Her trengs ingen anke

FRIKJENT: Truls Haakonsen snakket med pressen etter domsavsigelsen.  Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

FRIKJENT: Truls Haakonsen snakket med pressen etter domsavsigelsen. Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

BÆRUM (VG) Etter 11 dagers forhandlinger i Asker og Bærum tingrett er Gunnarsson-saken så grundig belyst at jeg ikke kan skjønne at det trengs noen anke.

Av Jostein Overvik, sportsjournalist i VG

Dommer Nils Ole Bay leste opp en klar dom som inneholdt fire frifinnelser og ingen bøter til Stabæk. Det er ikke funnet bevist at noen med forsett har begått en villfarelse av Nancy for å bedra dem for 750 000 kroner (125 000 kroner for Haakonsen)

Dommen speiler det som har foregått i rettssalen.

Av: Jostein Overvik, journalist i VG.

Av: Jostein Overvik, journalist i VG.

Aktoratet er sant å si den delen av denne saken som har imponert minst. Politiadvokat Iselinn Håvarstein tar nederlaget til «etterretning» i formiddag. Nå er det opp til Statsadvokatene i Oslo og bestemme seg for om de ønsker å anke.

Men jeg tror politimyndighetene må bringe frem nye opplysninger, nye bevis, om de skal ta denne saken til lagmannsretten. Deres påstand om fengselsstraffer og foretaksbøter har manglet klare bevis. Selv om flere hundre sider med dokumenter er lagt frem og 28 sentrale vitner er ført for retten.

Hvor skal de hente nye bevis for at Inge André Olsen, Truls Haakonsen og Martin Andresen avtalte et bedrag av Nancy i Telenor Arena 18. juli 2010?

I følge rettsavgjørelsen visste jo ikke Haakonsen og Andresen en gang om at den franske klubben var berettiget til en høy del av overgangssummen på Gunnarsson (50 prosent).

Politimyndigheten har jobbet i bortimot to år for å finne bevis og dokumentasjon. Det de har funnet er veid og funnet for lett gjennom en grundig prosess tingretten. Dommer Nils Ole Bay har stilt skarpe spørsmål hele veien.

Politimyndigheten og rettsstaten har brukt store ressurser på denne høyprofilerte saken. Det er selvsagt riktig å etterforske når det foreligger mistanke om kriminalitet. Slik må det være.

Men spørsmålene rundt Gunnarssons overgangssum og opsjonen på Stengel hører etter mitt skjønn først og fremst hjemme i fotballen. Det forundrer meg på prinsipielt grunnlag at sterke organisasjoner som Norges Fotballforbund, UEFA og FIFA ikke klarer å håndtere en slik sak på egen hånd.

Kanskje mangler fotballen et godt nok regelverk. Kanskje kom denne saken totalt feil ut.

Nyhetsmeldingen fra TV 2 12. oktober 2011 var at Stabæk solgte Gunnarsson for 1 million kroner til Vålerenga til tross for at de hadde fått et bud på 5 millioner fra Rosenborg. Den siste opplysningen var feil.

Og fra det punktet vokste saken. Gunnarsson-salget (1 million) og Stengel-opsjonen (4 millioner) fremsto jo som direkte suspekt kombinert med at RBK hadde budt fem millioner kroner for Gunnarsson alene.

NFFs påtalenemnd kom to uker med en knallhard påstand mot både klubb og enkeltpersoner. Der ble det presisert at det ikke fantes noen formildende omstendigheter.

Rosenborg helte flybensin på bålet da de litt senere fortalte at de hadde vært villig til å gi 1 million for Gunnarsson (med 16 måneder igjen av kontrakten) og 4,25 millioner kroner for den mindre attraktive Johan Andersson (med fire måneder igjen av kontrakten). Budet ga jo ingen mening hvis det ikke var for å kamuflere den egentlige verdien på Gunnarsson.

Omtrent samtidig gjorde kriserammede Stabæk opp med Nancy ved å betale dem en million kroner  ekstra. Det virket mer enn mistenkelig.

Men nå sitter vi nesten to år etter med storsamfunnets første konklusjon: Ikke noe straffbart hadde foregått. Det må vi alle – også media ­– ta til etterretning.

Og jeg kan ikke skjønne annet enn at denne dommen snart blir rettskraftig.