Trio i trøbbel – og Klopp åpner for England

TØFFE TAK: Arséne Wenger (til venstre) og Brendan Rodgers har begge hatt bedre dager som managere. Her fra deres forrige ligamøte, i februar, da Liverpool vant 5-1. Foto: REUTERS

TØFFE TAK: Arséne Wenger (til venstre) og Brendan Rodgers har begge hatt bedre dager som managere. Her fra deres forrige ligamøte, i februar, da Liverpool vant 5-1. Foto: REUTERS

Av Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball

For et halvt år siden ble de hyllet. Nå ulmer det under føttene på alle tre.

PRESSET MANN: Manuel Pellegrini og Manchester City må trolig slå Bayern München for å ha muligheten til å gå videre i Champions League. Foto: GETTY IMAGES

PRESSET MANN: Manuel Pellegrini og Manchester City må trolig slå Bayern München for å ha muligheten til å gå videre i Champions League. Foto: GETTY IMAGES

De engelske klubbene har flest penger, men dominerer ikke på noen måte i Champions League denne høsten.
Serieleder Chelsea er riktignok ubeseiret (to seire og to uavgjort), men Manchester City, Arsenal og Liverpool har til sammen tre seire (og seks tap) på 12 kamper.

Det er direkte flaut for Premier League.

Chileneren Manuel Pellegrini (61) ledet City til ligagull og ligacupgull i forrige sesong. Pellegrini imponerte alle med sin ro.

Franskmannen Arséne Wenger (65) ledet endelig Arsenal til en ny tittel i våres, den første siden 2005, da Hull ble slått i FA-cupfinalen. Wenger skulle endelig få litt arbeidsro, og skrev ny treårskontrakt.

Nordiren Brendan Rodgers (41) ledet Liverpool til seriesølv, og selv om mesterskapet ble rotet bort på oppløpssiden hadde ikke Liverpool vært nærmere gullet siden den forrige tittelen i 1990. Rodgers fikk ny kontrakt til sommeren 2018 og skulle få all verdens ro til å bygge et nytt storlag.

Nå er det ikke mye ro igjen for noen av de tre.

Det begynner å bli hakk i plata, men når man har brukt så mye penger som Manchester City så blir resultatkravene nådeløse. Da er det tungt å være åtte poeng bak Chelsea etter 12 serierunder, tape hjemme mot Newcastle i ligacupen og ha to poeng på fire Champions League-kamper. Spillerstallen, med en svært høy snittalder, ser ut til å mangle overskudd. Plutselig får manager Pellegrini kjeft for den roen han ble hyllet for under forrige sesong. Nå kritiseres han for å være en dårlig motivator.

UTE: Yaya Touré pådro seg et klønete rødt kort mot CSKA, og kan ikke bidra mot Bayern i kveld. Foto: AFP

UTE: Yaya Touré pådro seg et klønete rødt kort mot CSKA, og kan ikke bidra mot Bayern i kveld. Foto: AFP

I kveld er Manchester City presset til å vinne hjemme mot suverene Bayern München. Håpet ligger vel i at Bayern er tungt skadeplaget og allerede gruppevinner. Men det er noe med de største klubbene; de vil vinne uansett. City må fortsatt klare seg uten sin kreative sjef David Silva, og det ser ut som et like tungt avbrekk som at Bayern mangler «halve laget». Situasjonen blir ikke akkurat lystigere for City av at både Yaya Touré og Fernandinho er suspendert, etter at begge greide å bli utvist da CSKA Moskva vant på Etihad for tre uker siden.

Arsenal går nok videre i Champions League for 15. år på rad. Kollapsen hjemme mot Anderlecht sist (3-0 ble til 3-3) gjør at det fortsatt gjenstår litt jobb. Ett poeng hjemme mot Borussia Dortmund er nok, siden Arsenal er foran Anderlecht på innbyrdes oppgjør. Dortmund er allerede klare for 8-delsfinalen, men trenger uavgjort for å sikre gruppeseieren. Det er sånn sett et godt resultat for begge lag. Arsenal kunne hatt Olivier Giroud tilbake, men han ble ikke meldt inn denne høsten, fordi klubbledelsen trodde at skadeavbrekket ville vare ut året.

Men Giroud kan bidra i serien og det er der det virkelig er trøbbel. Arséne Wenger brukte 700 millioner netto denne sommeren, men Arsenal har bare rykket nedover på tabellen, sammenlignet med de siste sesongene. Åttendeplass, 15 poeng bak Chelsea, og mesterskapssjansene har for lengst forsvunnet. Etter det forrige ligagullet i 2004 har det blitt disse ligaplasseringene: 2-4-4-3-4-3-4-3-4-4. Arsenal har knapt vært i nærheten av gullet de siste ti sesongene, men samtidig forsynt seg med hundrevis av Champions League-millioner hvert år. Eierne er fornøyde, det er ikke supporterne. Arsenal er også ute av ligacupen.

HÅPET: Steven Gerrard blir matchvinner på overtid mot Ludogorets. Den seieren gjør at Liverpool fortsatt har et godt håp om å gå videre i Champions League. Foto: GETTY IMAGES

HÅPET: Steven Gerrard blir matchvinner på overtid mot Ludogorets. Den seieren gjør at Liverpool fortsatt har et godt håp om å gå videre i Champions League. Foto: GETTY IMAGES

For Liverpool er ligacupen den vesle trøsten denne høsten. Der er Brendan Rodgers’ lag i kvartfinalen. I det som virkelig gjelder, serie og Champions League, er det helt krise: 12. plass i ligaen, 18 poeng bak Chelsea, tre poeng på fire kamper i Champions League.  Steven Gerrard ble matchvinner på straffe på overtid hjemme mot den bulgarske Champions League-debutanten Ludogorets.

Brendan Rodgers’ byggverk har vist seg alt for skjørt til å tåle Daniel Sturridge’ skade og Luis Suárez’ avgang. Keeper Simon Mignolet har fått mer å gjøre, og svart med å foreta seg en del merkelige ting. Det oser ikke autoritet av belgieren. Dejan Lovren har vært svak midtforsvaret. Mario Balotelli har et stort navn, men har sjelden fremstått som en stor spiller (det gjelder ikke bare i Liverpool). Rickie Lambert er ikke noe fremtidskjøp, og heller ikke en mann som passer idéelt i den offensive løpskraften som satte fyr på laget i forrige sesong. Liverpool har i det hele tatt foretatt en del merkelige investeringer for Suarez-pengene.

Men: Siden Real Madrid har vært helt suverene i gruppen, og Ludogorets og Basel også er der, har Liverpool fremdeles Champions League-skjebnen i egne bein. Først bør det bli seier i Bulgaria i morgen, i det som begynner å ligne en liten skjebnekamp for manager Rodgers. Dersom Liverpool skulle tape, er det første gang siden nedrykksesongen 1953/54 at det har blitt fem strake tap.

Apropos dagens Arsenal-motstander Borussia Dortmund; i bakgrunnen av managerproblemene rundt omkring i Premier League lurer Jürgen Klopp. Suksesstreneren har styrt den tyske klubben i seks år og har kontrakt der til 2018. Klopp har hele tiden sagt at det ikke er noe vits i å kontakte ham før sommeren 2018, men den siste tiden har han plutselig begynt å uttrykke seg annerledes.

Trond Johannessen

Trond Johannessen

Hans Dortmund har vært utilnærmelige i Champions League, mens det har vært en krisestart i Bundesliga. Det er ingen tvil om at han er lei av å miste nøkkelspiller etter nøkkelspiller. I et intervju med engelske BT Sports før helgen sa Klopp at «hvis noen ringer, så tar vi en prat» og at «England er det eneste landet han kunne tenkt seg å jobbe i, ved siden av Tyskland, på grunn av språket». Han snakket også om at ungene var så store at det ikke var noe problem å flytte på seg.

Arsenal har lenge vært koblet til den karismatiske tyskeren. Nå gjør også Liverpool det. Guardians tyske journalist Raphael Hönigstein uttalte i går at han ikke helt forstår hvorfor Arsenal kobles så tett til Klopp. Han mener at Liverpool vil være en bedre klubb som passer bedre. Manchester City-ledelsen følger nok også med på hva som skjer, og fortsetter problemene for de engelske storklubbene, spørs det om ikke Jürgen Klopp får en telefon lenge før sommeren 2018.

Det holder nå, Fagermo

TAPERMO? Dag-Eilev Fagermo på vei til å hente tapermedaljen sin på Ullevaal. Foto: Bjørn S. Delebekk.

TAPERMO? Dag-Eilev Fagermo på vei til å hente tapermedaljen sin på Ullevaal.
Foto: Bjørn S. Delebekk.

Dag-Eilev Fagermo (47) har fått lov til å ironisere og lange ut mot Molde gjennom hele sesongen, uten at noen i Molde har tatt han offentlig for alle uttalelsene. Da må han tåle at en enkeltperson – denne gangen Molde-spilleren Tommy Høiland – sparker litt tilbake.

Av Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist VG

Problemet er at det gjorde ikke Fagermo. I stedet er han barnslig, svarer Høiland med hersketeknikk, ironisering over at han mener spilleren er mindre intelligent, og tar debatten inn i sandkassa i barnehagen i stedet for å heve seg over ordet «Tapermo» fra Høiland. I stedet burde han strukket armene i været, smilt av svaret – og heller innrømme at han fortjente en liten en på haka etter alt han har sagt om Molde.

Fordi Fagermo hadde stått igjen med mye mer respekt hvis han hadde sett stort på dette, etter alt han har liret av seg om Molde gjennom sesongen. Det er greit at det er takhøyde, vi i media elsker jo trenere og spillere som legger opp til debatter med gode sitater, men da må det gå begge veier.

Tommy Høiland, eller noen i Molde, må få lov å ironisere litt tilbake. Uansett hvor dumt og barnslig meldingen fra Høiland var.

Og det burde Fagermo akseptert og innsett, selv om nederlaget på Ullevaal søndag ikke var enkelt å svelge.

I stedet går han – etter min mening – rett i fella på Høilands twittermelding om «Tapermo», kjører på med «ikke den skarpeste kniven i skuffen. Han er vel ikke i skuffen en gang,» som svar på hvorfor Tommy Høiland skriver noe sånt, og så kommer den belærende hersketeknikken i neste setning:

«Ta litt utdanning, så blir det bedre!»

Den er unødvendig, fra en voksen mann til en spiller i 20-årene.

Og det er heller ikke direkte smart å «mobbe» folk du mener er mindre intelligent.

szde185dTor Ole Skullerud (bildet) har holdt inne mye i debattene med Fagermo gjennom sesongen. Han har latt være å svare på det meste av skutset Fagermo har kommet med om Molde, om penger, hvor enkelt det er å være trener der, hvor få lokale spillere de har – blant annet.

Men i dag mente Skullerud det var nok. Når Fagermo går til angrep på en av spillerne hans, da ville Skullerud inn i krigen. Han måtte til slutt si fra hvor lite fornøyd han er med det Fagermo spyr ut.

VGs Knut Espen Svegaarden.

VGs Knut Espen Svegaarden.

Og folk lytter til vinnere.

Tapere er det færre som hører på.

Uansett.

 

 

 

600 mill. spiller sjakk. Magnus er den beste. Igjen.

Magnus Carlsen er verdensmester i sjakk for andre år på rad. Foto: VG

Magnus Carlsen er verdensmester i sjakk for andre år på rad. Foto: VG

SOTSJI (VG) I ett minutt i det sjette partiet var Magnus Carlsens VM-tittel i fare. Resten av matchen hadde han god kontroll.

Av Ole Kristian Strøm, i Russland

I fjor brukte han bare ti partier, i dag var det slutt i det 11. partiet: Magnus Carlsen forsvarte sin VM-tittel i sjakk.

600 millioner mennesker i verden spiller sjakk. Nordmannen er best av dem alle.

Carlsen har selv sagt krokodille når noen har spurt om hvilket dyr han kunne tenke seg å være. Krokodillen har det passe bedagelig og kan vinne over de fleste andre dyr.

Men hans spillestil blir av mange sammenlignet med å kjempe mot en kvelerslange. Han suger all energien av motstanderen i sluttspillet. Rivalen blir etter hvert sittende og kjempe med pustebesværet.

Viswanathan Anand fikk den følelsen i går. På samme måte som han hadde det enda oftere i Chennai for ett år siden. Den gang var inderen veldig langt unna å lykkes. Han var rett og slett ikke godt nok forberedt.

Denne gang hadde Anand atskillig bedre planer for å slå Carlsen, både med hvite og svarte brikker. Men bare én gang, i det tredje partiet, holdt det til seier.

Derfor var det heller ikke her i Sotsji den helt store spenningen, selv om det var atskillig mer nervøst for Carlsen-tilhengerne enn i Chennai.

Det var det mystiske sjette partiet som var avgjørende. Utvilsomt det mest dramatiske av alle de 21 partiene som de to har utkjempet i disse to VM-kampene.

Plutselig gjorde Magnus Carlsen det som på sjakkspråket kalles en «bukk». Han begikk en kardinalfeil i en stilling der ingenting spesielt var på gang. Magnus skjønte det med en gang: det var virkelig en kardinalfeil. Det kunne ha blitt skjebnesvangert. Carlsen satt som frosset med bitende leppe og fryktet at Anand skulle oppdage missen. Inderen trodde aldri at verdensmesteren kunne gjøre en slik feil. Derfor så han det ikke.

Ole Kristian Strøm

Ole Kristian Strøm

Minuttet må ha fortonet seg ekstremt langt for Magnus Carlsen, men til slutt kunne han puste lettet ut.

I det ene øyeblikket stod hele VM-matchen på spill. For hvis Anand hadde sett dette og klart å ro i land seieren med svart i dette sjette partiet, kunne dette ha blitt en helt annen kamp.

Men han lykkes ikke. Carlsen var best. Som ventet av alle. Som han ventet selv.

Kanskje har ikke Magnus Carlsen spilt opp mot sitt aller beste her Sotsji, men det er det selvfølgelig ikke så lett å gjøre i en lang VM-match.

Uansett blir vi matt av en slik mester. Verdens beste sjakkspiller. Om noen skulle være i tvil.

Arrogante, briljante – og bare best

DOBBELMESTERNES MESTER: Lene Mykjåland jubler etter å ha satt inn 1-1-goalen, da LSK startet snuoperasjonen som endte med cupgull.

DOBBELMESTERNES MESTER: Lene Mykjåland jubler etter å ha satt inn 1-1-goalen, da LSK startet snuoperasjonen som endte med cupgull. Foto: NTB SCANPIX

FORNEBU (VG) (LSK Kvinner – Trondheims-Ørn 3-1) De vinner ute, de vinner inne, de vinner under press, de vinner når de er som best og de vinner uten å dominere. Cupfinalen ble en manifestasjon på at LSK Kvinner er landets soleklart beste fotballag.

Av Øyvind Herrebrøden, fotballjournalist i VG

Det kan kanskje virke arrogant før kampen å plassere en gullhatt foran i spillerbussen som sto parkert utenfor finalearenaen, synlig for alle som gikk forbi, men Lillestrøm gjorde det. De visste de kom til finalen som favoritt, de vet de har de beste spillerne, en bred og skadefri tropp, landets toppscorer og de at de vant Toppserien suverent.

bloggbildeformat

Øyvind Herrebrøden i VG.

I sum ble 3-1 litt som ventet, men vi ser ikke vekk fra at «underhunden» Trondheims/Ørn glefset, farget finalen og ga seg selv den vidunderlige følelsen av å slå nedenfra, ta ledelsen og skape tro på at det faktisk kunne gå. For etter 1-0 etter 26 minutter, på en utsøkt heading fra giftige Lisa-Marie Karlseng Utland, var det trønderne som tok tak i kampen.

De var presise i lengderetning med pasningene, de våget å ta med ballen ut fra forsvar, de skapte sjansene, de fyrte av skumle langskudd, mens Lillestrøm for det meste slet.

Trekket med å sette Lene Mykjåland (27) ned som ballsentral, siden ligaens kanskje beste fotballspiller Sherida Spitse måtte droppe cupfinale for landslagsoppdrag, var ikke nødvendigvis dumt. For Mykjåland prøvde hele tiden på kreative pasninger og trakk opp angrep ved hjelp av tempo og ballbehandling, men problemet var Isabell Herlovsen ble isolert på topp uten sin beste lekekamerat i nærheten.

Det var kanskje en grunn til at da Herlovsen og Mykjåland fant hverandre, smalt det. Med Mykjåland tilbake i tierrollen fra pause og ut ble det for mye for Trondheims/Ørn – for plutselig var Herlovsen involvert og Emilie Bosshard Haavi (spilte sin femte cupfinale som 22-åring) plagsom på den ene kanten. Når LSKs gyldne triangeloffensiv er gode på likt, er det iallfall ingen innenfor Norges grenser som makter å stoppe dem. Og da 0-1 ble 2-1 i løpet av drøyt halvannet minutt, fordi LSK plutselig ble både direkte og nådeløse i overgangsspillet, fikk seriemesteren all selvtilliten de trengte.

Og da kom nivåforskjellen til syne. Dette var tross alt en kamp mellom to klubber der 30 poeng og syv plasser skilte i serien, favorittstempelet var Lillestrøm-farget fra avspark, og med Ørns velkjente trøbbel at kreftene pleier å ta slutt når 2. omgang tetner til, pluss at de var nødt til å ta av sin gravide midtstopper Solfrid Andersen Dahle ved pause, var det egentlig å vente på det uunngåelige.

Det skjedde da Isabell Herlovsen løp inn 3-1-goalen og punkterte en relativt morsom finale i Telenor Arena. Det var ikke spesielt vakkert eller elegant, men det var effektivt og det holdt i massevis til å sikre det som virket som en sikker dobbeltriumf.

Herlovsen var dominant i 2. omgang med scoring og to målgivende, og etterpå nektet hun å gi fra seg kongepokalen da LSK feiret sin aller første «The Double» i et regn av gullkonfetti.

Men aller best var Lene Mykjåland. Hennes «innebandyfinte», der hun antageligvis ble snytt for straffespark, er et sjeldent syn på norske baner, men det oppsummerer selvtilliten, ferdighetene og frekkheten til dette Lillestrøm-laget.

Og hvor kan det fortsette? Det er Champions League neste år for LSK, med investor Per Berg på laget er klubben rikere og bedre nå enn da de prøvde seg der sist, og neste år kan de kanskje plusse på med Solveig Gulbrandsen på laget.

For veteranen står det mellom LSK og Kolbotn, og en avveining om det å trene og spille nært familien i hjemklubben Kolbotn – eller få topp nasjonal matching i treningshverdagen i Lillestrøm. Velger hun sportslig, sitter vi antageligvis om et år og skriver nye kapitler om LSK-titler.

Landslagssjefen som aldri blir elsket

DE NYE SJEFENE: Dunga er ny landslagstrener, Neymar er Brasils nye kaptein. Hittil har det fungert veldig bra. Foto: AP

DE NYE SJEFENE: Dunga er ny landslagstrener, Neymar er Brasils nye kaptein. Hittil har det fungert veldig bra. Foto: AP

Det er fire og en halv måned siden semifinalekatastrofen i VM. Brasil har spilt seks kamper og vunnet alle. Men tro ikke at roen har senket seg over nasjonen.

Av Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball

MÅLMASKIN: Neymar jubler etter matchvinnermålet mot Colombia 5. september. Han har scoret syv av de 14 målene under Dunga. Foto: REUTERS

MÅLMASKIN: Neymar jubler etter matchvinnermålet mot Colombia 5. september. Han har scoret syv av de 14 målene under Dunga. Foto: REUTERS

Det brasilianske landslaget har ennå ikke sett sine egne supportere i øynene etter VM og det uvirkelige 1-7-nederlaget mot Tyskland, det verste tapet i Brasils historie. Fornedrende 0-3 i bronsefinalen gjorde at vertsnasjonen forlot sitt eget mesterskap med 1-10 på de to siste kampene.

Denne høsten har det blitt 14-1.

Brasilianerne har vunnet 1-0 over Colombia og Ecuador i USA, 2-0 over Argentina i Kina, 4-0 over Japan i Singapore, 4-0 over Tyrkia i Istanbul og denne uken 2-1 over Østerrike i Wien.

540 minutter og bare ett baklengsmål, og det måtte til og med et straffespark til for at Aleksander Dragovic skulle sprekke nullen til «nye Brasil». Neste kamp ut er Frankrike i Paris i mars. Neste store hendelse er Copa America, som arrangeres i Chile neste sommer.

Landslagssjef Luiz Felipe Scolari er for lengst borte (trener Gremio). Han kom til VM som folkehelten bak VM-triumfen i 2002, han skulle fikse et gull til, men endte  isteden med å få «1-7» stemplet i pannen resten av livet.

Ting skjedde fort etter VM-fiaskoen:

14. juli ble det offisielt gitt beskjed om at Scolari var ferdig. Samtidig forsvant landslagets manager Carlos Alberto Parreira, gulltreneren fra VM i 1994 og Scolaris støttespiller.

18. juli ble Gilmar Rinaldi (55) ansatt som ny mann etter Parreira. Rinaldi var tredjekeeper i USA-VM for 20 år siden, og jobbet som analytiker foran VM i 1998, da han blant annet hadde jobben med å kartlegge Norge.

SPION: Gilmar Rinaldi i 1998. Han fulgte Norge foran VM, og her ser han Norge slå Danmark 2-0 i København, ved siden av Karin og Thorvald Stoltenberg (som var ambassadør). Foto: BJØRN S. DELEBEKK

FULGTE NORGE: Gilmar Rinaldi i 1998. Han fulgte Norge foran VM, og her ser han Norge slå Danmark 2-0 i København, ved siden av Karin og Thorvald Stoltenberg (som var ambassadør). Foto: BJØRN S. DELEBEKK

De neste dagene var Rinaldi sentral under den hektiske møteaktiviteten i det brasilianske forbundets lokaler i Avenida Luis Carlos Prestes nummer 130, i den fasjonable bydelen Barra da Tijuva i Rio de Janeiro. Hvem kunne rydde opp i det komplette kaoset? Dette ville bli rått og brutalt. Og det skulle vise seg at de jaktet på en «nådeløs» mann.

Det ble spekulert i en rekke navn; de med villest drømmer kastet frem Bayerns Pep Guardiola, Chelseas José Mourinho og Chiles argentinske (!) sjef Jorge Sampaoli. Mer realistisk var brassene Tite (som hadde hatt stor suksess i Corinthians) og kanskje aller mest Sao Paulo-trener Muricy Ramalho.

Men det var ingen av disse som satt til venstre for en smilende Gilmar Rinaldi på podiet i forbundslokalene tirsdag 22. juli. Det gjorde isteden en gammel kjenning, en god venn av Rinaldi, begge er fra den sørligste delstaten Rio Grande do Sul og begge startet karrieren i Internacional i Porto Alegre. Bare ni dager etter VM-finalen ble Carlos Caetano Bledorn Verri, eller bare Dunga som vi kjenner ham, presentert som ny landslagssjef, i sin andre periode. 51-årige Dunga er oppkalt etter den søvnige av de syv dvergene, nå skulle han vekke opp en «død» fotballnasjon.

ANSATTE DUNGA: Gilmar Rinald (til venstre) presenterte Dunga som Brasils nye landslagssjef. Foto: AP

ANSATTE DUNGA: Gilmar Rinaldi (til venstre) presenterte Dunga som Brasils nye landslagssjef. Foto: AP

Og han ar altså godt i gang, med seks strake seire. Men det er ikke slik at Brasil blir revet med av ellevill begeistring av den grunn. Brasil er jo ikke akkurat uvant med å vinne fotballkamper; 15 av de 16 siste før VM ble for eksempel vunnet. Mot Østerrike imponerte ikke Dungas lag. Brasil skapte lite, og ble reddet av at dommeren ikke så et soleklart frispark mot David Luiz foran 1-0-målet, og et fantastisk langskudd fra Roberto Firmino.

Det er når det virkelig gjelder at det nye brasilianske laget må vise at det har mer å by på enn under «tidenes største VM», det som isteden endte som «tidenes mest ydmykende VM».

Det er de som mener at Brasil burde droppet å spille kamper dette halvåret. Tostao, verdensmester i 1970 og mangeårig avis- og TV-ekspert, skrev nylig:

«1-7 var så katastrofalt at det skulle vært en periode med sorg etterpå. Brasil skulle ikke ha spilt kamper det neste halve året. Tapet etterlot seg en symbolsk beskjed, et nødskrik, et desperat rop etter hjelp. Dette skulle ikke ha vært løst ved hjelp av en «quick fix» fra Dunga. Dette tapet fortjente en periode med sorg, lang refleksjon og diskusjon. Men det motsatte skjedde. De hentet inn Dunga for å prøve å viske ut 1-7.»

Det er ikke bare Tostao som har vært kritisk til Dunga. Dunga var et meget omstridt valg som Scolaris etterfølger, og det er ikke mye som skal gå galt før det begynner å smelle igjen. Dunga har aldri vært folkets mann, og var det ikke i juli heller: I en avstemning under TV-kanalen Globos flaggskip-program Fantastico, var 85 prosent negative til ansettelsen.

Omtrent alle kommentatorer var det samme. Andre Kfouri i sportsavisen Lance skrev: «Muligheten til å starte på et gjenoppbygningsprosjekt har blitt spolert av mennesker som tror de eier fotballen i dette landet.» TV-kanalen Bands ledende sportsprogramleder, Milton Neves, fastslo: «Med dette valget vil Brasil fortsette bakover.» Neves la også ved et manipulert bilde av Diego Maradona, som holdt opp en plakat der det sto: «Fire nye år der vi ikke trenger å bekymre oss for Brasil! KJØR, DUNGA!» Journalisten Mauro Savarese, som blant annet har skrevet bok om Zico, sa: «Jeg fryktet at vi skulle tilbake til år null. Jeg har endret oppfatning. Nå er vi på år null, minus fire.»

FIKK KJEFT: Dunga i aksjon mot Skottlands Mo Johnston under VM i 1990, et mesterskap som gikk dårlig for Brasil og Dunga fikk mye av skylden. Foto: GETTY IMAGES

FIKK KJEFT: Dunga i aksjon mot Skottlands Mo Johnston under VM i 1990, et mesterskap som gikk dårlig for Brasil og Dunga fikk mye av skylden. Foto: GETTY IMAGES

– Jeg hadde foretrukket en som Ramalho som har gjort store ting i Brasil og har et stort navn, har blant annet den gamle storspilleren Zico uttalt.

Dungas historie må forstås i lys av VM i 1990. Brasil har alltid dyrket sine kunstnere, Pelé og Garrincha og Rivelino og alle gullvinnerne, men også lagene fra 1982- og 1986-VM, de som ikke vant. Socrates, Zico, Falcao, Eder, Junior, med flere, ble folkehelter og yndlinger verden rundt.

Men i ’90 fremsto Brasil plutselig som et modernisert og maskinmessig lag. Den lekne fotballen var borte. Brasil vant med ett mål over Sverige, Costa Rica og Skottland, før det ble tap i 8-delsfinalen mot Argentina. Fire kamper, fire scoringer. Den verste VM-innsatsen siden 1966. Den hardtarbeidende sliteren Dunga ble symbolet på nedturen, og perioden fra 1990 til 1994 er kjent som «Era Dunga» – Dunga-epoken.

Brasil kom til USA-VM i 1994 med Raí, Socrates’ lillebror, som kaptein. Raí hadde bindet rundt armen i de tre innledende kampene, men var meget svak – og i 8-delsfinalen mot USA ble han satt på benken. Dunga ble ny kaptein, Brasil sloss seg til ettmålsseire over USA, Nederland i kvartfinalen og Sverige i semifinalen – før det ble målløst og straffeseier over Italia i finalen. Brasil vant med taktisk klokskap og kynisme mer enn med individuell briljans.

ÅPNET MOT NORGE: I sin første kamp i sin forrige periode som landslagssjef åpnet Dunga mot Norge på Ullevaal. Her takker han Åge Hareide for kampen, som endte 1-1. Foto: SCANPIX

ÅPNET MOT NORGE: I sin første kamp i sin forrige periode som landslagssjef åpnet Dunga mot Norge på Ullevaal. Her takker han Åge Hareide for kampen, som endte 1-1. Foto: SCANPIX

Dunga løftet pokalen som den fjerde brasilianeren gjennom tidene, men ble aldri elsket. Han beholdt kapteinbindet i fire nye år, og ga seg etter 91 landskamper. Han hadde ikke hatt en eneste trenerjobb da han ble landslagssjef sommeren 2006, etter Brasils kvartfinaletap for Frankrike samme sommer. Den første kampen var mot Norge på Ullevaal, og da snakket han med VG, blant annet om Norges seier over Brasil i 1998.

I Marseille var kaptein Dunga tydelig irritert på Drillo, som hadde uttalt at «med ham som trener hadde brassene vært uslåelige». Da Brasil tok ledelsen, løp Dunga bort mot den norske benken og «klippet tunga» av Drillo med fingrene. I intervjuet med VG sa Dunga: «Nå må dere bli ferdige med Marseille. Det er Norges valg, hvis dere fortsatt vil dyrke den seieren, er det opp til dere. Men jeg synes norsk fotball nå bør konsentrere seg om å kvalifisere seg for VM og EM igjen.»

Han hadde kanskje et lite poeng.

Dunga ledet Brasil til Copa America-seier i 2007, brassene leverte en strålende VM-kvalifisering og var blant favorittene i Sør-Afrika i 2010. Men igjen gikk det galt i kvartfinalen, igjen ble Dunga hardt kritisert for sin spillestil og sin kynisme, og omtrent på hver eneste pressekonferanse kranglet han med journalister.

Derfor var han ikke blant dem som først ble kastet frem da Luiz Felipe Scolari var ferdig. Symptomatisk nok var ikke engang noen i Brasil som ville bruke Dunga som ekspert under sommerens VM. Landslagssjef i 2010, kaptein da Brasil vant i 1994, under mesterskapet på hjemmebane forvist som ekspert for meksikansk og iransk TV.

Men «tyskeren», som han kalles på grunn av sin spillestil (har også tyske og italienske aner), kom tilbake. Og hva har Dunga gjort i sin andre periode som Brasil-sjef?

Først og fremst har han vært Dunga. Han har strammet til forsvarsspillet, det som var det komplette kaos da Marcelo pilet i alle retninger og David Luiz og Dante bare så forvirrede ut mot brutalt velorganiserte tyskere. Det var fullstendig panikk, og på sidelinjen gjorde Scolari ingenting.

Brasil har ikke lenger i Júlio César mål. Veteranen var ferdig etter 15 baklengsmål i hjemme-VM. Jéfferson fra Rio-klubben Botafogo sto de fire første kampene, Valencias Diego Alves (ikke i VM-troppen) har stått de to siste.

På backplassene har Dunga røsket opp skikkelig; de «vanlige» Dani Alves/Maicon  til høyre og Marcelo til venstre, er byttet ut. Barcelonas Alves og Real Madrids Marcelo har ikke spilt ett eneste minutt under Dunga. Marcelos impulsive backspill strider mot det meste av det Dunga står for. Maicon var med i den første kampen, men ble kastet ut av disiplinære grunner, og i de fem neste har Portos Danilo (ikke i VM-troppen) voktet høyresiden. Venstrebackplassen har tilhørt Chelsea-reserven Filipe Luis, han som var strålende for Atlético Madrid i hele forrige sesong, men ikke kom med i VM-troppen.

ROLLEBYTTE: Neymar er Brasils nye kaptein, Thiago Silva er degradert. Det har det vært litt uro rundt den siste uken, men alle parter skal være forlikte nå, og da  Neymar ble tatt av banen like før slutt mot Østerrike gikk han rolig bort til Silva og plasserte bindet rundt venstrearmen hans. Foto: REUTERS

ROLLEBYTTE: Neymar er Brasils nye kaptein, Thiago Silva er degradert. Det har det vært litt uro rundt den siste uken, men alle parter skal være forlikte nå, og da Neymar ble tatt av banen like før slutt mot Østerrike gikk han rolig bort til Silva og plasserte bindet rundt venstrearmen hans. Foto: REUTERS

Det gjorde heller ikke Atlético Madrids Miranda, men han har vært et fast stoppervalg i Dungas landslag. Den andre stopperplassen har som oftest tilhørt David Luiz. Bayerns Dante har ikke vært å se. Thiago Silva, han som ofte har fått merkelappen «verdens beste stopper», har slitt med skader, men er strippet for kapteinbindet (noe han ikke likte så godt) og  startet som reserve i de to siste kampene. Mange mener at Dunga likte dårlig at Thiago Silva gråt en god del og viste mye følelser under VM, blant annet snudde han seg unna under straffespark-konkurransen mot Chile. Slike menn passer dårlig inn i et Dunga-regime…

Først da Miranda måtte ut med skade før halvtimen var spilt mot Østerrike, var det plass til Silva igjen.

Fremover på banen har VM-fjes dominert; Luiz Gustavo, Fernandinho, Willian, Oscar, Ramires, Neymar, ispedd noen nye, som  Elias og Philippe Coutinho, Douglas Costa, Casemiro og Roberto Firmino. Veteranene Kaká og Robinho har også fått prøvd seg litt. Den utskjelte VM-spissduoen Fred og Jo har ikke vært å se. Atlético Mineiro-angriper Diego Tardelli har derimot vært på banen i fire av kampene, høydepunktet var begge målene i møtet med Argentina. I de to siste har Champions League-toppscorer Luiz Adriano (Sjaktar) startet, uten å komme på scoringslisten.

Trond Johannessen

Trond Johannessen

Neymar er sjefen, mer enn noen gang. Av de 14 scoringene under Dunga, har Neymar stått bak halvparten. Han er 22 år, har 42 mål på 60 landskamper og det er bare 35 opp til Pelés rekord.

Så gjenstår det å se om Brasil kan gjenvinne VM-gullet i Russland om tre og et halvt år. Selv om de skulle greie det, spørs det om landslagssjef Dunga noen gang vil bli elsket av sine egne.

 

** Deler av denne historien sto på trykk i VGs papirutgave tirsdag 18. november.

… da Berg nappet ut kontakten

… og andre historier fra møtene med Aserbajdsjan

JUBEL I BAKU: Norges sikret VM-plassen i 1997. Fra venstre: Stig Inge Bjørnebye, Henning Berg, Erikl Mykland, Tore André Flo, Frode Grodås, Ståle Solbakken og Bent Skammelsrud. Foto: Tor Richardsen, Scanpix.

JUBEL I BAKU: Norges sikret VM-plassen i 1997. Fra venstre: Stig Inge Bjørnebye, Henning Berg, Erikl Mykland, Tore André Flo, Frode Grodås, Ståle Solbakken og Bent Skammelsrud.
Foto: Tor Richardsen, Scanpix.

Av Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist VG

Norge hadde vunnet. Norge hadde kvalifisert seg til VM. Mot Aserbajdsjan. I Baku. Året var 1997, hjemme var det full jubel. Men kampen mellom fotball-landslaget og norsk presse pågikk fortsatt…

Den fortsatte langt inn i VM-sluttspillet i Frankrike i 1998. Jeg vet det, for jeg var både på flyet tilbake fra Baku – og i La Baule i Frankrike året etter.

Det hadde vært fighter før. Drillo hadde tatt noen, spesielt etter at kona Sigrun begynte å lese artiklene med lupe. Forholdet mellom ledere, spillere og media var ikke spesielt godt på den tida.

En hendelse på flyturen hjem fortalte det meste om det betente forholdet.
HistoriskebilderEt tilbakeblikk: Norge har kun møtt Aserbajdsjan to ganger gjennom tidene. 2. juni 1996, på Ullevaal ble en merkedag for Ole Gunnar Solskjær (bildet). På tribunen satt Manchester United-speider Jim Ryan, for å se på Ronny Johnsen.
Ute på Ullevaal-gresset vant Norge 5-0, Solskjær scoret to mål, det ene på en fantastisk volley. Ryan dro hjem til Manchester, kontaktet manager Alex Ferguson og sa:

– Jeg har sett en spiller vi bare MÅ kjøpe.

En måned senere var Solskjær United-spiller. Kampen mot Aserbajdsjan ble åpningen hans. Under tre år senere gjorde Solskjær seg udødelig ved å score vinnermålet i Champions League-finalen i 1999.

Landslagstrening  foran Norge - Sveits på Ullevål stadion.I Baku, i Aserbajdsjan, i september 1997, var Norge på vei mot VM. Drillo trengte bare en seier til. Det hadde det vært nok å ta tak i før kampen ble spilt. Drillo (bildet) sto i mål på trening, og dagen før kamp tok det fyr på stadion, pærene i flomlyset eksploderte – og det ble mørkt i Baku.

«Full fyr i flomlyset», skrev VG på kampdagen, 6. september.

Drillo uttalte at det var uaktuelt å spille kampen tidligere på dagen, for å unngå manglende lys.

Da kampdagen kom, stilte Drillo i en merkelig oppstilling. 3-5-2, hadde han ikke brukt på noen år, og det fungerte dårlig. Hjemme satt assistenten Bjørn Hansen og så kampen på TV; siden hjertet hans var dårlig. Hansen var urolig. Norge spilte dårlig.
Aserbajdsjan-Norge 0-1Så scoret Tore André Flo (bildet), rett før pause, Drillo la om til den mer familiære 4-5-1, Norge holdt unna, og dermed var VM-plassen sikret.
Tittelen min på saken i VG dagen etter ble «Flo fant en fransk åpning». Ikke akkurat noe å være stolt av i dag. Kollega Truls Dæhli satt hjemme i Oslo, med to år gamle Mats Møller Dæhli, og skrev «Ikke la alvoret kvele et nytt VM», siden Norge hadde skuffet stort i USA fire år tidligere.

«Glem søppelsekkene», svarte Kjetil Rekdal – med henvisning til treningen med de svarte sekkene under VM i USA.

For spillerne var hjemturen en anledning til å feire litt. På fly. Vi dro rett etter kampen, og landet midt på natten i Norge. Spillerne satt langt fram i flyet, pressen satt bakerst.
På den tiden, i et land som Aserbajdsjan, var det satellitt-telefoner som gjaldt. For å få bilder hjem, var dette eneste muligheten vi hadde.

sp2d8e82På flyet hadde Dagbladets fotograf Arnt Folvik (bildet) fått tillatelse av kapteinen til å sende hjem et par bilder underveis. Det måtte skje på et bestemt tidspunkt, der kapteinen holdt flyet stødig så satellitten ikke ble forstyrret.

Folvik hadde tatt et jubelbilde av Drillo og matchvinner Flo. Bildet skulle på trykk i Dagbladets søndagsavis. Folvik følte han hadde lykkes, men det var helt til landslagets Henning Berg tok seg bakover i flyet.
06.09 DAGENS JOBBERBerg (bildet) var ligamester med Blackburn, hadde akkurat skrevet kontrakt med Manchester United, og respekten for norsk presse var mildt sagt minimal. Da han så Folvik med satellitt-telefonen, nappet han ut strømkontakten – og lo godt.
– Jeg hadde vel noen sekunder igjen av sendingen. Bildene kom aldri frem til Oslo, sier Folvik i dag – og må le av episoden. Situasjonen oppsummerte det kjølige forholdet som hadde oppstått mellom spillerne, mange av dem i Premier League, og norsk presse.
Respekten var ikke der, for å si det pent.

VGs Knut Espen Svegaarden.

VGs Knut Espen Svegaarden.

Ni måneder senere gikk Berg og lagkompis Erik Mykland på fylla midt under fotball-VM i Frankrike, noe som selvsagt ble omtalt i norsk presse.

Det likte ikke Berg, som boikottet VG i nøyaktig et år…

I dag er forholdet langt bedre, og det er egentlig bare å le av hvordan enkelte av landslagsspillerne var i krig med pressen, etter at de havnet i engelsk fotball og fikk smake engelsk media, hører historier fra lagkamerater osv. på 1990-tallet.

Men gode til å spille fotball, det var gjengen fra 1996/97.

Om to dager kan Hiddink være ferdig

STERK TRIO, SVAKE RESULTATER: Guus Hiddink (i midten) og assistentene Danny Blind (til venstre) og Ruud van Nistelrooy da de ble presentert 1. august. Meningen har vært at Blind skulle overta når Hiddinks toårskontrakt går ut om to år, men det føles mer uklart hva som skjer med Blind dersom Hiddink mister jobben. Foto: REUTERS

STERK TRIO, SVAKE RESULTATER: Guus Hiddink (i midten) og assistentene Danny Blind (til venstre) og Ruud van Nistelrooy, da de ble presentert 1. august. Meningen har vært at Blind skulle overta når Hiddinks toårskontrakt går ut om to år, men hvis Hiddink skulle ryke i løpet av kvalifiseringen spørs det om den planen følges. Foto: REUTERS

Av Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball

I dag starter årets siste runde med EM-kvalifisering. Kamper fredag, lørdag og søndag, og blant mange interessante oppgjør er det kanskje aller mest spenning knyttet til det som skjer på Amsterdam ArenA om to dager.

Nederland mot Latvia. Normalt sett en enkel nederlandsk seier og ikke noe man gidder å bry seg all verden med. Denne gangen er det annerledes, kampen kan felle landslagssjef Guus Hiddink, etter bare tre og en halv måned i jobben. Bare seier er godt nok, det har han mer eller mindre erkjent selv også.

For hva er det Nederland driver med?

Etter VM-bronsen i sommer har de spilt fem kamper og tapt fire. I EM-kvaliken er det blitt to tap på tre kamper. For å sette det i perspektiv: I de tre siste kvalifiseringene (to VM og én EM) hadde Nederland spilt 28 kamper, vunnet 26 og bare tapt én gang; borte mot Sverige, da Nederland for lengst var klare for EM i 2012. Den eneste seieren denne høsten er kommet hjemme mot Kasakhstan, 3-1, etter at bortelaget tok ledelsen og Nederland scoret to ganger de siste ti minuttene.

BEDRE TIDER: Guus Hiddink ble æresborger av Sør-Korea etter fjerdeplassen i VM i 2002. Foto: AP

BEDRE TIDER: Guus Hiddink ble æresborger av Sør-Korea etter fjerdeplassen i VM i 2002. Foto: AP

Derfor er det glovarmt under føttene til landslagssjefen. Det meste Hiddink har tatt i opp gjennom årene har endt med suksess. Som seier i Serievinnercupen med PSV Eindhoven i 1988, samt ti mesterskap (seks serie, fire cup) med samme klubb. Som bronsefinale (tapt) i VM i 1998 med et strålende nederlandsk lag, som røk på straffer i semifinalen mot Brasil. Som ny bronsefinale (tapt igjen) i VM i 2002 med Sør-Korea. Som Champions League-semifinale med PSV (Milan vant på bortemål) i 2005. Som først å slå ut Uruguay i playoff og deretter ta Australia videre fra innledende runde i VM i 2006. Som å få fart i et sjarmerende russisk landslag i EM i 2008. Som å vinne FA-cupen med Chelsea i 2009.

Triumfrekken er lang og sterk, men de siste sesongene har nok nedturen startet. Derfor var det slett ikke alle som likte at 68 år gamle Hiddink overtok Nederland-ansvaret for andre gang. Eks-storspiller Ruud Gullit er blant de som mener at Nederland burde gått for en yngre sjef, da Louis van Gaal ga seg denne sommeren. – Ronald Koeman var veldig interessert, sa Gullit i BBCs Match of The Day-studio for noen uker siden. Og i sin egen spalte i avisen Telegraaf skrev Gullit: «Forbundet ga fra seg muligheten til å få til en foryngelse. Jeg ville gått for Koeman. Denne generasjonen spillere kjenner ham. Jeg skjønner ikke hvorfor de valgte Hiddink. Det var en feig avgjørelse.»

Koeman endte i Southampton isteden, noe han neppe er veldig lei seg for akkurat nå. Annenplassen i Premier League etter 11 serierunder er sensasjonell.

FULL STOPP: Arjen Robben herjer nesten uansett hvor han er, men ikke i Reykjavik. Her i duell med Gylfi Sigurdsson (til venstre) og Birkir Bjarnason. Foto: AFP

FULL STOPP: Arjen Robben herjer nesten uansett hvor han er, men ikke i Reykjavik. Her i duell med Gylfi Sigurdsson (til venstre) og Birkir Bjarnason. Foto: AFP

Men like sensasjonelt er det som skjer med landslaget. Hiddink kan ikke skylde på spillerflukt etter VM heller. 10 av de 11 som startet VM-semifinalen mot Argentina er i troppen til kampen mot Latvia (veteranen Dirk Kuyt har gitt seg på landslaget). Og Hiddink skjønner at han er i trøbbel: «Taper vi for Latvia, er det fornuft i at jeg trer til side. Jeg tror heller ikke uavgjort vil være bra nok,» sa Hiddink foran denne landslagsuken. Deretter ble det hjemmetap for Mexico (2-3), så selvtilliten herjer ikke i den nederlandske troppen.

Man liker neppe situasjonen i Southampton-leiren heller. Ronald Koemans navn vil umiddelbart kastes frem dersom det går galt mot Latvia og Hiddink forsvinner, selv om planen er at assistent Danny Blind skal ta over etter to år med Hiddink.

Ellers er det verdt å følge litt ekstra godt med på disse tre oppgjørene i helgen:

Gordon Strachan. Foto: AFP

Gordon Strachan. Foto: AFP

Skottland-Irland på Celtc Park i kveld. Helgens mest lydhøre oppgjør. Nå er det på tide for det fremadstormende skotske laget å vise at det er modent for sitt første sluttspill siden VM i 1998 (da de var i gruppe med Norge). Skottland var strålende i den første kampen mot Tyskland og var uheldige som tapte med ett mål. Deretter 1-0 over Georgia hjemme og et sterkt 2-2-resultat borte i Polen. Gordon Strachan har virkelig noe på gang, men det er i oppgjør som dette at skottene må vise at de er noe mer enn «på gang». Irland greide 1-1 borte mot Tyskland i sin forrige kamp, så her er det to formsterke lag som møtes.

 

Christian Fuchs. Foto: REUTERS

Christian Fuchs. Foto: REUTERS

Østerrike-Russland lørdag. Østerrike topper gruppen etter tre kamper, og seier her vil gi dem et fem poengs forsprang på Russland. Så spørs det hvordan de klarer seg uten sin skadde superstjerne, Bayern Münchens David Alaba. Da blir det enda større ansvar på andre Tyskland-proffer, som kapteinen Christian Fuchs (Schalke), Julian Baumgartlinger (Mainz), Martin Harnik (Stuttgart), Florian Klein (Stuttgart) og Zlatko Junuzovic (Werder), samt Stokes Marko Arnautovic. Selv uten Alaba blir dette tøffe tak for Fabio Capellos Russland.

 

Borek Dockal. Foto: AFP

Borek Dockal. Foto: AFP

Tsjekkia-Island søndag. De to lagene som har tatt teten i «Nederlands gruppe» møtes i Praha. Begge har full pott, ni poeng. Island har slått Nederland og Tyrkia hjemme og Latvia borte – uten å slippe inn mål! 8-0 i målforskjell. Lars Lagerbäcks disiplinerte forsvarsspill kombinert med voldsom islandsk entusiasme, samt en strålende lederfigur i Gylfi Sigurdsson (fire mål på tre kamper). Islendingene reiser til Tsjekkia uten frykt. Men tsjekkerne ser også sterke ut, og har slått Nederland hjemme og Tyrkia borte. Keeper Petr Cech er kaptein, og eks-RBK’er Borek Dockal (Sparta Praha) har scoret i alle de tre første kampene.

 

Her er alle kampene:

I DAG:
Gruppe D:
Georgia – Polen (18.00), Tyskland – Gibraltar (20.45), Skottland – Irland (20.45).
Stillingen (alle tre kamper): Polen og Irland 7 poeng. Tyskland og Skottland 4 poeng
** Gibraltar har tre tap og 0-17 i mål på sine tre første kamper. Tyskerne har seiersrekordene i kvalifiseringssammenheng; 13-0 over San Marino i 2006 (EM) og 12-0 over Kypros (som Vest-Tyskland) i 1969 (VM).

MARERITTSTART: Claudio Ranieri har ett poeng på tre kamper som Hellas-sjef. Foto: AP

MARERITTSTART: Claudio Ranieri har ett poeng på tre kamper som Hellas-sjef. Foto: AP

Gruppe F:
Hellas – Færøyene, Ungarn – Finland, Romania – Nord-Irland (alle 20.45).
Stillingen (alle tre kamper): Nord-Irland 6 poeng, Romania og Finland 4. Ungarn 3.
** Krisestart for Hellas etter sommerens sterke 8-delsfinale i VM. Claudio Ranieri inn som ny trener og tap hjemme for Romania og Nord-Irland, uavgjort borte mot Finland.

Gruppe I:
Portugal – Armenia og Serbia – Danmark (begge 20.45)
Stillingen: Danmark (tre kamper) 4 poeng, Albania (to kamper) 4 poeng, Portugal (to kamper) 3 poeng, Serbia (én kamp) ett poeng.
** Kaoskamp mellom Serbia og Albania sist. Kampen stoppet, Serbia tilkjent 3-0-seier, deretter fratatt tre poeng. Begge lagene har anket avgjørelsen. Blir lite folk på tribunen mellom Serbia og Danmark.

LØRDAG:
Gruppe C:
Luxembourg – Ukraina (18.00), Makedonia – Slovakia (20.45) og Spania – Hviterussland (20.45).
Stillingen (alle tre kamper): Slovakia 9 poeng, Spania og Ukraina 6.
** Spanias tap borte for Slovakia åpnet denne gruppen litt. Spanjolene har ikke sett veldig stødige ut det siste halvåret, men bør vinne enkelt denne gangen.

FULL KONTROLL: Wayne Rooney ble matchvinner mot Estland sist. I helgen spiller han sin 100. kamp for England. Foto: AP

FULL KONTROLL: Wayne Rooney ble matchvinner mot Estland sist. I helgen spiller han sin 100. kamp for England. Foto: AP

Gruppe E:
England – Slovenia (18.00), San Marino – Estland (18.00), Sveits – Litauen (20.45).
Stillingen (alle tre kamper): England 9 poeng, Slovenia og Litauen 6, Sveits 3.
** England helt suverene, Sveits med foreløpig nedtur etter den sterke VM-innsatsen.

Gruppe G:
Østerrike – Russland (18.00), Moldova – Liechtenstein (20.45), Montenegro – Sverige (20.45).
Stillingen (alle tre kamper): Østerrike 7 poeng, Russland og Sverige 5.
** Småkinkig bortekamp for Sverige mot et gjerrig Montenegro, som bare tapte 0-1 i Østerrike sist.

SØNDAG:
Gruppe A:

Nederland – Latvia (18.00), Tsjekkia – Island (20.45), Tyrkia – Kasakhstan (20.45)
Stillingen (alle tre kamper): Island og Tsjekkia 9 poeng, Nederland 3 poeng.
** Her er det Tyrkia det er krise for. Tap borte for Island og hjemme for Tsjekkia, uavgjort borte mot Latvia.

Gruppe B:
Belgia – Wales (18.00), Kypros – Andorra (18.00) og Israel – Bosnia og Hercegovina (20.45)
Stillingen: Wales (tre kamper) 7 poeng, Israel (to kamper) 6 poeng, Belgia (to kamper) 4 poeng.
** Knallstart for Wales, men nå er det eksamen for Gareth Bale & Co. Ikke mange får noe ut av en bortekamp mot VM-kvartfinalist Belgia.

STERK START: Ni poeng på tre kamper for Luka Modric og Kroatia. Her jubler strategen etter 1-0-seieren borte over Bulgaria. Foto: AP

STERK START: Ni poeng på tre kamper for Luka Modric og Kroatia. Her jubler strategen etter 1-0-seieren borte over Bulgaria. Foto: AP

Gruppe H:
Aserbajdsjan – Norge (18.00), Bulgaria – Italia (20.45), Kroatia – Italia (20.45).
Stillingen (alle tre kamper):
Kroatia og Italia 9 poeng, Norge 6, Bulgaria 3.
** Italienerne har lagt storkampen til San Siro i Milano, en bane de aldri har tapt på. Italienerne imponerte på ingen måte borte mot Malta sist (1-0-seier) eller mot hjemme mot Aserbajdsjan (2-1 etter et sent vinnermål).

 

 

 

 

 

Så klart de kan spille sammen

ta07e938SANDVIKA (VG) Hvis det var et tema som opptok både pressen og den fotballinteresserte mannen i gata torsdag, så var det: «Hvorfor får vi ikke snart se Martin Ødegaard (15) og Mats Møller Dæhli (19) sammen på banen?» Og: «Kan de spille sammen, eller blir det for mye med to små teknikere på likt?»

Av Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist VG

For å ta det første først: Ødegaards to innhopp så langt er kommet på bekostning av romkameraten Møller Dæhli, det er mest tilfeldig. Per-Mathias Høgmo kunne like godt tatt ut en annen, men totalbelastningen på Møller Dæhli, og litt smårusk i maskineriet, har ført til at det er han som er blitt ofret de to gangene Ødegaard har stått klar.

Alle jeg pratet med torsdag lurte på akkurat det, og irriterte seg litt over, at de ikke fikk se de to «småtassene» på banen samtidig.

Og vi får garantert se dem sammen, trolig allerede på søndag, mot Aserbajdsjan, i Baku. Da er vi ved det andre spørsmålet: Og ja, det er klart de kan spille sammen. Men trolig må Høgmo gjøre en liten endring i systemet sitt hvis han skal få inn begge på likt.

For å bruke de på hver sin kant, med to spisser på topp, det er dristig. I alle lag må du ha balanse. Og selv om Møller Dæhli og Ødegaard er Norges to beste spillere med ballen, handler fotballspillet om så mye mer.

Og ingen av dem har sin styrke i å løpe etter motstanderne, for å si det mildt.

Men så kommer det interessante: Hva hvis Høgmo fortsetter med Møller Dæhli til venstre og Skjelbred til høyre, puttet inn tøffingen Tettey sammen med Stefan Johansen sentralt på midten, og kun bruker en spiss. Da kan han fint sette Ødegaard i en fri rolle, den såkalte «10’er-rollen».

Og siden Joshua King ikke er tilgjengelig, og Mohammed Abdellaoue fortsatt ikke er klar, så har ikke Norge et godt utvalg av spisser akkurat nå. Derfor kan det fint være nok å starte med Tarik Elyounoussi på topp, med Ødegaard bak seg. For verken Håvard Nielsen eller Alexander Søderlund har vært så gode at de MÅ spille. Derfor kan Ødegaard fint være et alternativ.

Så spørs det hvordan kampen blir. Høgmo sa på pressekonferansen, som sant er, at Elyounoussi er klart farligst og best når han får rom å løpe i. Hvis kampen blir tett, så er ikke Hoffenheim-spissen like god – som utgangspunkt.

Vil Aserbajdsjan ligge lavt mot Norge, la motstanderen styre kampen, og heller bruke det de har av kontringsstyrke, eller vil de stå høyere og satse på å styre kampen? Alt dette kan være grunner for at Norge spiller med fysikk eller Martin Ødegaard på topp.

VGs Knut Espen Svegaarden.

VGs Knut Espen Svegaarden.

Han virket vanlig skarp da han kom inn mot Estland onsdag, og spørsmålet blir nok mest hvilken rolle Martin Ødegaard får mot Aserbajdsjan. Starter han, eller blir han en joker som Høgmo kan endre kampbildet med?

For hvis du velger å starte med Ødegaard, så har du ikke Ødegaard på benken og kan bruke han som joker. Det er en opplagt ting å si, men det er verd å tenke på. Og Per-Mathias Høgmo kan bli målt på akkurat det valget, søndag kveld.

 

 

 

 

En gedigen nedtur

ULLEVAAL STADION (VG) (Norge – Estland 0-1) Per-Mathias Høgmo (54) fikk unødvendig mye å tenke på, etter at landslaget hans spilte på seg flere spørsmålstegn igjen før den uhyre viktige kvalik-kampen mot Aserbajdsjan søndag.

IKKE GODT NOK: Ørjan Håskjold Nylands keepertabbe gjorde at Norge tapte hjemme mot Estland. Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

IKKE GODT NOK: Ørjan Håskjold Nylands keepertabbe gjorde at Norge tapte hjemme mot Estland. Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

Hadde jeg ikke visst bedre, så ville jeg trodd at spillerne var umotiverte, heller ville hatt ferie – og befant seg et annet sted i sine hoder.

Det kan umulig være tilfelle, selv om rammen var dårlig, med få tilskuere i et ruskete høstvær på Ullevaal stadion. For dette laget har ingen grunn til å ta lett på noe. Til det har de vist altfor lite, altfor sjelden, så langt.

Men i kveld: Plutselig forsvant de to gode prestasjonene mot Malta og Bulgaria fra minnet. Plutselig var tvilen der igjen. Tabbene var tilbake, det samme var det tidlige baklengsmålet – og ineffektiviteten. Alt vi ble vant med i det første året av Per-Mathias Høgmos regjeringstid kom tilbake.

Så fort svinger det i fotball.

Først bommet Håvard Nielsen på noe som burde vært et skudd som lett kunne gått i mål. Så rotet Norge det til, og keeper Håskjold Nyland kavet etter en ball som til slutt traff tverrliggeren. Så hadde Norge sjansen til å ta ledelsen, men Nielsen bommet.

Minuttet senere slapp Nyland ballen inn under seg, et skudd han SKAL redde, og Estland var i ledelsen etter 24 minutter.

Første omgang var grusom. Tempoet var lavt, pasningene upresise, avstandene mellom lagdelene for store – og spillerne virket ikke «på» i det hele tatt. Høgmo tok grep i pausen og byttet begge backene, pluss spiss.

Nå er det selvsagt ikke sånn at fotballspillere ikke gidder når de går ut på en fotballbane for å spille landskamp. Men de siste tre prosentene så ut til å mangle. Da ser det norske landslaget fort labert ut.

Bedre er det nemlig ikke.

Det tok seg noe opp etter pause, og innbytter Alexander Søderlund fikk sjansen på nesten åpent mål etter 50 minutter. Avslutningen hans oppsummerer lett Norges kveld: Den gikk det eneste stedet den ikke skulle gå – på keeper – og dermed ble Søderlund stående med «16-0» (antall landskamper-mål) i den litt pinlige landslagsstatistikken. Sjansen blir ikke større enn dette, men Søderlund brukte den ikke.

Så skjøt Vegard Forren like utenfor, før kampens største brøl kom, da Martin Ødegaard entret gresset etter 57 minutter. 15-åringen viste fine takter, men heller ikke hans inntreden hjalp. Jone Samuelsen kom inn. Harmeet Singh også. Ingen ting hjalp. Alexander Tettey var savnet på midtbanen, og Joshua King var enda mer savnet på topp. Rundt han løp og løp Tarik Elyounoussi, Mats Møller Dæhli og Per Ciljan Skjelbred – uten at de fikk til all verden. Backene Omar Elabdellaoui og Tom Høgli kom aldri nok med i angrep, og midtforsvaret så tryggere ut mot Malta og Bulgaria. Han som dominerte sentralt mot Bulgaria, Stefan Johansen, hadde ikke dagen mot Estland.

Alt i alt må Per-Mathias Høgmo glemme denne kampen. Resultatet er ikke jeg så opptatt av, men når både resultatet og spillet er nedslående, og det bare er fire dager til en kvalik-kamp, da ville jeg vært en smule bekymret hvis jeg var Per-Mathias Høgmo.

VGs Knut Espen Svegaarden.

VGs Knut Espen Svegaarden.

Nå må de neste dagene brukes til å få inn igjen spillegleden og fandenivoldskheten i den norske troppen. Estland er ingen fotballstormakt, det er heller ikke Aserbajdsjan. Det er nå Høgmo må bruke sine psykologiske evner, slik at ikke denne gjengen begynner å henge med hodene på vei til Aserbajdsjan.

For vinner Norge i Baku søndag, så er Estland-kampen glemt for lengst. Blir derimot søndagen en fortsettelse av onsdagen, så vil tvilen sitte i gjennom hele vinteren.

Da vil noen også påstå at Norge ikke burde spilt kampen.

Det er en klar fordel at Høgmo unngår mer negativitet nå som ting så positivt ut igjen.

 

Tullete å ta ut EM-troppen nå

MÅ VENTE: 20 år gamle Emilie Hegh Arntzen kunne trengt en tidlig avklaring om EM-plass eller ikke. Men må vente.

MÅ VENTE: 20 år gamle Emilie Hegh Arntzen kunne trengt en tidlig avklaring om EM-plass eller ikke. Men må vente.

Jostein Overvik, håndballreporter VG

Thorir Hergeirsson var ikke klar til å ta ut EM-troppen. Likevel kjørte Norges Håndballforbund uttaket. Minus de fire siste, interessante plassene. Bare tull.

Det er helt sikkert kommersielle årsaker til at NHF valgte å kjøre på til tross for at landslagssjefen ikke hadde gjort ferdig jobben. Pressen var innbudt til hovedsponsoren og de sjarmerende minihåndballjentene var på vei til Oslo for å presentere uttaket. Tradisjonen tilsier jo at Norge tar ut troppen i første halvdel av november.

Jostein Overvik

Jostein Overvik

Poenget er selvsagt at troppens minst rutinerte skal få den hyggelige beskjeden tidlig, komme seg forbi alle gratulasjonene og kunne komme i riktig modus til mesterskapet starter i desember.

Men nå ble alt snudd på hodet: De mest erfarne fikk beskjeden først. De som godt visste at de skal tilbringe førjulsdagene i Ungarn. Og dermed har minst bruk en bekreftelse allerede nå.

Det hadde vært langt viktigere for potensielle mesterskapsdebutanter som Emilie Hegh Arntzen (20), Vilde Ingstad (20), Maren Gundersen (26) eller Betina Riegelhuth (27) å få en tidlig beskjed.

VGTV: Se Hergeirsson forklare det manglende uttaket

Dermed hadde Thorir Hergeirsson oppgaven med å fortelle det selvfølgelige og slippe «nyheten» om at helten fra OL-finalen, Linn Jørum Sulland, foreløpig ikke er tatt ut. Det ble dagens store fokus, men veldig mange visste det jo allerede gjennom bloggen til den velorienterte TV 2-eksperten Randi Gustad.

Jeg skjønner til dels Hergeirsson. Det har dukket opp et par historier gjennom sommer og høst som gjør at han ønsker lenger tid.

Men det er likevel vanskelig å forstå at Sulland – tross sitt jumpers knee og lite spilletid – ikke blir tatt ut allerede nå. Hun dokumenterte gryende form i Larviks siste Champions League-kamp og trengs som lagets eneste skytter fra 9-10 meters hold. Alternativet heter Ida Bjørndalen Karlsson

Kampen om de tre andre plassene ser slik ut:

Emilie Hegh Arntzen eller Betina Riegelhuth: Jevnt. Riegelhuth har klart mest erfaring, men Hegh jr. er svært spennende og gjorde en herlig debut i oktober. Hun er en finforsvarstype og med et snitt på nesten fem mål pr. kamp for et dårlig fungerende Byåsen.

Vilde Ingstad eller Maren Gundersen: Gundersen har hatt en flott utvikling, men det spørs hvor mye det er bruk for angrepsspillet hennes med Heidi Løke tilbake. Ingstad er bare 20 år og antagelig den beste forsvarsspilleren.

Maja Jakobsen, Stine Skogrand eller Amanda Kurtovic: I tillegg til Sulland, Mørk og Riegelhuth trengs ytterligere en venstrehendt. Kurtovic har skyhøyt potensiale, men er nettopp tilbake fra skade. Virker ikke så aktuell. Skogrand har vært med landslaget de siste kampene, men har slitt med formen. Det har ikke Maja Jakobsen med 53 seriemål på åtte kamper. Kan fort bli comeback for EM-spilleren fra 2012.

For Thorir Hergeirsson og Mia Høgdahl blir det halvannen uke til i tenkeboksen. De har ikke bestemt seg, men lover å ha EM-troppen klar til den siste samlingen før mesterskapet starter 24. november.

Dermed burde uttaket vært i slutten av neste uke.

Og ikke i dag.