Et møte med VM-historiens kuleste barndomshelt

Av Øyvind Brenne, sportssjef i VG

HELT: Her jubler Roger Milla over sitt historiske mål i 1994-VM, 42 år gammel. Foto: AFP

HELT: Her jubler Roger Milla over sitt historiske mål i 1994-VM, 42 år gammel. Foto: AFP

YAOUNDÉ (VG) Denne mannen var for meg hva Justin Bieber er for hylende fans i dag. Tidligere denne måneden var billetten til Kamerun booket i jakten på fotballhelt nummer én: Roger Milla (62).

byline-brenne2VG hadde nemlig fått intervjuavtale med den aldrende fotballstjernen til serien hvor vi møter gamle helter og presenterer intervjuene i papiravisen og på VG+ i helgene frem mot VM-start.

VG+: Les historien her (krever innlogging)

Og dette så jeg virkelig frem imot. Fascinasjonen startet en sommerdag for 24 år siden. Jeg var åtte år og hadde akkurat oppdaget fotball-VM. Kabel-TV hadde akkurat nådd oss i Ottestad, svensk TV ble redningen på grunn av NRK-streik, og 23. juni kom kvelden hvor driblekeeperen skulle opp mot den dansende spissreserven.

Da hadde Roger Milla allerede smadret Romania med to mål i gruppespillet. Det trigget at han var så gammel og utrent at treneren kun slapp ham løs etter pause. Og at han til gjengjeld da fremstod som en verdensklasseangriper – som i tillegg leverte en morsom scoringsdans ved cornerflagget.

ØYEBLIKKET: Roger Milla stjeler ballen fra René Higutia og kan trille ballen i åpent mål. Foto: AFP

ØYEBLIKKET: Roger Milla stjeler ballen fra René Higutia og kan trille ballen i åpent mål. Foto: AFP

Mot Colombias hårfagre keeper René Higuita, midt på banen, kom taklingen som skaffet Milla ballen, sitt andre mål for dagen og Kamerun seieren. Legendestatusen var sikret, og to målgivende involveringer mot England i kvartfinalen gjorde ham bare større. Tårene var ikke langt unna da Gary Linekers straffe sendte løvene hjem.

Drakten med «9 Milla» ble kjøpt på sommerferie på Mallorca året etter, og bare en fortvilende forsvinning fra VG-garderoben gjorde at den ikke var med på flyet sørover nå. Det var egentlig Bjørn Arne Johannessen som skulle reise fra VG etter å ha fått ja fra 62-åringens assistent til et intervju «en gang etter 26. april». Da min kollega «måtte» dra til Sør-Amerika for å hanke inn andre saker til VM-serien vår, var sommerfuglene på plass i magen: Tidenes kuleste VM-spiller, kalte jeg Milla i en VG-blogg før Sør-Afrika-VM.

Pulsen var høy da flyet fra Istanbul sirklet i en ekstra time over Yaoundés lufthavn uten å få landet, og først på det piloten kalte siste forsøk kom maskinen på bakken – til full applaus fra kamerunerne i kabinen.

Gulfeber-kontrollen ble så vidt passert, ettersom en trøtt vakt var skeptisk til utløpsdatoen på vaksinekortet, det samme med visumkontrollen før min fransk- og norsktalende (!) tolk Benjamin Laomian stod klar på flyplassen med en taxi som neppe hadde passert én EU-kontroll de siste 20 årene.

Et kvarter senere hadde politiet stoppet oss for å sjekke om føreren faktisk var taxisjåfør, og undertegnedes norske pass ble grundig studert mens pulsen i baksetet slo litt ekstra.

Morgenen etter ringte jeg Millas personlige sekretær. Svaret fra Charles Kotte var «I have to call you back in 15 minutes». Et par masete telefoner fra VGs ukstremte senere ble ignorert de neste timene.

Jeg begynte å tvile på den cirka 40 år gamle mannen, som ikke hadde svart på en eneste e-post eller Facebook-melding de to ukene før avgang 30. april, men som på telefon hadde forsikret om at alt ville være i skjønneste orden bare jeg kom til den kamerunske hovedstaden 1. mai.

Så, noen timer senere, kom gladmeldingen om at Kotte personlig ville føre oss til Milla. Tolk Benjamin hadde fortalt meg at autoriteter som Milla ville forvente at jeg var pent kledd, men et hint om at svart dress og slips var i overkant kunne leses av en assistent smilende i dongeribukse da vi møttes i lobbyen på Hotel Mont Febe: «Du ser ut som en businessmann, ikke en sportsjournalist»!

Kjørteturen gjennom Yaoundé, med afrikanske rytmer på full guffe og assistentens kjæreste sittende mellomfornøyd i forsetet, var en opplevelse i seg selv. Etter en halvtime stoppet bilen ved en café.

Sittende på enden av bordet, tyggende på peanøtter, satt Roger Milla. Ujålete; i shorts, t-skjorte og sandaler.

DEN GANG DA: Her er artikkelforfatteren i sving på ferie i Italia sommeren 1991. Foto: Privat

DEN GANG DA: Her er artikkelforfatteren i sving på ferie i Italia sommeren 1991 – med Milla-drakten på. Foto: Privat

Jeg åpnet intervjuet med å vise et bilde av Milla-drakten som barn på mobilen. Reaksjon: Et lite smil. Videre smalltalk virket lite ønskelig for mannen som er blitt tilbedt av et helt folk de siste 24 årene, men 62-åringen delte villig minnene med VG: Om at det var presidenten som fikset ham VM-plassen i 1990. Om den evige frustrasjonen over det han mener var kampavgørende filming fra Englands stjernespiss Gary Lineker i kvartfinale sammen år. Om at feiringen ved cornerflagget var noe han fant på der og da. Og om at han mener fotballverdenen ville gitt ham større anerkjennelse dersom hudfargen var hvit.

I dag jobber han med humanitære prosjekter i hjemlandet. Og mest engasjert ble han når spørsmålene handler stiftelsen Roger Milla Foundation.

– Staten kan ikke gå rundt i kvartalene og hjelpe alle alene, så for meg er det er en stor glede å hjelpe andre. Jeg har jo selv vært barn en gang. Mange har hjulpet meg i min karriere, og jeg følte at det var min tur til å hjelpe andre, fortalte Milla.

Etter intervjuet rakk vi et bilde sammen før Milla forsvant hjem til sine sju barn – for øvrig med en alderssammensetning fra 1 til 27 år! Vel hjemme i Norge har flere spurt om det samme:

– Hvordan var det å møte helten?

– Joda, fint det, svarer jeg på autopilot.

Faktum er at jeg var så opptatt av jobben med spørsmål, bilder og video at selve øyeblikket aldri ble spesielt. Men så er jeg da ikke åtte år som den magiske sommeren i 1990 lenger heller. Sannsynligvis vil hylende beliberene ha det på samme måte hvis de møter Justin en kaotisk time i 2038.

Når jeg lukker igjen øynene og tenker på Milla er imidlertid minnene fra TV-skjermen fra den første VM-sommeren min som dukker opp. Og jeg tenker at det er deilig å la drømmene overstyre fornuften for en gang skyld.

Hvilken VM-helt ville du helst møtt?

STORT: Øyvind Brenne (til v.) traff Roger Milla (til h.) på en café i Kameruns hovedstad Yaoundé. Foto: Benjamin Laomian.

STORT: Øyvind Brenne (til v.) traff Roger Milla (til h.) på en café i Kameruns hovedstad Yaoundé. Foto: Benjamin Laomian.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *