Vålerengas sluttsum for Stengel-opsjonen: 8,3 millioner kroner

TRENGER AKUTT HJELP: Den økonomiske krisen i Vålerenga går fra vondt til verre etter at den endelige regningen for Stengel-opsjonen ble avklart. Her er VIF-leder Åge Petter Christiansen (til venstre) og daglig leder Stig-Ove Sandnes sammen med investor Tor Olav Trøim og hans kjæreste Celina Midelfart på Ullevaal tidligere i sesongen. (Foto: NTB SCANPIX)

TRENGER AKUTT HJELP: Den økonomiske krisen i Vålerenga går fra vondt til verre etter at den endelige regningen for Stengel-opsjonen ble avklart. Her er VIF-leder Åge Petter Christiansen (til venstre) og daglig leder Stig-Ove Sandnes sammen med investor Tor Olav Trøim og hans kjæreste Celina Midelfart på Ullevaal tidligere i sesongen. (Foto: NTB SCANPIX)

Vålerengas sluttregning for å inngå kjøpsopsjonen på Herman Stengel sommeren 2011 er nå regnet ut med to desimaler: 8.314.795 kroner og 91 øre.

Jostein Overvik, sportsreporter VG

Stabæk mottar ikke hele denne gigantsummen, men har mer penger i vente etter frikjennelsene i Asker og Bærum tingrett sist høst. Dommen får flere konsekvenser.

Jostein Overvik

Jostein Overvik

I løpet av nesten tre år og to runder i rettsinstansene har totalsummen kriserammede Vålerenga skylder på grunn av Stengel-opsjonen altså vokst til mer enn det dobbelte av de opprinnelig fire millioner kronene.

Det hjelper VIF lite at de i bedre økonomiske tider lånte da kriserammede Stabæk to millioner. Østkantklubben må likevel på en eller annen måte betale nesten 6,2 millioner kroner i vestlig retning.

Men det er ikke de siste pengene Stabæk får i denne saken. Klubben har allerede lagt inn sitt krav til staten for urettmessig straffeforfølgning: 13,4 millioner pluss 750.000 kroner i oppreisning. Også sakens fire tiltalte søker erstatning for tapte inntekter, tort og svie. Vi har nok ikke sett de siste etterdønningene etter at frikjennelsen av Stabæk, Inge Andre Olsen, Truls Haakonsen, Tor Q. Aaserød og Lars Holter Sørensen ble rettskraftig i oktober.

I lurvelevenet som oppsto for snart tre år siden forsøkte Vålerenga å oppheve kjøpsopsjonen på Stengel. Det er blitt sagt, ment og skrevet mye om den kontroversielle avtalen som ble inngått på den da 15 år gamle Stabæk-spilleren. Hele rettssaken bygde jo på at de fire millioner kronene Vålerenga skulle betale for å stå først i køen på Stengel, bare var et skalkeskjul for å jekke prisen på Veigar Páll Gunnarsson ned til en million kroner.

Men etter tre ukers forhandlinger fant Asker og Bærum tingrett ingen slik sammenheng.

I retten påviste i tillegg Olsen-advokat, Ole Petter Drevland, at kjøpsopsjonen ikke var i strid med Norges Fotballforbunds regelverk. NFFs lover gjelder nemlig bare for opsjoner på leie. Ikke på kjøp.

Dermed fremsto avtalen mellom Stabæk og Vålerenga som uomtvistelig. Sistnevnte har likevel kjørt ekstraomganger i voldgiftsretten. Det har gitt Vålerenga en sviende ekstraregning på 529.000 i saksomkostninger pluss et halvt år ekstra med blodrenter.

Det er en drøy pris. Egentlig synes jeg mer synd på Herman Stengel enn på Vålerenga.

Han har ikke gjort noe galt, men lever med påkjenningene fra saken på tredje sesongen. Det er ikke gøy å vite at økonomiske avtaler gjort rundt din egen person nå henger som en møllestein rundt klubbens hals.

Det finnes ingen tvil om at Vålerenga er har plikt til å gjøre opp for seg. Men jeg liker signalene fra leder Stabæk-leder Espen Moe om at klubben er villig til å snakke om saken. For selv om Vålerenga opphevet opsjonsavtalen i 2011, så hjalp de en gammel (u)venn i nøden med lånet på to millioner kroner. Nå kan kanskje Vålerenga få litt hjelp tilbake. For å komme over kneika.

Men lett blir det uansett ikke.