Må Messi vinne VM for å bli tidenes beste?

Av Øyvind Brenne, sportssjef i VG.

KONGE: Lionel Messi jubler for 2-0-målet som viste seg å avgjøre kampen mot Bosnia. Foto: Reuters.

KONGE: Lionel Messi jubler for 2-0-målet som viste seg å avgjøre kampen mot Bosnia. Foto: Reuters.

RIO DE JANEIRO (VG) Han har dominert i årevis, men mangler knallsuksess i VM. Er superspill i Brasil nødvendig for å sikre maksimal legendestatus for Lionel Messi (27)?

byline-brenne2På Maracanas mediesenter, etter å ha sett en Messi som svingte fra det direkte svake til det vidunderlige i 2-1-seieren mot Bosnia, er det naturlig å lure. Trener Alejandro Sabella har akkurat omgått problemstillingen på pressekonferansen, stadion er i ferd med å tømmes og hovedpersonen selv er sannsynligvis på spillerbussen tilbake med sin n’te bestemannspremie i bagen.

Det er tid for å sette mannen på alles lepper inn i et perspektiv noe så mytebefengt som et fotball-VM verdig: Må han ta gull i landslagenes største turnering for å kalles tidenes beste?

Hjernen min sier nei. Hodet sier ja.

Lionel Messi har sannsynligvis, relativt sett, prestert på det høyeste nivået over tid i fotballhistorien. 394 mål, fire gullballer, seks La Liga-titler og tre fra Champions League: Han er utvilsomt den største etter årtusenskiftet, selv om Cristiano Ronaldo akkurat det siste året har vært bedre. Alle må vurderes i sin tid, hele utgangspunktet for debatten kan diskuteres, men ettersom verden til stadighet går fremover er totaldominans nå vanskeligere enn for 40 eller 20 år siden.

Likevel vil mange hevde at diskusjonen om tidenes største fotballspiller i realiteten kun står mellom Pelé og Diego Maradona. Dels på grunn av strålende klubbkarrierer, argentineren dro jo Napoli til gull nærmest alene og brasilianeren scoret over 1000 ganger, men aller mest på grunn av VM. Pele vant tre ganger, Maradona én, og så kan man argumentere for den ene eller den andre.

Messis VM-CV viste to sluttspill før han løp utpå Maracana-gresset mot Bosnia. Det første som læregutt uten å være på banen da Tyskland slo ut Argetnina i kvartfinalen i 2006. Det andre som antatt superstjerne som ikke fant målet og som røk ut mot samme motstander etter et 4-0-tap som gjorde vondt. Med andre ord: Han er ikke i nærheten av legendene i VM-sammenheng.

Men er det relevant i 2014? Mitt splittede syn gjør at jeg setter opp tre grunner for, så tre grunner mot:

Fornuftens tale:

1) Et knippe klubblag er bedre enn de beste landslagene. Sluttspillet i for eksempel Champions League overgår VM rent kvalitetsmessig.

2) De fotballfaglige forestillingene i et VM er ofte hakket under det råeste fra klubbfotballen, både på grunn av mindre samhandling og mer ujevnt nivå på lagene.

3) Konseptet VMs betydning for enkeltspillere er fundamentalt gammeldags: Skal nøkkelkvalifikasjonen for å vinne det gjeveste trofeet i en globalisert verden være statsborgerskap? Nordirske George Best er det gamle kroneksemplet. Walisiske Gareth Bale et mer moderne. Og hva skulle et supertalent fra for eksempel Vanatu gjort på en fotballbane for å få den totale anerkjennelse? VM-suksess med ti hobbyspillende lagkamerater er jo utopisk.

Følelsenes tale:

1) De aller fleste aktuelle spillere har en viss mulighet til VM-gull hvis de trekker lasset sterkt nok selv. En spiller som Bale bør jo ha muligheten til å løfte sin nasjon inn i et sluttspill. Uruguay ble nummer fire sist med færre innbyggere enn Norge. Og er man blant de 32 deltakernasjonene kan alt skje. I alle fall så lenge man kommer fra en fotballnasjon med reell gullmulighet. Det gjør jo i særdeleshet Messi. Og Portugal, spesielt takket være Ronaldo, må kunne regnes som en outsider her i Brasil.

2) Kan hende er de beste klubblagene bedre samspilt og individuelt, men eksklusiviteten i VM gir samtlige kamper en spesiell aura. Og tradisjon, med gamle tiders heltebilder, er en del av nåtiden man ikke kan stryke. Pele kunne ikke vinne Champions League. I dagens diskusjoner må man forholde seg til datidens målestokk – på samme måte som friidrettens verdensrekorder.

3) At tilskuerne globalt setter VM høyest er åpenbart; ingen andre turneringer sprer entusiasme på samme måte. Dessuten er det klart at spillerne setter VM minst like høyt som før. Ingen av verdens superstjerner velger ferie fremfor mesterskap. Ergo er det ingenting å si på prestisjen.

Hva synes du? Lionel Messis åpningskamp i 2014 ga i alle fall signal om at målteften er til stede. Det kan sende Argentina hele veien. Og skulle han lede Argentina til gull 13. juli er han vel tidenes beste spiller uansett? Eller er han egentlig det?