Mannen som egentlig hadde sluttet

HEI., EUROPA: Åge Hareide er endelig klar for Champions League. Foto: TT.

HEI., EUROPA: Åge Hareide er endelig klar for Champions League. Foto: TT.

For bare et drøyt år siden sa Åge Hareide: – Jeg er ferdig som fotballtrener for godt. Onsdag fikk han oppfylt en drøm han trodde skulle forbli en drøm, for alltid: Champions League.

Av Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist VG

Åge Hareide (60) er en sammensatt person. Jeg har kjent han lenge, vi har hatt våre krangler, våre feider og våre heftige diskusjoner. Men det er også få jeg har hatt flere og bedre samtaler med. Fleipen er aldri langt unna – uansett. Latteren, det smittende humøret. Hareide er et følelsesmenneske, og det fører mye med seg, på godt og vondt.

Han bruker voldsomt med energi når han først engasjerer seg i noe, og ofte går han tom. Det er da Hareide reagerer, virker sinna i forsvaret av seg selv. For kritikken har alltid kommet, på et eller annet vis, på et eller annet nivå, uansett hvor han har vært i livet.

Han bruker ofte store ord, og får de tilbake, midt i fleisen, når han ikke lykkes. Men han er en av de mest karismatiske fotballtrenerne jeg har møtt på min vei, og i min verden er han der oppe med de største – sammen med Kjell Schou-Andreassen, Nils Arne Eggen, Egil Olsen, Tom Lund og Trond Sollied. Dette er de seks store for meg, av godt voksne, norske fotballtrenere

Men det er få jeg unner denne muligheten, på Europas største utstillingsplass, mer enn akkurat Åge Hareide. For det var to ting han manglet, savnet, eller følte at han ikke hadde fått oppleve da han hoppet av den 28 år lange trenerkarrieren sin i 2012: Være manager i England – og lede et lag i Champions League.

Begge deler hadde han vært svært nær. Flere ganger var han koplet til klubber i England, både sine ex-klubber som spiller, Manchester City og Norwich, samt flere andre. Men det ble aldri sånn. Han var svært nær å få både Rosenborg, Helsingborg og Brøndby inn i Champions League, men det stoppet ved ordet «nær». Og Molde, som han hadde bygget opp til å bli et topplag, kom til Champions League i 1999. Men da med Hareides tidligere assistent Erik Brakstad som hovedtrener.

Hareide dro fra Molde etter 1997-sesongen. Gjennom to perioder, fra 1986-1991 (de to første årene som spillende trener) og 1993-97, tok han klubben til to 2. plasser i ligaen, samt cuptriumf på Ullevaal i 1994.

Så dro han ut. Til Sverige og Helsingborg, der han i sin første sesong som trener tok cupgull og var bare et poeng fra seriegull. Men sesongen etter, i 1999, tok han hjem seriegullet. Og det var Helsingborgs første siden 2. verdenskrig.

Du blir helt av å gjøre sånn.

Men Hareide ville videre, og klarte ikke si nei til Brøndby og Danmark. Også der løftet han laget, som ledet serien klart da Hareide hoppet av før seriegullet ble sikret i 2002. Han tok ansvaret for noen tap, og ville frigjøre energien i klubben før innspurten. Men Hareide er mester i Danmark også.

Hareide klarte ikke å si nei da Rosenborg ringte, mens han satt i bilen. Hareide brukte sekunder på å si «ja», og han var den perfekte etterfølgeren til Nils Arne Eggen. The Double ble vunnet med stil. Og den dag i dag angrer Hareide litt på at han lot seg overtale til å overta A-landslaget sent i 2003.

Det ble bråk av det også. Og enkelte i Trondheim har ikke glemt måten Hareide håndterte avskjeden sin på, 11 år etter.

Han var – som vanlig – et friskt pust som landslagssjef også, etter et par triste år med Nils Johan Semb. Og landslaget løftet seg. Hareide tok Norge til Play-off til VM 2006, og var også svært nær en EM-plass i 2008.

Så var det brått stopp. Han sa opp i 2008, etter et helt landslagsår uten seier. Og siden har ikke fotball-livet stemt for Åge Hareide. Gjesteopptredener i svenske Örgryte og gamleklubben Helsingborg – og Viking.

Som fotballtrener er Viking den største skuffelsen og det største nederlaget. Hareide trodde ærlig talt at han var rett mann til å få den gamle storheten til toppen av norsk fotball igjen, men etter to og et halvt år hadde han ikke kommet noen vei med verken klubben eller laget, og Hareide gikk av sommeren 2012.

Da var han lei fotball, kanskje for første gang i sitt liv. Etter Helsingborg-jobben høsten 2012, skilte han seg fra fotballen. Han fikk seg en sivil jobb, og det er bare et drøyt år siden han mente han var ferdig for godt.

VGs Knut Espen Svegaarden.

VGs Knut Espen Svegaarden.

Nettopp derfor er det så gøy å se en jublende Hareide, i skjorte, på sidelinjen i Malmø. Fotballens mekanismer er uforutsigbare: Den ene dagen er du ferdig, sett på som passé. Den neste er du et geni. Hareide er ingen av delene, men han er smart. I Malmø overtok han et mesterlag, og han har ikke laget noen revolusjon der, mer bygd på det som var bra.

Der har mange norske trenere mye å lære. Du må ikke på død og liv endre alt med en gang, som mange nordmenn velger å gjøre når de får jobb i en utenlandsk klubb.

Nå får Hareide nyte at han er på toppen av pyramiden igjen, etter noen magre år der evnene og tilnærmingen hans er blitt stilt spørsmål ved.

Da får han heller vente noen år til med å bli fotballpensjonist. For en engasjert Åge Hareide er fortsatt blant de mest spennende trenerne i Skandinavia.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *