Solskjærs dilemma

sz659603Ole Gunnar Solskjær (40) står igjen foran et valg mellom flere goder. Men når er egentlig det beste tidspunktet å forlate en klubb som Molde? Han kommer til å gjøre det en dag, men for den videre trenerkarrieren hans kan timing være helt avgjørende nå.

Av Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist VG

Er navnet hans fortsatt så godt at tre titler i Norge er nok til at en stor klubb i Europa tar sjansen på han? Det får vi trolig svar på innen kort tid.

Men at Ole Gunnar Solskjær er blant de mest spennende, unge fotballtrenerne/managerne i Europa, det er ganske sikkert. 40 år gammel har han allerede fem-seks år bak seg med det ansvaret en jobb som hovedtrener er. Og han har hatt bra med suksess, både med reservene til Manchester United og med A-laget til Molde.

At han har hatt tilbud fra andre klubber, og nå trolig har det igjen, er heller ikke overraskende. Og det er derfor han skaffet seg den noe uvanlige kontrakten med Molde, som går ut midt i den norske sesongen (sommeren 2014). For det er på høsten de store ligaene starter. Og Solskjær ønsker ikke å være hindret av en kontrakt hvis det dukker opp et interessant tilbud før sesongstart.

sx9f5d33Og det har Molde gått med på – inntil videre i hvert fall. En eventuell ny kontrakt, hvis Solskjær finner ut at han ønsker det, vil kanskje se annerledes ut. Molde må også tenke på seg selv. Det er langt fra ideelt med en trener som forsvinner midt i sesongen.

En ting er Solskjær, men det kan godt være at manageren tar med seg store deler av trenerapparatet sitt også, den dagen han reiser. Så Molde må være klare for en turnover på trenersiden. Det enkleste – og kanskje det beste – vil være å inkludere Åge Hareide. Han kjenner klubben, og bør fortsatt ha noe å gi som trener/manager som en undommelig 60-åring…

Hver gang en klubb i Premier League sparkes, dukker Solskjærs navn opp blant kandidater til jobben. Noen tror at dette er et norsk fenomen, at det er norske medier som mener at Solskjær er aktuell her og der. Det er feil. Solskjærs navn dukker ofte opp, i England, når en klubb skal ha manager. Det gjorde det med Aston Villa, og trolig flere klubber også, for et par år siden. Og det gjør det nå. West Bromwich Albion, en ambisiøs klubb med orden i økonomien, har Solskjær som en aktuell kandidat etter Steve Clarke.

Det har neppe Tottenham, der en enda yngre Andres Villas-Boas (36) nylig ble sparket. Det pleier å gi åpning for en mer erfaren manager, ettersom klubber ofte ansetter det motsatte av det de føler de har mislykkes med.

West Ham kan være en klubb som med det første ønsker en endring. Sam Allardyce er ingen manager som lar lagene sine spille fotball slik West Ham egentlig ønsker det. Derfor er det heller ikke usannsynlig at han ryker hvis motgangen fortsetter. Både WBA og West Ham er klubber som bør interessere Solskjær.

Det er først og fremst i England Solskjær har et godt rykte. Om Hannover eller Schalke 04, eller AC Milan for den saks skyld, skulle bytte manager med det første, så er sjansen mindre for at Solskjærs navn dukker opp der enn i WBA og West Ham. Jeg vil tro at Bundesliga må være det eneste, andre alternativet til Premier League – hvis Solskjær-kamerat og agent Jim Solbakken har «solgt» han inn til klubber der.

Flere jeg har snakket med, mener at hvis Solskjær tenker på sin egen CV, så bryter han med Molde nå. Men det er ikke alltid Solskjær hører på andre, for å si det sånn…

Hva tenker så Solskjær selv? At han har ambisjoner som fotballtrener/manager er det ingen tvil om. Men det kan være smartere å gjøre et nytt forsøk på å få Molde ut i Europa enn å hoppe på en jobb i nederlandsk fotball, for eksempel. Toppjobbene kommer lettere til en som har vist at tankene hans også fungerer i europacupene. Trolig er det viktigere enn å bli nummer tre i Nederland med Groningen et år.

Det var suksessen i Europa, med FC København, som brakte Ståle Solbakken til Bundesliga i sin tid. Det er utstillingsvinduet. Det er de som knekker den europeiske koden som raskt blir aktuelle for store oppgaver.

Ole Gunnar Solskjær tar heller ingen avgjørelse uten at hele familien hans er enig. Der viker han ikke. Hvis motforestillingene er sterke nok, så lar han være. Men trolig finnes det jobber det ikke går an å si nei til.

Men sjansen for at de dukker opp allerede nå er kanskje ikke så store?

Eller?