut av rytmen, og de kom til noen farligheter. De hadde en perioder hvor de var nærmere 2-2 enn hjemmelaget var en ny fulltreffer. Det må gi optimisme og tro på å berge plassen i Premier League.

Men da Manuel Pellegrinis mannskap satte opp turboen i noen øyeblikk, hamret de inn to nye baller bak Marshall. Og da måtte det gå med Cardiff som med de aller fleste som har kommet på besøk til Citys lekegrind.

Det gledet de lyseblå supporterne, som kunne synge «Solskjaer, what’s the score?».

I god Solskjær-stil scoret hans lag på overtid, men da var det altfor sent.

Trøsten får være at klubber som Tottenham, Arsenal og Manchester United forlot denne arenaen med styggere sifre.

 

Messi starter ikke mot sin favorittmotstander

MADRID (VG) Madrid mot Barcelona og seriefinale hører sammen. Men i kveld er det en annerledes utgave av arten.

Lionel Messi, Koke Resurreccion

STARTER PÅ BENKEN: Lionel Messi vil ikke være involvert fra start mot Koke og Atletico Madrid i kveldens storoppgjør. Foto: AP Photo/Manu Fernandez

Av Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball

For nå er det Atletico Madrid alles øyne er rettet mot, klubben som har holdt koken, litt mot de fleste odds, gjennom hele sesongen.

Dette er kampen Spania har ventet på i flere uker. Nasjonens mest entusiastiske fotballsupportere kjøper posevis av nøtter utenfor Vicente Calderon, mens de gjør seg klare til møtet med selveste Barcelona, som lar Lionel Messi starte på benken. Atletico Madrid skal opp til eksamen, i den siste serierunden i første halvdel av sesongen.

VG LIVE: Følg kampen direkte fra kl. 20.00

Mens lagene varmer opp, og hovedsponsor «Azerbaijan/land of fire» dominerer i midtsirkelen kan vi minne om tallene til to lag som også er «on fire»:

Begge har 49 poeng, begge har 16 seire, én uavgjort og ett tap, Barcelona har fem mål bedre målforskjell. Atletico Madrid har tapt de seks siste seriemøtene med Barcelona. Tre ganger har de møtt hverandre i ligaen etter at Diego Simeone overtok som Atletico-trener, hver eneste gang har Barcelona vunnet 2-1. Men de to Supercup-finalene (hjemme og borte) sist sommer endte begge uavgjort, så «Atleti» nærmer seg.

Atletico Madrid har scoret 47 mål i serien, som jo lar seg høre, men bare 11 baklengs er enda mer imponerende. Simeones lag er ekstremt godt organisert. Atletico dominerer ikke kamper, som Barcelona og Real, når det gjelder ballinnehav. Atletico har et snitt på 48,6 prosent ballinnehav denne sesongen, Barcelona er oppe i 66,4. Da Atletico slo Real Madrid 1-0 på bortebane i høst, hadde laget ballen bare i 37 prosent av tiden.

Det forteller om en stram og defensiv utgangsposisjon, men det er likevel tungt å kalle Atletico for et defensivt orientert lag. Laget angriper med stor fart, og har altså scoret over 2,5 mål pr. kamp. Nådeløse Diego Costa har satt inn 19 av dem, og med det er han bare ett bak Cristiano Ronaldo. Han er nøkkelmann for Atletico i kveld også.

Upublisert! Vignettbilde av Trond Johannessen. FOTO: KARIN BEATE NØSTERUD/VG

Trond Johannessen, VGs journalist på internasjonal fotball

Men det finnes en nøkkelmann på motsatt side også, dog blant reservene. Lionel Messi er klar for sin første seriekamp på to måneder. Messi fikk en snau halvtime i cupen mot Getafe i midtuken, og det virket som om opptreningsperioden etter skaden hadde gjort ham godt: To mål, først en enkel (men lekker) bredside, deretter et raid i stor fart avsluttet med en sedvanlig klinisk avslutning.

Og Barcelonas egen hjemmeside vet å minne om dette foran kveldes storkamp: Atletico Madrid er Messis favorittmotstander.

Med hele 20 mål (17 i ligaen, tre i cupen) er det ikke noe lag Messi har scoret flere ganger mot. Hvert eneste år de syv siste sesongene har Messi scoret mot Atletico Madrid. 12 av målene har kommet på Camp Nou, åtte på Vicente Calderón.

6. januar 2009 ble Messi applaudert av Calderón av hjemmefansen, etter å ha scoret hat-trick. Så gjenstår det å se hvordan stemningen er når dommeren blåser av kveldens oppgjør, litt før klokken 22.

Lagene:

Atlético: Courtois, Juanfran, Miranda, Godín, Filipe Luis, Tiago, Gabi, Koke, Arda, Diego Costa, David Villa.

Barcelona: Victor Valdés, Dani Alves, Piqué, Mascherano, Alba, Busquets, Xavi, Iniesta, Pedro, Fabregas, Alexis.

Solskjærs superreserver

NEWCASTLE-CARDIFF OLE G. SOLSKJAERNEWCASTLE (VG) Han fikset biffen selv som spiller i Premier League-debuten. Som manager fant Ole Gunnar Solskjær sine «supersubs» på første forsøk.

Av Jon Martin Henriksen, sportsjournalist i VG

I 1996 satte han inn 2-2-målet mot Blackburn i sin første kamp for Manchester United.

Selv om han ikke scoret målene selv denne gangen, var det innbytterne som gjorde jobben for ham. Solskjær valgte å sette inn Craig Noone og Fraizer Campbell.

Denne gangen ga han sine «supersubs» sjansen.

To bytter. To scoringer. Avansement i FA-cupen. Drømmedebut.

Selv jublet han behersket, men var tydelig veldig fornøyd. Naturlig nok.

For måten Cardiff snudde kampen på var imponerende, og det var også blitzregnet før avspark.

Det var såpass voldsomt at Newcastle-sjef Alan Pardew pent måtte vente før han klarte å passere armeen med fotografer og ta seg til sin plass.

For det var Ole Gunnar Solskjær absolutt alt handlet om i en av Englands mest fotballgale byer.

Selv satt han seg rolig – og tilsynelatende avslappet – ned sammen med trenerteamet. Det tok syv minutter før han reiste seg fra setet.

I løpet av samme periode hadde Pardew gestikulert og ropt kontinuerlig, men etter hvert ble Solskjær betraktelig mer aktiv selv. Han var imidlertid ikke like hoppende og skrikende som kollegaen.

40-åringen applauderte forsøk og kom med korte instruksjoner.

Manchester United-fansen sang «You are my Solskjaer», mens hans nye klubbs tilhengere får «You are my Cardiff» til å runge til samme melodi. Bortefansen, som var omtrent 500 på St. James’ Park, fikk også Solskjær til å gjøre «The Ayatollah», som er noe supporterne gjør i hver eneste kamp.

Det meste gikk veien.

Og i motsetning til mange andre managere som ikke har britisk pass, slipper Solskjær å oppleve en periode hvor han må jobbe for å bli «akseptert».

Roberto Mancini måtte vinne FA-cupen for at et blodtørst engelsk pressekorps skulle slutte å jage ham.

I Premier League-sirkuset slipper oftere managere, som tidligere har oppnådd noe som spillere i samme liga, betraktelig billigere unna enn andre.

Det har man for eksempel sett tidligere med for eksempel Steve Bruce og Mark Hughes.

Og det kan komme godt med når man skal prøve å berge plassen i Premier League.

Men fortsetter han i samme spor som i debuten, blir presset fra journalistene aldri noe problem uansett.

For starten kunne ikke ha vært bedre.

Verdensrekord-fansen som snødde bort

Turkey Soccer Champions League Galatasaray-Juventus AbandonedISTANBUL (VG) Når snøen dukket opp i Norge, passet det jo fint å sette seg på flyet for å se en avgjørende Champions League-kamp langt sør, i Istanbul.

Galatasaray, klubben med Europas mest fanatiske tilhengere, mot Juventus, de italienske serielederne. En helt avgjørende kamp, kanskje den største i siste runde av et meget spennende gruppespill.
VG LIVE: Følg Galatasaray – Juventus fra klokken 14.00

Og så skulle man altså få oppleve det også, at akkurat snø stoppet fotballfesten i Tyrkia.

Men det var morsomt en halvtime…

Når man skal se Galatasaray er jo tribunetrykket minst halve moroa. I mars 2011 ble det satt verdensrekord i fotballbråk på Türk Telekom Arena. 131,76 decibel  ble sendt til Guiness’ rekordbok. Fansen leverte denne gangen også; levenet startet en times tid før kampen og endte i et vanvittig trykk fra alle kanter, og da særlig de to kortsidene. Borussia Dortmunds «gule vegg», bak det ene målet, var fantastiske da jeg så dem i Champions League tidligere i år. Men dette var en annen divisjon, enorme mengder tifo og virkelig  «hele stadion». Det var så vilt at man nesten ikke merket det til slutt, det var liksom aldri stopp. Og det er mulig at Juventus kunne stoppet Galatasaray, men det var nok bare værgudene som kunne hamle opp med de 50.000 på tribunene. Knapt nok det forresten, for selv da banen ble måket var det full trøkk på tribunene.

Trond Johannessen.

Trond Johannessen.

Et lite snølag lå over gressteppet da spillerne kom ut for å varme opp, men ikke verre enn at de første 20 minuttene forløp normalt, uten at det hadde skjedd all verden foran målene. Så braket det løs: Voldsomme mengder snø og hagl malte banen hvit. Etter 27 minutter ble det prøvd med oransje ball, uten at det hjalp nevneverdig. Rundt  fem minutter senere samlet den portugisiske dommeren begge lags spillere nede ved sidelinjen, og etter et kort rådslag ble alle sendt i garderoben, selvsagt til enorm pipekonsert.

Ti personer føk rundt for å rydde snø fra alle linjene, men Pedro Proenca ristet på hodet da han kom ut for å sjekke forholdene.  Det var over, en avgjørelse som kan virke litt merkelig for en nordmann som har sett Rosenborg slå Real Madrid på hvitt underlag, og Tromsø feie Chelsea unna med snøen. Men, med all respekt for RBK og Tromsøs prestasjoner på ’90-tallet, det er ikke tid for lotteri for Galatasaray og Juventus nå. Dette kan stå om hundretalls millioner kroner, og da er det jo greit å ha feste under beina.

Ved midnatt talte jeg fortsatt ti personer som føk rundt for å klargjøre banen. Galatasaray hadde kanskje bare ti snømåker…

Klokken 15.00 lokal tid (14 norsk tid) skal kampen i gang igjen.

Men én ting er sikkert; Galatasaray-fansen kommer til å gjøre jobben sin igjen.

Nå koker det i Istanbul

MØTER JUVENTUS: Didier Drogba og Galatasaray får besøk av de italienske seriemesterne i kveld. Foto: SPA

MØTER JUVENTUS: Didier Drogba og Galatasaray får besøk av de italienske seriemesterne i kveld. Foto: SPA

ISTANBUL (VG) Gjør deg klar for den mest spennende innspurten i Champions Leagues gruppespill på ti år. Og på Türk Telekom Arena i Istanbul er det iferd med å ta av, selv om det er snø i luften!

Galatasaray-spillerne kom ut for å varme opp tre kvarter før kampstart, løp bort til begge kortsidene, og hilste til publikum. Hjemmelaget må slå Juventus, som møtes med en intens pipekonsert ti minutter senere. Mange mener at ingen baner i Europa kan konkurrere med stemningen på Türk Telekom, den som erstattet ærverdige Ali Sami Yen i 2011.
Galatasarays TV-stasjon har sendt direkte i flere timer, og tyrkernes italienske trener Roberto Mancini har småpratet med gamle venner. Det forventede publikumstrykket er en av grunnene til at Roberto Mancini har tro på seier mot serie A-lederen. Tre poeng er det eneste som gjelder for Galatasaray, alt annet betyr at Juventus avanserer.

I fjor var den siste runden en heller traust affære; 13 av 16 lag var videre allerede. Nå er bare én av de åtte gruppene uten spenning. Slik skal det avgjøres.

I DAG:

Gruppe A

Manchester United er videre etter den imponerende 5-0-seieren i Leverkusen. Engelskmennene må unngå tap hjemme mot Sjaktar hvis det skal bli gruppeseier. Sjaktar har ett poengs forsprang på Leverkusen, men tyskerne har en enklere kamp på papiret, borte mot utslåtte Real Sociedad. Ved poenglikhet er tyskerne foran på innbyrdes oppgjør.

Tips: Manchester United vinner, og Leverkusen klarer minst uavgjort og går videre.

Gruppe B

Kveldens storkamp, en ren finale i Istanbul. Galatasaray må vinne. Tyrkerne har ikke imponert i Champions League, men de ni siste hjemmekampene mot italienske lag har gitt seks seire og tre uavgjort. Første møte endte 2-2. København møter suverene Real Madrid hjemme, og Ståle Solbakkens eneste håp er en plass i Europaligaen.
Tips: Juventus blir for gode for Galatasaray, men Real slår FCK og Galatasaray får plassen i Europaligaen.

Gruppe C

Her er det spennende igjen etter at Olympiakos tapte i sluttminuttene mot PSG, og Benfica avgjorde i sluttminuttene mot Anderlecht. Men Olympiakos er fremdeles i førersetet: Bedre enn Benfica på innbyrdes oppgjør og avslutter hjemme mot jumbo Anderlecht.

Tips: Olympiakos blir med Paris St-Germain til 8-delsfinalen.

Gruppe D

Bayern München latterliggjorde Manchester City i Manchester (søk på Benny Hill og Bayern på Youtube og få et lite inntrykk). Tyskerne vant kampen 3-1, og har vunnet 14 av sine siste 16 hjemme. Begge er videre, City må vinne med tre mål (eller med to dersom laget scorer minst fire ganger).
Tips: Bayern har full kontroll og tar gruppeseieren.

I MORGEN:

GRUPPE E

Chelsea er videre, siden Schalke og Basel skal ta poeng fra hverandre i Gelsenkirchen i kveld. Og det er Tyskland alles øyne er rettet mot, selv om Chelsea bør vinne for å sikre gruppeseieren. Schalke greide bare uavgjort mot Steaua sist, mens Basel slo Chelsea for annen gang. Og plutselig klarer sveitserne seg med uavgjort i kveld.
Tips: Schalke vinner og går videre sammen med Chelsea.

GRUPPE F:

Ingen lag er klare for 8-delsfinale. Arsenal har det beste utgangspunktet, Arséne Wengers lag avanserer selv med tomålstap. Napoli er presset til å vinne, men kan også håpe på hjelp fra Marseille, som har sparket treneren og begynner litt på nytt. Skummel bortekamp for skadeplagede Dortmund.

Må nesten ta med stillingen her:

1) Arsenal 8-3 i målforskjell, 12 poeng.
2) Borussia Dortmund, 9-5 i målforskjell, 9 poeng.
3) Napoli, 8-9 i målforskjell, 9 poeng.
Innbyrdes resultater: Napoli-Dortmund 2-1, Dortmund-Napoli 3-1, Arsenal-Napoli 2-0, Dortmund-Arsenal 0-1, Arsenal-Dortmund 1-2.

Tips: Arsenal går videre som vanlig. Dortmund tar annenplassen.

GRUPPE G:

Atletico Madrid helt suverene, Zenit og Porto gjør opp om annenplassen. Og Zenit har det klart beste utgangspunktet, med ett poengs forsprang og bortekamp mot Austria Wien (mens Porto møter Atletico). Men Porto kan selvsagt vinne i Spania, og da er det press på russerne. Zenit har også et innbyrdes forsprang på Porto.
Tips: Zenit fikser dette i Østerrike.

GRUPPE H

Barcelona er klare, Celtic er ute av alt. Milan-Ajax blir helt avgjørende. Hjemmelaget klarer seg med uavgjort, men Ajax er på offensiven og kommer fra seks strake seire, inkludert 2-1 over Barcelona. Milan hangler videre, 2-2 borte mot Livorno i helga.

Tips: Hjemmebanefordelen gjør at Milan karrer seg til 8-delsfinalen.

Herlig galskap med kilt og sekkepiper

 

TARTAN ARMY: Skottene lagde god stemning på Aker stadion i Molde. Foto: NTB Scanpix

TARTAN ARMY: Skottene lagde god stemning på Aker stadion i Molde. Foto: NTB Scanpix

MOLDE (VG) (Norge-Skottland 0-1) Det er over 15 år siden Skottland kvalifiserte seg for et mesterskap, men likevel møter skotter opp på kamp som om det skal være deres siste.

Av Jon Martin Henriksen, sportsjournalist i VG

“When you hear the noise of The Tartan Army Boys, we’ll be coming down the road.”

Sangen gikk fra start av.

Reisefølgets prestasjoner fremstår betraktelig mer imponerende enn det hva det skotske laget har fått til på banen de siste årene. I flere dager har de satt farge på Molde med sang, sekkepiper og et upåklagelig humør. Under kampen rakket de blant annet ned på de norske ølprisene. Selvsagt med glimt i øyet.

Og det var aldri et tema å bytte bort kilten med noe varmere da snøen lavet ned.

I 1998 spilte Norge 1-1 mot Skottland i Frankrike, og siden den gang har ikke britene vært med i et eneste mesterskap.

Da er det beundringsverdig at de velger å ta den kronglete reiseruten til Molde – særlig når du kommer fra et land der lønnen for mannen i gata er betraktelig lavere enn i Norge.

Så kan du velge selv om du synes det er vakkert eller idiotisk at voksne menn velger å stå i kilt en iskald og sur novemberkveld.

Et bevis på kjærlighet er det i hvert fall. At et hundretalls mennesker bruker flere fridager på en fotballkamp som egentlig ikke betyr noen verdens ting.

Men de fikk godt betalt med seier i Molde.

Samtidig fikk Per-Mathias Høgmos landslag en smell mot et lag han har vært klar på at må være bak oss dersom det skal bli EM i Frankrike. De første 25 minuttene var svært oppløftende, men etter pause var ikke rytmen i hans mannskap like gode. I tillegg må det bekymre 53-åringen at spissene i troppen brenner store målsjanser

Norge var best, men foreløpig er det snakk om tendenser og ikke sluttprodukt.

Og det blir det ikke resultater av.