Derfor er det krise i United

 

Applausen fra et samlet Old Trafford, inkludert spillerne, var enorm. Det var 12. mai – og Alex Ferguson hadde gitt denne klare beskjeden: «Stand by your new manager.»

Av Trond Johannessen, VGs journalist på internasjonal fotball.

FORTVILELSE: David Moyes og de andre på United-benken hadde det ikke særlig lystig i går. Foto: PA PHOTOS

Selvsagt skulle alle gjøre som Ferguson ba om, det skulle bare mangle. «Jeg vil minne dere på at når vi hadde dårlige tider her støttet klubben meg. Styret sto bak meg, støtteapparatet sto bak meg og spillerne sto bak meg. Nå er det deres jobb å støtte den nye manageren,» meldte den avtroppende mannen, klubbens største personlighet gjennom tidene. Han hadde tross alt utpekt David Moyes som sin etterfølger.

Fergusons ord henger fortsatt igjen over Old Trafford, men ni måneder senere blir det stadig verre å forholde seg til dem.
Alle regnet med at Manchester United-maskinen skulle fortsette som de siste 20 årene, med andre ord kjøre over de fleste motstanderne, i hvert fall være med i toppen i ligaen. Siste gang United var utenfor «topp 3» var i 1990/91! Hverken spillere eller supportere var vant til noe annet enn å vinne, og da gjør det selvsagt ekstra vondt når verdens kanskje mest populære klubb ender som en aldri så liten farse; ute av begge cupene, langt bak i ligaen og 0-2-tap for, i denne sammenhengen, vesle Olympiakos.

Ingenting henger sammen på banen – og ingen tar grep utenfor. Slik fremstår det fra utsiden.

BA OM  STØTTE: Alex Ferguson oppfordret alle til å stå bak David Moyes, også i dårlige tider, i forbindelse med avskjedskampen mot Swansea 12. mai. Foto: GETTY IMAGES

BA OM STØTTE: Alex Ferguson oppfordret alle til å stå bak David Moyes, også i dårlige tider, i forbindelse med avskjedskampen mot Swansea 12. mai. Foto: GETTY IMAGES

Det ydmykende 0-2-nederlaget i Pireus var fortvilende nok, dog ikke verre enn at det kan snus på hodet hjemme på Old Trafford om tre uker. Det er et mye større problem at det er mer som må snus på hodet, for David Moyes har åpenbart mistet kontrollen over situasjonen. Hører spillerne på ham? Har han «mistet garderoben»? Mer og mer tyder på det. Kanskje har de aldri gitt ham en skikkelig sjanse?

Rio Ferdinand har lenge vært tolket som om han gir små stikk til Moyes, kapteinen Nemanja Vidic er på vei til Italia og etter gårsdagens tap sa Robin van Persie til nederlandsk TV at lagkameratene ofte er i veien. «Jeg er nødt til å endre taktikken min for, dessverre, er de(andre) ofte i mitt område.»
Kanskje gjorde David Moyes feil helt fra starten av: Han begynte sin United-tid med å fjerne de som faktisk hadde styrt på treningsfeltet: Sjefstrener René Meulensteen og delvis den assisterende manageren Mike Phelan. Meulensteen var den som trente A-laget de siste årene og som opprettholdt prinsippene i spillestilen. Han kunne fortsatt, men da i en degradert posisjon. Det var aldri aktuelt, Moyes ville isteden selv styre på feltet og endevendte alt; inn med Steve Round, Phil Neville og Jimmy Lumsden fra Everton. Neppe noen drømmeåpning.

Klubbledelsen stusser nok også litt på de to store kjøpene, som fremstår litt halvdesperate, særlig det første. På siste transferdag i september ble Marouane Fellaini hentet inn fra Moyes’ gamleklubb Everton for rundt 275 millioner kroner. Et United som hadde bygd sin suksess og filosofi på «pass and move»- fotball, der ballen må gå fort. Hvordan skulle den mer statiske Fellaini passe inn der?  Han har vært plaget av skader, men har på ingen måte imponert i de kampene han har fått sjansen.

Så i januar kom Juan Mata, en fantastisk ballbegavelse, men heller ikke en såkalt «United-spiller», mye «pass», men ikke så mye «move». José Mourinho og Chelsea hadde ikke bruk for Mata, men United betalte 370 millioner kroner. Moyes har brukt 650 millioner kroner på to spillere som egentlig ikke passer inn i klubbens mangeårige spillestil, uten at man egentlig ser noen særlig tegn til den stilen Moyes vil forme sitt United med. Hmm…

I tillegg må man regne med at det ikke blir noen Champions League-deltagelse neste år. Der ryker 300-400 millioner kroner, pluss publikumsinntekter, pluss kommersielle innteker, pluss at det kan bli verre å hente store stjerner, som vil være med i Champions League. Manchester United er en enorm butikk som tåler et dårlig år, men samtidig er klubben tynget av gjeld, så ingen må tro at det økonomiske aspektet er uinteressant, særlig ikke når eierne er beinharde amerikanske businessmenn.

Det er alltid enkelt å gi treneren skylden når det går dårlig, og også i Manchester Uniteds tilfelle er det mer kompleks enn som så. Ferguson etterlot seg definitivt en spillerstall som trengte umiddelbare utskiftninger. Men det er altså stort sett den samme stallen som cruiset inn ligagullet, 11 poeng foran toer Manchester City, i forrige sesong.

Trond Johannessen

Trond Johannessen

Alle sympatiserte med David Moyes da han overtok etter Ferguson. Jobben var i utgangspunktet umulig, og derfor er han også blitt møtt med enorm forståelse i motgangen, selv om United er 15 poeng etter serieleder Chelsea og  11 poeng etter Liverpool på den forjettede fjerdeplassen.
Moyes har seksårskontrakt, han skal åpenbart få både tid og penger, men det er flere og flere som mener at Moyes har sittet lenge nok. Men Fergusons anbefaling av og totale støtte gjør at United er i en slags «catch 22»-situasjon akkurat nå; det blir galt uansett hva man gjør. Ferguson går i gangene, han er direktør og ambassadør. Det vil være et enormt nederlag hvis støtten han ba om 12. mai skulle forsvinne allerede nå.

Akkurat nå ser ikke David Moyes ut som om han er mannen som kan snu den miserable situasjonen. Etter at et tamt, idéløst og trist United hadde tapt for Olympiakos fremsto treneren like tam, idéløs og trist etterpå. Kan han ikke sprute av litt offensivitet og glød?

Han ser slagen ut, rett og slett.

Hva er dine tanker om Moyes’ fremtid?