… verdens beste keeper, uansett kjønn, uansett idrett

SkjermbildeJeg hadde aldri sett noe lignende. Og da beskjeden kom om at Cecilie Leganger hadde lagt opp, så dukket en gammel sak fra nesten nøyaktig 20 år tilbake opp i minnet mitt.

Av Knut Espen Svegaarden, VG-sporten

Fordi jeg aldri har glemt det. Mitt første møte med Cecilie Leganger. Overmennesket. Fantomet. Hun som tok keeperspill til et annet og uoppnåelig, nytt nivå. Hun jeg hadde lest og sett litt av på forhånd, men aldri live.

– Du drar til Bergen, sa sjefen min.

– Bergen? Spiller Brann?

– Cecilie Leganger skal debutere for Tertnes i hjembyen. Det dekker du, sa sjefen – og forsvant. Jeg ble stående, og jeg tenkte: Er dét så viktig?

Det var det.

Det kokte i Haukelandshallen. Alle ville se den hjemvendte datteren, som skulle debutere i eliteserien, mot Nordstrand.

De ble ikke skuffet, for å si det sånn.

Cecilie Leganger, ja det var «bare» en seriekamp, startet med å redde. Så reddet hun et skudd til. Og et til. Og et par straffer tok hun i fast grep. Fra strek. Fra kant. Langskudd. Lobb. Stuss. Høyt. Lavt.

Leganger tok skuddene. Uansett. Det virket som hun var tre meter høy og fire meter bred, i hvert fall for Nordstrand-spillerne – og publikum, meg inkludert.

Da 13 minutter var spilt så «holdt hun fortsatt nullen», et uttrykk som strengt tatt ikke brukes i håndball, rett og slett fordi det ikke skjer. Det er i fotball det er mulig å spille en kamp uten å slippe inn mål.

Jeg måpte. Klarte ikke helt å forstå hvordan hun klarte det. Glemte å skrive. Ble faktisk litt satt ut. Dette var keeperspill av ypperste klasse, uansett ballidrett, uansett kjønn. Leganger bare sto der, vek ikke et sekund, og da det var nødvendig, reagerte hun raskere enn Lucky Luke, hvis noen husker cowboyen som trakk raskere enn sin egen skygge.

Nordstrand-spillerne ga egentlig opp. Hun tok alle straffekastene også. Demoralisering? Mildt sagt.

En håndballomgang varer i 30 minutter. Først da 22:30 var spilt, fikk Nordstrand mål nummer to. Og til pause hadde Cecilie Leganger, med press på seg til å levere, sluppet inn fire mål. Det gikk altså i snitt sju og et halvt minutt mellom hver scoring. I håndball. De som vet hvordan håndballsporten er, vet også at det blir mange mål – uansett.

Hvis jeg hadde hatt en spillerbørs den gangen, så hadde hun gått gjennomtaket med 10 blank.

I saken min fra 3. oktober 1994, skrev jeg:

«- Det er helt eventyrlig, sa en tribunesliter VG snakket med.
Da Cecilie Leganger gjorde en trippelredning som førte til straffekast, tok
hun like godt den også mens hun var i gang. Da begynte tribunesliteren å le. Og han lo i mange minutter.
—- Helt eventyrlig, bare gjentok han — og smilte og ristet på hodet om
hverandre. Han manglet ord i den nesegruse beundringen for Leganger.»

Så hvor god var hun, Cecilie Leganger? Glem Heidi Tjugum og Kathrine Lunde. De er ikke i nærheten av Leganger, selv om begge har vært verdens beste. Men på sitt aller beste så var Cecilie Leganger i egen klasse, og jeg mener – seriøst – at hun er den beste lagspill-målvakten jeg har sett, uansett kjønn.

VGs Knut Espen Svegaarden.

VGs Knut Espen Svegaarden.

Folk må gjerne argumentere med nivå, at jenter skyter løsere osv. Men jeg har sett reaksjonsevnen hennes.

Jeg tipper Cecilie Leganger kunne stoppet en kule – med bare hendene.

Nå er det over. Hun slipper å redde flere håndballer fra fortvilte motspillere.