«Sparken» er ingen overraskelse

HJEMTUR: Mark Dempsey (til venstre) og Ole Gunnar Solskjær, er ferdige i Cardiff. Foto: Fredrik Solstad.

HJEMTUR: Mark Dempsey (til venstre) og Ole Gunnar Solskjær, er ferdige i Cardiff.
Foto: Fredrik Solstad.

Til slutt handler det om resultater, eller mer presist: Mangel på resultater. Ole Gunnar Solskjær fikk aldri sving på Cardiff i løpet av snaut ni måneder. Derfor er han og teamet hans ferdige i klubben.

Av Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist VG

Historien om norske fotballtrenere i engelsk fotball er en voldsom kontrast til den samme historien om norske fotballspillere. Ingen har fungert optimalt, selv om de hadde en bra CV før de kom til England. Drillo, Ståle Solbakken, Henning Berg – og Solskjær. Alle mislyktes som ledere for et fotballag i England.

Men for Ole Gunnar Solskjærs del så spiller ikke denne historien inn. Dagens fotball er brutal på den måten at resultater avgjør alt. Og du får ikke den samme tiden til å sette ditt stempel på et lag i dag som – for eksempel – Alex Ferguson fikk i Manchester United for 25 år siden.

I dag haster alt. Hver dag handler om penger, prestisje og posisjonering. Suksessen må komme raskt, hvis ikke prøver klubbene bare en ny. Sånn er den brutale verdenen for en fotballtrener i de største ligaene. Ikke er det synd på dem heller. Sluttpakkene gjør at de får tåle den tøffe avskjedigelsen.

Solskjær hadde lite å argumentere med når diskusjonen med eier Vincent Tan kom opp.

For tallenes tale er klar, med tallet fem som en fellesnevner: 25 ligakamper, fem seirer, fem uavgjorte og 15 tap. Poengsnittet på 0,8 hadde fått selv Molde til å vurdere om fotballtreneren hadde en fremtid.

Det er ekstremt lavt, selv om 18 av de 25 kampene er fra Premier League. Solskjær åpnet med seier i FA-cupen borte mot Newcastle. Noen trodde magien skulle vare. Det gjorde den ikke. Cardiff så ut som et nedrykkslag hele veien til Championship ble klart i mai. At Solskjær likevel fikk fortsette, ble sett på som at eier Tan tenkte langsiktig.

Men ikke mer langsiktig enn 15 prosent, sju av 46 kamper, ut i sesongen. To hjemmetap på rad, mot Norwich og Middlesbrough, var nok. Vincent Tan ga opp «prosjekt Solskjær». For de fleste kom det ikke så overraskende at tålmodigheten til eieren ikke var så stor likevel. Og Solskjær hadde ikke gode argumenter for å beholde jobben heller. Det eneste måtte være at «mye kan skje på de 39 siste kampene». Og «det er bare fem poeng opp til en play-off-plass.»

De argumentene kjøpte ikke Tan. Og de har vært vanskelig å se noen plan rundt det Solskjær har drevet med de ni månedene i Cardiff. Han har hatt to transfervinduer på seg til å sette sammen «sitt» lag. Men kjøpene har ikke slått til, og i tillegg gikk han i «nasjonsfella», den som handler om å ta med seg spillere fra sitt eget, lille land.

Verken Magnus Wolff Eikrem eller Jo Inge Berget, to gode fotballspillere som Solskjær kjente godt, var forsterkninger i den situasjonen Cardiff var i, bunnstrid fra dag 1. Mats Møller Dæhli er yngst, og har også vært best, av de tre nordmennene. Kjøpet av Møller Dæhli har ingen heller klaget på.

Stadige bytter på laget, har irritert og frustrert mange av supporterne. De som har sett laget mest, har aldri sett hvor og hva Solskjær egentlig vil, hva som er planene hans – og hvilke spillere han skal satse på.

Ole Gunnar Solskjær har selvsagt ikke blitt en dårligere trener/manager enn han var i Molde gjennom tre år. Det er ikke sånn det fungerer. Men situasjoner i klubb og land er forskjellig. Der spillere og ledere lyttet på Mark Dempsey og Solskjær i Molde, gjør ikke nødvendigvis spillere og ledere i Cardiff det samme. Spesielt ikke når du ikke får resultater. Med gode resultater lytter alle. Uten resultater, begynner folk å tvile på om du er verd å lytte til.

VGs Knut Espen Svegaarden.

VGs Knut Espen Svegaarden.

Ole Gunnar Solskjær blir neppe uten jobb i lang tid – hvis han ønsker seg tilbake. I Norge er han fortsatt merkevaren.

Men hvis han akter å bli i England med familien sin igjen, så spørs det om jobbtilbudene blir litt færre nå enn de var for et år siden. Mange advarte mot å ta i Cardiff og Vincent Tan. Solskjær brydde seg ikke om det. Han ville benytte denne sjansen, den som kanskje bare dukket opp én gang i livet.

Ni måneder senere er sjansen brukt opp.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *