Solberg holder mål, men Norge er svekket

HELT KLAR: Silje Solberg melder seg helt klar for å ta et større ansvar. Nå får 24-åringen fra Bærum hovedansvaret for å stenge det norske EM-buret.

HELT KLAR: Silje Solberg melder seg helt klar for å ta et større ansvar. Nå får 24-åringen fra Bærum hovedansvaret for å stenge det norske EM-buret.

DEBRECEN (VG) Det er ingen grunn til å tvile på Silje Solberg. Men Norge er svekket med Kari Aalvik Grimsbø ute av EM.

Av Jostein Overvik, håndballreporter i VG

Igjen blir håndballjentene tappet for mesterskapsrutine og vinnermenatlitet. Tapet av Grimsbø (114 landskamper) følger jo etter at Katrine Lunde (241 landskamper) forsvant ut med graviditet. De har hatt ekstrem betydning for Norge de siste 10 årene. Både på – og ikke minst utenfor – banen.

Jostein Overvik

Jostein Overvik

Det betyr ikke at Silje Solberg (59 landskamper) ikke kan gjøre jobben. Da jeg intervjuet henne i går satt hun de blå øynene i meg og forsikret hun er helt klar for å ta hovedansvar nå.

Jeg tror henne. Silje Solberg har gått keeperskolen til Mats Olsson i noen år nå og er helt tydelig i ferd med å finne den krevende balansen mellom det keepertekniske, mental ro og vill aggressivitet. Trolig vil hele Norge få se det i kveldens EM-oppgjør mot Ukraina. Kanskje kommer det det noen strake krempasninger også.

Hun kan bli den råeste målvakten Norge noen gang har hatt til å kaste kontringsballer.

Silje Solberg blir en klarere førstekeeper enn Kari Aalvik Grimsbø var. Emily Stang Sando (9 landskamper) erstatter sin kollega i Esbjerg. Ekspertisen i Danmark skjønner ikke helt at Grimsbø er blitt valgt foran Sando. For i klubben har hun vært best.

Jeg forstår det norske keepervalget svært godt, men er spent på hva Emily Stang Sando kan bidra med. Hun har helt tydelig vokst etter at hun forlot Larvik, nå har hun alle muligheter, men det er tøft å bli kastet rett inn i mesterskap.

Det kan påvirke sluttresultatet i EM om hun kan bidra med noe mer enn å holde vannflaska til Silje Solberg. Det vil noen strafferedninger og noen gode innhopp. Ikke umulig. Sando har også vært under Mats Olssons trygge vinger gjennom en periode.

Selv om håndballforbundet åpner for det i sin pressemelding: Dessverre er det lite som tyder på at Kari Aalvik Grimsbø rekker å komme tilbake i mesterskapet. Hun har vondt når hun ikke spiller håndball. Det vil være overraskende om en sprukken menisk ordner seg i løpet av en uke. Etter hun fødte barn i 2013 har Grimsbø slitt med en del skader. Det kan virke som disse kneproblemene bare er en forlengelse av en periode som har vært ruskete.

Hennes EM-farvel påvirker nok ikke kveldens kamp. Det er lett å få følelsen av Ukraina ville vært Silje Solbergs kamp uansett. Det er grunn til å tro at Norge vinner om de gjør en helt vanlig, god landskamp. Ukraina har en del kvaliteter, men skal ikke klare å henge med på det norske tempoet i to ganger tretti minutter.

Inkludert noen drepende langpasninger fra Solberg.

Det blir langt tøffere mot Danmark torsdag kveld. Keeperskiftet er ingen katastrofe for håndballjentene, men det kan få betydning.

Tullete å ta ut EM-troppen nå

MÅ VENTE: 20 år gamle Emilie Hegh Arntzen kunne trengt en tidlig avklaring om EM-plass eller ikke. Men må vente.

MÅ VENTE: 20 år gamle Emilie Hegh Arntzen kunne trengt en tidlig avklaring om EM-plass eller ikke. Men må vente.

Jostein Overvik, håndballreporter VG

Thorir Hergeirsson var ikke klar til å ta ut EM-troppen. Likevel kjørte Norges Håndballforbund uttaket. Minus de fire siste, interessante plassene. Bare tull.

Det er helt sikkert kommersielle årsaker til at NHF valgte å kjøre på til tross for at landslagssjefen ikke hadde gjort ferdig jobben. Pressen var innbudt til hovedsponsoren og de sjarmerende minihåndballjentene var på vei til Oslo for å presentere uttaket. Tradisjonen tilsier jo at Norge tar ut troppen i første halvdel av november.

Jostein Overvik

Jostein Overvik

Poenget er selvsagt at troppens minst rutinerte skal få den hyggelige beskjeden tidlig, komme seg forbi alle gratulasjonene og kunne komme i riktig modus til mesterskapet starter i desember.

Men nå ble alt snudd på hodet: De mest erfarne fikk beskjeden først. De som godt visste at de skal tilbringe førjulsdagene i Ungarn. Og dermed har minst bruk en bekreftelse allerede nå.

Det hadde vært langt viktigere for potensielle mesterskapsdebutanter som Emilie Hegh Arntzen (20), Vilde Ingstad (20), Maren Gundersen (26) eller Betina Riegelhuth (27) å få en tidlig beskjed.

VGTV: Se Hergeirsson forklare det manglende uttaket

Dermed hadde Thorir Hergeirsson oppgaven med å fortelle det selvfølgelige og slippe «nyheten» om at helten fra OL-finalen, Linn Jørum Sulland, foreløpig ikke er tatt ut. Det ble dagens store fokus, men veldig mange visste det jo allerede gjennom bloggen til den velorienterte TV 2-eksperten Randi Gustad.

Jeg skjønner til dels Hergeirsson. Det har dukket opp et par historier gjennom sommer og høst som gjør at han ønsker lenger tid.

Men det er likevel vanskelig å forstå at Sulland – tross sitt jumpers knee og lite spilletid – ikke blir tatt ut allerede nå. Hun dokumenterte gryende form i Larviks siste Champions League-kamp og trengs som lagets eneste skytter fra 9-10 meters hold. Alternativet heter Ida Bjørndalen Karlsson

Kampen om de tre andre plassene ser slik ut:

Emilie Hegh Arntzen eller Betina Riegelhuth: Jevnt. Riegelhuth har klart mest erfaring, men Hegh jr. er svært spennende og gjorde en herlig debut i oktober. Hun er en finforsvarstype og med et snitt på nesten fem mål pr. kamp for et dårlig fungerende Byåsen.

Vilde Ingstad eller Maren Gundersen: Gundersen har hatt en flott utvikling, men det spørs hvor mye det er bruk for angrepsspillet hennes med Heidi Løke tilbake. Ingstad er bare 20 år og antagelig den beste forsvarsspilleren.

Maja Jakobsen, Stine Skogrand eller Amanda Kurtovic: I tillegg til Sulland, Mørk og Riegelhuth trengs ytterligere en venstrehendt. Kurtovic har skyhøyt potensiale, men er nettopp tilbake fra skade. Virker ikke så aktuell. Skogrand har vært med landslaget de siste kampene, men har slitt med formen. Det har ikke Maja Jakobsen med 53 seriemål på åtte kamper. Kan fort bli comeback for EM-spilleren fra 2012.

For Thorir Hergeirsson og Mia Høgdahl blir det halvannen uke til i tenkeboksen. De har ikke bestemt seg, men lover å ha EM-troppen klar til den siste samlingen før mesterskapet starter 24. november.

Dermed burde uttaket vært i slutten av neste uke.

Og ikke i dag.

 

 

31 dagers pause gjør Heidi Løke bedre

COME BACK: Heidi Løke fikk svært tøff behandling av Dragana Cvijic (til høyre) og Jelena Popovic da Norge tapte for Serbia i VM-kvartfinalen i desember. Nå kommer hun tilbake på landslaget uten å ha tapt en kamp i 2014. (Foto: Bjørn S. Delebekk)

COME BACK: Heidi Løke fikk svært tøff behandling av Dragana Cvijic (til høyre) og Jelena Popovic da Norge tapte for Serbia i VM-kvartfinalen i desember. Nå kommer hun tilbake på landslaget uten å ha tapt en kamp i 2014. (Foto: Bjørn S. Delebekk)

Av Jostein Overvik, sportsreporter VG

Få håndballspillere har opplevd et tøffere kjør – både på og utenfor banen – enn Heidi Løke. Denne pausen har vært av det gode.

Til sammen har strekspilleren stått over 31 dagers landslagssamling – og fem kamper – siden i slutten av mai.

Jostein Overvik

Jostein Overvik

Fysisk betyr det ingen ting. Løke trener godt nok i Györ.

Spillemessig betyr det minimalt. Løke kjenner etter syv mesterskap på rad det norske spilleopplegget bedre enn sine egne bukselommer.

Mentalt betyr det ganske mye. I positiv forstand. Av og til er det godt å få ting litt på avstand. Jeg tror Løke under Golden League savnet å være norsk landslagsspiller.

Etter at Løkes karriere eksploderte i 2008 har hun i opplevd å bli kåret til verdens beste spiller, tatt gull i OL, VM og to EM. I tillegg til tre Champions League-titler.

Dessuten var det en opprivende, siste tid i Larvik. Pluss både opp- og nedturer privat.

De aller fleste mennesker hadde ikke tålt alle disse opplevelsene og forandringene. Men Heidi Løke er ikke A4. Hun har taklet det bra. Først og fremst på grunn av en helt unik evne til å fokusere på det sportslige og kun ta en dag – og en kamp – av gangen.

Men hun har helt sikkert ikke hatt vondt av en aldri så liten pust i bakken de siste månedene. Sønnen Alexander har fått ha mamma litt mer hjemme gjennom sommeren og høsten. Etter at han har vært maskot i mange mesterskap krever skolegangen at han for det meste er i Györ når moren gjør mesterskapsforberedelser og spiller EM for Norge fra 25. november til 21. desember.

Familien og kjæresten kommer fra Norge for å hjelpe.

Løke er klar på at alt har handlet om sønnens situasjon, og ikke om konflikter med landslagsledelsen. Det er grunn til å tro henne. Uansett regner jeg med at eventuelt gruff blir ordnet opp med gjennom at hun nå kommer tilbake for Norge.

Det er en ualminnelig god nyhet for håndballjentene.

Norge har fått igjen en av sine to verdensstjerner. Og det er grunn til å tro at Silje Solberg og Kari Aalvik Grimsbø skal fylle mye av hullet etter Katrine Lunde.

Det betyr at alt – også gull – er mulig for et Norge i utfordrerposisjon under EM i Ungarn. Løke spiller i sitt andre hjemland og blir en vesentlig faktor, selvsagt. Hun er en vinnerskalle. Siden det norske VM-tapet mot Serbia i desember har Heidi Løke spilt 36 kamper i serie, sluttspill, cup og Champions League..

Og ikke tapt noen av dem.

Kan håndballjentene ta gull igjen? Klart det er mulig

ENDELIG GJENNOMBRUDD: Stine Bredal Oftedal har lært – og slitt – gjennom fire mesterskap siden EM-debuten i 2010. I Ungarn blir den 23 år gamle playmakeren viktig for norsk suksess. Her lurer hun Brasils Deonise Facchinelo. Norge slo verdensmesteren sist torsdag. Foto: NTB SCANPIX

ENDELIG GJENNOMBRUDD: Stine Bredal Oftedal har lært – og slitt – gjennom fire mesterskap siden EM-debuten i 2010. I Ungarn blir den 23 år gamle playmakeren viktig for norsk suksess. Her lurer hun Brasils Deonise Facchinelo.  Norge slo verdensmesteren sist torsdag.
Foto: NTB SCANPIX

To verdensstjerner er borte. Men ingen grunn til å avskrive håndballjentene. Selv gull er mulig.

Av Jostein Overvik, sportsreporter VG

Sannsynligheten er riktig nok ikke den aller største for at Stine Bredal Oftedal og Norge står der med EM-gull – og OL-plass – i Budapest 21. desember. Men potensialet er utvilsomt. Finnes det egentlig noe klart bedre lag i Europa?

Jostein Overvik

Jostein Overvik

Serbia? Danmark? Polen? Montenegro? Ungarn? Russland? Frankrike? Kroatia? Spania?

Medaljekandidater alle sammen. Men ingen av dem peker seg klart ut.

Dermed kommer EM i Ungarn og Kroatia temmelig sikkert an på hvem som gjør den beste jobben der og da. Hvem som gjør de riktige valgene og får laget til å vokse mest gjennom to tøffe mesterskapsuker.

En ting har jobben med å dekke håndballmesterskap gjennom 28 år, fra mor Hanne til datter Emilie Hegh Arntzen, lært meg: Avskriv aldri håndballjentene på det området.

I dette EM-selskapet har Norge en fin mulighet, naturligvis. Selv uten Katrine Lunde og Heidi Løke.

Det ser ut som Thorir Hergeirsson og hans team har gjort noen gode prioriteringer gjennom de 10 månedene siden det skuffende kvartfinaletapet i VM.

Der røk jentene blant annet på det fysiske. Norge har nesten alltid vært fantastiske på fitness og rå form i mesterskap, men mot Serbia i Beograd skortet det på den rene fysiske styrken mot en spiller som 95 kg tunge Dragana Cvijic.

Det er gjort en god del i vektrommet de siste månedene. Det gir håp om at midtforsvaret skal bli sterkt nok til å presse avslutningene ut mot sidene.

Med Mats Olsson som keepertrener har Norge hatt den beste målvakten i stort sett alle mesterskap siden 2006. Lite tyder på at Kari Aalvik Grimsbø og Silje Solberg skal gjøre skam på den tradisjonen.

Mot Danmark søndag tapte Norge kontringsspillet 4-13 og kampen 22-26. Ikke bra. Men overgangene mellom forsvar og angrep – og motsatt – er et klart satsingsområde.

Det er vanskelig å se at laget ikke skal få orden på løpingen.

Da står vi igjen med angrepsspillet.

Det er her Stine Bredal Oftedal blir viktig.

Den lille playmakeren var oftere god enn dårlig mot Brasil og Frankrike, men mot danskene sluttet hun å gå hardt på mål. Da kom de svake, uvinklete pasningene på tvers og dermed også feilene.

Under ledelse av Mia Høgdahl kjører Norge et playmakerprosjekt frem mot EM. Karoline Dyhre Breivang, Nora Mørk og Veronica Kristiansen er involvert, i tillegg til Oftedal. Her ligger mye av nøkkelen til EM-suksess.

I førsteomgangen mot Danmark var angrepsspillet så variert og bevisst at Maren Gundersen på strek fikk fem innspill. Etter pause kom ingen baller inn. Da blir det vanskelig.

Gundersen er selvsagt langt fra noen Heidi Løke, men ser ut til å ha naturlig guts, timing og humør.

Det er bare å gi henne EM-plass.

Norge i Golden League: Brasil 31-27, Frankrike 23-15, Danmark 22-26.

Norges kamper før EM: Danmark (27.11, Larvik), Frankrike (28.11, Larvik), Serbia (30.11, Oslo)

Norges gruppespill i EM: Romania (7.12), Ukraina (9.12), Danmark (11.12)

 

Berge kan ikke deles i fremtiden

KAN BLI MESTERE: Christian Berge og Elverum. Foto: Geir Olsen

KAN BLI MESTERE: Christian Berge og Elverum. Foto: Geir Olsen

Christian Berge kan i kveld lede Elverum til et nytt seriegull. Det kan bli det siste. Landslagssjefen kan ikke deles i fremtiden.

Av Josten Overvik, VGs håndballjournalist

Jostein Overvik,

Jostein Overvik,

Ingen bombe at Elverum-treneren ble presentert som Norges midlertidige landslagssjef i februar. Hans CV og hjerte for norsk herrehåndball gjør at Berge også er favoritt til å få jobben på permanent basis til sommeren.

Men den kan ikke deles med klubbtrenerjobben i Østerdalen. Det er en voksen oppgave å snu håndballguttas evige stempel som «nestenlag». Forskjellen på en 15. plass og semifinaledeltagelse i mesterskap handler om langt mer enn genialitet på laglederbenken.

Men kan løses med helhjertet jobb, knallharde prioriteringer og nesten daglig kontakt både med nåværende og kommende landslagsspillere.

Dette er ikke jobb for én mann. Men et helt team. Da kan ikke sjefen ha hodet sitt plassert i klubbhåndballen det meste av året.

Men denne våren er det unntakstilstand etter at Robert Hedins seks år lange regime brøt fullstendig sammen i spillernes EM-evaluering. Christian Berge klarer helt sikkert å yte 100 prosent både for landslaget og Elverum frem til midten av juni.

Det virker ikke som Berge anser seg selv som kun en kortsiktig nødløsning. Da hadde han aldri vraket Håvard Tvedten. Han planlegger på lang sikt og markerte klart hvem som er sjefen ved å utelate en spiller med 55 Champions League-mål denne sesongen.

Et ganske tydelig signal utad. Og en enda kraftigere beskjed til landslagets spillere.

Det vil være en stor triumf om Berge klarer å gjenskape forrige sesongs seriegull uten Magnus Gullerud og Steffen Stegavik.

Elverum tapte i høst med ni mål for den nedrykksklare debutanten Falk, men har klart å vri resultatene i sin retning utover i sesongen.

Derfor vinner Berge & co. seriegullet med uavgjort eller bedre mot Haslum i kveld. Det er duket for drama. Elverum har de to siste hjemmekampene kun vunnet 31-30 mot Runar (nr. 6) og spilt 31-31 mot Drammen (nr. 9).

Haslum skal ha fordel av hjemmebane i seriefinalen, men det er langt fra sikkert. De har de to siste månedene røket både for Bækkelaget (nr. 3), Bodø (nr. 4) og Drammen i Nadderudhallen. Ikke imponerende, det heller.

Men det virker som Erlend Mamelund har bestemt seg nå. Postenligaens beste spiller har dundret inn 53 mål på de fem siste kampene og kan ikke være voldsomt plaget av ankelen som skal opereres 4. april.

Seriefinalen blir fort en ny duell mellom Mamelund og Elverum-keeperen. Morten Nergaard har dominert i klubbens tre siste, strake seire over Haslum.

Han blir igjen Berges joker.

Håndballjentenes gullalder er over

HENGER ETTER: Gro Hammerseng og Larvik er sjansløse på semifinalen i Champions League. Heidi Løke kan vinne med Györ, men høyst sannsynlig vinner ingen norske lag internasjonale titler denne sesongen. (Foto: Alf Øystein Støtvig)

HENGER ETTER: Gro Hammerseng-Edin og Larvik er sjansløse på semifinalen i Champions League. Heidi Løke kan vinne med Györ, men høyst sannsynlig vinner ingen norske lag internasjonale titler denne sesongen. (Foto: Alf Øystein Støtvig)

Landslaget på hodet ut av VM allerede i kvartfinalen. Larvik sjanseløse på semifinalen i Champions League. De norske håndballjentenes gullalder er over. I hvert fall foreløpig.

Jostein Overvik

Jostein Overvik

Jostein Overvik, sportsreporter VG

Suksessen fra 2004 til 2012 var enorm. Norsk kvinnehåndballs to lokomotiver dampet inn ikke mindre 10 internasjonale titler på åtte år. Hovedsakelig basert på 1980-generasjonen – med Gro Hammerseng-Edin, Lunde-søstrene, Karoline Dyhre Breivang osv.

De fyller snart 34 og kommer naturligvis ikke til å være den bærende kraften i årene fremover. Det er mindre enn et år siden Larvik var i finalen i Champions League og ikke mer enn 15 måneder siden Norge tapte EM-finalen. Likevel virker ikke denne tilbakegangen tilfeldig.

Norsk håndballs to flaggskip har en stor jobb å gjøre. Særlig med å få frem typer som Hammerseng, Tonje Larsen eller Kristine Lunde-Borgersen.  Bakspillere som er sjefer i forsvar. Og har både skudd og spilleforståelse til å bestyre et helt lag i angrep.

Slike jenter vokser ikke på trær, selvsagt, men må dyrkes frem gjennom år.

Byåsens 37-23 over Hypo Niederösterreich søndag – med fem brasilianske verdensmestre – forteller at situasjonen langt fra er håpløs. Spillere som Marie Henriksen (20) og Silje Katrine Waade (19) vil helt sikkert fortsette med å markere seg i fremtiden.

Men det er ikke mer enn en drøy uke siden Byåsen tapte med syv mål mot Larvik hjemme. Cupvinnercupens semifinale – sannsynligvis mot russiske Zvezda Zvenigorod ­- blir tøff. Det er et stykke frem.

Larvik har foreløpig fornyet og forynget med landslagets nye forsvarsklippe Mari Molid (23). Men kan trenge mer. Resultatene i Champions League lyver ikke. Larvik har scoret klart minst mål av de åtte klubbene i hovedrunden. Da hjelper det lite at Nora Mørk (60 mål) ligger som nummer to på toppscorerlisten.

Angrepsspillet må løses annerledes enn at den svært lovende 22-åringen må ty til en soloprestasjon for å tvinge frem en avslutning. Slikt holder aldri til å vinne titler internasjonalt.

Både Larvik og landslaget er helt avhengige av at de avgjørende enkeltprestasjonene springer ut av sterke kollektiv.

Ingen av dem har vært sterke nok denne sesongen. Katrine Lunde og Heidi Løke står fortsatt fremst i et Györ som er favoritter i Champions League. Men norske lag vinner ingen internasjonale titler i 2013/2014-sesongen.

Det er opp til Byåsen å avkrefte påstanden.

Løsningen kan være Berge og Solberg

Robert Hedin mistet spillernes tillit. Dermed var det helt umulig å fortsette. Løsningen for håndballgutta kan være en smidig overgang til Christian Berge (40) og Glenn Solberg (42).

GODE KANDIDATER: VGs Jostein Overvik mener et trenersamarbeid mellom Glenn Solberg (t.v.) og Christian Berge vil være en god løsning for det norske landslaget etter at Robert Hedin ble løst fra kontrakten. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix/Geir Olsen/VG

GODE KANDIDATER: VGs Jostein Overvik mener et trenersamarbeid mellom Glenn Solberg (t.v.) og Christian Berge vil være en god løsning for det norske landslaget etter at Robert Hedin ble løst fra kontrakten. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix/Geir Olsen/VG

Av Jostein Overvik, sportsjournalist i VG

Berge og Solberg kjenner hver andre godt. Som spillere hadde de Norges beste håndballhoder og vant prestisjetunge titler i tysk Bundesliga og spansk håndball med Flensburg og Barcelona.

Duoen spilte også sammen både på landslaget og i Tyskland mot slutten av karrieren. De er allerede engasjert av Håndballforbundet som henholdsvis trener for juniorlandslaget og assistenttrener for den avgåtte Hedin. Det er helt sikkert ikke en umulig oppgave å få Berge løs fra den nyskrevne treårskontrakten med Elverum. Han ønsker seg åpenbart jobben.

Den naturlige fordelingen er at Berge – med åtte års trenererfaring fra Elverum og Aarhus – får sjefsjobben, mens Solberg blir assistent med et spesielt ansvar for spillerutvikling. Solberg har ikke trent topplag, men har sammen med den fysiske treneren Ole Martin Viken (4 års erfaring fra giganten Kiel) gjort en god jobb med å utvikle unge spillere.  Solberg hadde mange aksjer i at playmakeren Christian O’Sullivan gjorde et bra EM.

Det finnes heller ingen grunn til å bytte ut Steinar Ege (41) som målvaktstrener.  Denne trioen har erfaring, kompetanse, hjerte for norsk håndball og vet hva som kreves internasjonalt. De var alle en del av Robert Hedins team det siste året, men jeg synes ikke det kan brukes mot dem.

Jostein Overvik, sportsjournalist i VG.

Jostein Overvik, sportsjournalist i VG.

Det finnes sikkert noen gode alternativer internasjonalt. Håndballforbundet vil helt sikkert gå gjennom en lang prosess før de endelig bestemmer seg. De brukte måneder på å ansette Thorir Hergeirsson – til tross for at Marit Breivik anbefalte ham på direkten.

Men jeg skjønner egentlig ikke at NHF nå skal gå en så stor runde for å skaffe seg en ny utlending som skal bruke x antall måneder med å få interesse for, og sette seg inn i, de spesielle problemstillingene her til lands. Fakta er at Norge får mye ut av et tynt spillerutvalg og små ressurser. Norsk herrehåndball har svak økonomi og få spillere.

Det handler om å være smart og ta nesten bare riktige valg i tett samarbeid med klubbene og utenlandsproffene. Den fysiske standarden må opp. Men like viktig: Evnen til å ta riktige valg i avgjørende øyeblikk er Norges evige problem. Her har Berge og Solberg egen erfaring fra aller høyeste nivå.

Det er ikke noen enkel øvelse å gjøre Norge til en medaljenasjon på herresiden – når størstedelen av toppspillerne i bunn og grunn er mer amatører enn profesjonelle her til lands.

Robert Hedin klarte det aldri, men var som forgjengeren Gunnar Pettersen helt i nærheten av en semifinale i VM og EM. Men kurven har vært fallende for svensken. Han klarte ikke å spisse laget godt nok til før EM i januar, satset på Espen Lie Hansen i stedet for Kristian Kjelling, fikk en elendig start mot Island og greide aldri å snu det mot Spania og Ungarn.

Isolert sett ingen stor fiasko. Men spillerne, som så det hele fra innsiden, har nå ganske sikkert vært kritiske. Det virker som Hedin mistet garderoben i sitt femte mesterskap. Uten spillernes tillit er det umulig å fortsette.

Robert Hedin trakk seg, men det finnes ikke et dugg av tvil om at hans eneste intensjon etter EM-skuffelsen var å fortsette.  Han må ha blitt tvunget til å gå av.

Så vil fremtiden muligens vise om TV 2s påstand er riktig: At Robert Hedin har mottatt penger ved minst en overgang mens han satt som norsk landslagssjef.

Det kan være i Norges Håndballforbunds interesse at landslagssjefen bruker sine kontakter for å gi spillere muligheter utenlands. Det er ikke nødvendigvis noe galt i å være en døråpner til en internasjonal karriere.

Men det er – på generelt grunnlag – en skandale om landslagssjefen samtidig beriker seg på det.

Her er påstanden fra TV 2:

«I tillegg til denne evalueringen, har også NHF jobbet for å få klarlagt en del utenomsportslige episoder rundt Hedin.

Blant annet har han mottatt penger i forbindelse med minst en overgang mens han har sittet som landslagssjef. Noe som er blitt bekreftet av en norsk klubbleder overfor TV 2. Hedin er blitt konfrontert med dette av TV 2 to ganger, uten å ville avkrefte det.

Generalsekretær Erik Langerud sier at han har fått en forklaring fra Hedin.

– Med det jeg vet om denne saken, så fester jeg lit ved denne, sier han.»

Hvor ble det av Linn Jørum Sulland?

UTE: De norske håndballjentene depper etter VM-exiten. Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

UTE: De norske håndballjentene depper etter VM-exiten. Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

BEOGRAD (VG) Etter medalje i ni strake mesterskap er det slutt. Angrepsspillet brøt sammen etter pause. Hvor var Linn Jørum Sulland?

Av Jostein Overvik, sportsjournalist i VG

Jostein Overvik

Jostein Overvik

Den beste norske høyrebacken kom på banen først etter 25 minutter av omgangen. Hvorfor?

Spør du meg, så spør jeg deg.

Men det er best å spørre Thorir Hergeirsson.

Sulland spilte glimrende selv om hun ikke traff på alle skuddene før pause. Fem målgivende pasninger og ganske perfekt samarbeid med Karoline Dyhre Breivang og strekspillerne Heidi Løke og Isabel Blanco. Norge spilte sin beste angrepshåndball i VM.

Likevel ble hun prioritert vekk til fordel for Tonje Nøstvold og senere Nora Mørk. Serbia tok over hele showet. Norge gikk fra 16 mål før pause til ni etter. Der lå tapet.

Sulland hadde to straffekast i første omgang, men fikk ikke ta straffer etter pause. I stedet bommet Nora Mørk og Linn-Kristin Riegelhuth Koren på de to kastene til Norge. Det er for meg helt uforståelig.

Før kampen fablet jeg om drømmefinale Norge-Brasil. Nå blir det heller en tidligere hjemreise enn planlagt.

Det startet så strålende da Katrine Lunde reddet straffer både fra Andrea Lekic Sanja Damjanovic og Biljana Filipovic. Men jentene fortsatte bare i angrep. Spillet rundt Løke og Blanco var fantastisk. Breivang og Sulland spilte millimeterpasninger og da Nora Mørk kom på banen mot slutten av omgangen løftet hun opp det hele til kunst.

Men forsvarskunstene manglet.

Dermed ble 9-4-ledelsen etter 15 minutter forvandlet til «bare» 16-15 ved pause. 11 baklengs på et kvarter har dette laget knapt opplevd tidligere. Det kunne bare bli bedre – selv om serberne viste en gnist og smalt til med alt de hadde.

Trykket var enormt og etter pause klarte Norge hverken å stå mot 15.900 på tribunen eller den tunge strekspilleren Dragana Cvijic. Hun overvant til og med Katrine Lunde.

Med Polen som semifinalemotstander hadde Norge hatt en 60-40-mulighet i semifinalen fredag kveld.  Det blir ingen ting av.

Polakkene har fått gjennombruddet og vant på humør og guts mot sure franske jenter i kvartfinalen. Frankrike klaget på dommerne. Polen strålte.

Det er forunderlig hvordan de franske jentene ikke har klart å få ut sitt beste de siste årene. Helt siden VM-sølvet i 2009 har vi hørt at de har alt som skal til for gull.

Tja.

I denne VM-kvartfinalen manglet i alle fall noe av det viktigste. Smilet.

Brasil slo Ungarn etter fire ekstraomganger – og jublet som de skulle ha vunnet VM-finalen nettopp. Etter å ha misset i kvartfinalen både i sitt egget VM (2011) og i London-OL (2012) var gleden enorm over endelig å komme til sambanasjonens første semifinale i håndballmesterskap.

Brasil skal ha OL i 2016 og er kommet i den ypperste verdenstoppen for å bli. Internasjonale stjerner som Eduarda Amorim (Györ) og Alexandra Nascimento (Hypo) har vært blant verdens beste spillere lenge, men brassene har ikke klart å knekke koden til medaljekampen før nå i kveld.

Og Norge er ute.

 

Slik blir du narret av håndballjentene

RETT PÅ MÅL: Heidi Løke kom tilbake med tre kjappe scoringer før pause. Her briljerer dagens burdsdagsbarn (31) med venstrearmen. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

RETT PÅ MÅL: Heidi Løke kom tilbake med tre kjappe scoringer før pause. Her briljerer dagens burdsdagsbarn (31) med venstrearmen. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

ZRENJANIN (VG)  Det skjer i mesterskap etter mesterskap. Norge starter med noen irriterende svake kamper. Ekspertene uffer seg. Og så kommer plutselig fremgangen. Det skjedde i kveld. 26-21 over Angola var ikke perfekt. Ting må bli bedre. Men fremgang var klar. Hvorfor har det ikke kommet før?

Jostein Overvik

Jostein Overvik

Er de nervøse? Dårlig forberedt? Sliter med motivasjonen? Trenger tid til å spille seg inn i VM? Fire ganger nei.

Norge har trent tungt. Først nå slipper de opp. Planen er å skape en kraftig formtopp når VM avgjøres i neste uke. Du så det kanskje selv i kveld. Beina gikk litt fortere mot Angola. Hodene var litt klarere.Taklingene traff oftere. Kontringsmålene kom enklere.

Tirsdag kjørte jentene styrketrening med maks belastning foran oppgjøret mot Paraguay. Du kan prøve en slik økt selv. Tipper du kjenner den litt utover ettermiddagen. Jentene merket det i hvert fall i beina underveis, så det ut som.

Men Thorir Hergeirsson er er soleklar på at det må til. For sluttresultatet av VM er det revnende likegyldig hvor mye man slår dårlige nasjoner. Norge har blodtrent helt siden 25. november. Også foran oppkjøringskampene i Drammen pepret de på med tunge økter før kampene. De har holdt trykket helt til nå både med styrke, løping og lange håndballpass.

Under Brasil-VM for to år siden slet spillerne tungt i åpningstapet mot Tyskland, men moste på videre med trening. De fire utslagskampene ble vunnet med et snitt på åtte mål. Inkludert 32-24 over Frankrike i VM-finalen. Helt fantastisk.

Det var full klaff og fullstendig eufori, og  seerrekord med 1,6 millioner finaleseere på TV 2. En helt kokos idrettsprestasjon. Norge hadde jo omtrent dobbelt så mye krefter som motstanderne når VM-gullet skulle avgjøres.

En slik utløsning er vond å gjenta. I London-OL kom det også til slutt, men der spilte nerver, forventningspress og småskader Norge flere puss enn de satte pris på. Kanskje trente de for hardt gjennom sommeren. Heller ikke fjorårets EM var fulltreff bare noen måneder etter OL-triumfen.

Men her i Serbia virker det som om Norge har full kontroll på formutviklingen. Nå venter Polen i morgen og Tsjekkia i en forventet åttendelsfinale mandag.  Innimellom der ligger også to treningsdager. De blir litt roligere. Formen skal finpusses til cupspillet.

For TV-seere, eksperter og journalister er det fort gjort å bli narret av Norges svake prestasjoner mot Paraguay og Argentina.

For motstanderne er det fort gjort å bli narret av Norges sterke prestasjoner mot slutten VM.

Hva tror du?