Seieren som overgår alt i norsk idrett

Av Øyvind Brenne, sportssjef i VG.

Magnus Carlsen (22) har akkurat skrevet seg inn i norsk idrettshistorie – med den aller vakreste gullskrift vi har sett.

bs1251221-copy-jpgsj-844

VERDENSMESTER: Magnus Carlsen. Foto: Bjørn S. Delebekk

breneFra stormestertittelen ble sikret som 13-åring, via VM-gullet i lynsjakk, verdensenerposisjonen og tidenes ratingrekord tidligere i år, har Carlsen i dag kronet eventyret om seg selv med det eneste han har manglet: Verdensmestertittelen.

Måten han kan tenke scenarioer på, forståelsen av sjakk som er lagret i hjernen og den offensive innstillingen ved brettet er like imponerende som det er vanskelig å begripe.

Det som imidlertid er klart, etter at Norge fikk sin første verdensmester i sjakk i dag, er at måten Carlsen har veltet den regjerende mesteren på er mer suveren enn vi har sett i sjakk-VM siden 1910.

Og da nærmer vi oss kjernen i dimensjonen på Lommedalen-mannens prestasjon: Vi snakker om en udiskutabel ener i en sport som anslagsvis bedrives av 600 millioner jordboere.

Blant de 20 beste på verdensrankingen i sjakk er hele 15 nasjoner, blant dem folkerike India, Kina, USA og Russland, representert.

Diskusjonen om sjakk er sport eller ikke blir et sidespor nå, selv om også jeg forstår at svarte og hvite brikker som flyttes er et stykke unna fysisk kappestrid slik mange tradisjonelt forstår sportsbegrepet.

Men når man har plassert sjakken på sportssidene, er det på grunn av åpenbare likheter med øvrig konkurranseidrett. Det er mann mot mann uten hjelp (eller flaks) i bildet, og IOC har anerkjent sjakk som idrett siden 1999. Faktisk ser hele 115 IOC-medlemsland spillet med sportslige briller – og Carlsens VM-offer Vishy Anand er kåret til årtusenets største idrettsutøver i India.

Med et hundreårsbarn som Magnus Carlsen tilhørende vårt lille land, har det vært lett for VG å vende det andre kinnet til og innlemme mesteren blant øvrige idrettsmenn.

Så – på en dag som denne – hvor kan man egentlig plassere Carlsens VM-prestasjon i et norsk, idrettshistorisk perspektiv?

HISTORISK GULL: Vebjørn Rodal vinner her OL-gull i Atlanta-OL i 1996. Foto: Mattis Sandblad

HISTORISK GULL: Vebjørn Rodal vinner her OL-gull i Atlanta-OL i 1996. Foto: Mattis Sandblad

Uten å ta noe bort i fra norske helter i langrenn, roing eller spyd: Jeg sliter med å finne noe annet svar enn øverst. Definitivt over alt Norge har gjort i vinteridrett. Over atletene Jon Rønningen, Andreas Thorkildsen, Olaf Tufte, og Knut Holmann, som alle har forsvart sine gull i sommer-OL. Over Alexander Dale Oens VM-gull i svømming og Vebjørn Rodals 800 meter-gull fra Atlanta-OL. Og over Norges ikoniske 2-1-seier mot Brasil i fotball-VM 1998.

Naturligvis kan ikke den følelsesmessige begeistringen av det siste håndtrykket i Chennai konkurrere med et feststemt Karl Johan i Flonaldo-rus, men sportsfaglig er prestasjonen større.

Rett og slett fordi Carlsen har passert flere konkurrenter i verden enn noen andre nordmenn på veien til den enkelte idretts ultimate triumf.

Men Carlsen er ikke tidenes norske idrettshelt – ennå. Sonia Hennies monumentale dominans med 10 VM-gull og tre OL-gull på 20- og 30-tallet i datidens verdensidrett kunstløp er allment anerkjent som best i den kategorien.

Ved å bli den 20. verdensmesteren siden 1886 er imidlertid Carlsen i rute til å kunne bli både tidenes sjakkspiller, og dermed naturligvis også Norges fremste idrettsutøver gjennom tidende. Vi har mye å glede oss til, for å si det forsiktig, og allerede neste år skal han forsvare VM-tittelen.

Men nå skal vi bare glede oss over verdens beste Carlsens fantastiske seier.

Synes du VM-seieren er den største prestasjonen i norsk idrett?

@vgnettbrenne99