Gull-Marit burde fått gå for seks gull

Av Øyvind Brenne, sportssjef VG Nett

byline-brenne2Etter en norsk knock out av dimensjoner med Marit Bjørgen (32) i front, sitter jeg med følelsen av at dronningen ville gjort rent VM-bord hvis hun fikk muligheten.

Hun er verdens beste skiløper, både på sprint og lengre distanser. Det må kunne ses som en svakhet for langrennssporten, all den tid omtrent alle andre idretter krever spesialisering for å ta enkeltseirer, men det er ikke Bjørgens skyld.

Hun vinner alt, og dagens 15 kilometer med skibytte ble en ny norsk parademarsj med verdens beste skiløper i front til slutt. 32-åringen stod i spissen for et stolt norsk idrettsøyeblikk. Bjørgen har vært på toppen, fått en skikkelig nedtur og har de siste årene vært tilbake på topp. Det krever mental styrke og vilje til å ta ut det ytterste som alle idrettsutøvere har noe å lære av.

På teamsprinten har landslagssjef Egil Kristiansen bedt Bjørgen hvile, akkurat som han gjorde i Holmenkollen for to år siden. Det er til å begripe; landslagssjefens oppgave er å tenke totalen, men i et historisk lys er det vondt å vite at Norge ikke prøver å gjøre et historisk rundt bord. Seks gull. Det høres ellevilt sterkt ut, og programmet er tett, men faktum er at Bjørgen nå sitter med en aller tiders mulighet. Og ut i fra intervjuene med Rognes-jenta virker det som om hun egentlig har lyst til å prøve selv, også.

GULLDUO? Marit Bjørgen (til v.) og Maiken C. Falla ble nummer en og tre på sprinten, men duoen får ikke gå for VM-gull på teamsprinten. Foto: NTB Scanpix

GULLDUO? Marit Bjørgen (til v.) og Maiken C. Falla ble nummer en og tre på sprinten, men de får ikke gå for VM-gull på teamsprinten. Foto: NTB Scanpix

Jelena Välbe tok alle fem gullene da Trondheim huset VM i 1997, men med nettopp teamsprinten på programmet i tillegg har Bjørgen muligheten til å toppe den russiske legenden.

NRK-ekspert Thomas Alsgaard mener de forskjellige rennene rent fysisk ikke er noe problem å gå, men at det er alt styret med presse, medaljeseremonier og dopingkontroll etter en medalje som tapper mest energi. Han vet svært godt hva han snakker om. Samtidig noterer jeg meg at han ikke utelukker muligheten for at Bjørgen kunne klart alle seks seierne.

Min tanke er: Hun har ti gull i karrieren allerede. Kan hende en opptreden på teamsprinten svekker mulighetene på sluten av mesterskapet, men har hun egentlig så mye å tape?

Stafetten må jo kunne sies å være mulig å vinne selv uten å ta ut alt, teamsprinten i spann med nummer tre (Maiken C. Falla) på den individuelle øvelsen må være det sikreste gullet av alle, og på 30 kilometeren er det mulig Therese Johaug og Justyna Kowalczyk slår Rognes-jenta uansett.

Nå må jeg understreke med med den aller tykkeste skrift at jeg ikke innkasserer gull på forhånd eller undervurderer prestasjonene Bjørgen må gjenskape for hver eneste seier. Men hun er rett og slett så god at det er vanskelig å se for seg noen foran henne på resultatlisten akkurat nå.

Michael Phelps stilte på alt i OL i Beijing for å ta en historisk rekord med åtte OL-gull i ekte amerikansk, historieskapende ånd – og lyktes. Uten sammenlikning med svømmingens kortere distanser: Han ofret alt for å skrive idrettshistorie.

Om Bjørgen kunne slått Välbes rekord, får vi aldri vite. Skidronning over alle skidronninger er hun uansett.

Hva synes du om at Bjørgen ikke går for seks gull?