Mye å rette på, Høgmo

BETENKT - ELLER? Per-Mathias Høgmo på Ullevaal stadion lørdag kveld. Foto: Erlend Aas, NTB/Scanpix

BETENKT – ELLER? Per-Mathias Høgmo på Ullevaal stadion lørdag kveld. Foto: Erlend Aas, NTB/Scanpix

ULLEVAAL STADION (VG) (Norge – Russland 1-1) Uttad er han fortsatt sterk i troen. Men inni seg må Per-Mathias Høgmo føle en viss uro foran høstens EM-kvalifisering.

Av Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist VG

Anders Konradsens utligningsmål var positivt, og sørget for at spørsmålene mot Høgmo ikke ble riktig så ubehagelige som de kunne blitt – etter kampen.

Høgmo har i alle kampene så langt spilt 4-4-2. Derfor må det gi han litt å tenke på, at Norge fremsto klart best i den drøye halvtimen de spilte 4-5-1. Da skapte Norge to av sine fire sjanser i kampen, og scoret også målet sitt ved Anders Konradsen. I den perioden fremsto Norge som mye tryggere, Russland kom ikke til innlegg, og plutselig så Norge mer komfortable ut.

4-5-1 er blitt et skjellsord i norsk fotball. Helt ufortjent. Det er måten du spiller det på som er interessant. Det kan være like offensivt som 4-4-2, hvis du varierer måten å spille det.

Men problemene Høgmo har før høstens kvalik, er likevel mange. For han har fortsatt ikke funnet et stopperpar som fungerer. Han har ikke funnet en sentral midtbaneduo som fungerer optimalt. Og han har minst av alt spisser som scorer mål.

Og det kanskje aller verste er at tallene fra Drillos tid, forfølger Høgmo: Norge slipper inn mål først – i nesten samtlige kamper. Da blir oppgavene desto vanskeligere, selvsagt.

Nå har han en samling og en treningskamp igjen før alvoret starter mot Italia på Ullevaal 9. september til å få orden på alt dette. Er det tid nok, med et begrenset spillermateriell? Og med en slitt selvtillit, uansett hva Høgmo sier, etter én seier på ni kamper.

I går skapte Russland seks store målsjanser før pause mot Norge. Samtlige kom etter innlegg mot Norges 16-meter. Og du kan snakke så mye du vil om at det er angrepsspillet som er for dårlig når forsvaret ikke fungerer: Det må uansett markeres. Uansett hvordan du spiller, hvem du spiller mot og hvilket system du spiller. Ingen har sonemarkering da det kommer innlegg.

Motspillere skal tas ut, det må kommuniseres om hvem som skal dekke hvem. Mot Russland, som mot Frankrike, gikk midtstopperne på samme mann mens andre ble stående alene. Som mot Frankrike så det ut som flere av de norske spillerne akkurat hadde møtt hverandre. Og etter de to kampene jeg har sett Håvard Nordtveit som midtstopper i, mot Frankrike og Russland, så tviler jeg veldig på om Høgmo starter med han mot Italia i september.

Høgmo må finne forsvarsspillere som rydder unna når det gjelder. Det er faktisk den viktigste jobben.

Norge var bra i banespillet – mellom de to 16-meterne. Det er der kampene avgjøres. Alt annet er egentlig oppvarming. Mats Møller Dæhli var frisk den omgangen han spilte, Ruben Yttergård Jenssen var langt bedre enn mot Frankrike og Jone Samuelsen jobbet og slet i russerne. I sum var Norge ganske jevne med Russland i banespillet – uten at det hjalp stort.

VGs Knut Espen Svegaarden.

VGs Knut Espen Svegaarden.

For bare en god Rune Almenning Jarstein i målet reddet Norge fra å ligge under med både to og tre mål før pause. Og etter 53 minutter reddet Vegard Forren på streken. Det var Russlands sjuende og siste sjanse i kampen. For like etter la Høgmo om til 4-5-1, fikk inn Stefan Johansen på midtbanen – og da tok Norge over kampen.

Resultatet er OK. Gjennomføringen OK. Men det mangler så mye både i egen- og motstanders 16-meter at det er grunn til bekymring før alvoret starter.

Selv om Per-Mathias Høgmo garantert ikke vil høre på det øret.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *