Nå trenger Norge Drillos gamle frekkhet

INGEN HYLLEST: Drillo har sagt nei til å motta en siste hyllest på Ullevaal i kveld. Kanskje følger han kampen hjemme fra stua et par kilometer unna. Her i intervju med VG på hjemmebane under konflikten med NFF i fjor høst. (Foto: JAN PETTER LYNAU)

INGEN HYLLEST: Drillo har sagt nei til å motta en siste hyllest på Ullevaal i kveld. Kanskje følger han kampen hjemme fra stua et par kilometer unna. Her i intervju med VG på hjemmebane under konflikten med NFF i fjor høst. (Foto: JAN PETTER LYNAU)

ULLEVAAL (VG) Brede Hangeland hylles i pausen. John Arne Riise hilser sitt gamle hjemmepublikum via storskjerm fra Kypros. Egil Olsen vil ikke være med på Ullevaal i kveld. Men jeg håper frekkheten hans er til stede.

Jostein Overvik, sportsreporter VG

Det er synd at det har blitt slik. Per-Mathias Høgmos splitter nye landslag skal gå inn i en ny tid. Slik sett er det jo litt rart å sitte her og savne 72-åringen han tok over for.  Drillos siste VM-kvalik var ikke noe vakkert syn, og det er vel ingen som savner Drillo-utgaven som for et år siden skapte omtrent null i hjemmetapet for Sveits.

Jostein Overvik

Jostein Overvik

Men uansett: ingen enkeltperson har betydd mer for norsk landslagsfotball. Mest på grunn en grunnleggende tro på egen filosofi og en gudbenådet frekkhet til å gjennomføre den. Uansett motstand.

Den frekkheten har Høgmos nye lag hittil ikke klart å vise.

Selvsagt burde Drillo en siste gang fått kjenne styrken i brølet fra et fullsatt Ullevaal. Jeg er sikker på at det hadde gjort ham godt. Men Egil Olsen har sagt nei. Da er han sjelden til å rikke.

Drillo er prinsipiell motstander av slik hyllest, har neppe glemt fjorårets ballade rundt sparkingen og er nok fortsatt ikke er fornøyd med Norges Fotballforbunds ledelse. Slik har det vært før med Drillo. Han har stått på det han har ment. Uansett. Etter VM-suksessen i 1998 ble han takket av, men reiste ikke uten bitterhet til England for å bli Wimbledon-manager sommeren etter.

Den gangen fikk alle ansatte i NFFs sekretariat et avskjedsbrev i posthyllene sine. Der tok Drillo et oppgjør med «venner og ikke fullt så gode venner». Han hadde akkurat fått en kamps karantene som Vålerenga-trener etter uttalelser om dommeren Terje Hauge, som noen år etter dømte Champions League-finalen mellom Barcelona og Arsenal.

Forbundet kom frem til at han hadde skadet idrettens anseelse og Drillo var alt annet enn enig.

Det var heller ikke god stemning da Egil Olsen inngikk en avtale med et utenlandsk spillselskap i 2007. Mange mente at også det var temmelig frekt.

Alt var naturligvis glemt da Drillo gjorde sin gjeninntreden i 2009 ved å slå den nåværende verdenmester Tyskland på bortebane med Joachim Löw på benken.

Men Drillo har vært kontroversiell, annerledes og røff i kantene. På 1990-tallet hadde han enorm makt og visste å bruke den. Selv fikk jeg føle Drillo-boikotten i noen dager etter å ha skrevet en artikkel om at Englands-proffene ikke var godt nok trent foran VM i 1998.

Dermed var det ingen flere som nevnte den saken.

Jeg har egentlig aldri skjønt helt hva som var feil med saken, men Drillo fikk uansett satt en stopper for alle videre spekulasjoner rundt temaet. Og noen måneder senere hadde jo landslaget mer enn nok krefter til å slå Brasil, selv om noen var innom en usportslig bar på veien mot eventyret i Marseille.

Akkurat nå er det selvsagt vanskelig å se at den joviale Høgmo – tross OL-gull med jentene – skal kunne løfte Norge på den måten Egil Olsen faktisk gjorde. Men det vil være en fantastisk start å slå Italia.

For det var jo nettopp mot Italia det virkelig tok av for Egil Olsen. Da Lars Bohinen dro av verdensstjernen Franco Baresi og la grunnlaget for at Norge slo italienerne i 1991.

Vi kan jo håpe på at Mats Møller Dæhli tar frem liknende takter mot Leonardo Bonucci i kveld. Bohinen var smittet av Drillos frekkhet og total mangel av respekt for verdensstjerner. Akkurat det samme som Rekdal, Myggen, Fjørtoft og flere ikke var utstyrt med. Det var mye «kokos» i garderoben foran de største kampene på 90-tallet. I 1993 måtte Drillo faktisk be gutta «ikke undervurdere» England

Måtte akkurat den arven leve videre i minuttene før – og inn i – møtet med Italia i kveld.

Selv uten Drillo på Ullevaal.