Beviset på galskapen

FLYTTER: Kristofer Hæstad. Her er han og Vålerenga er på vei til Trondheim for å møte Rosenborg i 2011. FOTO: ESPEN BRAATA / VG

FLYTTER: Kristofer Hæstad. Her er han og Vålerenga er på vei til Trondheim for å møte Rosenborg i 2011. FOTO: ESPEN BRAATA / VG

Kristofer Hæstad (30) kjøpes ut av kontrakten med Vålerenga. Og blir ufrivillig bildet på alt som var og er galt med norsk fotball.

Av Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist VG

De økonomiske tidene har endret seg voldsomt de siste årene, og de fleste klubber sliter med å finne løsninger på følgende spørsmål: Hva gjør vi med eksisterende kontrakter som vi egentlig ikke har råd til – nå?

For det norsk fotball hadde råd til i 2010, det har de bare råd til 50-60 prosent av i dag. Og når dette gjelder spillere som fortsatt har 1-3 år igjen av kontrakter inngått i perioden 2008-11, så blir det fort dyrt. For dyrt.

I en samtale jeg hadde med Kjetil Rekdal i fjor vinter, gikk det klart fram at noe av problemet hans i Vålerenga var at han hadde tre-fire spillere på høye lønninger, men som han ikke ville satse på i fremtiden.

En av dem var nok Kristofer Hæstad, kjøpt for 10 millioner kroner fra Start, under Martin Andresens regime, i 2008. 24 år gammel og landslagsspiller, så dette ut til å være et OK kjøp.

Med en årslønn på 2-3 millioner kroner, ble det fort dyrt. Men VIF skulle satse, og så sent som i 2011, fikk Hæstad ny kontrakt, som strakk seg ut 2015. Nå er han kjøpt ut. Klubben tenker trolig som så: Det er bedre å betale ut en spiller nå, betale deler av lønnen hans i 2014 og 2015, enn å ha han i klubben når treneren likevel ikke har tenkt å bruke han i særlig grad.

Jeg blir slett ikke overrasket hvis det kommer flere tilfeller som Hæstad og VIF. Spillerstallene vil bli betraktelig slanket for dyre lønninger i årene som kommer. Publikumstallene denne sesongen har allerede fått alarmen til å gå i flere klubber. Historier om dårlig økonomi i Brann, Lillestrøm, Vålerenga og Stabæk er allerede der. Og det kan komme flere. Det er – nesten – slutt på den tiden da en fotballspillere kunne styre hva han ville ha i lønn, selv om rapporter fra Molde og Trondheim tyder på at det fortsatt går an å få gode kontrakter i norsk fotball.

Men flere tilfeller som det Vålerenga har gjort med Kristofer Hæstad vil komme. Og noen spillere vil heller spille fotball enn å tjene penger ved å sitte på en tribune. I sum vil det åpne for re-forhandlinger, eller sluttpakker. Alternativet kan være konkurs. For klubbene.

VGs Knut Espen Svegaarden.

VGs Knut Espen Svegaarden.

Norsk fotball har overvurdert seg selv gjennom mange år. Troen på at ligaen skulle gå gjennom taket både kommersielt og publikumsmessig ble utført av voksne mennesker som kanskje tror på julenissen også. I Norge oppnår du det motsatte når folk føler at de ikke får noe igjen for å betale dyrt for å se fotball fra tribunen, og de samme menneskene leser om middelmådige spillere som tjener millioner av kroner på det ordinære som presteres.

Da gidder de ikke å gå på kamp.

I tillegg til overvurderingene, har du alltids de som får med seg pengesterke mennesker i et spleiselag for å vinne liga eller cup EN gang, for å være med på festen, denne once-in-a-lifetime-tankegangen. Og da er den kortsiktige løsningen dyre spillere med høye lønninger.

Sånn har både norsk fotball – og norsk ishockey – vært dominert av i flere tiår.

For norsk fotball er festen over.

For lengst.

Spørsmålet er bare når neste fest starter.

For på et gitt tidspunkt tar noen fotball-ledere sjansen – igjen.

Selv om advarslene er der.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *