Nederlagene som påvirker

NEDERLAGET: Norske spillere fortviler etter at Frankrike har scoret sitt andre av fire mål mot Norge i Paris tirsdag. Foto: Bjørn S. Delebekk.

NEDERLAGET: Norske spillere fortviler etter at Frankrike har scoret sitt andre av fire mål mot Norge i Paris tirsdag. Foto: Bjørn S. Delebekk.

ULLEVAAL STADION (VG) Hva gjør du, og hvordan påvirkes gruppen din, hvis du bare taper fotballkamper – som Norge under Høgmo gjør?

Av Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist VG

For noen år siden hørte jeg en historie om en fotballtrener på barnenivå. Han lot barna spille kortpasningsspill, og de øvde kun på å bli trygge med ballen. De skulle spille seg ut av alle situasjoner.

Laget tapte alle kampene. I én sesong. Og også i sesongen etter. De møtte motstandere som brukte fysikk, som gjorde det enkelt og som skjøt fra alle hold. Og knuste laget til denne treneren.

Foreldrene var kritiske. Det ble møter, harde ord og tøffe diskusjoner. Men treneren ga seg ikke. I den tredje sesongen begynte laget å vinne. De spilte ut alle motstanderne sine, og etter hvert vant de hver eneste kamp. Sånn fortsatte det.

Da ble det stille i fjøset, som Klanen synger.

VG LIVE KL. 16.00: Norge – Russland

Jeg kom på historien fordi det norske landslaget, under Per-Mathias Høgmo, prøver på noe av det samme – og taper stort sett. På sosiale medier flommer det av ironi rundt Høgmo og alle ord og bilder han bruker. Folk er kritiske, noen spydige, mens andre allerede har gitt opp Høgmo.

Men Høgmo står på sitt. På pressekonferansen fredag spurte jeg landslagssjefen hvordan han jobber med en spillergruppe som bare taper, kontra en som vinner.

– Det er ingen forskjell. I denne gruppen. Den er helt spesiell denne gruppen, svarte Høgmo – og virket dønn ærlig. Men du skal være en ekstremt sterk leder, og ha et tindrende klart budskap, hvis du skal klare å få en spillergruppe til fortsatt å tro på det du har solgt inn – så lenge du får så mange smeller som denne gjengen har fått på under et år.

For som en annen fotball-leder sa til meg i går: – Seirer bygger selvtillit. Tap sår tvil.
Per-Mathias Høgmo har tapt fem av de åtte landskampene han har ledet Norge i så langt. Den siste var 0-4 for Frankrike, etter en ikke-god opplevelse. Derfor er lørdagens kamp mot Russland spesielt viktig for Høgmo og spillerne. Av den enkle grunn at de kan dra med seg en annen opplevelse inn mot høstens kvalik-kamper enn et pinlig tap i Paris. For du husker det siste best. Og de fleste vil være enig i at etter et grusomt tap, er det viktig å spille igjen så fort som mulig – for å få den negative opplevelsen lettere ut av systemet.

VGs Knut Espen Svegaarden.

VGs Knut Espen Svegaarden.

Og etter Russland-kampen er det kun én kamp igjen å øve seg på for Høgmos menn – før alvoret starter i kvalifiseringen til EM 2016.
Men som treneren jeg beskrev i denne saken, er Høgmo fortsatt like sterk i troen. Hvis han klarer å holde spillerne like sterke i hodet, selv uten seirer, helt fram til møtet med Italia på Ullevaal i begynnelsen av september, da har han gjort en imponerende jobb.

 

 

Herlig galskap med kilt og sekkepiper

 

TARTAN ARMY: Skottene lagde god stemning på Aker stadion i Molde. Foto: NTB Scanpix

TARTAN ARMY: Skottene lagde god stemning på Aker stadion i Molde. Foto: NTB Scanpix

MOLDE (VG) (Norge-Skottland 0-1) Det er over 15 år siden Skottland kvalifiserte seg for et mesterskap, men likevel møter skotter opp på kamp som om det skal være deres siste.

Av Jon Martin Henriksen, sportsjournalist i VG

“When you hear the noise of The Tartan Army Boys, we’ll be coming down the road.”

Sangen gikk fra start av.

Reisefølgets prestasjoner fremstår betraktelig mer imponerende enn det hva det skotske laget har fått til på banen de siste årene. I flere dager har de satt farge på Molde med sang, sekkepiper og et upåklagelig humør. Under kampen rakket de blant annet ned på de norske ølprisene. Selvsagt med glimt i øyet.

Og det var aldri et tema å bytte bort kilten med noe varmere da snøen lavet ned.

I 1998 spilte Norge 1-1 mot Skottland i Frankrike, og siden den gang har ikke britene vært med i et eneste mesterskap.

Da er det beundringsverdig at de velger å ta den kronglete reiseruten til Molde – særlig når du kommer fra et land der lønnen for mannen i gata er betraktelig lavere enn i Norge.

Så kan du velge selv om du synes det er vakkert eller idiotisk at voksne menn velger å stå i kilt en iskald og sur novemberkveld.

Et bevis på kjærlighet er det i hvert fall. At et hundretalls mennesker bruker flere fridager på en fotballkamp som egentlig ikke betyr noen verdens ting.

Men de fikk godt betalt med seier i Molde.

Samtidig fikk Per-Mathias Høgmos landslag en smell mot et lag han har vært klar på at må være bak oss dersom det skal bli EM i Frankrike. De første 25 minuttene var svært oppløftende, men etter pause var ikke rytmen i hans mannskap like gode. I tillegg må det bekymre 53-åringen at spissene i troppen brenner store målsjanser

Norge var best, men foreløpig er det snakk om tendenser og ikke sluttprodukt.

Og det blir det ikke resultater av.

Skullerud burde vært enda råere

Landslagssjef Tor Ole Skullerud tar med seg en meget god tropp til U-EM i Israel, etter noe som må ha vært mange svært vanskelige valg før han landet på akkurat de 23. Jeg mener likevel han burde vært enda råere i utvelgelsen.

Av: Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist i VG

Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist i VG

Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist i VG

Skulleruds utgangspunkt er like godt som det er vanskelig: Han har en grunnstamme som har tatt Norge til mesterskapet. I tillegg har flere spillere meldt seg på denne våren, og ingen ting er bedre enn det. Men har Skullerud safet litt, tross alt, og tviholdt på de spillerne som tok Norge til EM, kanskje mest for å beholde det gode miljøet denne gjengen har, og som også er viktig i et mesterskap? Burde han tenkt enda mer sportslig, tatt med noen flere spillere med ekstreme egenskaper, spillere som kan gjøre det uventede når det trengs som mest?

Litt for mange fotballtrenere rår over tropper og benker der det er for mange spillere som er dårligere kopier av de som er ute på banen. Jeg mener at en benk og en tropp – spesielt en som er såpass stor som 23 mann – bør og må inneholde minst mulig av dårlige kopier og mest mulig av «annerledes-spillere.»

Jeg ville tatt sjansen på to keepere i et mesterskap med så få kamper (maksimum fem), i stedet for tre (safe) som Skullerud har gjort. Men nå forteller info-sjef Svein Graff meg at dette faktisk ikke er lovlig. Synd, for det burde være unødvendig med tre keepere for bare fem kamper, maksimum.

Jeg ville ofret enda en forsvarsspiller, enten formsvake Martin Linnes eller Hønefoss-backen Alexander Groven.

Begge disse valgene ville jeg gjort for å få plass til enda flere alternativer – offensivt. Fordi Håvard Nordtveit kan spille både back og stopper, som et alternativ, og Vegar Hedenstad kan spille på begge backene, så mener jeg vi er bra dekket opp bak likevel.

Jeg ville tatt sjansen på å vente på Markus Henriksen fra A-landslaget, fordi han er – selv om han bare er 20 år – en av de med mest rutine og som har vært i best form på klubblaget AZ Alkmaar denne våren. Hvis han kan spille den siste gruppespillkampen, så kan det være nok til at Norge går videre.

Og jeg ville hatt med Muhamed Keita fra Strømsgodset. Han har virkelig svart kritikerne denne våren, har hatt sin beste sesong noen gang, og har den spisskompetansen jeg ville jaktet. Keita er tobeint, han går begge veier, han er god til å drible og han har et tungt og godt skudd. I tillegg er han i toppform. Med Yann-Erik de Lanley på ene kanten og Keita på den andre vil Norge bli vanskelige å få tak på for forsvarsspillerne til våre motstandere. Norge må ha det ekstreme for å komme seg videre, og jeg tror sjansen øker med Keita tilgjengelig.

Da har jeg byttet ut en forsvarer mot en sentral midtbanespiller og en dribler. En til må da ut, siden det dessverre må være med tre keepere.Og jeg sitter med en følelse av at Markus Henriksen kan bli viktigere enn en mann som Harmeet Singh.

Til slutt ville jeg tatt en sjanse: Jeg ville ofret en offensiv spiller for 18 år gamle Mats Dæhli, kanskje Flamur Kastrati. Rett og slett fordi jeg vet at Dæhli kan snu opp ned på en kamp i løpet av minutter, om det trengs. Hans fotballforståelse og syn matches kun av Stefan Johansen i denne troppen.

Derfor burde det vært plass til han, blant så mange som 23 mann. Han ville vært den perfekte spilleren når du trenger en låsåpner, du stanger eller ikke finner utveiene.

Men det er litt lite kultur for å ta sjanser i norsk fotball.

Du skal helst vente til du er gammel nok, følge trinnene i norsk fotball.

Dessverre.

Island-Norge og veien videre

Av Øyvind Herrebrøden, journalist i VG

REYKJAVIK (VG Nett) Det er natt i Norge, sen kveld på Island (to timer bak) og Norge har tapt med to mål i en kvalikstart for første gang siden høsten 1998.

Den gangen endte det slett ikke galt: Norge kom seg likevel fint til EM i 2000 etter 1-3 for Latvia på Ullevaal (!) i første kamp. Men den gangen ble den pinlige åpningen av daværende landslagssjef Nils Johan Sembs mannskap etterfulgt av 15 strake kamper (både kvalik og privat) uten tap. Deriblant ni seirer på rad.Seiersrekke-rekord for det norske A-landslaget. Selv ikke Drillos generasjoner før Semb klarte det.

Og det spørs om Drillos generasjon nå er i stand til å gjøre det samme. I kveld nektet landslagssjefen å kalle dette marerittstart, lagkaptein Brede Hangeland tar til motmæle når han får spørsmål om Island var bedre.

Litt tall fra kampen: 4-3 til Norge på VGs sjansestatistikk. To av dem til innbytter Joshua King (offsidegoalen ikke inkludert). 11-4 i cornere i favør Norge. 53 prosent ballbesittelse hos Norge. Men 2-0 til Island i scoringer.

Med fokuset på tvekampen mellom de to norske landslagskeeperne, som startet idet Rune Almenning Jarstein gikk på et par smeller mot Hellas i august, etterfulgt av en «kjekkasmelding» av Espen Bugge Pettersen rett etterpå, var det typisk nok en keepersituasjon på 0-1. Kjetil Wæhler var klar i mixed zone: Bugge burde vært ute og tatt innkastet fra Island-kaptein Aaron Gunnarsson. Det skapte en geysir av kaos i Norges forsvar. Ingen nordmann tok ballen, bare Kári Islending. Og Arnason flikket ballen i mål og forlenget den norske keeperdebatten helt frem til Slovenia på Ullevaal tirsdag. Minst.

Matchen endret karakter med 0-1. For Norge var positive så lenge det sto 0-0. Elyounoussi og Eikrem hadde fine kombinasjoner med hverandre og John Arne Riise. Trolig en venstreside som bør fortsette mot Slovenia, selv om de ble mye mer anonyme etter pause. Daniel Braaten var spillesugen og positiv. Men om keeperdebatten fortsetter, gjør midtbanediskusjonene det samme. For Drillo sa følgende på en kort pressekonferanse på Laugardalsvöllur i kveld:

– Vi har et titalls spillere som er omtrent like gode. Fremdeles blir det en utfordring å ta ut de rette spillerne i midtbaneleddet.

Det blir spennende å se hva han gjør. Slovenia på Ullevaal bør passe Magnus Wolff Eikrem bedre enn Island på Laugardalsvöllur. Vi får se. Eikrem får – som de fleste andre på Norge – 4 på VGs spillerbørs. Kanskje greit oppsummert. Ikke direkte dårlig, men…

Uansett, vår BB: Gylfi Sigurdsson, Islands nummer 10 – både på trøyen og posisjon på banen.

1. Hvordan vurderer du Norges åpning?

2. Bør Drillo bytte keeper?

3. Og tror du landslagssjefen beholder midtbanetreeren med Nordtveit/Eikrem/Bjørn Helge Riise?

Drillos «umulige» laguttak

Av Øyvind Herrebrøden, journalist i VG

REYKJAVIK (VG Nett) På vei inn på Laugardalsvöllur var det regn og sideveis vind. Da treningen startet, brøt solen gjennom skylaget og plutselig var det 12 trivelige grader. Men heldigvis slipper vi å diskutere været.

For før Island-Norge i VM-kvalifiseringen handler alt om laguttaket. Som alle har en mening eller spådom om. Men som ytterst få, utenom landslagsledelsen, vet hvordan blir.

Det er nytt. Siden Egil Olsen overtok A-landslaget i januar 2009, har startelleverne i de viktige kampene ofte vært gitt, med unntak av noen få plasser i noen få perioder. Nå sier selv landslagssjefen at spørsmålstegnene rundt laguttaket er sjeldent mange.

Fra det som blir Norges benk på kamparenaen i Reykjavik i morgen, skrives disse linjene. Når Norges 70 år gamle landslagssjef setter seg på en av de to benkeradene her i morgen, har han visst hvilke 11 han starter med i over et døgn allerede. På gressmatten foran varmer landslaget opp. Ut fra de 30 minuttene mediene kunne se i formiddag var det umulig å bli klokere.

Men disse tror jeg er sikre på laget:

Tom Høgli (høyreback), Brede Hangeland (midtstopper), John Arne Riise (venstreback), Håvard Nordtveit (anker), Tarik Elyounoussi (ving) og Mohammed Abdellaoue (spiss).

Det snakkes om et skifte på keeperplassen etter at Rune Almenning Jarstein var under middels mot Hellas sist. Men det skal sies at en av Jarsteins største beundrere heter Frode Grodås, det har han vært i mange år, og landslagets keepertrener er en mann Drillo lytter til. Men Espen Bugge Pettersen venter utålmodig på sin sjanse. Den kan komme nå.

Det virker mer sikkert at Bjørn Helge Riise går inn på laget. Midtbanetrioen sentralt mot Hellas på Ullevaal i august ble delvis avslørt av tempoet. Lillebror Riise flytter bena både fort og mye. Ifølge Drillo er han best som indreløper når han starter med fem på midten. Og systemet kan ikke bli annet enn 4-5-1. Drillo prøvde seg med fire midtbanespillere borte mot Island i forrige VM-kvalik høsten 2009. Eidur Gudjohnsen fikk mer plass enn han omtrent hadde fått om han hadde trent på Camp Nou alene. Trolig stiller Island med eks-Viking Birkir Bjarnason (Pescara) og Spurs-proffen Gylfi Sigurdsson på topp.

Begge er mer mellomromsspillere enn typiske spisser og vil trolig droppe ned i området mellom Norges forsvar og midtbane.

Om lillebror Riise brukes som indreløper eller høyrekant, er et annet spørsmål. Med Riise på kant får i så fall Drillo en løpssterk, litt mer stasjonær breddeholder, som et fint stykke til gjennombruddshissige, hurtige Elyounoussi på motsatt. Espen Ruud kan vurderes som høyre kant, men han spiller kun back i klubben Odense om dagen. Det virker tvilsomt. Langt mer naturlig er det å kjøre inn Crystal Palace-proffen Jonathan Parr på venstre ving – og Tarik på høyre. Parr spiller stort sett i Crystal Palace (noe Drillo er opptatt av), og da Morten Gamst Pedersen var skadet i fjor høst (hjemme mot Island), var Parr mannen Drillo satte inn.

På papiret kan Alexander Tettey (vraket fra troppen mot Hellas) ligge bra an på grunn av fysikk og aksjonsradius, som trengs mot borte Island. Men han har ikke spilt, verken for Rennes eller Norwich, etter ligastart. Mer naturlig er det at Markus Henriksen spiller på den ene indreløperplassen. Det spørs i hvilken grad Magnus Wolff Eikrem rakk å overbevise Drillo med sitt gode innhopp mot Hellas sist. Eller om Island borte er kampen for Eikrem fra start.

Kanskje blir trioen Henriksen, Nordtveit og Bjørn Helge Riise Drillos valg. Men Eikrem er ikke langt unna Henriksen.

Midtstopperplassen ved siden av Brede Hangeland er ledig. Den spår jeg Kjetil Wæhler får. Drillo må ha hatt en klar tanke med å hente veteranen på 36 år tilbake i troppen.

Og hva med Joshua King? Ifølge rapportene dominerte han mot Island på samme bane for nøyaktig ett år siden – som U21-landslagsspiller (ett mål). Trolig kommer han inn når kampen har åpnet seg og når Norge skal jage kontringer, eksempelvis ved en ettmålsledelse.

Svaret får vi i morgen.

Hvilket lag ville du stilt med?

@oyvindherreVG