Katalysator eller frelser – fra Best til Di Maria

Den nye nummer 7 - Angel di Maria. Foto: Reuters.

Den nye nummer 7 – Angel di Maria.
Foto: Reuters.

Det går en rød Manchester United-trå fra George Best til Angel Di Maria. Ikke bare på grunn av trøye nummer sju, men mest fordi tre tidligere sjuere i United-historien har hatt en enorm påvirkning på klubbens resultater og endring av kurs og suksess. Nå kan di Maria lett bli den fjerde.

Av Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist VG

Jeg starter i 1963, da en ung mann fra Belfast debuterte for Manchester United. George Best var 17 år da han debuterte. Hans påvirkning på Manchester United skulle bli erorm – i noen sesonger.

Manager Matt Busby hadde slitt med laget sitt, naturlig nok, etter flyulykken i 1958. Manchester United ble nummer sju i 1960, nummer sju i 1961, nummer 15 i 1962, og i 1963 var laget nær nedrykk, men endte på en 19. plass av 22 lag – 27 poeng bak serievinner Everton. Etter det gode 1950-tallet var dette noen tøffe år for Busby og Manchester United.

I 1962 kom Denis Law til klubben, og klubben vant FA-cupen i 1962/63. Men i ligaen var det altså skralt.

sx88f81cSå kom George Best (bildet).

På fem sesonger, fra 1963/64 til og med 1967/68, vant Manchester United to ligagull, fikk to andreplasser – og kronet det hele med seier i Serievinnercupen (forløperen til Champions League) i 1968. Best selv scoret 61 ligamål på 172 kamper i disse sesongene, og United gikk fra å være en klubb i trøbbel til en vinnerklubb igjen.

Så ble laget for gammelt, Best slet med kjendistilværelse og alkohol, og United ble nok en gang en klubb som ikke holdt følge. 11-8-8-8 og 18 var plasseringene fra 1969-73 – til klubben rykket ned i 1974. Avstanden til ligagullet hadde ligget fra 10-30 poeng. Det meste virket håpløst.

Reading's manager Coppell waves to the crowd after their English Premier League soccer match against Derby County in DerbyDa hentet manager Tommy Docherty den lille vingen, universitetsutdannede Steve Coppell (19, bildet) fra Tranmere.

Det ble opprykk i 1975, og allerede i 1976 var United tilbake blant de beste, med en 3. plass i ligaen, bare fire poeng bak vinneren Liverpool, og sin første cupfinale siden 1963.

Sesongen etter ble det FA-cuptriumf, og også i 1979 kom klubben til FA-cupfinalen. I 1980 ble det andreplass i ligaen, to poeng bak Liverpool. 3. plassen i 1982 og 1983 – og ny cuptriumf (83) i det som ble Steve Coppells siste sesong i klubben.

Manchester United havnet etter hvert i en ny, vanskelig situasjon. Liverpool hadde overtatt hegemoniet fullstendig, og Manchester United ble hengende etter. En ny sjuer, Bryan Robson, løftet laget, men da vi kom inn i 1990-tallet var avstanden til de beste lagene så stor at det så håpløst ut.

I 1990 ble det 13. plass – 31 poeng bak ligavinner Liverpool. I 1991 var avstanden kortet til 24 poeng (bak Arsenal), og United endte på sjetteplass. I 1992 hadde klubben sikret seg keeper Peter Schmeichel. Det hjalp, og United var nærmere ligagull (fire poeng) enn de hadde vært på 12 år.

UEFA CHAMPIONS CUP MAN UTDDa hentet manager Alex Ferguson den kontroversielle franskmannen Eric Cantona (26, bildet). Plutselig fremsto Manchester United som et vinnerlag igjen – og ligagullet kom til Old Trafford for første gang på 26 år (1993). De vant også suverent – 10 poeng foran Aston Villa. Liverpool var plutselig 25 poeng BAK, tre sesonger etter at de var 31 poeng FORAN.

Med Cantona på laget vant United fire ligagull på fem sesonger, fikk en 2.plass og kom til tre FA-cupfinaler (to seirer). Det ble The Double både i 1994 og 1996, noe Liverpool kun hadde klart én gang (1986).

Cantona ga seg i 1997, etter 64 ligamål på 143 kamper for klubben. Og suksessen fortsatte uten Cantona. En viss David Beckham hadde overtatt trøye nummer sju…

Men det som er lett å glemme oppe i Uniteds suksess, det er hvor langt bak Chelsea og Arsenal laget havnet i en periode på midten av 2000-tallet. I 2004 var avstanden til Arsenal 15 poeng. I 2005 var avstanden til Chelsea 18 poeng. Og i 2006 var Chelsea åtte poeng foran. Det var første gang i Premier Leagues historie at Manchester United hadde gått tre sesonger uten å vinne. United hadde vunnet åtte av 11 ligagull fra 1993-2003. Nå hadde de mistet overtaket.

sx646d4cDa dukket det opp en portugiser ved navn Cristiano Ronaldo (bildet). Han var 18 år da han debuterte i 2003/04, men gradvis spilte han seg til den beste utespilleren i hele ligaen, og med han som katalysator tok Manchester United tilbake tronen. Med CR7 som en viktig brikke, vant United tre ligagull fra 2007-09, vant Champions League, var i en Champions League-finale til, vant ligacupen og kom til FA-cupfinalen.

Så reiste Cristiano Ronaldo til Real Madrid i 2009, og ligagullet havnet i London igjen i 2010 (Chelsea). Ferguson holdt det gående, vant igjen i 2011, tapte gullet til Manchester City i 2012, vant det tilbake i 2013, før han gikk av. Men fotballen United hadde spilt mens Cristiano Ronaldo var i klubben (167 ligakamper/70 mål) var savnet. Mye ble sammenlignet med det som skjedde mens CR7 var i klubben.

Så raknet alt – med David Moyes i 2013/14.

VGs Knut Espen Svegaarden.

VGs Knut Espen Svegaarden.

Før Louis van Gaal kom, og med han en ny nummer sju – Angel Di Maria. En spiller med driv og fart, som får publikum opp av stolene.

Det er altfor tidlig å si. Men Angel Di Maria kan fint bli mannen som løfter Manchester United tilbake blant de beste lagene i England – og kanskje Europa – igjen. Han har i hvert fall alle forutsetninger til å bli den neste katalysatoren, han som får laget til å «klikke».

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *