Nå er vi alle Manchester City

TIDENES LÅN: Radamel Falcao lånes ut fra Monaco til Manchester United. Med en ukelønn på 2,7 millioner kroner. (Foto: AP)

TIDENES LÅN: Radamel Falcao lånes ut fra Monaco til Manchester United. Med en ukelønn på 2,7 millioner kroner. (Foto: AP)

Manchester United har alltid hatt en helt spesiell glorie. På grunn av alle trofeene, den dramatiske historien og den inngrodde klubbkulturen. Men nå er vi alle Manchester City.

Jostein Overvik, sportsreporter VG

Alex Ferguson kalte dem for «den bråkete naboen» for noen år siden. Siden den gang har sjeik-styrte City vunnet to ligatitler og United én.

Jostein Overvik

Jostein Overvik

Fergusons siste gull kom jo som en direkte konsekvens av Robin van Persie-kjøpet for til sammen 240 millioner kroner rett før ligastarten i 2012.

Spisskjøpet var ikke normal Ferguson-politikk. Han hadde jo bygd suksessen på «class of ‘92» fra United-akademiet og hadde fortsatt Ryan Giggs og Paul Scholes tilgjengelig.

Men gjorde en dyr handel som skulle vise vei inn i den nærmeste fremtid hvor etterfølgeren David Moyes – det må ha vært i desperasjon – sved av nær 650 millioner kroner på Marouane Fellaini og Juan Mata.

Og etter ett år med sportslige krise har Louis van Gaal fulgt opp med å bruke nye 1,5 milliarder kroner. Nå skal Manchester Uniteds stjernespillere plutselig hete Radamel Falcao, Angel di Maria, Daley Blind, Luke Shaw, Ander Herrera og Marcos Rojo.

Men det gjenstår å se.

Det er veldig lenge siden jeg var 14 år, bar Uniteds bastkiste ut i bussen og slo av en prat med Matt Busby i baren. Hvis jeg lukker øynene kan jeg fortsatt kjenne lukten av både basten rundt draktene og whiskyen i glasset til Sir Matt på Hamar den augustdagen i 1977.

Jeg har aldri vært noen supporter av Manchester United, men har hatt sansen for historien deres og måten Ferguson bragte arven fra Busby videre. Både på og utenfor banen.

Mye av det samme som de store Liverpool-managerne gjorde med en helt fantastisk klubb og fotballkultur mellom 1960 og 1990.

Danny Welbeck pakker sakene sine og drar til Arsenal etter å ha vært United-spiller i 15 av sine 23 leveår. David Beckham er trist og Fergusons siste assistent, Mike Phelan, snakker om at den røde tråden er brutt.

Nå er vi kjøpelag alle sammen.

Det har egentlig vært slik i en årrekke. Men Premier League har de siste ukene tatt kjøpegalskapen til et nytt nivå. TV-rettighetene selges over hele verden i en slik skal at selv de dårligste klubbene får 600-700 millioner kroner pr. sesong.

Det betyr lite at mange av dem drives dårlig målt etter normale forretningsmessigere prinsipper. Pengene kommer likevel og gambling er bare fornavnet på det som skjer.

I følge rådgivningsfirmaet Deloitte, som årlig setter opp sin «Football Money League», ser dette overgangsvinduet slik ut i antall kroner:

1) England 8,5 milliarder, 2) Spania 4,3 milliarder, 3) Italia 2,7 milliarder, 4) Tyskland 2,6 milliarder, 5) Frankrike 1,3 milliarder kroner.

Det er all grunn til å merke seg at de to siste nasjonene på denne listen kom lengst i VM. Altså: Har utviklet best spillere de siste årene.

Bayern München er en klubb med store ressurser, men mindre penger. De har en sportslig kultur som plutselig nå har bragt frem 17-åringen Gianluca Gaudino.

Det er imponerende på en helt annen måte enn kjøpe-van Gaal-skapen.

Manchester United er selv blitt den bråkete naboen.

 

Hansens ord gjelder – 19 år etter

MYE Å PRATE OM: Assistent Ryan Giggs sier noen velvalgte ord til sjefen, Louis van Gaal, under serieåpningen på Old Trafford. De får mer å snakke om denne uken. Foto: Martin Rickett, PA.

MYE Å PRATE OM: Assistent Ryan Giggs sier noen velvalgte ord til sjefen, Louis van Gaal, under serieåpningen på Old Trafford. De får mer å snakke om denne uken. Foto: Martin Rickett, PA.

(Manchester United – Swansea 1-2) Hvis han ikke allerede har gjort det: Louis van Gaal må nærmest forlange at Ed Woodward får tak i et par spillere som han – van Gaal – mener kan løfte Manchester United kjapt.

Av Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist VG

For Liverpool-legenden Alan Hansens ord fra 19. august 1995 (nesten nøyaktig 19 år siden) «You can’t win anything with kids,» slo galt ut den gangen. Manchester United vant The Double i 1995/96 med «kids», The Class of 92 var klare til å erobre England, og etter hvert også Europa. Men det var også et lag som hadde klare ledere i laget, som Peter Schmeichel, Eric Cantona og Roy Keane.

Det har ikke denne gjengen, som mot Swansea i serieåpningen stilte med en 20-åring (Tyler Blackett) i forsvaret og en 21-åring (Jesse Lingard) som vingback. På benken satt en 19-åring (Adnan Januzaj) 20 år gamle Reece James og 21 år gamle Michael Keane. I tillegg manglet United sju mann som er ute med skade (Johnny Evand, Michael Carrick, Danny Welbeck, Luke Shaw, Robin van Persie, Rafael og Antonio Valencia).

Les også: VG tipper Premier League

I sum ble dette altfor tynt, spesielt i et nytt system (3-5-2), og med flere spillere i uvante posisjoner. Og Manchester United gikk på sitt åttende hjemmetap i ligaen på de 20 siste kampene.

United-ekspert Stuart Mathieson, som jeg snakket med før kampen, sa at Manchester United må fortjene Old Trafford-respekten igjen. Den kommer ikke av seg selv, tross bytte av manager og gode treningskamper. Den må vinnes tilbake med godt spill – og seirer – på hjemmebane. Fordi motstanderne, via forrige sesong, har sett at det er mulig å vinne på Old Trafford.

Det gjorde Swansea i serieåpningen, som ble en voldsom nedtur for den nye manageren Louis van Gaal, som hadde skapt store forventninger til Manchester United via seks strake seirer i treningskampene. Men i går skjedde det lite. Det minnet mye om flere av hjemmekampene under David Moyes forrige sesong, med liten bevegelse og få målsjanser.

Når det da i tillegg gjøres feil i eget forsvar, både av unge Blackett og flere andre, så virker Manchester United som et lag det er enkelt å score mot. Klubbens første hjemmetap i en seriepremiere på 42 år var et faktum, etter Swansea-scoringer av Ki og Gylfi Sigurdsson. Manchester United fikk et håp om bedre tider da Wayne Rooney utlignet, men Sigurdsson klarte å score 19 minutter etter utligningen, selv om United var sju mot to inne i egen 16-meter.

Konkurranse: Tipp Premier League-tabellen

Det er ingen tvil om at dette Manchester United-laget hadde sett bedre ut med Johnny Evans i forsvaret, Rafael eller Antonio Valencia og Luke Shaw som vingbacker, og Robin van Persie på topp. Men likevel mangler det mye, altfor mye. Mot Swansea skapte ikke United noe før van Gaal la om til 4-4-1-1 etter pause, som spillerne kjenner bedre til.

Men selv det var ikke nok, fordi det ikke var nok kvalitet i laget. Og det ble ikke noe bedre av at van Gaal tok ut Ander Herrera, han som skal styre spillet, selv om han ikke hadde noen stor kamp.

VGs Knut Espen Svegaarden.

VGs Knut Espen Svegaarden.

I det hele tatt viste ikke Louis van Gaal fram noe av sin taktiske genialitet i går. Men han har kommet sent inn, har ikke fått inn de spillerne han ønsker seg, og disponerer i øyeblikket en altfor svak spillertropp til å utfordre de beste i Premier League.

Det må gjøres noe, både på skadesiden og på overgangsmarkedet, de to neste ukene. Ellers kan Manchester United gå mot en slitsom høst. Serieåpningen hjemme mot Swansea skulle og burde gitt tre poeng.

Det ble null.

 

 

 

Guardiola til journalist: – Se meg i øynene!

MANCHESTER (VG) (Manchester United – Bayern München 1-1) Da Bayern München-trener Pep Guardiola for andre gang bemerket at det er vanskelig å spille mot et lag som ligger med åtte-ni mann inne i egen 16-meter, fikk han spørsmål fra The Guardians journalist Jamie Jackson:

Av Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball

DUELLEN FORTSETTER: David Moyes (til venstre) og Pep Guardiola viste mye følelser på Old Trafford. Foto: AP

DUELLEN FORTSETTER: David Moyes (til venstre) og Pep Guardiola viste mye følelser på Old Trafford. Foto: AP

– Mener du at Uniteds taktikk var negativ?

   – Nei, jeg har ikke sagt det.

  – Det høres litt sånn ut?

   – Jeg har ikke sagt det.

   Jackson så tydeligvis litt bort fra Bayerns spanske trener, for plutselig ga Guardiola klar beskjed: – Se meg inn i øynene når jeg snakker til deg.

    Det er ikke riktig å kalle stemningen amper, men Guardiola var helt tydelig opptatt av at journalisten skulle få med seg at han IKKE hadde omtalt Uniteds taktikk som negativ.

    Før kampen kunne man føle det på hele stemningen på Old Trafford. Fra fansen på utsiden, til presserommet, til en avventende (u)ro på tribunene. Det var nok egentlig ingen, iallfall de færreste, som trodde at dette kunne gå bra for hjemmelaget. Bayern, finalist tre av de fire siste sesongene, ville være for gode.

   Men Manchester United åpnet friskt, og det er ikke alle dommere som hadde blåst høyt spark da Danny Welbeck lurte Javi Martinez og banket ballen i mål. Men det tok ikke mange minuttene før det var orden i rekkene, og kampen ble som forventet: Tyskerne tok ballen. Og beholdt den. Det ble nesten for mye av det gode, i en lang periode i 1. omgang var de nesten for overlegne, for United ble liggende så langt bak at det knapt var rom å finne.

   Så da ble det en ny «holde-ballen-i-laget»-fest for Bayern, uten at det ble veldig mye ut av det fremover på banen. Thomas Müller hadde en ålreit sjanse, Arjen Robben et bra skudd og Nemanja Vidic dukket opp i siste liten foran Müller etter herlig forspill av David Alaba.

     Men når man er så suveren kan det være lett å miste litt konsentrasjon, og det var kanskje det som skjedde da Jerome Boateng skled og gikk overende og Danny Welbeck fikk omgangens overlegent største mulighet, helt fri med Manuel Neuer.  Neuer viste hvorfor han regnes som verdens beste keeper. Keeperen ble stående på beina og vant duellen. Wayne Rooney var ikke veldig imponert over besluttsomheten til lagkompisen. Han løp rett mot Welbeck og sendte avgårde noen friske meldinger.

    Men United hadde fått litt tro på at det var mulig å ryste sin mektige motstander. Etter pause fikk også Shinji Kagawa sjansen, og han var i hvert fall ikke redd: I Borussia Dortmund møtte han Bayern fire ganger og det endte med fire seire. United har aldri fått det maksimale ut av japaneren, men Kagawa viste igjen at han liker seg med ballen i beina – og han skaffet corneren som endte med at det tok fullstendig av på Old Trafford: Inn fra Rooney, kaptein Nemanja Vidic viste sin råskap i luften og presset inn ledermålet. For en heading, for en scoring – og for en respons fra Old Trafford.

   Ville vi få se en ny episk «european night»?

  Det ble ikke helt slik. Bayern mistet grepet i noen minutter, men var raskt i gang med balltrillingen igjen. Og det var ikke akkurat ufortjent da Rafinha slo inn, innbytter Mario Mandzukic nikket ned til en fremadstormende Bastian Schweinsteiger som hamret inn 1-1.

    

Fotballjournalist i VG, Trond Johannessen

Trond Johannessen

Manchester United skal ha all mulig ros. 1-1 mot Bayern er sterkt, særlig med tanke på alle problemene laget har vært igjennom. Old Trafford applauderte ut sine menn, som la ned en heroisk innsats. Manchester United har æren i behold, og er fortsatt med i kampen om en semifinaleplass. Manager David Moyes åpnet da også sin pressekonferanse med at han var «veldig stolt av laget sitt».

    Moyes slår fast at hans lag kommer til «å kjempe jevnt» med Bayern i returkampen neste uke også. Og ikke glem at Bayern har fått litt skjelven mot engelske lag før (Arsenal vant på Allianz for et år siden, City vant der i desember).

 Men følelsen er fortsatt at tyskerne er for gode.

   

    

 

Fotballens siste enehersker

Alex Fergusons måte å styre Manchester United på kan nå fort bli klubbens verste mareritt.

jmAv Jon Martin Henriksen, sportsjournalist i VG

Fergusons lederstil er i mange sammenhenger basert på frykt, men nå er det en helt annen redsel som preger støtteapparatet, spillerne og supporterne.

For dette er en prosess som ikke kan sammenlignes med noe som helst annet i dagens fotball. Vi snakker om en mann som har vokst seg så mektig at han i Manchester United er uangripelig. Resultatmessig er det både riktig og forståelig, men 71-åringen har hatt så mye makt at klubben nå blir satt langt tilbake.

Hele infrastrukturen må endres.

For det finnes ingen sportsdirektør. Det finnes ingen i United som bestemmer over Ferguson.

Toppsjef David Gill har mer vært en støttespiller og samarbeidspartner. Glazer-familien, som eier Premier League-mesterne, har aldri lagt seg opp i hans sportslige arbeid.

Derfor skal ikke skottens erstatter «bare» overta etter en manager som blant annet har innkassert 13 ligatitler, to Champions League-triumfer og fem FA-cuptrofeer.

Stakkaren skal også ta over en institusjon der manageren har tatt absolutt alle avgjørelser.

Ferguson har kastet en rekke store stjerner på dør. Argumentet har ofte vært at «ingen kan bli større enn klubben», men faktum er at det handler om at han ingen kan vokse seg større og mektigere enn Fergie selv.

Spør du folk på treningsfeltet i Carrington, vil de sannsynligvis svare ja på spørsmål om de er redd ham.

Han har skjelt ut spillere for alle mulige årsaker. En juniorspiller sa for noen år tilbake «God dag, Fergie» til ham. Manageren reagerte med at han «Hold kjeft, vi har da for pokker ikke gått på skolen sammen».

Han har bare godtatt å bli titulert som Sir Alex, Mr. Ferguson, Boss eller Gaffer.

Nåværende Fulham-spiller Kieran Richardson var høyt oppe da han fikk en del førstelagskamper for rødtrøyene. Han gikk til innkjøp av en dyr og råflott Bentley.

– Hvem f**n tror du at du er, utbrøt Ferguson da Richardson kom kjørende inn til trening.

Dagen etter var bilen solgt.

sy63e16a

SLUTT: Alex Ferguson gir seg som United-manager. Foto: Fredrik Solstad, VG.

Poenget er at Manchester Uniteds neste sjef får en oppgave som omhandler mye mer enn å hoppe etter 71-åringen sportslig. Det er umulig å gå inn som Old Trafford-sjef med samme struktur og styremåte som i dag.

José Mourinho er kanskje den eneste som mentalt er i stand til å fikse det. Du skal være passe gal for å begi deg ut på dette.

Men selv med portugiseren må det gjøres justeringer.

Og i tillegg skal Ferguson vandre rundt i gangene som direktør. De gjorde det samme da legendariske Matt Busby ga seg. Det ble overhodet ingen suksess.

Det blir fort et mareritt å overta etter tidenes største manager.

For mange.