«Skammen» henger over vennenes møte

sverige-tyskland15-j-102

GODE KOLLEGER: Jürgen Klinsmann (t.v.) og Joachim Löw var trener og assistenttrener for Tyskland under VM i 2006. Nå er Klinsmann landslagstrener for USA, mens Löw er hovedtrener for Tyskland. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

RECIFE (VG) 25. juni 1982. En fredag. I spanske Gijon. 32 år og én dag siden, men fotballverden husker det fortsatt. Veldig godt.

Av Trond Johannessen

de9d5fc939774158845d-985

KJØPT OG BETALT: Algeriske fans viser frem penger til fotografene etter at Vest-Tyskland og Østerrike begge gikk videre i VM etter 1-0 til Vest-Tyskland i den siste gruppekampen i 1982. Denne kampen førte til endringen som gjør at alle kampene i den siste runden i gruppespillet spilles samtidig. Foto: AP

I Tyskland er det kjent som «Skammen i Gijon», forteller Marcus Bark fra sportsschau.de, nettstedet til statskanalen ARD.

Bare to av dagens tyske spillere var født (reservekeeper Roman Weidenfeller (33) og Miroslav Klose (36), men de har alle blitt minnet ganske kraftig om «1982» de siste dagene. Det samme har landslagssjefene til Tyskland og USA, Joachim Löw og Jürgen Klinsmann, de to tyske vennene.

25. juni 1982 vant  Vest-Tyskland 1-0 over nabo Østerrike i den siste kampen i den innledende runden i VM i Spania. Resultatet sendte begge lagene videre, på bedre målforskjell enn Algerie (som hadde spilt dagen før). Etter at kjempen Horst Hrubesch ga tyskerne ledelsen etter ti minutter skjedde det nesten ingenting. Det var en ynkelig forestilling (selv om det rent kynisk er mulig å forstå hvorfor det så slik ut).

26. juni 2014 møtes Tyskland og USA i den siste kampen i den innledende runden i VM i Brasil. Uavgjort vil sende begge lagene videre. Da hjelper det ingenting hva Portugal og Ghana eventuelt gjør i det andre oppgjøret. Tyskland og USA har fire poeng, Portugal og Ghana bare ett. Attpåtil er altså de to landslagssjefene gode venner. Forutsetningene for at dette kan ende med en ny mørk dag er på plass.

– Det er mulig det blir uavgjort, men jeg tror ikke noe på en gjentagelse av Gijon, sier Marcus Bark.

Både Joachim Löw og Jürgen Klinsmann garanterer at de går for seier i kveld. Det skulle tatt seg ut om de sa noe annet, så vi får vel tro på det, inntil det motsatte eventuelt bevises.

Men rent kynisk vil det være mulig å forstå det denne gangen også, dersom vi får se to forsiktige lag i Recife nordøst i Brasil, der det har regnet mye de siste dagene. Begge nasjonene har alt å tape på å ta store sjanser. Tyskland vinner gruppen ved uavgjort, og vil da trolig unngå Belgia i 8-delsfinalen. USA er nok strålende fornøyde med å gå videre som nummer to fra en meget tøff gruppe, og seier over mektige Tyskland virker ikke veldig sannsynlig. Tap med et mål eller to og Klinsmanns lag risikerer å være ute av turneringen.

«Vi vil vinne over Tyskland og vi vil vinne gruppen,» sier Jürgen Klinsmann, 49 år og fortsatt like gutteaktig i sitt vesen. Og det skal sies; det er vanskelig å se for seg at USA legger seg bakpå. Det ligner liksom hverken Klinsmann eller den amerikanske konkurransementaliteten.

Trond Johannessen

Trond Johannessen

Klinsmann er litt forsinket, småjogger inn i pressekonferanserommet og ser nesten like lett ut i steget som da han spilte VM i ’90, ’94 og ’98 (verdensmester i det første forsøket). I 2006 ledet han Tyskland til bronse i VM på hjemmebane, med Joachim Löw som assistent.

Begge snakker varmt om det nære vennskapet de bygget opp på den tiden, men begge gjør også et like stort poeng av at det vennskapet er uinteressant i dag. «Vi legger telefoner og sms’er til side i et par dager,» forsikrer Klinsmann.

– Det som skjedde i 1982 betyr ingenting nå. De fleste av spillerne var jo ikke engang født. Det er ikke noe tema hverken for Klinsmann eller meg. Vi går på banen for å vinne. Det er det eneste som teller for oss, sier Löw.

For øvrig er ikke dette et usannsynlig scenario: Tyskland vinner gruppe G og «offerlandet» fra 1982, Algerie, blir nummer to i gruppe H.

Da møtes de i 8-delsfinalen, og da kan afrikanerne få den ultimate revansjen for «Gijon».

Island-Norge og veien videre

Av Øyvind Herrebrøden, journalist i VG

REYKJAVIK (VG Nett) Det er natt i Norge, sen kveld på Island (to timer bak) og Norge har tapt med to mål i en kvalikstart for første gang siden høsten 1998.

Den gangen endte det slett ikke galt: Norge kom seg likevel fint til EM i 2000 etter 1-3 for Latvia på Ullevaal (!) i første kamp. Men den gangen ble den pinlige åpningen av daværende landslagssjef Nils Johan Sembs mannskap etterfulgt av 15 strake kamper (både kvalik og privat) uten tap. Deriblant ni seirer på rad.Seiersrekke-rekord for det norske A-landslaget. Selv ikke Drillos generasjoner før Semb klarte det.

Og det spørs om Drillos generasjon nå er i stand til å gjøre det samme. I kveld nektet landslagssjefen å kalle dette marerittstart, lagkaptein Brede Hangeland tar til motmæle når han får spørsmål om Island var bedre.

Litt tall fra kampen: 4-3 til Norge på VGs sjansestatistikk. To av dem til innbytter Joshua King (offsidegoalen ikke inkludert). 11-4 i cornere i favør Norge. 53 prosent ballbesittelse hos Norge. Men 2-0 til Island i scoringer.

Med fokuset på tvekampen mellom de to norske landslagskeeperne, som startet idet Rune Almenning Jarstein gikk på et par smeller mot Hellas i august, etterfulgt av en «kjekkasmelding» av Espen Bugge Pettersen rett etterpå, var det typisk nok en keepersituasjon på 0-1. Kjetil Wæhler var klar i mixed zone: Bugge burde vært ute og tatt innkastet fra Island-kaptein Aaron Gunnarsson. Det skapte en geysir av kaos i Norges forsvar. Ingen nordmann tok ballen, bare Kári Islending. Og Arnason flikket ballen i mål og forlenget den norske keeperdebatten helt frem til Slovenia på Ullevaal tirsdag. Minst.

Matchen endret karakter med 0-1. For Norge var positive så lenge det sto 0-0. Elyounoussi og Eikrem hadde fine kombinasjoner med hverandre og John Arne Riise. Trolig en venstreside som bør fortsette mot Slovenia, selv om de ble mye mer anonyme etter pause. Daniel Braaten var spillesugen og positiv. Men om keeperdebatten fortsetter, gjør midtbanediskusjonene det samme. For Drillo sa følgende på en kort pressekonferanse på Laugardalsvöllur i kveld:

– Vi har et titalls spillere som er omtrent like gode. Fremdeles blir det en utfordring å ta ut de rette spillerne i midtbaneleddet.

Det blir spennende å se hva han gjør. Slovenia på Ullevaal bør passe Magnus Wolff Eikrem bedre enn Island på Laugardalsvöllur. Vi får se. Eikrem får – som de fleste andre på Norge – 4 på VGs spillerbørs. Kanskje greit oppsummert. Ikke direkte dårlig, men…

Uansett, vår BB: Gylfi Sigurdsson, Islands nummer 10 – både på trøyen og posisjon på banen.

1. Hvordan vurderer du Norges åpning?

2. Bør Drillo bytte keeper?

3. Og tror du landslagssjefen beholder midtbanetreeren med Nordtveit/Eikrem/Bjørn Helge Riise?