Roberto Carlos’ kamp for å redde Ronaldo

Av Bjørn Arne Johannessen

VARMT MØTE: Roberto Carlos undrer seg over hvor alle de gode norske spillerne er blitt av når han blir intervjuet av VG-journalist Bjørn Arne Johannessen i Istanbul. Foto: Bjørn S. Delebekk

VARMT MØTE: Roberto Carlos undrer seg over hvor alle de gode norske spillerne er blitt av når han blir intervjuet av VG-journalist Bjørn Arne Johannessen i Istanbul. Foto: Bjørn S. Delebekk

ISTANBUL (VG) Han spilte 125 matcher for Brasil. Og ble verdensmester i 2002. Men kampen for å redde livet til superspissen Ronaldo preger fortsatt Roberto Carlos (41).

VGs store nedtellingsserie mot VM fortsetter i dag, og denne gangen har vi tatt turen til Tyrkia for å møte tidenes kanskje mest kjente venstreback.

Og han snakker villig om episoden da superstjernen Ronaldo skal ha fått et epileptisk anfall noen timer før VM-finalen mot Frankrike i 1998. Men det er aldri blitt bekreftet. Det var i hvert fall uhyre dramatisk. Noe Roberto Carlos bekrefter.

– Det skjedde rett etter lunsj finaledagen i Paris. Vi lå ved siden av hverandre i sengen på hotellrommet, og snakket sammen. Så startet det. Mange har spurt meg. Og mange har forsøkt å forklare. Jeg er imidlertid den eneste som vet. Men hva som egentlig skjedde holder jeg for meg selv. Det er av hensyn til Ronaldo. Fordi han er som en bror for meg, sier Roberto Carlos.

I 16 år har han valgt å holde tett. Fortsatt gjør mannen med det berømte «bananskuddet» det. Og han fastholder at Brasil tapte finalen (0-3) for et bedre fransk lag. Ikke fordi brasilianerne var rystet av den skremmende hendelsen på rommet til Ronaldo og Carlos.

Han får spørsmålet om han trodde Ronaldo skulle dø. Men tenker seg om noen sekunder før han kommer med svaret.

– Vanskelig å svare på. Det var veldig komplisert. Men Ronaldo er veldig takknemlig for at jeg grep inn. Han sier alltid: «takk for at du reddet livet mitt», forteller Carlos.

VG+: «Ronaldo sier alltid: Takk for at du reddet livet mitt»

Det er natt i Istanbul. Klokken tikker mot en ny dag. Larmen fra det hektiske livet i den tyrkiske storbyen har stilnet. Roberto Carlos sitter i en sort skinnsofa i lobbyen på en business hotell i mørke klær. Han prøver seg med litt engelsk. Men gir opp etter en stund. Journalist og venn, Ricardo Setyon, tar over og tolker portugisisk til engelsk.

Etter en lang dag med møter etter sesongslutt i tyrkisk Super Lig (trener for Sivasspor) og middag er den brasilianske stjernen klar for en drøy halvtime med VG. Stemningen er upåklagelig. Carlos snakker om hvor flaut det var å tape 2-1 for Norge i den vanvittige VM-kampen Marseille. Hvor lite de visste om Norge. Og når han skal servere en hvit løgn om straffen som avgjorde matchen (Kjetil Rekdal) spruter han ut i latter.

Ved første øyekast ser det ut som han la opp i går. Han hviler albuen på den berømte venstrefoten. Og når han skal forklare tidenes frispark – fra 35 meter under prøve-VM mot Frankrike i Marseille i 1997 – flytter han båndopptakeren på bordet.

– Det var enkelt. Som å flytte på en liten gjenstand eller fjerne et støvfnugg, sier Carlos.

«Bananskuddet» hadde retning langt til høyre for Frankrike-keeper Fabien Barthez – men skrudde mot venstre – før det smalt stolpe inn. En hel fotball-verden hyllet ham. Selv har Carlos ikke noen analytiske forklaringen på drømmeskuddet enn at det ligger mye trening og lek bak. Hardt fysisk arbeid – allerede i barndomsårene på foreldrenes kaffeplantasje – dannet grunnlaget for en eventyrlig karriere.

Fire år etter finalesjokket i Paris opplevde Carlos karrierens høydepunkt. Han kunne juble med VM-trofeet av massivt gull etter 2-0 over Tyskland i Yokohama. Brasils femte seier i en VM-turnering.

Landslagssjef Luis Felipe Scolari får mye av æren for triumfen i Japan og Sør-Korea. Kanskje ikke så rart han ble gitt jobben igjen foran verdensmesterskapet på hjemmebane som starter 12. juni. Carlos opplevde Scolari som genial.

– Han sa at vi var idoler, men ingen store stjerner. Og han gjorde oss alle 23 spillere til nummer én. Alle fikk følelsen av å være like viktig som Ronaldo, sier Carlos.

I 17 år levde han er lidenskapelig liv i den berømte gule og blå landslagsdrakten. 2002 var også siste gang Brasil ble verdensmester. Men han svarer temmelig kontant når han får spørsmålet om tidenes beste VM-laget fra hjemlandet.

–  Ingenting slår laget fra 1982 selv om de ikke vant. Med Zizo og Socrates. Det var nesten for mye kvalitet på en gang, sier Roberto Carlos.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *