Det viktige, første uttaket

Foto: Scanpix

Foto: Scanpix

Av Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist VG

Per-Mathias Høgmo (53) har ikke hvilt mye den siste tiden. Kamp med Djurgården i går, i dag tar han ut en landslagstropp som trolig vil inneholde noen nye navn i forhold til det Drillo ville kommet med.

Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist i VG.

Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist i VG.

Jeg tror nesten vi kan forvente nye navn, rett og slett fordi Høgmo – hvis han skal fremstå som noe nytt – må markere det tydelig.

VGTV: Se uttaket live kl. 14.00

Ofte har det vært sånn når det kommer en ny sjef. Da Drillo overtok for Ingvar Stadheim i 1990, vraket han Tom Gulbrandsen og hentet inn Øyvind Leonhardsen. Og la om til 3-5-2. Plutselig var Norge gode.

Da Åge Hareide overtok etter Nils Arne Eggen i Rosenborg i 2003, vraket han Bent Skammelsrud. En klar markering av at det var kommet en ny sjef. Da Hareide tok over etter Johan Semb som landslagssjef i 2004, tok han med Magne Hoseth som en viktig spiller. Det gikk veldig bra – en lang stund.

I sin andre periode som landslagssjef, famlet Drillo mer og overrasket mindre i uttakene enn i sin første periode. Men han fant Henning Hauger ganske raskt, og Norges beste periode under Drillo 2.0 var med Hauger som anker på midten.

Per-Mathias Høgmo skal snakke med Drillo om uttaket, og 80 prosent ville sikkert vært likt uansett hvem av dem som skulle tatt ut en landslagstropp nå. Men dette er ikke to ledere som tenker så likt som mange tror.

Per-Mathias Høgmo kjenner det norske utvalget av spillere godt, etter lang fartstid på mange områder i norsk fotball.

Jeg tror han vil være nøyere med sammensetningen av typer, kanskje skaffe troppen en bedre balanse.

På keepersiden blir det neppe gjort mye. Rune Almenning Jarstein har vært solid, André Hansen er skadet og Ørjan Håskjold Nyland er på vei opp og fram. I forsvaret kan det lett bli endring av type backer. Jeg tror Høgmo vil trenge backer som er mer offensive. Strømsgodsets Lars Christopher Vilsvik bør få nye sjanser under den nye landslagssjefen.

Men det er på midten den største utfordringen ligger, som det gjorde under hele Drillos andre periode som landslagssjef.

Det var Høgmo som i sin tid ga Per Ciljan Skjelbred sjansen i en fremskutt midtbanerolle for Rosenborg, der som 18-åring i 2005 spilte glimrende til han brakk beinet mot Olympiakos i Champions League.

Jeg blir ikke overrasket hvis Høgmo ser Skjelbred som en viktig spiller i tiden som kommer.

Alexander Tettey hadde det litt motsatt av Skjelbred mens Høgmo var i Rosenborg, han fikk langt mindre tillit. Men har virkelig Norge råd til å utelate en som spiller en god del kamper i Premier League? Tetteys løpskraft kan være en motvekt til de mer lettbente og tekniske spillerne.

Morten Gamst Pedersen kan lettere få en ny mulighet, med Høgmo som sjef, rett og slett fordi de to kjenner hverandre veldig godt og vet å få det beste ut av hverandre.

Høgmo vet at han har gode ballspillere i Stefan Johansen og Magnus Wolff Eikrem. Men alle kan ikke brukes samtidig. Og en spiller som Ruben Yttergård Jenssen er jo en klar Høgmo-favoritt.

En klar markering ville vært å ta med Moldes Mats Møller Dæhli på 18 år allerede nå, for å vise hvor åpen han er for spillere som faktisk ønsker å ha ballen så ofte de kan.

Men det skjer neppe.

Da er nok muligheten større for et comeback fra John Arne Riise, som akkurat er fylt 33 år. Det vil ikke sjokkere meg i hvert fall. Byttet av landslagssjef kan være akkurat det Riise ser er nok til at han igjen ønsker å spille for Norge.

Så spørs det hva Høgmo tenker.

Jeg vil uansett tro at et mer rendyrket 4-4-1-1-system er mest naturlig for Per-Mathias Høgmo.

For meg er i hvert fall dette det mest spennende landslagsuttaket på lang, lang tid.