Mysteriet i Dortmund: Kan Klopp få sparken?

TUNGE TAK: Jürgen Klopp klør seg i hodet om dagen. Her under lørdagens møte med Hannover, som gjestene vant med kampens eneste mål. Foto: SASCHA SCHUERMANN, AFP

TUNGE TAK: Jürgen Klopp klør seg i hodet om dagen. Her under lørdagens møte med Hannover, som gjestene vant med kampens eneste mål. Foto: SASCHA SCHUERMANN, AFP

Han har fotballverdens største glis, men akkurat nå er det mest forundring å finne i ansiktet til Jürgen Klopp.

Av Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball

Og det er ikke så rart.

Hans Borussia Dortmund er ett poeng over nedrykksstreken. Hva skjer i klubben som med høyenergisk stil, et fullsatt Westfalenstadion og festkvelder i Champions League har vært umulig å mislike de siste årene?

RYSTET REAL: Marco Reus øker til 2-0 og Borussia Dortmund feier over Real Madrid for et halvt år siden. Foto: ODD ANDERSEN, AFP

RYSTET REAL: Marco Reus øker til 2-0 og Borussia Dortmund feier over Real Madrid for et halvt år siden. Foto: ODD ANDERSEN, AFP

Det er ikke mer enn et halvt år siden Real Madrid ble overkjørt på mektige Westfalenstadion. På 51 kamper i  kalenderåret 2014 har det spanske storlaget aldri vært så rystet som i Champions League-kvartfinalen i Dortmund. Marco Reus scoret to ganger før Henrik Mkhitaryan hadde åpent mål på 2-0, men traff stolpen. Real Madrid slet seg til 3-2 sammenlagt, fortsatte med å knuse Bayern München 5-0 over to semifinalekamper – og slo nabo Atlético i finalen.

Et i lange perioder skadeplaget Dortmund endte som nummer to i både serie og cup i forrige sesong, og åpnet denne med 2-0 over Bayern i den tyske Supercupfinalen. Deretter ble det ett tap og to seire i serien, før Champions League-åpningen mot Arsenal ga en voldsomt imponerende 2-0-triumf. I denne bloggen ble Jürgen Klopp heist frem som et trenergeni (står inne for det). Det så ut som om han igjen skulle gjenskape suksessen, selv om Bayern München hadde stjålet den kanskje største stjernen, spissen Robert Lewandowski.

KJENT GLIS: Slik har vi lært å kjenne Jürgen Klopp. Her foran møtet med Arsenal i Champions League. Foto: JÜRGEN SCHWARZ, GETTY IMAGES

KJENT GLIS: Slik har vi lært å kjenne Jürgen Klopp. Her foran møtet med Arsenal i Champions League. Foto: JÜRGEN SCHWARZ, GETTY IMAGES

Så har det vært full stopp i serien.

De neste seks Bundesliga-kampene har gitt ett fattig poeng. Av 18 mulige. Plutselig står Borussia Dortmund midt oppe i sin verste seriestart på 29 år. Paradokset er at det i den samme perioden er blitt to nye seire i Champions League;  3-0 borte over Anderlecht og 4-0 borte over Galatasaray (et lag som er i full krise og også tapte 0-4 for Istanbul Basaksehir i helgen).

Borussia Dortmund har vært uheldige i noen av seriekampene, men nå går det på selvtilliten løs. I helgens møte med Hannover hadde Dortmund enormt med sjanser, men misbrukte alle. Gjestene vant 1-0 etter et forholdsvis billig frisparkmål som Mats Hummels etterpå uttalte at han ikke trodde skulle gå inn, en bemerkning som neppe er med på å bygge opp den interne stemningen i en tøff tid.

Robert Lewandowski er borte, men klubben kan egentlig ikke skylde på at veldig mange spillere har forlatt klubben. Egentlig er det bare den polske spissen som mangler av de store fra i fjor. Seks av de som startet mot Hannover i helgen var også i førsteoppstillingen mot Real Madrid i april, pluss at Aubameyang (som startet nå) kom inn i festforestillingen for et halvt år siden.

Men Dortmund har hatt sine skadeproblemer denne høsten også, noe som gjør at antallet kamper (serie, e-cup og landslag) tærer på en allerede sliten stall. Og tapet av Lewandowski er nok verre enn man liker å tenke på. På 187 Dortmund-kamper var han involvert i 147 scoringer (mål eller målgivende). 103 av dem scoret han selv, men Lewandowski var også et oppspillspunkt, en mann som var ekstremt god til å holde på ballen når Reus, Mkhitaryan, Błaszczykowski, Grosskreutz, Aubameyang kom på sine mange og lange løp.

SAVNET DUO: I fjor dro matchvinneren fra VM-finalen i sommer, Mario Götze, fra Dortmund til Bayern. I år gjorde Robert Lewandowski (til venstre) det samme. Her jubler de under 7-1-seieren over Roma i forrige uke. Foto: GETTY IMAGES

SAVNET DUO: I fjor dro matchvinneren fra VM-finalen i sommer, Mario Götze, fra Dortmund til Bayern. I år gjorde Robert Lewandowski (til venstre) det samme. Her jubler de under 7-1-seieren over Roma i forrige uke. Foto: GETTY IMAGES

Uten Lewandowski er det egentlig ingen som kan kle den spissrollen, i hvert fall ikke foreløpig. Italienske Ciro Immobile og colombianske Adrián Ramos er ikke i nærheten av å ha Lewandowskis kvaliteter.

Jürgen Klopp har kontrakt til sommeren 2018. Han har uttalt at «det ikke er noe vits å kontakte ham før den tid», men kan det utenkelige skje? Kan Jürgen Klopp få sparken?

– Nei, sier Tyskland-kjenner og tidligere Bundesliga-proff Jan Åge Fjørtoft.

– Nei, sier Jørn Andersen, Bundesligaens første utenlandske toppscorer (1989/90) – og mannen som tok over som trener etter Jürgen Klopp i Mainz, da Klopp ble Dortmund-trener i 2008.

For å forstå kjærlighetsforholdet mellom Jürgen Klopp og Borussia Dortmund må man se på hvilken klubb han tok over sommeren 2008. Dortmund hadde i lang tid hatt store økonomiske problemer, og ikke vunnet noe siden seriemesterskapet i 2002. På de fem sesongene før Klopp ble trener hadde Dortmund disse serieplasseringene: 6-7-7-9-13.

I VILLREDE: Han ble verdensmester i sommer, men denne høsten har det vært mye motgang for Dortmund-kaptein Mats Hummels. Her takker han fansen for hjelpen etter 0-1-tapet for Hannover. I bakgrunnen fortviler Sven Bender. Foto: CHRISTOF KÖPSEL, GETTY IMAGES

I VILLREDE: Han ble verdensmester i sommer, men denne høsten har det vært mye motgang for Dortmund-kaptein Mats Hummels. Her takker han fansen for hjelpen etter 0-1-tapet for Hannover. I bakgrunnen fortviler Sven Bender. Foto: CHRISTOF KÖPSEL, GETTY IMAGES

Klopp trengte et par år på å kjøre inn laget sitt (sjette- og femteplass i de to første), før det tok helt av: To strake seriegull, to strake seriesølv, cupgull  i 2012 og Champions League-finale i 2013. Klopps tid i Borussia Dortmund har vært et eventyr, og alle Champions League-millionene har gitt klubben en helt annen finansiell muskulatur.

Ingen Dortmund-trener har sittet lenger enn Jürgen Klopp, og Jørn Andersen mener at det vil være praktisk talt umulig å gi ham sparken, fordi det er han som har bygd det moderne Borussia Dortmund. – De har hatt mye skader og mye uflaks, mener Andersen, som kjenner Dortmund-treneren godt. Jürgen Klopp startet med å lede Mainz fra 2001 til 2008. Klubben gikk både opp til Bundesliga og ned fra Bundesliga, og i hans siste sesong mislyktes Mainz med å komme seg tilbake til toppdivisjonen. Da overtok Jørn Andersen og førte Mainz opp, men han måtte forlate klubben rett før seriestart i Bundesliga.

– Det eneste jeg syns han har bommet litt på er noen av innkjøpene, som Immobile. Han har jeg vært skeptisk til hele tiden, sier Jørn Andersen som scoret 18 mål for Eintracht Frankfurt i 89/90.

Trond Johannessen

Trond Johannessen

Jan Åge Fjørtoft var også i Frankfurt, der han ble en kulthelt etter at hans velkjente overstegsfinte fikset det femte og avgjørende målet ett minutt før slutt da Eintracht berget plassen på målforskjell i 1998/99. Han har jobbet som ekspert for tysk TV, og har fulgt Klopp og Dortmund nøye både i serie og i Champions League. Nå tror han at den karismatiske treneren kan ha kommet til et punkt der det kan være vanskelig å hente frem nye virkemidler.

– Klopp er veldig energisk. Det er en krevende trenerstil. Hvis man fortsetter å miste nøkkelspillere og må begynne litt på nytt gang på gang, kan det hende man kommer til et punkt der det kan bli tungt å gå på med de samme virkemidlene igjen, særlig hvis resultatene går imot, sier Fjørtoft. Men heller ikke han tror det er mulig at Jürgen Klopp får sparken, at «treenigheten» med styreformann Hans-Joachim Watzke og sportsdirektør Michael Zorc er for sterk. – Men jeg tror det kan skje at Klopp ikke orker mer selv, dersom han merker at det ikke fungerer over tid.

Jørn Andersen holder fast ved at det bare er et tidsspørsmål før det snur for Dortmund, og ingenting passer vel bedre enn å starte snuoperasjonen allerede kommende lørdag.

Men det kan bli et problem at det da er bortekamp på Allianz Arena i München.

PS! Borussia Dortmund møter St. Pauli i cupen i kveld.

Festen som avslørte Barcelonas problem

SPRAKK NULLEN: Barcelona hadde ikke sluppet inn mål i serien denne sesongen. Selvsagt var det Cristiano Ronaldo som sprakk nullen, på strafffe, etter 776 minutters seriespill. Foto: AFP

SPRAKK NULLEN: Barcelona hadde ikke sluppet inn mål i serien denne sesongen. Selvsagt var det Cristiano Ronaldo som sprakk nullen, på strafffe, etter 776 minutters seriespill. Foto: AFP

Av Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball

(Real Madrid – Barcelona 3-1) Det skulle være den mest klassiske av Clásico’er. Det ble ikke helt slik.

Da holder det ikke at Barcelona bare er med på festen i en halvtime.

Men for all del; det var ikke akkurat grunn til å klage på underholdningen denne gangen heller. Det er en grunn til at Real Madrid og Barcelona drar inn overlegent mest TV-penger av alle klubber i verden, rundt 1,5 milliarder i året hver.

Det er glamour, de største stjernene og så store forventninger at forhåndssnakket nesten er like stort som selve kampen. Det er 36 kamper og 12 år siden det var en Clásico uten mål – og i de 17 siste møtene har begge lagene scoret.

I går ble alt toppet med at Luis Suárez, hatet, utskjelt og hånet av en hel verden etter sommerens VM-bitt, var tilbake for første gang etter sin fire måneder lange straff. Mange trodde at han skulle starte som reserve, men det kler dette oppgjøret ganske dårlig å ha en superstjerne sittende på benken.

FOR EN START: Luis Suarez åpnet med en målgivende pasning etter tre minutter. Det så ut som en drømmedebut, men endte ganske dårlig. Foto: AP

FOR EN START: Luis Suarez åpnet med en målgivende pasning etter tre minutter. Det så ut som en drømmedebut, men endte ganske dårlig. Foto: AP

Suárez skulle ut til fotballfolket, og det tok bare tre minutter før han viste at trener Luis Enriques beslutning også kunne forsvares sportslig. Suárez slo en vakker crosspasning til Neymar. Brasilianeren avanserte enkelt forbi Daniel Carvajal og Pepe og bredsidet inn 1-0 til bortelaget.

Det var høyt tempo og strålende individuelle prestasjoner. Lionel Messi var suveren med ballen. Real Madrids Karim Benzema knuste Javier Mascherano i luften da han traff tverrliggeren, før franskmannen råsterkt rappet returen og skjøt over. Messi var centimetere unna å øke ledelsen etter et fantastisk 8Suárez-innlegg, men Iker Casillas gjorde seg like stor som i glansdagene.

Etter en drøy halvtime gikk Barcelona-stopper Gerard Piqué ned som en målvakt da han stoppet et innlegg med armen. Cristiano Ronaldo scoret i sin 11. strake kamp da han sikkert utlignet fra straffemerket, og derfra handlet det stort sett om Real Madrid. Messi ble nesten helt borte, Suárez ble byttet ut etter snaut 70 minutter, og på motsatt side styrte Toni Kroos, Luka Modric, Isco, Ronaldo og en meget pigg Benzema. Selv uten kontringsmaskinen Gareth Bale, han som senket Barcelona med et fantastisk matchvinnermål i forrige møte (cupfinalen), var Real Madrid suverene.

Det er fælt å hevde at et lag som var uten baklengs på de åtte første seriekampene har trøbbel defensivt, men 2-3 mot Paris Saint-Germain i Champions League og 1-3 mot Real Madrid er et tegn på at Barcelona sliter når de beste motstanderne er på motsatt side.

Det gikk for fort i perioder. Den en gang så fryktede midtbanetrioen Xavi, Busquets og Iniesta ble løpt over, mens Piqué gang på gang ble avslørt på farten. Andrés Iniesta og (særlig) Javier Mascherano rotet det til da Isco-Ronaldo-Rodriguez-Benzema fikset 3-1-ledelsen. Dessuten avslørte Pepe det kanskje aller største Barça-problemet, dødballsvakheten, da han nikket inn 2-1. Det er veldig merkelig at Barcelona ikke har skaffet seg bedre hodespillere, og nå kan ikke klubben forsterke før i 2016.

Trond Johannessen

Trond Johannessen

Syv av de ti utespillerne som åpnet El Clásico var også i Barcelonas startoppstilling i Champions League-finalen mot Manchester United i 2011. Det tyder på at det er tid for å fornye litt, men det er altså ikke så enkelt de neste 14 månedene. Barcelona er straffet for å ha brutt reglene knyttet til overganger med utenlandske spillere under 18 år og fradømt retten til å kjøpe frem til januar 2016.

Men laget er fortsatt ett poeng foran Real Madrid.

Tross alt.

Fortsetter han slik, runder han 100 mål…

SCORER VIDERE: Cristiano Ronaldo jubler, Liverpool-fansen og Martin Skrtel fortviler. Foto: REUTERS

SCORER VIDERE: Cristiano Ronaldo jubler, Liverpool-fansen og Martin Skrtel fortviler. Foto: REUTERS

(Liverpool – Real Madrid 0-3) 10 kamper. 18 mål. Fortsetter han slik, runder Cristiano Ronaldo 100 scoringer før sesongen er over…

Av Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball

Det skjer jo ikke, men det Ronaldo driver med i disse dager begynner nesten å bli komisk:

18 mål på syv serie- og tre Champions League-kamper kan for eksempel sammenlignes med hele Liverpool-lagets 15 mål på åtte serie- og tre Champions League-kamper. Egentlig trenger det ikke å bli sammenlignet med noe som helst.

For en overlegen fysikk, for en autoritet, for en teknikk, for et tempo – og for et overblikk da han omringet av en haug Liverpool-spillere kombinerte med James Rodríguez, ble løftet fri av en vakker lobbpasning og avsluttet med en deilig halvvolley. Et nytt kunstverk av et mål.

Liverpool åpnet i et voldsomt tempo, og så ut til å kunne by den regjerende mesteren på en tøff batalje – men det var bare frem til Ronaldos geniale gjennombrudd halvveis ut i 1. omgang. Hans første scoring på Anfield. Karim Benzema fikset de to neste scoringene, og franskmannen står med nydelige 40 mål på 68 Champions League-kamper (28 på 49 i Madrid, 12 på 19 i Lyon).

3-0-JUBEL: Pepe (til høyre) kranglet frem ballen til Karim Benzema, som satte inn sitt andre og Real Madrids tredje mål. I bakgrunnen Martin Skrtel. Foto: AP

3-0-JUBEL: Pepe (til høyre) kranglet frem ballen til Karim Benzema, som satte inn sitt andre og Real Madrids tredje mål. I bakgrunnen Martin Skrtel. Foto: AP

0-3 etter 41 minutter og Real Madrid kunne bare styre inn tre nye poeng, under tre døgn før sesongens første El Clásico-møte med Barcelona. Spanjolene kom uten Sergio Ramos og Gareth Bale, men Toni Kroos’ pasningsfot var på plass. Den tyske verdensmesteren styrte fullstendig, selv når Liverpool presset som hardest i åpningsminuttene.

Hjemmelaget hadde et par gode muligheter, med Philippe Coutinhos kanon i stolpen rett før pause som den beste, men nok en gang ble det en kveld der de fleste røde supportere endte opp med å snakke om savnet av Luis Suárez og skadde Daniel Sturridge. Liverpools lyspunkt  var Ludogorets’ seier over Basel i den andre kampen i gruppen.

Cristiano Ronaldo er oppe i 70 mål på 106 Champions League-kamper. Etter at han kom til Real Madrid i 2009 har det tatt helt av: 55 mål på 54 kamper. Med 70 scoringer totalt er han bare et mål bak Raúls rekord (71 på 142 kamper). En strålende parade av Liverpool-keeper Simon Mignolet hindret Ronaldo fra å tangere rekorden, men det er selvsagt bare et tidsspørsmål når det skjer, trolig allerede i returen mot Liverpool om to uker.

Og hvor skal dette ende? Ronaldo blir bare bedre og bedre, han er fortsatt bare 29 år og er så gjennomtrent og rå i alt han gjør at det er lenge til eventyret er over.

Trond Johannessen

Trond Johannessen

Men det er mulig at ledelsen i Det europeiske fotballforbundet klør seg litt i hodet av det som skjer i Champions League. Det begynner å bli en del brutale resultater nå: Som Romas 1-7-tap for Bayern München, Real Madrids maktdemonstrasjon på Anfield, Real Madrids 6-1 over Schalke og Paris Saint-Germains 4-0 over Leverkusen i 8-delsfinalen i fjor, begge på bortebane.

Av årets Champions League-klubber (altså minus Manchester United) så er Real Madrid, Barcelona, Bayern München og Paris Saint-Germain i en egen pengeliga på 2014-oversikten til revisjonsselskapet Deloitte.

Klubben fra den spanske hovedstaden topper, for niende år på rad. Real Madrid kjøper hvem de vil.

Men først og fremst har de Cristiano Ronaldo.

31 dagers pause gjør Heidi Løke bedre

COME BACK: Heidi Løke fikk svært tøff behandling av Dragana Cvijic (til høyre) og Jelena Popovic da Norge tapte for Serbia i VM-kvartfinalen i desember. Nå kommer hun tilbake på landslaget uten å ha tapt en kamp i 2014. (Foto: Bjørn S. Delebekk)

COME BACK: Heidi Løke fikk svært tøff behandling av Dragana Cvijic (til høyre) og Jelena Popovic da Norge tapte for Serbia i VM-kvartfinalen i desember. Nå kommer hun tilbake på landslaget uten å ha tapt en kamp i 2014. (Foto: Bjørn S. Delebekk)

Av Jostein Overvik, sportsreporter VG

Få håndballspillere har opplevd et tøffere kjør – både på og utenfor banen – enn Heidi Løke. Denne pausen har vært av det gode.

Til sammen har strekspilleren stått over 31 dagers landslagssamling – og fem kamper – siden i slutten av mai.

Jostein Overvik

Jostein Overvik

Fysisk betyr det ingen ting. Løke trener godt nok i Györ.

Spillemessig betyr det minimalt. Løke kjenner etter syv mesterskap på rad det norske spilleopplegget bedre enn sine egne bukselommer.

Mentalt betyr det ganske mye. I positiv forstand. Av og til er det godt å få ting litt på avstand. Jeg tror Løke under Golden League savnet å være norsk landslagsspiller.

Etter at Løkes karriere eksploderte i 2008 har hun i opplevd å bli kåret til verdens beste spiller, tatt gull i OL, VM og to EM. I tillegg til tre Champions League-titler.

Dessuten var det en opprivende, siste tid i Larvik. Pluss både opp- og nedturer privat.

De aller fleste mennesker hadde ikke tålt alle disse opplevelsene og forandringene. Men Heidi Løke er ikke A4. Hun har taklet det bra. Først og fremst på grunn av en helt unik evne til å fokusere på det sportslige og kun ta en dag – og en kamp – av gangen.

Men hun har helt sikkert ikke hatt vondt av en aldri så liten pust i bakken de siste månedene. Sønnen Alexander har fått ha mamma litt mer hjemme gjennom sommeren og høsten. Etter at han har vært maskot i mange mesterskap krever skolegangen at han for det meste er i Györ når moren gjør mesterskapsforberedelser og spiller EM for Norge fra 25. november til 21. desember.

Familien og kjæresten kommer fra Norge for å hjelpe.

Løke er klar på at alt har handlet om sønnens situasjon, og ikke om konflikter med landslagsledelsen. Det er grunn til å tro henne. Uansett regner jeg med at eventuelt gruff blir ordnet opp med gjennom at hun nå kommer tilbake for Norge.

Det er en ualminnelig god nyhet for håndballjentene.

Norge har fått igjen en av sine to verdensstjerner. Og det er grunn til å tro at Silje Solberg og Kari Aalvik Grimsbø skal fylle mye av hullet etter Katrine Lunde.

Det betyr at alt – også gull – er mulig for et Norge i utfordrerposisjon under EM i Ungarn. Løke spiller i sitt andre hjemland og blir en vesentlig faktor, selvsagt. Hun er en vinnerskalle. Siden det norske VM-tapet mot Serbia i desember har Heidi Løke spilt 36 kamper i serie, sluttspill, cup og Champions League..

Og ikke tapt noen av dem.

Balotelli er bare Balotelli. Det er Liverpools problem.

BEKYMREDE MENN: En rødluet Mario Balotelli har ikke fått dreis på sakene så langt i sesongen. Her under gårsdagens treningsøkt sammen med Raheem Sterling (i midten) og Philippe Coutinho. Foto: AP

BEKYMREDE MENN: En rødluet Mario Balotelli har ikke fått dreis på sakene så langt i sesongen. Her under gårsdagens treningsøkt sammen med Raheem Sterling (i midten) og Philippe Coutinho. Foto: AP

Kritikken mot Mario Balotelli (24) øker etter den skuffende sesonginnledningen. Men det er vel strengt tatt Liverpool-ledelsen som bør få høre det?

Av Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball

Eks-Liverpool-stopper Jamie Carragher, nå Sky Sports-ekspert, sier at Balotelli ikke løper nok, og bør vrakes i det meget viktige Champions League-møtet med Real Madrid i kveld (er vel fort en slik kamp han plutselig kan slå til i).

Men det kan ikke overraske noen i Liverpool at Mario Balotelli har sett ut som Mario Balotelli?

KJENT POSITUR: Slik ser det ofte ut når det ikke går Mario Balotellis vei. Her i Milan-drakt i fjor. Han scoret 30 mål på 54 kamper i Milan. Prosentvis hans klart beste statistikk i klubbene han har spilt i. Men ti av målene kom på straffer (og fem på frispark). Foto: REUTERS

KJENT POSITUR: Slik ser det ofte ut når det ikke går Mario Balotellis vei. Her i Milan-drakt i fjor. Han scoret 30 mål på 54 kamper i Milan, prosentvis den klart beste statistikken han har hatt i de klubbene han har spilt for. Men ti av Milan-målene kom på straffer (og fem på direkte frispark). Foto: REUTERS

Det ble snakket om at manager Brendan Rodgers fikk orden på den forrige urokråka, Luis Suárez, og at han kunne fikse Balotelli også. Men det er vel ikke dét det først og fremst handler om? Rodgers kan trolig få så mye orden på Balotelli som han bare vil og kan, men det vil neppe gjøre italieneren til en annerledes spiller.

Der Luis Suárez var et fyrverkeri av løpskraft og intensitet, slår Mario Balotelli gnister bare i små glimt. Slik har spillestilen hans alltid vært. Balotelli kommer heller imot for å få ballen enn å jage bak forsvaret, han er ofte statisk, han har alltid fremstått ganske egoistisk, pluss at han kan ha et provoserende kroppsspråk når det ikke går hans vei.

Alan Shearer, tidenes toppscorer i Premier League med 260 mål, var svært oppgitt over Balotelli etter at Liverpool slet seg til 3-2 over Queen’s Park Rangers i helgen. «Vi har alle vært gjennom måltørker, men da må man i hvert fall løpe, kjempe, prøve. Det gjør ikke Balotelli,» klaget Shearer, ekspert under BBCs Match of the Day-sendinger.

Men igjen; Balotelli er som Balotelli alltid har vært. Råsterk, eksplosiv og med et skuddbein som kan være helt rått, men i den samme pakken er det også en mann som er uinteressert, tilsynelatende litt lat og med et skuddbein som kan være helt dødt.

Han er blitt 24 år, har et unikt talent – men det er liten tvil om at «hypen» rundt Balotelli har vært større enn spilleren selv så langt i karrieren.

Egentlig er det urettferdig å sammenligne Balotelli med Luis Suárez. Suárez er i en helt annen divisjon. Men uansett var det dristig av Liverpool å hente inn en spillertype som i sitt bevegelsesmønster åpenbart bryter med måten Liverpool angrep på i forrige sesong. Selvsagt er det mange flere grunner enn Balotellis inntreden som gjør at Liverpool høsten 2014 ikke ser ut som Liverpool våren 2014. Daniel Sturridge’ skadefravær har bidratt mye – pluss at den defensive biten heller ikke er i orden. Alt henger vel sammen med alt i Liverpool også.

Mario Balotelli har spilt ni kamper for sin nye klubb, og scoret ett mål (1-0 mot Ludogorets i Champions League). Han fortjener litt mer tid, men har uansett aldri vært noen veldig stor målscorer:

Trond Johannessen

Trond Johannessen

Siden han slo gjennom som 17-åring i Inter i 2007/08-sesongen er ikke tallene mer imponerende enn 89 mål på 229 klubbkamper for Inter, Manchester City, Milan og Liverpool, rundt en tredjedel av dem på straffespark. Han skyter mye, bommer mye – men når han først treffer, er det gjerne scoringer for minnebøkene.

På landslaget står han med ålreite 13 mål på 33 kamper. Det er bare i EM i 2012 han har imponert over tid.

Mario Balotelli ble kjøpt for drøyt 160 millioner kroner. Det hevdes at dette var godt under markedspris, at Liverpool ikke ville ha problemer med å få tilbake pengene.

Det er mulig det. Spørsmålet er nok heller om Liverpool får tilbake angrepsflyten.

«Hemmelig» hjerne bak Romas suksess

HOLDER KOKEN: Francesco Totti debuterte for Roma 16 og et halvt år gammel i 1993. Han har aldri forlatt klubben, og har vunnet serien én gang og cupen to ganger. Men store internasjonale fremganger har det aldri blitt med klubblaget. I kveld venter mektige Bayern München. Her er han sammen med en annen klubbveteran, Danielle De Rossi. Foto: AFP

HOLDER KOKEN: Francesco Totti debuterte for Roma 16 og et halvt år gammel i 1993. Han har aldri forlatt klubben, og har vunnet serien én gang og cupen to ganger. Men store internasjonale fremganger har det aldri blitt med klubblaget. I kveld venter mektige Bayern München. Her er han sammen med en annen klubbveteran, Danielle De Rossi (til venstre). Foto: AFP

Hvor gode er Francesco Totti (38) og Roma? En god del av svaret får vi i kveld.

Av Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball

Hjemmekampen mot Bayern München i Champions League er årets foreløpig største test for det fremadstormende Roma-laget.

Mens italiensk fotball generelt sliter, så har Roma bygget opp et mannskap som kanskje kan utfordre de tre siste års seriemester Juventus. Og i Champions League har Roma åpnet strålende; først 5-1 over CSKA Moskva, deretter et sterkt 1-1-resultat borte mot Manchester City, en kamp italienerne fort kunne vunnet.

MATCHVINNER: Roma slo Daniel van Buyten og Bayern München 3-2. Matchvinner på straffe, selvsagt Francesco Totti. Foto: AP

MATCHVINNER: Roma slo Daniel van Buyten og Bayern München 3-2. Matchvinner på straffe, selvsagt Francesco Totti. Foto: AP

Roma slo Bayern München i det forrige Champions League-møtet, for fire år siden. Hjemmelaget snudde 0-2 til 3-2, veteranene De Rossi og Totti scoret de to siste mot Louis van Gaals Bayern-lag, som allerede var videre til 8-delsfinalen.

Men det er først de siste årene avstanden fra Roma og opp til de aller største har økt kraftig. De store stikker fra i europeisk fotball. I 2010/11-sesongen viste oversikten til revisjonsfirmaet Deloitte at Bayern München hadde 2,7 milliarder kroner i inntekter, Roma 1,2 milliarder.

I forrige sesong sto Bayern med nesten 3,8 milliarder, mens Romas inntekter hadde krympet til 1,05 miilliarder.

Avstanden mellom de to klubbene hadde øket fra 1,5 til over 2,7 milliarder.

Derfor må Roma tenke smartere.

SUKSESSDIREKTØR: Romas sportsdirektør Walter Sabatini (til høyre) er god på spillermarkedet. Her  sammen med klubbdirektør Mauro Baldissoni. Foto: REUTERS

PEKER UT VEIEN: Romas sportsdirektør Walter Sabatini (til høyre) er god på spillermarkedet. Her sammen med klubbdirektør Mauro Baldissoni. Foto: REUTERS

Og mye har skjedd siden sommeren 2011. Nye eiere overtok, og Walter Sabatini ble hentet inn som sportsdirektør. Sabatini er kanskje den fremste strategen bak helomvendingen, med deleier og klubbpresident James Pallotta i ryggen.

– Vi har ingen oljepenger, men fotball-lag kan også skapes på andre måter, sier Sabatini, som ikke bare henter gode spillere; fjorårets investering av franske Rudi Garcia som trener har kanskje vært aller viktigst. Garcias taktiske kløkt var en braksuksess fra start av. Han åpnet med å lede Roma til seriesølv, etter at klubben hadde blitt nummer seks, syv og seks de tre foregående sesongene.

Garcia var et sensasjonelt valg for de fleste Roma-supporterne, som forventet et stort navn og ikke engang hadde hørt om Garcia. I dag ville de neppe byttet ham med noen trener i hele verden.

SUKSESSTRENER: Rudi Garcia er i godt humør foran møtet med Bayern. Foto: AFP

SUKSESSTRENER: Rudi Garcia er i godt humør foran møtet med Bayern. Foto: AFP

Klubbledelsen har tilsynelatende full kontroll på spillermarkedet. Roma har ikke råd til å handle dyrest, men de har råd til å handle klokest. Mange var for eksempel bekymret da midtstopper Mehdi Benatia, regnet som en av de beste i europeisk fotball, ble solgt til Bayern München for 220 millioner kroner denne sommeren. Roma kjøpte ham for halvparten året før. Garcia/Sabatini brukte 105 millioner kroner på å hente Hellas’ strålende VM-stopper Kostas Manolos som erstatter, pluss at Davide Astori er leid inn fra Cagliari.

Best butikk har Sabatini og Roma gjort på det brasilianske stoppertalentet, bare 20 år gamle Marquinhos; kjøpt fra Corinthians for 40 millioner kroner, solgt til PSG for 220 millioner i fjor. Érik Lamela ga også et pent overskudd; hentet fra argentinske River Plate for rundt 140 millioner kroner, solgt til Tottenham for cirka 245 millioner.

ATTRAKTIV: Kevin Strootman er på vei tilbake etter skade. Foto: AFP

ATTRAKTIV: Kevin Strootman er på vei tilbake etter skade. Foto: AFP

Kevin Strootman kan også tilføre et tresifret antall millioner. PSV Eindhoven fikk 130 millioner kroner for den nederlandske landslagsmannen, som har kontrakt med Roma til sommeren 2018. Han er en av Louis van Gaals yndlinger og kobles stadig til Manchester United. Strootman er på vei tilbake etter en syv og en halv måned lang korsbåndsskade, og her snakker vi ganske høy prisklasse.

Spennende, hurtige Juan Iturbe (21) ble snappet foran Juventus, fra HellasVerona for 170 millioner kroner.

Og det er flere som har kommet til Roma under i Sabatinis tid som sjef, der godt gasjerte John Arne Riise er blant dem som forsvant den første sommeren. For å nevne noen: Løpsmaskinen Gervinho, serbiske Adem Ljajic, bosniske Miralem Pjanic, ytterligere to greske landslagsmenn, José Holebas og Vasilis Torosidis, backveteranene Ashley Cole og Maicon, franske Mapou Yanga-Mbiwa, den råsterke belgieren Radja Nainggolan, veteranen Seydou Keita og den sterke italienske trioen Mattia Destro, Federico Balzaretti og Alessandro Florenzi.

Fellesnevner: De er enten kjøpt forholdsvis billig, kommet gratis eller er på lån. Hver for seg er det ikke de største navnene, men Rudi Garcia har skapt en utrolig sterk enhet.
«Roma er Italias beste lag akkurat nå,» melder Bayerns administrerende direktør Karl-Heinz Rummenigge, muligens i et forsøk på å advare sine egne spillere.

Trond Johannessen.

Trond Johannessen.

Ellers foran kveldens kamper:
ºº Manchester City har startet under middels, med tap i München og ett poeng hjemme mot Roma. I dag venter bortekamp mot CSKA i et Moskva som nærmer seg minusgrader.

ºº De gamle Barcelona-lagkameratene Luis Enrique og Frank de Boer møtes på sidelinjen når Barcelona tar imot Ajax.

ºº John Arne Riise og Apoel skal opp mot Paris Saint-Germain. Apoel er i storform i serien, har tapt knepent mot Barcelona og spilte uavgjort mot Ajax. PSG må legge ned en bra arbeidsøkt for å få med seg alle poengene på Kypros.

Høgmo fikk siste ordet…

GLAD MANN: Per-Mathias Høgmo mandag kveld, ca klokken 23. Foto: Bjørn S. Delebekk.

GLAD MANN: Per-Mathias Høgmo mandag kveld, ca klokken 23.
Foto: Bjørn S. Delebekk.

Vi fikk det fra hodet – og det gikk ned i beina, beskrev landslagsstopper Håvard Nordtveit – om råskapen som var helt essensiell da Norge slo Bulgaria mandag kveld. Men det ligger en Høgmo-historie bak språkbruken – her også.

Av Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist VG
Jeg har tidligere kritisert landslagssjefen for å distansere seg fra folket ved å bruke for mange ord som for mange ikke forstår. Etter min mening har han fremstått langt klarere utad, etter kritikken. Men denne gangen skal han uansett få ros for ordbruken sin, ikke kritikk.
Vi spoler tilbake et halvt år, til våren 2014. Per-Mathias Høgmo har akkurat hatt med seg A-landslaget til Emiratene, mens NFF og generalsekretær Kjetil Siem har jobbet med nye slagord for landslagene, under parolen «Jeg spiller for Norge.»
Tre ord skal brukes. NFFs ordsnekkere har kommet fram til følgende:
* Stolthet – for flagget og nasjonen.
* Samhold – om å stå sammen i med- og motgang.
* Vinnervilje – at du må ha en indre glød for å prestere når det gjelder som mest.
I NFF er de fornøyde. I garderoben på Ullevaal skal hele budskapet festes på veggene. Det samme skal gjøres på helt ny «landslagsbuss.»
Men en vårdag banker det på døra hos generalsekretær Kjetil Siem i lokalene på Ullevaal stadion. Da Siem ser opp, møter han blikket til Per-Mathias Høgmo.
– Jeg liker ikke ordet «vinnervilje», Kjetil. Det blir for opplagt. Det må vi jo ha – uansett. Så jeg vil helst ikke bruke det som et slagord, sier Høgmo – og går, helt korrekt, imot bruk av en godt brukt klisjé der.
– Hva vil du ha da? Siem ser på Høgmo.
– Råskap, svarer landslagssjefen.
– Råskap?
– Ja, svarer Høgmo.
Og sånn blir «vinnervilje» til «råskap» i garderobe og på buss. Sånn blir en varslet klisjé til et ord som er lettere å selge inn til spillerne. Sånn blir «råskap» til et rått ord som brukes rått i alle sammenhenger. Også på en slik måte at landslagsspillerne tar det til seg, viser det i kamp mot Bulgaria på Ullevaal – og bruker det rått etter at kampen er vunnet.
Ord er makt. Ord kan overbevise tvilere. Ord kan få folk til å yte mer. Men ord kan også ødelegge. Og det kan ekskludere.
«Råskap» er ingen revolusjon blant de som lager slagord. Men det funker – her. Råskap er sterkere. Råskap høres tøffere ut enn vinnervilje. Råskap er litt mer maskulint. Litt mer rått, rett og slett.

VGs Knut Espen Svegaarden.

VGs Knut Espen Svegaarden.

Norge hadde neppe spilt annerledes med et annet slagord, trolig ville heller ikke resultatet blitt et annet.
Ikke denne gangen.
Men kanskje betyr det noe for neste gang, når det funka denne gangen?
For menneskehjernen er nå en gang skapt sånn at vi velger å tro, at visse ting hjelper oss. Og nå er «råskap» det landslagsgjengen tror at kan ta oss til EM i Frankrike.
Sammen med godt spill, stolthet og samhold.
Og da skal de selvsagt få dyrke det.
Og mannen som er opptatt av ord – Per-Mathias Høgmo, han fikk siste ord denne gangen…

Det var på tide, Ronaldo

RÅ, RÅERE, RONALDO: Så glad blir Cristiano Ronaldo når han avgjør for Portugal i kampens 95. minutt. Foto: JENS DRESLING, AP

RÅ, RÅERE, RONALDO: Så glad blir Cristiano Ronaldo når han avgjør for Portugal i kampens 95. minutt. Foto: JENS DRESLING, AP

KØBENHAVN (VG) (Danmark – Portugal 0-1) Det er noe med gleden til Cristiano Ronaldo (29) som det er umulig ikke å bli begeistret for.

Av Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball

Det er noe vakkert over at mannen som er «regjerende verdensmester» i fotball blir helt vill nesten hver gang han scorer mål, om det så er det siste i en Champions League-finale som for lengst er avgjort, det fjerde når Deportivo La Coruna blir slått 8-2 – eller det avgjørende i en landskamp borte mot Danmark.

Det er noe med hva disse scoringene betyr for en mann som tjener godt over 100 millioner kroner i året.

Det er også noe med intensiteten i alt han gjør, noe med gløden i øynene når han kommer til Parken med cap’en bak-frem og profesjonaliteten han viser under oppvarmingen. Cristiano Ronaldo er aldri superstjernen som bare tusler uinteressert rundt, alltid den lydige eleven som gjør som den fysiske treneren sier. Best under oppvarmingen også. Gjennomprofesjonell. Fokusert.

Det er noe med at han aldri gir opp på en kveld som er blitt ganske tung og har endt med at han frustrert taklet på seg kampens eneste gule kort på overtid. Men det er også han som tar voldsom sats med begge bein, som henter frem de ekstra centimeterne da det bare er ti sekunder igjen av den fem minutter lange overtiden.
I duell med Simon Kjær presser Cristiano Ronaldo inn seiersmålet.

Sekunder senere får Kjær trøstepremien; Ronaldos trøye. Det er noe med å sikre seg den også.

AVGJØRELSEN: Cristiano Ronaldo slår Simon Kjær og Kasper Schmeichel i luftduellen. Foto: LIESELOTTE SABROE, SCANPIX

AVGJØRELSEN: Cristiano Ronaldo slår Simon Kjær og Kasper Schmeichel i luftduellen. Foto: LIESELOTTE SABROE, SCANPIX

Men midt oppi all hyllesten; det var også litt på tide at Ronaldo leverte for Portugal igjen. Ikke siden han sendte Sverige ut av fotball-VM i fjor høst, hadde han scoret et viktig landslagsmål. Han avsluttet forrige sesong som Champions League-vinner og spansk cupmester, og endte med 51 mål på 47 kamper. Denne sesongen har Ronaldo spilt seks seriekamper og scoret uforskammede 13 mål for Real Madrid. Men på landslaget hadde han vist fint lite de siste månedene, og VM i Brasil endte som en fiasko.

Derfor kunne dette fort handlet om at Cristiano Ronaldo heller ikke denne gangen greide å løfte Portugal, at han i det siste har sett litt rådvill ut på landslaget, der han ikke drives frem av en rekke andre superstjerner, som i Real Madrid.

VM-FIASKO: Cristiano Ronaldo og Portugal forsvant ut av VM etter det innledende gruppespillet. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

VM-FIASKO: Cristiano Ronaldo og Portugal forsvant ut av VM etter det innledende gruppespillet. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

Det er verre å dominere når man ikke spiller på verdens beste lag, et lag som attpåtil er uendelig mye bedre enn de fleste motstanderne i Primera División, delvis også i Champions League (og avstanden øker). Real Madrid scoret minst fire mål i 17 kamper i forrige sesong.  Og, uten å ta noe som helst fra fantastiske Ronaldo (og Lionel Messi); er man best i verden på de beste lagene i verden, så vil det jo gjerne ende med en del scoringer.

Matchvinnermålet i Parken var Cristiano Ronaldos 51. på 115 landskamper, som selvsagt er veldig bra, men likevel dårligere enn Zlatan Ibrahimovic 50 mål på 100 kamper for Sverige, Luis Suarez’ 43 mål på 81 kamper for Uruguay, brasse-Ronaldos 62 mål på 98 kamper og David Villas 57 mål på 97 Spania-kamper – for å nevne noen. (Messi har 44 på 95 Argentina-kamper, også det litt bedre snitt.)

Det har litt med posisjon i laget å gjøre, men man blir likevel ikke slått i bakken av Ronaldos mesterskapstall: På tre VM og tre EM har han til sammen scoret ni ganger, på 27 kamper. I VM-sammenheng er hans tre mål kommet mot Iran, Nord-Korea og Ghana.

Ellers har han scoret 16 mål i EM-kvalik, 15 mål i VM-kvalik og 11 mål i vennskapskamper. Det er ikke veldig mange av målene som har kommet mot veldig gode motstandere i store

DEN ENORME FORSKJELLEN: Michael Krohn-Dehli misbrukte sine to store sjanser, og endte i knestående da Cristiano Ronaldo avgjorde. Foto: JENS DRESLING, AP

DEN ENORME FORSKJELLEN: Michael Krohn-Dehli misbrukte sine to store sjanser, og endte i knestående da Cristiano Ronaldo avgjorde. Foto: JENS DRESLING, AP

kamper, så selv om Cristiano Ronaldo i aller høyeste grad har levert for Portugal også, har han vært langt mer menneskelig på landslaget.

Men for Danmark var han umenneskelig nok i går. Og særlig for Kasper Schmeichel, som sto arm-i-arm med Ronaldo da «nei til rasisme»-lagbildet ble tatt før kampen. De kjenner hverandre fra før, pappa Peter Schmeichel var i Sporting i Lisboa fra 1999 til 2001, da Ronaldo var en talentfull tenåring på alder med Martin Ødegaard.

Cristiano Ronaldo var innblandet i det meste av det lille som skjedde offensivt, men hadde bare kommet til to gode sjanser i løpet av 90 minutter: Seks minutter ut i 1. omgang rev han seg vakkert løs og det rappe skuddet presset Kasper Schmeichel til en god redning. Seks minutter ut i 2. omgang ble han spilt helt alene igjennom av Zenits Danny, men denne gangen var det Schmeichel som var lynkjapp, ikke engang hans far kunne gjort det bedre da målvakten rykket ut til straffemerket og reddet med en lysende benparade.

Danmark hadde levert en ganske tam kamp i et ganske tamt Parken, der fremførelsen av «Der er et yndigt land» før kampen var kveldens danske høydepunt. Michael Krohn-Dehli (meget god i sesonginnledningen i Celta Vigo) traff stolpen og skjøt like utenfor, men Danmarks kreative, offensive menn skapte altfor lite.

Fotballjournalist i VG, Trond Johannessen.

Fotballjournalist i VG, Trond Johannessen.

Den bakerste mannen var kveldens vinner. Kasper Schmeichel hadde stoppet Cristiano Ronaldo, og ett dansk poeng ville vært «greit nok», som landslagssjef Morten Olsen uttalte etterpå. Men Ricardo Quaresma og Ronaldo, også de gamle Sporting-kompiser, spolerte kvelden. Innbytter Quaresma slo innlegget da Ronaldo viste frem luftstyrken som gjør ham til verdens mest komplette fotballspiller. Supermannen på 185 centimeter raget godt over 189 centimeter høye Simon Kjær, og der og da kom det ganske tydelig frem at Kasper Schmeichel (1,85) er åtte centimeter lavere enn pappa Peter. Den danske keeperen havnet på halvdistanse, og bestemannspremien som han allerede hadde fått fremsto plutselig i et litt merkeligere lys.

De portugisiske gledesscenene fortalte alt om hva denne borteseieren betydde, etter sjokknederlaget for Albania i åpningskampen (da Ronaldo var skadet). En høylytt Portugal-buss forlot Parken rundt midnatt.

Det er liten tvil om hvem som smilte bredest inni der.

Kan håndballjentene ta gull igjen? Klart det er mulig

ENDELIG GJENNOMBRUDD: Stine Bredal Oftedal har lært – og slitt – gjennom fire mesterskap siden EM-debuten i 2010. I Ungarn blir den 23 år gamle playmakeren viktig for norsk suksess. Her lurer hun Brasils Deonise Facchinelo. Norge slo verdensmesteren sist torsdag. Foto: NTB SCANPIX

ENDELIG GJENNOMBRUDD: Stine Bredal Oftedal har lært – og slitt – gjennom fire mesterskap siden EM-debuten i 2010. I Ungarn blir den 23 år gamle playmakeren viktig for norsk suksess. Her lurer hun Brasils Deonise Facchinelo.  Norge slo verdensmesteren sist torsdag.
Foto: NTB SCANPIX

To verdensstjerner er borte. Men ingen grunn til å avskrive håndballjentene. Selv gull er mulig.

Av Jostein Overvik, sportsreporter VG

Sannsynligheten er riktig nok ikke den aller største for at Stine Bredal Oftedal og Norge står der med EM-gull – og OL-plass – i Budapest 21. desember. Men potensialet er utvilsomt. Finnes det egentlig noe klart bedre lag i Europa?

Jostein Overvik

Jostein Overvik

Serbia? Danmark? Polen? Montenegro? Ungarn? Russland? Frankrike? Kroatia? Spania?

Medaljekandidater alle sammen. Men ingen av dem peker seg klart ut.

Dermed kommer EM i Ungarn og Kroatia temmelig sikkert an på hvem som gjør den beste jobben der og da. Hvem som gjør de riktige valgene og får laget til å vokse mest gjennom to tøffe mesterskapsuker.

En ting har jobben med å dekke håndballmesterskap gjennom 28 år, fra mor Hanne til datter Emilie Hegh Arntzen, lært meg: Avskriv aldri håndballjentene på det området.

I dette EM-selskapet har Norge en fin mulighet, naturligvis. Selv uten Katrine Lunde og Heidi Løke.

Det ser ut som Thorir Hergeirsson og hans team har gjort noen gode prioriteringer gjennom de 10 månedene siden det skuffende kvartfinaletapet i VM.

Der røk jentene blant annet på det fysiske. Norge har nesten alltid vært fantastiske på fitness og rå form i mesterskap, men mot Serbia i Beograd skortet det på den rene fysiske styrken mot en spiller som 95 kg tunge Dragana Cvijic.

Det er gjort en god del i vektrommet de siste månedene. Det gir håp om at midtforsvaret skal bli sterkt nok til å presse avslutningene ut mot sidene.

Med Mats Olsson som keepertrener har Norge hatt den beste målvakten i stort sett alle mesterskap siden 2006. Lite tyder på at Kari Aalvik Grimsbø og Silje Solberg skal gjøre skam på den tradisjonen.

Mot Danmark søndag tapte Norge kontringsspillet 4-13 og kampen 22-26. Ikke bra. Men overgangene mellom forsvar og angrep – og motsatt – er et klart satsingsområde.

Det er vanskelig å se at laget ikke skal få orden på løpingen.

Da står vi igjen med angrepsspillet.

Det er her Stine Bredal Oftedal blir viktig.

Den lille playmakeren var oftere god enn dårlig mot Brasil og Frankrike, men mot danskene sluttet hun å gå hardt på mål. Da kom de svake, uvinklete pasningene på tvers og dermed også feilene.

Under ledelse av Mia Høgdahl kjører Norge et playmakerprosjekt frem mot EM. Karoline Dyhre Breivang, Nora Mørk og Veronica Kristiansen er involvert, i tillegg til Oftedal. Her ligger mye av nøkkelen til EM-suksess.

I førsteomgangen mot Danmark var angrepsspillet så variert og bevisst at Maren Gundersen på strek fikk fem innspill. Etter pause kom ingen baller inn. Da blir det vanskelig.

Gundersen er selvsagt langt fra noen Heidi Løke, men ser ut til å ha naturlig guts, timing og humør.

Det er bare å gi henne EM-plass.

Norge i Golden League: Brasil 31-27, Frankrike 23-15, Danmark 22-26.

Norges kamper før EM: Danmark (27.11, Larvik), Frankrike (28.11, Larvik), Serbia (30.11, Oslo)

Norges gruppespill i EM: Romania (7.12), Ukraina (9.12), Danmark (11.12)

 

9 vinter-OL – best og verst

Av Øystein Jarlsbo

sportsjournalist VG

Lake Placid-OL var mitt første, Albertville supert og Torino det verste – mens jarlsbo37026a-jpgr-d-99reinspikka flaks ga Lillehammer-OL merkelappen «best ever».
Lake Placid 1980, Sarajevo 1984, Calgary 1988, Albertville 1992, Lillehammer 1994, Salt Lake 2002, Torino 2006, Vancouver 2010 og Sotsji 2014.
Dette er listen over vinter-OL der jeg har deltatt. De to første som aktiv, de syv neste og siste som journalist. I tillegg har jeg vært i fem sommer-OL. Men de hører ikke hjemme her, det er vinter-OL som gjelder.

Og i det store og hele «følelser», når det eneste spørsmålet som teller skal besvares: Hvilket fremstår som det beste, det verste, det mest og minst minnerike.

Som regel ligger enkelthendelser – i stor grad – til grunn for svaret. Et par sommer-OL kan brukes som eksempler, før jeg går løs på vinter-OL rangeringen.

Privat finansierte Atlanta-OL 1996 var grusomt (på tross av Vebjørn Rodals OL-gull på 800 meter): «Boksehallen, hvor er det?», spurte OL-sjåføren hvis jobb var å skysspd517f1se journalister til boksehallen. Det burde du vite, svarte jeg. Jeg kom hit fra Chicago i går, jeg har aldri vært her før, repliserte han.

Sydney-OL var strålende fordi det alltid var god plass på toget til regatta-arenaen, jeg kunne kjøre bil innenfor den røde stripen i veiene som skilte vanlig trafikk fra akkreditert OL-trafikk – og folk (de frivillige) var veldig blide og avslappede (ikke uvanlig: lukten av marihuana ved høylys dag).

Min vinter-OL rangering med stjerner (en til fem):

***** Lake Placid 1980 (utøver): Jeg mener å huske at åpningsseremonien foregikk ute på et jorde, det kan ha vært skøytebanen.
Innkvartering i mobile homes, fire i hver «campingvogn» med et ganske lite felles toalett. De fleste utøverne bodde imidlertid i det som skulle bli ungdomsfengsel etter lUSA vs Soviet Union, 1980 Winter Olympicsekene. Noen bodde i cellene, andre atskilt av lettvegger. Det var veeeeldig lytt.

Knallbra underholdning på kvelden, blant andre Dallas Cowboys’ cheerleadere og Dr. Hook & the Medicine Show (hit: Sylvia’s Mother). Ble sammen med flere utøvere tilbudt indianertobakk av blid OL-sjåfør, før vi gikk inn for å legge oss i ungdomsfengselet via sporadisk sikkerhetskontroll.

USA vant OL-gull i ishockey: Miracle on Ice.

Super avslutning da det norske konsulatet (tror jeg) spanderte to dager i New York City på Norges OL-tropp: Først hilste vi på kronprinsparet og Arne Treholt i konsulatet (tror jeg), deretter legendariske Studio 54.

**** Sarajevo 1984 (utøver): OL-tog fra Beograd til Sarajevo, deltakerlandsby i det som senere skulle bli studenthjem – under krigen senere mest kjent som tilholdssted for snikskyttere i «Sniper’s Alley».
Fakkelbæreren krasjet nesten med norsk leder som ville ta tett bilde av vedkommende på vei opp trappen til fakkelen.SARAJEVO 2010

Minne for livet: delte sete med frivillig i bussen opp til langrennstadion. Hun (alle frivillige var unge flotte kvinner som snakket perfekt engelsk) begynte plutselig å gråte, fordi «det kommer til å gå til helvete med dette landet etter at Tito døde, alle hater hverandre».

Null trafikkproblemer, kun den OL-akkrediterte som var tillatt. Har ikke peiling på hvordan sivilbefolkningen kom fra A til B. Gikk også greit å ta seg forbi kontroller hvis man hadde glemt akkrediteringskortet.

Norsk stormforelsket skøyteløper droppet flere treninger for å se Øst-Tysklands kunstløpdronning Katarina Witt vinne gull.

** Calgary 1988 (journalist): Minus 20 kuldegrader ved ankomst, pluss 20 dagen etter. Chinook-vindene fra fjellene ødela hopp og ga sukker-snø i sporene i Canmores langrennstadion, plassert alt for langt fra OL-byen (11 mil).

Medialandsbyens vaskeri: aldri tilbake klærne du hadde levert.

Innkvartering: Så provisorisk at veggene falt ned før lekene var over.

Skøytehallen fabelaktig (fortsatt rekord-arena), ishallene for hockey likeså. Byens strippeklubber godt besøkt. Førsteklasses restauranter.
Tittel på hele 1. siden av Canadas svar på VG – Sun – da OL (endelig) var over: «They are back!» (byens NHL-lag Calgary Flames spilte bortekamper under hele OL).

**** Albertville 1992 (journalist): Fabelaktig infrastruktur. Sto på ski fra hotelldøren i Courchevel 1850 moh til ishallen og alpint-gull med Finken og Aamodt.sxbdc28d
Skøyter lagt til en parkeringsplass (grus), tribunene redselsfullt provisoriske. Siste gang det ble arrangert utendørs og årsaken til at det 30 år senere kan bli gjenbruk av Vikingskipet.

Svenske kolleger mer enn antydet at norske langrennsløpere jukset.

***** Lillehammer 1994 (journalist): Da Lillehammer tapte avstemningen om 1992-OL i oktober 1986 i Lausanne (der klassisk pianist Eva Knardahl underholdt kronprins Harald og pressen) i den norske baren i sentrum, lånte jeg en tusjpenn av Lillehammers «sjefsutsending» Petter Rønningen (til høyre sammen med Gerhard Heiberg) og krysset over 1992 på en Lillehammer-plakat og skrev 1994 i stedet.sy9ea71a
TV2s nåværende sportssjef Bjørn Taalesen var for øvrig pressesjef for Lillehammer-gutta (lokal bankmann Ole Sjetne, lokal bankmann Rønningen og glassbutikkmann Tore Strand).
Jeg flyttet dit fra Oslo i 1992. Gudsforlatt innlandsbygd forvandlet til noe litt sprekere etter hvert (synd å si at det skjedde over natten). Sterk skepsis til det meste og kritikk mot OL-folk som handlet friskt med pins (ble omsatt til gullpris).

Mye styr og offentlig skittentøyvask knyttet til det såkalte kulturprogrammet: noen fikk sparken, Bentein Baardsen og vetter inn, omstridte strie samer på Mjøsa, piktogrammer og OL-revy i lokal regi.

Rykter om at noen ville åpne bordell ved Brøttum døde fort.

Gerhard Heiberg «tok en prat» med lokale journalister på gangen for å få dem til å skrive mer positivt, alpinkvinnene ville kjøre i samme bakke (Kvitfjell, ikke Hafjell) som herrene og NRK «klippet inn» en og annen rev i TV-sendingene.syaf36de

IOC ville stoppe Kjell Aukrusts «Emanuel Desperados – Budbringeren fra Morgedal» (Cappelen 1993). Emanuel Desperados var nemlig tegnet på omslaget med OL-ringene på overarmen. De var ifølge IOC beskyttet og ikke tillatt brukt av andre enn IOCs samarbeidspartnere.

Drillo har alltid sagt at «flaks» er undervurdert i fotball. Det er det også i OL. Lillehammer har antakelig hatt mest av den gjennom tidene:

IOCs styre med president Samaranch i spissen truet med å reise hjem fordi de «ikke følte seg velkommen» i Lillehammer. Men kong Harald invierte Samaranch til sin ringe OL-bopel på Maihaugen, og da pakket de ikke likevel.

Møkkavær frem til åpningsdagen, så skinte sola fra blå himmel – med (ekte) lette snøfnugg da vettene kom opp av bakken i hoppbakken.sp2d460d

Nesten for kaldt for alpint i Kvitfjell, men bare nesten.
«Bussproblemene» opp i (frost)røk, alle tok toget.

Norsk gull over alt, svensk i ishockey og gull for USAs TV-publikum med kunstløpdrama Tonya Harding og Nancy Kerrigan.

** Salt Lake 2002 (journalist): Maks uflaks. IOC måtte sparke en haug medlemmer for korrupsjon (arrangøren betalte ditt og datt, bl a skolegang for IOC-ernes barn).
11. september 2001 medførte sikkerhetstiltak som kom ut av kontroll for arrangøren.
Men moro da president George W. Bush plutselig dukket opp blant deltakerne på tribunen under åpningsseremonien og Norges snowboarder Daniel Franck rakte frem hånden: «Can you please give me a high five, mister president».

En del dop.MUEHLEGG
Trafikkaos opp til alpint dag èn, grei infrastruktur – til avreise: seks timer i kø frem til gjennomlysning av bagasjen.

* Torino 2006 (journalist): Måtte gå gjennom kjøpesenter – tidligere Fiat-fabrikk – for å komme til pressesenteret ved skøytehallen, som var så provisorisk at løperne fikk luftveisproblemer på grunn av støv fra jern og treverk (og ble revet umiddelbart etter OL).
Nitrist fra ende til annen: Møkkavær. Veien til og fra hotellet gjennom industriområde spekket av prostituerte som varmet seg på bål fra gamle oljefat. Norge fikk ingen på pallen i skøyter, nesten ingen i langrenn.

**** Vancouver 2010 (journalist): OL delt i to, en del i fjellene og en i byen. Den første ganske stusslig, bortsett fra naturen på vei opp. Games in The City perfekt; ut aYE Vancouver Olympics Ice Hockeyv hotelldøra, 20 meter til T-banen, to stopp: Ishallen.
Litt lenger til skøytehallen (som ble alt annet enn det etter OL), men helt grei transport.
Sport: Tidenes beste OL-finale i ishockey (Sidney Crosby avgjorde).
Kanadierne veldig gode på party, Norges curlinggutter fulgte opp med buksene.
Sum: OL det OL skal være, nemlig gøy.

***** Sotsji 2014 (journalist): Var bare i «byen», som var perfekt orgVladimir Putin, Thomas Bachanisert a la London-OL: Alle arenaer (inkl deltakerlandsbyen) og øvelser i én OL-park. Buss i ring fra den ene til den andre, kunstløp, hockey, curling, skøytehaller i lange baner, idrettsanlegg nesten like fantastiske som under sommer-OL i Beijing 2008.
Uklanderlig transport, men minus for nettverk mobil/PC.

Og mat og innkvartering. Hadde fått rom i blokk 18, men det fantes ikke flere enn 11. Rom bygget ferdig mens jeg ventet. En kollega våknet av at en mus satt og gnagde på en sjokolade på nattbordet hans.

Sikkerhetsfolkene til Putin (sammen med IOC-president norske-hus169-jpgol--808Bach over) veldig flinke til å kle seg som vanlige folk, omtrent som Fantomet, ute blant vanlige folk – men avslørt da man for eksempel gikk over en strek man ikke skulle gå over: Bryske.

Uforholdsmessig dyrt sammenliknet med en russisk øl: Norway House til 12 millioner (til høyre ved NIFs generalsekretær Inge Andersen, OL-direktør Eli Grimsby, byrådsleder Stian Berger Røsland og skikongen Bjørn Dæhlie).