Denne mannen er et trenergeni

TOPP, KLOPP: Hettegenser-kledde Jürgen Klopp jubler sammen med spillerne etter 2-0-seieren. Foto: AP

TOPP, KLOPP: Hettegenser-kledde Jürgen Klopp jubler sammen med spillerne etter 2-0-seieren. Foto: AP

DORTMUND (VG) (Borussia Dortmund – Arsenal 2-0) Det ser ikke så vakkert ut på utsiden av Westfalenstadion et par timer etter kampslutt. Men det ser veldig, veldig fint ut når Borussia Dortmund spiller fotball på innsiden.

Av Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball

Ølkrus og bokser ligger strødd. Snaut 66.000 mennesker har holdt høylytt fest.

Lenge etter kampslutt synges det, og selv lenge etter kampslutt var det sprut i de ustoppelige Dortmund-beina, spillerne hoppet og danset og feiret sammen med sin berømte sydtribune; «Gelbe Wand» – den gule veggen, etter den overbevisende 2-0-seieren over Arsenal.

Mange ganger i 2. omgang reiste et gyngende stadion seg og ga sine helter stående applaus.

DANSEGLEDE: Dortmund-spillerne feirer seieren foran sin "gule vegg". Fra venstre Marcel Schmelzer, Matthias Ginter, Pierre-Emerick Aubameyang og Miloš Jojić. Foto: AP

DANSEGLEDE: Dortmund-spillerne feirer seieren foran sin «gule vegg». Fra venstre Marcel Schmelzer, Matthias Ginter, Pierre-Emerick Aubameyang og Miloš Jojić. Foto: AP

Det var så fortjent.

Noen timer tidligere summet det av lett usikkerhet rundt  på stadion. Hvordan skulle det gå i Champions League denne gangen, mot en så mektig motstander som Arsenal? Uten skadde Marco Reus. Uten skadde Mats Hummels. Uten skadde Nuri Sahin. Uten skadde İlkay Gündoğan. Uten skadde Jakub Blaszczykowski. Uten skadde Lukasz Piszczek. (Alle ventet tilbake i løpet av høsten.)

Og uten den store Robert Lewandowski, som har forsvunnet til Bayern, akkurat som VM-finalematchvinner Mario Götze gjorde året før.

Vel, her var det ikke mye grunn til bekymring. Ikke så lenge Jürgen Klopp fortsatt står på sidelinjen.

Han lot til og med den hjemvendte sønnen, japanske Shinji Kagawa, sitte på benken hele kampen. Kagawa ble seriemester to år på rad i Dortmund, før Manchester United hentet ham for 140 millioner kroner sommeren 2012. Der fikk han det aldri til, og nå har Klopp hentet tilbake sin yndling for halve prisen. Kagawa åpnet med scoring i hjemmedebuten mot Freiburg, men mangler kamptrening og måtte forlate banen med krampe etter en drøy time.

Det hadde han nok fått mot Arsenal også. For maken til lag som løp.

Allerede fra de første sekundene ble gjestene fra London overfalt. De fikk ikke ett sekunds ro. Arsenal satt fast i en tørketrommel, kastet i alle retninger, tilsynelatende uten mulighet til å komme seg unna. Den første timen ble et av Premier Leagues beste lag blåst av banen.

Trond Johannessen.

Trond Johannessen.

Det var Klopp-fotball på sitt beste.

Dortmund-treneren mister nøkkelspillere år etter år, men løpsstyrken, de offensive ideene og den voldsomme entusiasmen er ikke til salgs. De kraftfulle kollektive løpene, både med og uten ball. Hele tiden bevegelse, aldri stå i ro. Jürgen Klopp er nå Borussia Dortmunds lengstsittende trener, han passerte Ottmar Hitzfeld (1991-97) da sesongen startet. Klopp har vært i klubben siden 2008, han gjør stadig nye smarte grep, men hans genialitet handler like mye om  karismaen, evnen til å la spillerne bli smittet av hans glød og vinnervilje – og kjærligheten til Dortmund

Klubben var gjeldstynget da «Kloppo» dukket opp. Etter to ligatitler, én cupseier, en tapt Champions League-finale (og flere sterke sesonger i Europa) er alt snudd på hodet. Han ba om perspektiver etter den tapte cupfinalen mot Bayern i mai. «Noen lag måler sin suksess etter hvor mye de vinner, vi er annerledes. Vi spilte denne finalen uten syv av de som startet Champions League-finalen for ett år siden, og vi ble nummer to i ligaen fordi laget taklet alle problemene underveis på en eksemplarisk måte,» meldte en flammende Klopp.

Det  blir tøft å vinne noe denne sesongen også. Bayern er i en egen økonomisk liga. Men skal vi dømme utfra åpningen mot Arsenal vil Borussia bli en irriterende motstander for de beste igjen. Husk hvor nære Klopps lag var å slå ut den senere mesteren Real Madrid i kvartfinalen i våres (og året før greide de det).

MÅLSCORERNE:  Pierre-Emerick Aubameyang (til venstre) fra Gabon og Ciro Immobile fra Italia satte inn hvert sitt mål mot Arsenal. Foto: AFP

MÅLSCORERNE: Pierre-Emerick Aubameyang (til venstre) fra Gabon og Ciro Immobile fra Italia satte inn hvert sitt mål mot Arsenal. Foto: AFP

I går fikk Klopp og Dortmund hjelp av et tilsynelatende litt naivt Arsenal. Den ikke veldig temposterke Mikel Arteta måtte dekke altfor store flater foran midtstopperne. Det endte med enorme rom å boltre seg i for lettbeinte Henrik Mkhitaryan, Pierre-Emerick Aubameyang og Ciro Immobile.

Det eneste Dortmund-problemet var at det tok tid før det ble mål, og Danny Welbeck kunne gitt Arsenal en ufortjent ledelse rett før det endelig løsnet. Italienske Immobile løp over halve banen, var heldig med den siste touchen som sendte ham forbi Laurent Koscielny, men avslutningen var det høy klasse over.

Min sidemann fra den italienske sportsavisgiganten Gazzetta dello Sport, Fabio Licari, reiste seg fra stolen og klappet, meget imponert av det Immobile gjør etter overgangen til Dortmund. «Immobile var god i Torino, men der løp han mye med blikket ned. Nå ser han medspillere og beveger seg smartere. Klopp er i ferd med å gjøre ham voksen. Jeg har aldri sett ham så god», konkluderte Licari.

Like etter pause ble banens raskeste, Aubameyang, spilt fri av den ustoppelige sliteren Kevin Grosskreutz. Mannen fra Gabon snublet seg forbi keeper Szczesny og øket til 2–0 i tomt mål. Gjestene fikk det litt roligere den siste halvtimen, men

MÅLLØS: Danny Welbeck holder Sokratis unna, men bommer på mål, nær sagt som vanlig. Foto: AP

MÅLLØS: Danny Welbeck holder Sokratis unna, men bommer på mål, nær sagt som vanlig. Foto: AP

fremdeles var Dortmund best og hjemmeseieren kunne og burde blitt større. Mkhitaryan hadde alene fire store muligheter.

«Vi tapte for en mye bedre motstander,» åpnet Arsène Wenger sin pressekonferanse med. Han pleier å være god på å finne forklaringer, men gadd ikke engang gjøre noe stort poeng av at Danny Welbeck hadde to store sjanser, den første og den største altså på stillingen 0–0.

 

Men Welbecks problem foran mål fortsetter, og en naturlig avslutter er sjelden noe man blir. Det er noe man er. Danny Welbeck har ikke roen i kroppen og den grunnleggende avslutter-teknikken som kjennetegner de beste spissene, og det spørs om han klarer å trene den opp.

Arsenal var uten Mathieu Debuchy og Olivier Giroud, men det største problemet er nok at klubben ikke har skaffet seg gode nok spillere i dette vinduet heller (til tross for at Arsenal har brukt rundt 750 millioner kroner netto). Arsène Wenger har hatt 18 fantastiske år som manager, men franskmannens evne til å hente inn forsterkninger de siste årene vil vel ikke bli stående igjen som hans sterkeste side.

I gruppe med Galatasaray og Anderlecht bør laget likevel kare seg videre, som de har gjort i 15 sesonger på rad. Men Arsenal har aldri vunnet Champions League, og er sjelden en utfordrer når det drar seg til. Derfor er det fare for at dette ender som en blåkopi av de fire siste sesongene:

Rett ut i 8-delsfinalen.