Høgmo tenker mesterskap

TID FOR UTTAK: Per-Mathias Høgmo tok ut en ny landslagstropp i dag. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB/Scanpix.

TID FOR UTTAK: Per-Mathias Høgmo tok ut en ny landslagstropp i dag. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB/Scanpix.

ULLEVAAL STADION (VG) Per-Mathias Høgmo (53) kommer til å tenke utvikling, styring av spillet og angrep – også mot Frankrike og Russland, to VM-klare fotballnasjoner. Resultatene er han mindre opptatt av. Og det gjør han rett i.

Av Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist VG

Norges problem på det gode 1990-tallet, var at vi ikke visste hvordan vi skulle styre kampene når vi kom til mesterskap. I kvalifiseringen hadde Drillo en klar plan, som ofte er litt lagt på forhånd med hjemme- og bortebane.

Og det fungerte veldig bra.

Men da vi kom til mesterskapene, der det ikke finnes noen kode, det er ikke hjemme eller borte, da visste vi ikke helt hvordan vi skulle spille fotball. Det ga noen gode resultater, men også en rekke svake kamper.

Fordi et mesterskap er veldig annerledes enn en kvalifisering. Motstanderne er bedre. Men aspektet med nøytral bane gir også en annen inngang til kampene. Derfor prøver Høgmo å utvikle et eget spill som han kan ta med seg inn i et eventuelt mesterskap. Og som, hvis Norge kommer til et EM eller VM, kan bære nasjonen gjennom kamper som ikke er like definerte som hjemme- og bortekamper.

En bortekamp mot Frankrike, rett før de skal til VM, ville for noen år siden være en typisk kamp der Norge la seg bakpå, håpet på noen overganger og dødballer for å få et resultat.

Det er det slutt på. Noen kaller Høgmo naiv for at han tror at en gjeng fotballspillere som spiller i middelmådige klubber i Europa, samt i Tippeligaen, skal klare å ha ballen mye mot fotballens verdensnasjoner, som Frankrike. Men Høgmo nekter å forandre innstilling.

– Vi skal spille vårt spill, gjøre våre ting, både mot Frankrike og Russland, sa Høgmo til meg da jeg snakket med han etter dagens uttak av tropp. Han bekreftet at resultatet er underordnet i disse kampene.

Høgmo er den første landslagssjefen jeg kan huske som ikke har vært mest opptatt av resultater – i privatkamper. Drillo tenkte annerledes, både angående motstandere og måten å spille på. Drillo ville helst ha svakere motstandere enn det Høgmo har valgt/fått tildelt. Mye på grunn av FIFA-rankingen, som fortsatt tar hensyn til privatkamper. Og Drillo oppnådde mye med dette, blant annet at Norge ble toppseedet til den siste VM-kvaliken.

Men Høgmo tenker: Jeg vil spille mot lag vi skal møte i et mesterskap, hvis vi kommer dit. Vi må lære oss et eget spill, også mot motstandere som i utgangspunktet er bedre enn oss. Vi må fortsette å tro på at vi kan spille ut alle, hvis vi får til det vi prøver på.

Slik tenker Høgmo. Så får det så være at han synes det er spennende at Norge nå har 11 spisser som spiller i utlandet. Da han sa det, noterte jeg i parentes: (Men ingen scorer mål.)

VGs Knut Espen Svegaarden.

VGs Knut Espen Svegaarden.

For sluttproduktet av et godt grunnspill og skaping av sjanser, handler om å ha noen til å sende ballen i nettet. I øyeblikket virker dette å være Høgmo- og Norges største problem. Vi har ingen opplagt målscorer. Ingen som nærmest garanterer mål. De fire spissene Høgmo tar med seg til kampene mot Frankrike og Russland (Braaten, Elyounoussi, Abdellaoue og Nielsen), har 20 mål på 115 landskamper totalt. Det vil si at det går nesten seks kamper i snitt mellom hver gang en av disse scorer.

Bedre er det ikke på U-21, der trioen Joshua King, Fredrik Gulbrandsen og Mohamed Elyounoussi totalt har en scoring på 18 kamper.

Hvis ikke dette endrer seg, så spiller det liten rolle hvordan Høgmo utvikler spillet på A-landslaget.

Da vinner ikke Norge mange fotballkamper, vil slite i alle kvalifiseringene – og har til slutt lite å stille opp med i et eventuelt mesterskap.

Det er vel og bra med midtbanespillere som scorer mål. Men alle de beste lagene har spisser som avgjør.

Der ligger Høgmo største problem.