En varslet nedtur

Av Jostein Overvik

LONDON ( VG Nett) For første gang siden 1968 drar Norge hjem fra et OL uten en medalje i roing. Det er ikke noen overraskelse.

Sannheten er at Olaf Tufte ikke bare har slitt siden OL-gullet i Beijing. Han har slitt siden 2005.

Tuftes karriere var stigende helt frem til OL-gullet i 2004. I Athen hadde han full kontroll på gulløpet. Året etter kom en ny gjeng roere inn i singelsculler samtidig som Tufte fikk sine første problemer med kroppen. Siden har Mahe Drysdale og Ondrej Synek dominert. Fredag skal de gjøre opp om OL-gullet.

Under OL for fire år siden ble den store favoritten Drysdale syk. Newzealanderen var omtrent bevisstløs der han lå på brygga etter bronsen. Tufte traff på alt og vant imponerende nok sin eneste internasjonale regatta de siste seks årene.

Olaf Tufte var svært skuffet etter sine dårlige prestasjoner i OL.

Men etterpå har han ikke vært inærheten. Faktisk er 4. plassen til Nils Jacob Hoff og Kjetil Borch fra VM i 2010 den beste mesterskapsplasseringen norske roere har hatt siden Tufte-gullet.

Derfor er det ikke overraskende at Norge ikke traff når det gjaldt som mest i OL-semifinalene. I dag er  det Are Strandli og Kristoffer Brun sin tur til å være skuffet. De fikk ikke ut sitt beste og mistet finalen de på et tidspunkt i løpet hadde inne.

Ingen av dobbeltscullerne – verken den tunge eller den lette ­­- har vært fast gjest i finalene de siste fire årene. De har av og til vist stort potensiale, men har manglet den tekniske, taktiske og fysiske stabiliteten norske medaljebåter har vært så kjent for helt siden tidlig på 1970-tallet.

Etter fire sesonger uten medaljer er det grunn til å innrømme at norsk roing ikke er hva det var, men samtidig være glad for at de siste årene har bragt frem to nye båter som presterer helt oppunder det beste nivået.

Nå trenger de begge å få autoritet gjennom egne prestasjoner. Læretiden i Team Tufte er over. Bare stabilitet og gode resultater gjennom de neste sesongene vil gi suksess Rio-OL 2016.

2000 meter i en robåt er definitivt ikke måten å få en overraskende OL-medalje på.