Arrogante, briljante – og bare best

DOBBELMESTERNES MESTER: Lene Mykjåland jubler etter å ha satt inn 1-1-goalen, da LSK startet snuoperasjonen som endte med cupgull.

DOBBELMESTERNES MESTER: Lene Mykjåland jubler etter å ha satt inn 1-1-goalen, da LSK startet snuoperasjonen som endte med cupgull. Foto: NTB SCANPIX

FORNEBU (VG) (LSK Kvinner – Trondheims-Ørn 3-1) De vinner ute, de vinner inne, de vinner under press, de vinner når de er som best og de vinner uten å dominere. Cupfinalen ble en manifestasjon på at LSK Kvinner er landets soleklart beste fotballag.

Av Øyvind Herrebrøden, fotballjournalist i VG

Det kan kanskje virke arrogant før kampen å plassere en gullhatt foran i spillerbussen som sto parkert utenfor finalearenaen, synlig for alle som gikk forbi, men Lillestrøm gjorde det. De visste de kom til finalen som favoritt, de vet de har de beste spillerne, en bred og skadefri tropp, landets toppscorer og de at de vant Toppserien suverent.

bloggbildeformat

Øyvind Herrebrøden i VG.

I sum ble 3-1 litt som ventet, men vi ser ikke vekk fra at «underhunden» Trondheims/Ørn glefset, farget finalen og ga seg selv den vidunderlige følelsen av å slå nedenfra, ta ledelsen og skape tro på at det faktisk kunne gå. For etter 1-0 etter 26 minutter, på en utsøkt heading fra giftige Lisa-Marie Karlseng Utland, var det trønderne som tok tak i kampen.

De var presise i lengderetning med pasningene, de våget å ta med ballen ut fra forsvar, de skapte sjansene, de fyrte av skumle langskudd, mens Lillestrøm for det meste slet.

Trekket med å sette Lene Mykjåland (27) ned som ballsentral, siden ligaens kanskje beste fotballspiller Sherida Spitse måtte droppe cupfinale for landslagsoppdrag, var ikke nødvendigvis dumt. For Mykjåland prøvde hele tiden på kreative pasninger og trakk opp angrep ved hjelp av tempo og ballbehandling, men problemet var Isabell Herlovsen ble isolert på topp uten sin beste lekekamerat i nærheten.

Det var kanskje en grunn til at da Herlovsen og Mykjåland fant hverandre, smalt det. Med Mykjåland tilbake i tierrollen fra pause og ut ble det for mye for Trondheims/Ørn – for plutselig var Herlovsen involvert og Emilie Bosshard Haavi (spilte sin femte cupfinale som 22-åring) plagsom på den ene kanten. Når LSKs gyldne triangeloffensiv er gode på likt, er det iallfall ingen innenfor Norges grenser som makter å stoppe dem. Og da 0-1 ble 2-1 i løpet av drøyt halvannet minutt, fordi LSK plutselig ble både direkte og nådeløse i overgangsspillet, fikk seriemesteren all selvtilliten de trengte.

Og da kom nivåforskjellen til syne. Dette var tross alt en kamp mellom to klubber der 30 poeng og syv plasser skilte i serien, favorittstempelet var Lillestrøm-farget fra avspark, og med Ørns velkjente trøbbel at kreftene pleier å ta slutt når 2. omgang tetner til, pluss at de var nødt til å ta av sin gravide midtstopper Solfrid Andersen Dahle ved pause, var det egentlig å vente på det uunngåelige.

Det skjedde da Isabell Herlovsen løp inn 3-1-goalen og punkterte en relativt morsom finale i Telenor Arena. Det var ikke spesielt vakkert eller elegant, men det var effektivt og det holdt i massevis til å sikre det som virket som en sikker dobbeltriumf.

Herlovsen var dominant i 2. omgang med scoring og to målgivende, og etterpå nektet hun å gi fra seg kongepokalen da LSK feiret sin aller første «The Double» i et regn av gullkonfetti.

Men aller best var Lene Mykjåland. Hennes «innebandyfinte», der hun antageligvis ble snytt for straffespark, er et sjeldent syn på norske baner, men det oppsummerer selvtilliten, ferdighetene og frekkheten til dette Lillestrøm-laget.

Og hvor kan det fortsette? Det er Champions League neste år for LSK, med investor Per Berg på laget er klubben rikere og bedre nå enn da de prøvde seg der sist, og neste år kan de kanskje plusse på med Solveig Gulbrandsen på laget.

For veteranen står det mellom LSK og Kolbotn, og en avveining om det å trene og spille nært familien i hjemklubben Kolbotn – eller få topp nasjonal matching i treningshverdagen i Lillestrøm. Velger hun sportslig, sitter vi antageligvis om et år og skriver nye kapitler om LSK-titler.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *