Mannen som ikke tålte VM-gullet

Av Bjørn Arne Johannessen

GLADLAKS: VG-journalist Bjørn Arne Johannessen hadde med norsk laks til René Hauseman.  Foto: Bjørn S. Delebekk

GLADLAKS: VG-journalist Bjørn Arne Johannessen hadde med norsk laks til René Hauseman.
Foto: Bjørn S. Delebekk

BUENOS AIRES (VG) René Houseman (60) går ikke mange skrittene før folk kjenner ham igjen. Han møter begeistrede fans med en klem. Men livet som nasjonalhelt i Argentina etter VM-serien i 1978 har hatt sin pris.

Det vises på Houseman når han tar imot VG i Buenos Aires i forbindelse med nedtellingsserien til VM.

Og han innrømmer det uten å nøle.

– Da karrieren var over klarte jeg ikke å håndtere «desserten». Det var alltid et glass til lunsj, men jeg fortsatte å drikke etter lunsjen, og klarte ikke å stoppe, sier René Houseman.

Han har akkurat våknet etter en fuktig natt. Stemmen er rusten. Han tenner opp en røyk og griper tak et pappbeger med brus. Det var sterkere saker i glasset natten i forveien.

– Dere får ha meg unnskyldt. Det ble sent. Jeg havnet på fest, sier Houseman, og blunker.

Han kysser drakten – den samme som Lionel Messi skal spille med i VM i Brasil – og smiler varmt. Og takker for at vi vil intervjue ham om karrieren.

– Det verste er å bli glemt, sier Houseman.

Han var en av 70-tallets store spillere i Argentina. Lynrask høyreving som banket inn mål for Club Atletico Huracan fra Buenos Aires. På landslaget spilte han sammen med superspissene Mario Kempes og Leopoldo Luque. Håret var sort og langt. Blikket sjarmerte. Jentene stod i kø. Men etter hvert ble det mer fest enn fotball.

– Jeg vokste opp i slummen. Vi hadde ingenting. Og når du ikke har noe du jobbe. Jeg måtte ut i arbeid fra jeg var 12 år. Fotballen reddet meg på en måte, sier Houseman.

Å finne Houseman i bakgatene i Buenos Aires var litt av et detektivarbeid. Plutselig stod han der i shorts, hvite joggesko og nedrullede strømper i argentinske fager. Akkurat som fotballstjernene så ut før leggskinnene ble påbudt. Vi ble enige om å møtes dagen etterpå for å snakke om hans skjebne og VM-seieren på hjemmebane for 36 år siden.

Etter tre kaffe og to panini i min mage kom Houseman luskende ut døren i leilighetsbygget der han bor. Tre timer forsinket. Kledd i fotballdrakt tok han oss med til et falleferdig stadion. Inne i en støvete hall spilte barn fotball. Houseman er trener for et damelag her.

Han ble argentinsk toppscorer i VM i Vest-Tyskland (-74) med tre mål. Men Argentina ble slått ut i mellomrunden. Under mesterskapet på hjemmebane fire år etter noterte han seg for ett mål. I den mye omtalte matchen mot Peru hvor Argentina vant 6-0. De måtte vinne med fire mål for å komme foran Brasil som gruppevinner. Og ta seg til finalen på bedre målforskjell.

– Hvis vi måtte vinne med 12 mål i den kampen, så hadde vi vunnet med det. Fordi vi var enormt godt fysisk forberedt, og mentalt sterke. Vi valset over Peru. Og vi marsjerte som en hær. Hadde det vært avtalt spill tror jeg ikke Peru hadde skutt i stolpen etter syv minutter, sier Houseman.

Han måtte starte finalen på benken. Men har ikke et vondt ord å si om landslagssjefen Cesar Luis Menotti. Militærjuntaen Jorge Videla hadde makten. Populære Menotti hadde folket, forklarer Houseman. Og bekrefter at treneren ga dem instruksjoner før innmarsjen på Estadio Monumental.

– Han ba oss om å feste blikket til høyre fordi der var vårt folk. Han sa ikke noe om hvorfor vi ikke skulle vinke til venstre. Men det skjønte vi når vi så hvor militærjuntaen satt. Menotti ba oss spille for folket. Ikke for militæret, sier Houseman.