Drillos beste Ullevaal-opptreden i år

Foto: Scanpix.

Foto: Scanpix.

Av Øyvind Brenne, seksjonsleder VG Sporten.

byline-brenne2Egil Olsen (71) er avsatt som landslagssjef. På pressekonferansen tok han nederlaget som en mann og lot Per-Mathias Høgmo (53) skinne.

Men et bilde fra ettermiddagens seanse på Ullevaal sier mer enn tusen ord:

Fra venstre: Generalsekretær Kjetil Siem som var glad for skiftet nå, men som kanskje aller helst hadde sett Ole Gunnar Solskjær på podiet.

Deretter: En solbrun og åpenbart glad påtroppende landslagssjef Høgmo med offensive visjoner og svensk suksess i sekken.

Videre: President Yngve Hallén, som skulle forklare utskiftningen nå uten å tråkke Drillo mer enn nødvendig på tærne.

Og helt til høyre: En avtroppende 71-åring hvis ansiktsuttrykk bare delvis skjulte skuffelsen, selv om opptredenen – med halvmorsomheter og drilloske spark til utvalgte pressefolk – var hans beste på Ullevaal i 2013.

Hjemmebanen som lenge ga Olsen resultater som gjorde ham untouchable har imidlertid skapt lite jubel dette året. Men Drillo er likevel åpenbart uenig i at han måtte gå nå. Han mener det er feil å skifte trener med to kamper igjen, og han synes ikke NFF har et poeng når de mener VM-sjansen øker om han fjernes.

– Jeg ser ikke den store dramatikken i det her, sa Drillo fra podiet.

Det er et vanlig pressekonferansesitat som omtrent alltid betyr det motsatte.

For at Drillo «først og fremst er glad for at det er Høgmo som overtar» og at han faktisk var den som «måtte overbevise Per-Mathias om å ta jobben nå», handler nok mest om eneste utvei i en presset situasjon.

At Drillo påpeker at han hadde et valg om å fortsette, og at han ikke følte et «direkte press» om å fratre, bare bekrefter bildet.

Men Drillo, som garantert ofte er opplevd som ustyrlig for informasjonsavdelingen i NFF, gjorde jobben denne septemberettermiddagen. Bitterhet kler sjelden folk som ryker ut, Drillos popularitetskurve har vært synkende lenge, og han kunne ødelagt for ettermælet med en sur opptreden i dag.

Derfor var det klokt å opptre som han gjorde – hvilket ble den siste seieren av mange for Per-Mathias Høgmo.

Gulltreneren fra OL 2000 har gjort veldig mye riktig de siste årene etter at trenerkarrieren nådde bunnen med exiten fra RBK etter sykemelding i 2006:

  • Han løftet Tromsø til å bli noe så sjeldent som et stabilt norsk topplag.Han avviste Vålerenga, kanskje fordi han så at Martin Andresens arv ikke var mulig å gjøre suksess med i årets eliteserie.
  • Han signaliserte til omverdenen at han skulle utdanne seg ytterligere for å bli en enda bedre trener.
  • Han hoppet på et tilbud fra skakkjørte Djurgården i Sverige: Et prosjekt alle ville ha forståelse for hvis mislyktes, og hvor oppsiden til gjengjeld var stor.
  • Han solgte seg offensivt inn til det norske folk gjennom et TV 2-intervju i mai. Og har siden fremstått folkelig og offensiv i alle intervjuer.

I ansettelsespressemeldingen i dag var tonen klar fra andre setning: 53-åringen varsler en ny kurs. Nødvendig, all den tid utvannet Drillo-stil åpenbart ikke har vært veien til fotballhimmelen, og også smart. For Høgmos største problem er at han oppfattes som kjedelig av mange, uten karismaen til Ståle Solbakken og Ole Gunnar Solskjær. Derfor må han predikere offensivt fokus både på banen som som trener.

Høgmos start fra podiet på UIlevaal var god. Drillos avskjedsstund var også upåklagelig. Nå gjenstår bare det altoverskyggende: Å vinne fotballkamper nok slik at sluttspill sikres. Det er nemlig nesten det eneste betydningsfulle i jobben som norsk landslagssjef.

@vgnettbrenne99