Tåler ikke en smell til

Andreas Thorkildsen (30) kan vinne sitt tredje OL-gull på rad, men han kan også gå på sin tredje mesterskapssmell på rad.


 
I VM i Daegu i fjor var det så vidt han kvalifiserte seg til finalen.

I den gjentok nestenulykken seg.

Han gikk videre til de tre siste omgangene i finalen med et nødskrik. Den endte med sølvmedalje, lengdemessig (86,27-84,78) et godt stykke bak verdensmester Matthias de Zordo fra Tyskland.

I EM for seks uker siden pådro han seg en skade i kvalifiseringen og måtte bryte finalen halvveis. 4. plassen innebar at han for første gang siden OL-gullet i 2004 havnet utenfor pallen i et internasjonalt mesterskap.

Foran onsdagskveldens kvalifisering til spydfinalen lørdag, sier han at det gjenstår å se hvordan teknikken stemmer i en konkurranse. Det halvannen måned siden den siste, og før den slet han med teknikken. Det er med andre ord i det blå hvordan det vil gå.

Foto: NTB Scanpix

For det første er historisk sett ikke kvalifiseringen hans sterkeste konkurranse, for å si det slik. Spesielt når den avvikles på morgenen. Andreas Thorkildsen er et utpreget B-menneske med alle de ulemper det kan medføre for en som lever av koordinasjon og styrkeeksplosjon.

Nå går den på kvelden. Hvilket, tro det eller ei, er en fordel for ham.

Ulempen er at han helst vil oppnå kvalikkravet/lengden (82 meter) i første kast, slik at han blir ferdig med saken og kan slappe av på en benk på indre bane – uten å måtte tenke på neste kast.

Om en halv time, fordi 22 kastere er påmeldt i hans kvalikgruppe A.

Jeg tipper imidlertid at han må forberede seg på det. Gruppen inneholder en del navn som kan kaste langt. Blant andre VM-medaljevinnerne 2009, Guillermo Martinez fra Cuba og Yukifumi Murakami fra Japan. Og Stuart Farquhar fra New Zealand (sesongbeste 86,31) og Vadims Vasilevskis fra Latvia (86,50). Ario Mannio vant EM- bronsemedalje på hjemmebane i slutten av juni.

Men Andreas Thorkildsen går selvsagt til finalen lørdag. Noe annet ville være en katastrofe. Den har han ikke råd til nå. Først og fremst prestisjemessig. Og når prestisje står på spill, går han ikke på en smell. Til det er konkurranseinstinktet hans alt for solid, ikke minst sammenliknet med konkurrentenes – og det er dem han tross alt skal måles mot.

I den målingen kommer han klart best ut, forutsatt at det er sant at han ikke lenger har en skade på lårets framside.

Ingen av dem, med unntak for tsjekkeren Vitezslav Vesely, har vist at de kan true Thorkildsen hvis han er i normal gjenge. Det vil si kaster 88 meter og litt til i en finale, for eksempel i fjerde eller femte omgang – etter å ha kastet seg inn i de to-tre første.

Foto: Ap

Matthias de Zordo, som var den eneste som slo ham i 2010 og fulgte ham til døra i EM-finalen 2010, var skadet før Bislett-stevnet for to måneder siden. Nå er han friskmeldt. Men det er grunn til å anta at ”det er OL bare hvert fjerde år” har vært mer avgjørende medisinsk enn ordinær rehabilitering.

Tero Pitkämäki ble trukket fram som kandidat til medaljekampen av Andreas Thorkildsen under pressetreffet hans i deltakerlandsbyen mandag for to dager siden. At VM-gullvinneren fra 2007 nå plutselig skulle få full effekt av det snart ett år lange treningssamarbeidet med verdensrekordholder Jan Zelezny – og ny teknikk – har jeg liten tro på.

Pitkämäki vant EM-bronse i 2010 etter å ha fått 2009-VM ødelagt på grunn av sykdom. Stort sett har han ikke kastet godt på tre år. Spydnasjonen Finlands mann er Ari Mannio. Vel å merke med bronsekastet 82,63 i Helsinki, hvilket ikke er særlig mye å ha i bagasjen før en OL-finale foran 80 000 tilskuere lørdag kveld.

Der og da vil Andreas Thorkildsen være desidert best rustet. Han kan ikke få nok av anledninger som dette og er innehaver av OL-rekorden (90,57) fra Beijing-OL foran 90 000 tilskuere.

Han sikter også mot å ta igjen og gå forbi legenden og forbildet Jan Zeleznys rekord på elleve mesterskapsmedaljer (Thorkildsen kan ta sin niende nå).  Samt selvsagt vinne sitt tredje OL-gull på rad, slik Zelezny gjorde det fra 1992 til 2000 (han vant sølv i 1988).

Dessuten får han en god slump (gull)bonuspenger fra utstyrssponsoren og noen andre såkalt samarbeidspartnere. Det er også en gulrot, om enn ikke så god som anledningen til å fortelle utfordrerne at spydtronen tilhører ham.

Til den hører nemlig en del goder som Andreas Thorkildsen helst ikke vil være foruten; oppvartingen, kongen av pressekonferansene, noe så banalt som å være ubestridt konge (?) på toppidrettssenteret i Oslo, divarollen han kan spille når han måtte ønske det.

Sjefen over alle sjefer, for å ta kortversjonen.

Det er frykten for å måtte ta til takke med birollene som kommer til å drive ham og spydet fram mot gullmedaljen på London-OLs nest siste dag.

Så enkelt er det, og så gjenstår det å se om han klarer å gjennomføre kastet så enkelt som mulig fra A til Å. Det er de som er de beste og går lengst.

På den annen side er det lettere sagt enn gjort.

Andreas Thorkildsen har prøvd i ett år nå uten å få det til.