Er det bare Ferguson som kan løse krisen?

 

Det er ikke ofte du har hørt Alex Ferguson si:  «Jeg tok feil.» Det spørs om ikke den setningen er iferd med å presse seg frem nå.

Av Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball

For den siste beslutningen Ferguson tok som Manchester United-manager vil kanskje stå igjen som hans største tabbe. Etter 26 og et halvt år og 27 store titler lot klubbens ledelse ham avslutte med å plukke ut sin etterfølger.

NY SMELL: David Moyes går i garderoben etter 0-3-nederlaget for Liverpool i går. Foto: PA PHOTOS

NY SMELL: David Moyes går i garderoben etter 0-3-nederlaget for Liverpool i går. Foto: PA PHOTOS

For tre uker siden skrev jeg en blogg om hvorfor det er krise i Manchester United. Deretter har laget slått West Bromwich 3-0 borte og tapt 0-3 hjemme for Liverpool. Situasjonen er ikke blitt lystigere. Betydningen av onsdagens Champions League-møte med Olympiakos kan knapt overdrives for manager David Moyes.

9. mai 2013 meldte Manchester United på sine nettsider at Moyes var ansatt som ny manager. Den første setningen lød:

«Manchester United-styret har enstemmig støttet anbefalingen til Sir Alex Ferguson.»

Med andre ord; styret tok den formelle avgjørelsen, men det var Ferguson som bestemte. Det forteller alt om hans posisjon, og det forteller veldig mye om hvor vanskelig det er å løse floken som nå har oppstått.

Dersom Moyes skal bort må Ferguson faktisk erkjenne at han tok en gal avgjørelse. Han er adlet, han er blitt direktør og han er ambassadør, han står på sokkel utenfor Old Trafford, han har en egen tribuneseksjon.

Ingen er større enn klubben. Bortsett fra Alex Ferguson.

72-åringen har sett mange kamper denne sesongen, men han har ikke uttalt seg veldig ofte (naturlig nok). Sist gang var 2. mars, under en middag arrangert av den britiske konsulen i Los Angeles, foran Oscar-utdelingen. Da sa Ferguson det som er iferd med å bli en litt slitt frase: «Dette vil ordne seg. Det er tidlig og det har vært mange utskiftninger. Han (Moyes) trenger tid. Jeg var der i 27 år, så med en ny manager tar dette tid. Men det vil ordne seg.»

DEN STØRSTE: Alex Ferguson skriver autograf foran møtet med Liverpool. Foto: GETTY IMAGES

DEN STØRSTE: Alex Ferguson skriver autograf foran møtet med Liverpool. Foto: GETTY IMAGES

Det samme har Ferguson sagt helt siden han ba et fullsatt Old Trafford om å «stand by your new manager» 13. mai. Og noe annet kan han selvsagt ikke si, før det eventuelt skulle være slutt for Moyes.

Spørsmålet er om ikke noe må skje snart, før det hele utvikler seg til en knute det vil ta veldig lang tid å få løst opp. Særlig mer nedverdigende enn 0-3 hjemme for Liverpool kan det ikke bli for United-supportere. Nå er det bare ett håp igjen denne sesongen; Champions League. Det kan meget godt hende at United snur 0-2 til seier hjemme i 8-delsfinalen mot Olympiakos om to dager (noe annet vil bety at sesongen ender som den totale katastrofe), men det må nok gå hele veien til finalen i Lisboa 24. mai for at den turneringen skal hjelpe David Moyes i særlig grad.

Moyes har en seksårskontrakt, og de fleste tror vel fortsatt at han vil bli gitt en sjanse til å bygge opp sitt eget lag denne sommeren, at han får kjøpe og selge. Men hvor smart er det? Vil det gjøre vondt verre? Det er vanskelig å se en rød tråd i det Moyes har gjort til nå. Hvordan vil han at hans eget United skal se ut? Det kan iallfall ikke være samme type lag som Ferguson hadde suksess med, hvis vi skal dømme etter kjøpene av Marouane Fellaini og Juan Mata, for til sammen rundt 650 millioner kroner. Det er på ingen måte typiske United-spillere Moyes har hentet, og ingen av dem har imponert.

Akkurat nå er Manchester United et trist syn. Brutale, nådeløse Old Trafford er i løpet av få måneder blitt en bane ingen lenger frykter. Liverpool hadde seks strake tap på Old Trafford, men kom, nærmest helt plutselig, som favoritt og vant ganske greit. David Moyes så ut som en plaget mann, slik han har gjort en stund. Det er  ikke så rart.

Det er veldig mange som har sympati med Moyes. Han tok på seg en nærmest umulig jobb, og  han overtok en stall som trenger utskiftninger. Han har også et godt navn blant engelske journalister, selv om han åpenbart mistet det da han i desember bannlyste Daily Mirrors Manchester United-korrespondent David McDonnell. McDonnells «synd» var at han flere ganger hadde offentliggjort laget før Moyes rakk å gjøre det selv. (Den bannlysningen er paradoksalt nok kanskje det som har minnet mest om Alex Ferguson så langt….)

Trond Johannessen.

Trond Johannessen.

Moyes gjorde også en strålende jobb i Everton. Klubben gikk fra å ha fast tilholdssted på nedre halvdel av tabellen til å bli en forholdsvis fast utfordrer til Champions League-plassene, og det med svært begrensede ressurser. Alex Ferguson beundret ham over år, og åpningserklæringen til Ferguson var at Moyes har «alle kvalitetene som forventes av en manager i denne klubben». Men United er en vinnerorganisasjon. Ingen er vant til noe annet enn å vinne der, mens Moyes bare har én triumf; 2. divisjonsmester (nivå 3) med Preston North End i 1999/2000.

Kanskje ble denne jobben for stor? Det er jo i så fall en ærlig sak. Men da må noen si det. Lite tilsier at Moyes selv vil trekke seg fra en lukrativ seksårskontrakt.

Styret i Manchester United vil nok heller ikke foreta seg noe, før det eventuelt kommer en uvanlig innrømmelse fra klubbens mektigste mann.