Bolts doping-spøkelse fikk Jamaicas statsminister på banen

 

jarlsbo37026a-jpgr-d-99Av Øystein Jarlsbo, journalist VGsporten

Jamaicas statsminister måtte gripe inn da Usain Bolt & cos egne dopingjegere sto i fare for å miste all troverdighet.

I en rapport etter Beijing-OL for fem år siden uttrykte det internasjonale antidopingbyrået WADA «bekymring» over at det var vanskelig å få opplysninger om hvor enkelte nasjoners utøvere befant seg, slik at de kunne testes ved ønskede tidspunkter.

En av nasjonene som ikke hadde orden i sysakene, var Jamaica. En øy i Karibia med 2,8 millioner innbyggere. Den har vunnet flere medaljer i OL og VM enn nasjoner som er ti ganger så store (slik nyhetsbyrået AP uttrykker det fra Kingston på Jamaica onsdag).

Etter at Usain Bolt tok verden med storm og knuste verdensrekordene – de gamle og sine egne – har Jamaica overtatt sprinttronen fra USA (som i parentes bemerket også har utmerket seg i dopingstatistikken).

Siden 2008 har 18 jamaicanske friidrettsutøvere vært involvert i dopingsaker.

Inneværende år hele åtte, inkludert sprinterstjernene Veronica Campbell-Brown og tidligere verdensrekordholder på 100 meter, Asafa Powell. I kjølvannet av disse positive prøvene ble det nylig kjent at den karibiske øyas egen dopingjakt i praksis lå brakk fra februar 2012 til London-OL i fjor.

Der Jamaica vant nesten alle turbodistansene.3f7daa327b844ba7af0a-832(1)

Jamaicas antidopingbyrå JADCO, som ble etablert i 2008, avkrevde så å si ikke en eneste dopingtest av verdens raskeste menn og kvinner – Usain Bolt & co – utenfor konkurranser i seks måneder. Antall dopingtester i forbindelse med konkurranser var heller ikke egnet til å skremme noen, fortalte Renee Anne Shirley til amerikanske Sports Illustrated i august.

JADCO-styreleder Herbert Elliot avfeide eks-direktør Renee Anne Shirleys oppsiktsvekkende og nedslående informasjon som «løgn». Elliot, Jamaicas sjefslege under Beijing-OL, omtalte i et intervju med AP også Shirley som «litt dement» og «en judas».

WADAs toppdirektør David Howman ville imidlertid ikke gå god for hverken det ene eller det andre. Han krevde å få innsyn i Jamaicas åpenbart mangelfulle dopingjakt. Svaret fra Herbert Elliot var enda en gang nedslående. Han kunne ikke ta imot Howmans eksperter før jul, sorry.

Howman lot seg, mildt sagt, ikke imponere av responsen. Hans reaksjon ble tolket dithen at Jamaica risikerte å bli utelukket fra internasjonale mesterskap. Det vil si ingen flere Bolt-gull som kan glede Jamaicas befolkning i en ellers dyster hverdag preget av vold og narkotika (politiet beslagla 1,5 tonn marihuana i en razzia i Kingston i går, ifølge avisen The Observer).

Da dopingspøkelset truet med å kverke nasjonens stolteste og viktigste symboler, ble Jamaicas statsminister Portia Simpson Miller og sportsminister Natalie Neita-Headley tvunget på banen. Statsministeren umyndiggjorde Elliot ved å ønske WADA hjertelig velkommen, når som helst.

mg-0372-copy-jpgoslo-414(1)Mandag landet norske Rune Andersen, WADAs sjef for «standardisering og harmonisering, i Kingston sammen med to kolleger for «utdanning og utvikling» og «programutvikling».

Statsministeren passet samtidig på å øke JADCOs budsjett med 14 prosent fra i fjor og få ansatt en ny toppsjef, Carey Anthony Brown, i styreleder Elliots skadeskutte antidopingbyrå. Hun lover også at det vil bli tilført fem til ni nye stillinger de nærmeste to månedene.  Og ytterligere midler til å øke antall dopingtester.

I går kom en ny offisiell uttalelse fra sportsministeren.

WADA og JADCOs representanter hadde i løpet av to dager gjennomført «konstruktive møter» og «fruktbare diskusjoner». Rune Andersen, Rob Koehler og Kerwin Clarke fra verdens antidopingbyrå har også «lovet» å samarbeide tettere med JADCO for heve jamaicanske dopingjegere til «ikke bare verdensklasse, men også til de beste i klassen».

Som det uttrykkes fra Jamaicas regjeringskontorer.

Det er nødvendigvis ikke bare hul propaganda. Det kan være en erkjennelse – med praktiske konsekvenser – om at tidligere taktikk ikke lenger er holdbar. Jamaica har fra offisielt hold tidligere møtte kritikk og skepsis når det gjelder deres sprintprestasjoner og resultater med «angrep er beste forsvar»; dem mot oss.

Insinuasjonene om urent trav har kommet fra fordomsfulle, mer ressurssterke konkurrenter som i misunnelsens navn ikke har tålt oppkomlingens suksess.

Det har også vært jamaicansk medias holdning. Svært patriotisk har den alltid tatt den dopingtatte jamaicanske sprinter i forsvar.

For eksempel da dopingtatte Asafa Powell og Sherone Simpsons advokat Milton Samuda i sommer beslagla et intervju med de to. Det var foretatt av journalister ved en jamaicansk nasjonal TV-kanal som Milton Samuda, ifølge den internasjonale presseorganisasjonen AIPS, er styreleder for.

Med statsministerens offensiv har også medievinden snudd. Nå er opprydning en dyd av nødvendighet.

a50f17334aef4882aeb9-115(1) I formiddag forteller Jamaica Observer at antall dopingtester i 2013 vil være 300, omtrent halvparten utenfor konkurranse. Det er en økning på henholdsvis 70 og 100 prosent fra 2012 – skandaleåret som måtte til for at Usain Bolts Jamaica endelig er på rett dop-vei?

PS! Ifølge The Observer vil Rune Andersen og hans to WADA-kolleger legge frem resulatetene fra sin omstridte Jamaica-tur denne uken under WADAs kongress i Johannesburg 12. til 15. november.

 

 

Bale må regne med trangere tider

Spørsmålet er stilt både høyt og lavt i et par måneder: Er det virkelig plass til både Cristiano Ronaldo og Gareth Bale på samme lag?

Av Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball

I går var svaret «ja». I sin første kamp fra start på sin nye hjemmebane, foran 67.000 på Santiago Bernabeu, scoret en sprudlende Bale to ganger, hadde to målgivende og gjennomførte sine første 90 minutter da Real Madrid slo Sevilla med nesten parodiske 7-3 – ifølge Infostrada den mest målrike kampen på Bernabeu siden Sociedad ble slått 9-1 i 1967.

dv1567497-jpgreal-ma-20

SNILL RONALDO: Cristiano Ronaldo lot Gareth Bale få prøve seg på frispark. Det endte med 2-0-scoringen de jubler sammen for her. Foto: AFP

Dette regnestykket har likevel vært litt vanskelig å få til å gå opp:

Real Madrid hentet en spiller med voldsomme klyv og fysikk, en som kan åpne et forsvar på egenhånd, har et strålende skudd, inkludert frisparkfot, en som er aller best langs venstrekanten, men ofte opererer i en fri rolle.

Real Madrids store stjerne er en spiller med voldsomme klyv og fysikk, en som kan åpne et forsvar på egenhånd, har et strålende skudd, inkludert frisparkfot, en som er aller best langs venstrekanten, men ofte opererer i en fri rolle.

Den eneste forskjellen er at Cristiano Ronaldo er enda bedre enn Gareth Bale.

Så hva var masterplanen? Hvordan skulle begge brukes samtidig? Eller var det bare klubbpresident Florentino Perez’ «galactico-DNA» som hadde slått inn igjen? Forretningsmannen Perez har nesten som hobby å hente inn store stjerner til Real Madrid, denne gangen var det den heteste i Premier League som fristet. Ifølge et intervju Perez ga med TV-kanalen Intereconomia nylig måtte Real ut med 91 millioner euro (snaut 740 millioner kroner), tre millioner euro mindre enn Manchester United fikk for Ronaldo i 2009. Verdensrekord eller ikke; det var snakk om forholdsvis mye penger, men Real Madrid har gjort dette før og vet hvordan slike kjøp betaler seg gjennom økt oppmerksomhet, draktsalg verden rundt osv. Det virker som om omverdenen bryr seg mer om overgangssummen enn Florentino Perez.

Trond Johannessen. Foto: VG

Trond Johannessen.

Det eneste Perez er opptatt av er at trener Carlo Ancelotti, også han ny, får det beste ut av Gareth Bale. Ancelotti har prøvd seg forsiktig frem, særlig siden waliseren også har slitt med småskader og var gjennom en forholdsvis forvirrende overgangssommer.

I går satte italieneren opp sin offensive midtbanetrio slik: Ronaldo til venstre, slepne Isco i midten, Bale til høyre. Og foran dem, Karim Benzema. Angrepsmessig var det en braksuksess. Den første halvtimen så ut det ut som om Bale og Benzema hadde vokst opp sammen, og Ronaldo lot til og med Gareth Bale få ta frispark fra 20 meter. Da det gikk i mål, dog via muren, var liksom Bales ordentlige hjemmedebut allerede fullkommen. De som hadde uttrykt seg kritisk til kjøpet (ganske mange) hadde en dårlig halvtime, og Ronaldo, som like etter øket til 3-0 på straffe og plusset på med to mål til etter pause, så ut til å trives godt med kronprinsens suksess.

«Bale var veldig god, han viste at han er tilbake i fysisk toppform, scoret to ganger og han og Cristiano forsto hverandre godt,» oppsummerte Carlo Ancelotti.

Samtidig må han ha lurt fælt på hva som skjedde i den andre enden. For etter to kjappe Sevilla-reduseringer var Real Madrids forsvarsspill tidvis det totale kaos, og Ancelottis jubelscener etter et par av scoringene i 2. omgang viste at han så akkurat det samme som alle andre; dette kunne lett gått helt galt. I perioder fremsto det nesten som en håndballkamp, der scoring føltes mer som regelen enn unntaket når lagene angrep. «Vi må gjøre noe med balansen i laget,» konkluderte Real-treneren. Og kanskje, kanskje gjorde det noe med den defensive balansen, at både Ronaldo og Bale ble sluppet fri på hver sin kant…?

Det er neppe mange lag som vil møte Real Madrid med den samme offensive innstillingen som Sevilla gjorde. Det er nok heller ikke tilfeldig at Sevilla har 22 strake bortekamper uten seier, eller at Ronaldo har scoret 14 ganger mot dette laget, mer enn mot noen annen motstander.

«Bale må regne med at han får mindre rom å boltre seg i enn i Premier League,» uttalte Barcelonas Cesc Fabregas etter lørdagens El Clasico, der Bale hadde en heller dårlig time på banen. Uttalelsen til den tidligere Arsenal-spilleren virket merkelig i går kveld, men  kampene kommer ikke til se slik ut fremover. Det vil bli trangere, motstanderne kommer til å legge seg dypere, og da gjenstår det å se om det fortsatt er like vellykket med både Ronaldo og Bale i samme 11’er.

Fortsettelsen følger – og den blir spennende.

Flere grunner til å tro på mer Zucca-jubel

ENDELIG SCORING: Zucca feirer mål nummer en i årets NHL. Scoringen kom mot Detroit. Mot Islanders noterte "Hobbiten" seg for en målgivende. Foto:  Leon Halip/Getty Images/AFP

ENDELIG SCORING: Zucca feirer mål nummer en i årets NHL. Scoringen kom mot Detroit. Mot Islanders noterte «Hobbiten» seg for en målgivende. Foto: Leon Halip/Getty Images/AFP

av Stein-Erik Stormoen, sportsjournalist i VG.

OSLO 20110805: Stein Erik Stormoen - journalist. FOTO: ESPEN BRAATA/VGMats Zuccarello (26) ser ut til å ha funnet tilbake til seg selv etter vrakingen. I natt fulgte han opp sitt første mål med sin første målgivende og herlig spill i New York Rangers 3-2-seier borte mot byrival Islanders.

Om det skyldtes savnet av sin trofaste følgesvenn, kompisen Glenn Jensen (Sam) som tidligere har vært med både til Russland og Manhattan, men som nå er tilbake i Vålerenga, vites ikke. Men «The Norwegian Hobbit» spilte, for å dra sammenligningen til Ringenes Herre-filmene helt ut, som om han hadde tatt på seg den onde ringen og blitt usynlig i starten av sesongen. I hvert fall var han det i målprotokollen.

Etter sju kamper uten målpoeng ble han ofret av trener Alan Vigneault, en avgjørelse han ærlig begrunnet med for svake prestasjoner.

Kamp nummer åtte, tapet mot Philadelphia Flyers, måtte han derfor se fra tribunen. Men allerede ved neste mulighet ble han hentet inn igjen, og var tilbake i tredjerekka mot Detroit Red Wings.

Oppgjøret begynte imidlertid ulykkelig for nordmannens del. 26-åringen mistet pucken på vei framover, Red Wings kontret og satte inn 1-0. Men der han kanskje ville blitt straffet med benken av det gamle trenerregimet, fikk han i stedet muligheten til å rette opp feilen.

 Og så satt den endelig. Etter et skudd fulgte han opp foran mål, kastet seg frem og satte inn sin første scoring for sesongen til 2-2 og sikret forlengning.

Der vant Rangers etter scoring av Derick Brassard, som i likhet med Zuccarello og Benoit Pouliot satte inn sitt første mål etter seriestarten.

Natt till tirsdag kunne laget endelig avslutte den lange rekken med bortekamper mens mektige Madison Square Garden ble ferdig oppusset. Da de entret hjemmeisen for første gang var han blant Rangers’ bedre offensive spillere i 0-2-tapet for Montreal Canadiens.

Men ikke engang Frodo hadde klart å kaste ringen ned i Mount Dooms flammer uten hjelp av både dverger, alver og trollmenn. Natt til onsdag fikk også Zuccarello nyte godt av mer tillit og bedre lekekamerater i andrerekka, sammen med Derek Stepan og meget positive Chris Kreider.

Umiddelbart ga trioen tegn til kjemi og sjanser ble skapt. «Gøy å se Zucca spille nå.

DET LØSNER: Ryan McDonagh feirer scoring i powerplay mot New York Islanders. Zuccarello hadde assist på scoringen. Foto: Bruce Bennett/Getty Images/AFP

DET LØSNER: Ryan McDonagh feirer scoring i powerplay mot New York Islanders. Zuccarello hadde assist på scoringen. Foto: Bruce Bennett/Getty Images/AFP

Selvtilliten og speeden i bena er tilbake», skrev landslagskaptein Ole-Kristian Tollefsen på Twitter etter den første perioden.

I de tre kampene etter vrakingen har det vært stadig flere tegn til at troen på seg selv, pasningene, roen og overblikket er på vei tilbake. Når Zuccarello er i det humøret han var i natt, passer han godt sammen med Stepan og kvikke Kreider.

De var på isen da Rangers både tok ledelsen 1-0 (Kreiders første i år) og utlignet til 2-2 (McDonaghs første i PP) i overtall.

Zuccarello har tidligere blitt brukt både ved blålinjen og foran mål i overtall, men nå hadde han rollen som kler ham best og var med på å bygge opp spillet som ga ham hans første målgivende for sesongen (2-2).

Det så langt skrantende overtallsspillet så plutselig atskillig bedre ut og dette var også andre gang på tre kamper at Rangers kom tilbake og snudde til seier.

I overkant av 18 minutter på isen, om lag ett av dem i undertall (første gang) etter Dominic Moores skade, beviser at 26-åringen gjorde veldig mye riktig i New York-duellen mot Islanders.

Verdt å nevne er det selvfølgelig også at svenske Carl Hagelin var tilbake fra skade med godt spill og målgivende på Pouliots matchvinnermål, førstekeeper Henrik Lundqvist var tilbake for fullt etter skade sist og andrekeeper Cam Talbot var god igjen i natt. Det er altså flere punkter som gjør at ting begynner å se lysere ut for Rangers og Zucca.

Men, to målpoeng på ti kamper skremmer få, så produksjonen er nødt til å fortsette. For i bakhånd har Vigneault kaptein Ryan Callahan og Rick Nash på skadelisten.

Det blir svært spennende å se hvilke rokeringer som blir gjort når de etter hvert er tilbake. Inntil videre er det imidlertid lov å være optimistisk på vegne av vår eneste representant i verdens beste hockeyliga.

 

På tide å ta gullballen fra Messi?

2013-10-26t181121z-7-253

NOMINERT: Neymar holder rundt Lionel Messi etter El Clasico-seieren over Real Madrid på Camp Nou 26. oktober. Foto: Reuters.

 

Av Sindre Øgar, sportsjournalist VG

Lionel Messi (26) ble kåret til verdens beste i 2009, 2010, 2011 og 2012. Kan noen endelig dytte «Leo» ned fra tronen i 2013?Sindre Øgar

Seks Bayern München-spillere, Cristiano Ronaldo og Zlatan Ibrahimovic er blant dem som utfordrer Messi om FIFA Ballon d’Or og statusen som verdens beste fotballspiller.

Ronaldo ble kåret til «FIFA World Player of the Year» i 2008. Samme år fikk han også Ballon d’Or. Året etter fikk Messi begge prisene. I 2010 ble de to prisene slått sammen til «FIFA Ballon d’Or», og Messi har stukket av med alt siden.

Bortsett fra i 2010, da det var relativt jevnt mellom Messi, Andres Iniesta og Xavi, har Messi vunnet med soleklar margin. Det har vært udiskutabelt.

Selv om Ronaldo har scoret, scoret, scoret og scoret.

For Messi har scoret mer. Og han har gjort det på en annen måte. Han har vært så god at det har vært vanskelig å forestille seg at han ikke skal bli kåret til verdens beste. Bare alderdom, grå hår og skader kunne hindre ham.

Hva nå?

Det finnes argumenter som taler imot Messi.

* Argentineren har slitt med flere småskader det siste halvåret. Der var noe av grunnen til at han ble en parentes da Bayern München høvlet over Barcelona med 7-0 sammenlagt i Champions League-semifinalen i vår.

* Messi stoppet på enorme 46 ligamål i 2012/13-sesongen, men han hadde en dalende effektivitet etter nyttår. På 17 kamper før nyttår scoret han hele 26 mål (snitt på 1,53). På 15 kamper i vårsesongen puttet han 20 mål (snitt på 1,33).

* Denne sesongen har Messi åtte mål på åtte kamper. Snittet går med andre ord nedover for en litt skadeplaget Messi – og i El Clasico var han uvanlig blek.

* Cristiano Ronaldo har, individuelt sett, knekt Champions League-koden enda bedre enn Messi. Ronaldo, som ble CL-toppscorer med 12 mål forrige sesong, har syv mål på tre kamper nå. Messi har fire på to.

Hvem kan så utfordre Messi?

Ronaldo, så klart.

Zlatan Ibrahimovic, kanskje.

Franck Ribery, muligens.

Men jeg har vanskelig for å se at det kan bli noen andre enn Messi. Det er i hvert fall ingen grunn til å skifte bare for forandringens skyld.

Hvem mener du er verdens beste fotballspiller?

 

De nominerte er….

Premier League (5):

Eden Hazard (Chelsea), Mesut Özil (Arsenal), Luis Suarez (Liverpool), Robin van Persie (Manchester United), Yaya Touré (Manchester City)

Primera Division (6):

Gareth Bale (Real Madrid), Andres Iniesta (Barcelona), Lionel Messi (Barcelona), Neymar (Barcelona), Cristiano Ronaldo (Real Madrid), Xavi (Barcelona)

Ligue 1 (4):

Edinson Cavani (PSG), Radamel Falcao (Monaco), Zlatan Ibrahimovic (PSG), Thiago Silva (PSG)

Bundesliga (7):

Phillipp Lahm (Bayern München), Robert Lewandowski (Dortmund), Thomas Müller (Bayern München), Manuel Neuer (Bayern München), Franck Ribery (Bayern München), Arjen Robben (Bayern München), Bastian Schweinsteiger (Bayern München)

 Serie A (1):

Andrea Pirlo (Juventus)

 

 

Ronny Deila er aller best i motgang

SNUDDE MOTGANGEN: Ronny Deila og Strømsgodset har møtt motgang tre ganger denne sesongen oghver gang snudd den med et smell - med seirer 3-0 over Vålerenga, 6-1 over Hønefoss og 5-2 over Molde. Foto: NTB SCANPIX

SNUDDE MOTGANGEN: Ronny Deila og Strømsgodset har møtt motgang tre ganger denne sesongen og hver gang snudd den med et smell – med seirer 3-0 over Vålerenga, 6-1 over Hønefoss og 5-2 over Molde. Her er Deila i sitt kanskje verste tap denne sesongen. Godset tapte 2-1 for Sandnes-Ulf 14. juli. Foto: NTB SCANPIX

Jostein Overvik, sportsreporter i VG

Ronny Deila har aldri opplevd større medgang i norsk toppfotball enn nå. Men Godset-treneren er aller best i motgang.

Jostein Overvik

Jostein Overvik

Det er bare å se på Strømsgodsets resultater. Gullfavoritten har hatt tre perioder med mer enn én kamp uten seier denne sesongen. Ved alle tre tilfeller kom Godset grusomt tilbake.

April: Strømsgodset tapte på Hønefoss og klarte rett etterpå ikke å slå Sarpsborg i 1-1-kampen på Marienlyst. Omslaget var voldsomt med 3-0 over Vålerenga på Ullevaal. Strømsgodset tok 25 av 27 mulige poeng på halvannen måned.

Juni/juli: Fikk en veldig trå start etter U-EM-pausen med nederlag i tre av fire kamper. Tapte både mot Rosenborg og mot Haugesund og fikk til og med bank av Sandnes Ulf. Omslaget var like stort som i april: 6-1 over Hønefoss hjemme og 4-2 over Sarpsborg borte.

August: Klarte ikke å vinne hjemme mot Rosenborg (2-2) og spilte så en ny uavgjort mot LSK på Åråsen. Samtidig røk de ut av Europa League-kvaliken med to strake tap mot tsjekkiske Jablonec. Omslaget kom med mektige 5-2 over Molde hjemme på Marienlyst. Strømsgodset har etter den siste motgangen tatt 19 av 21 mulige poeng. Det er fantastisk.

Det finnes nok av trenere som gir seg selv æren etter seire og skylder på spillerne ved tap. Slik danner mange grunnlaget for å miste garderoben, miste spillernes tillit, og til slutt miste sin egen jobb. Jeg synes denne uttalelsen fra Ronny Deila, gitt til VG etter Sandnes-tapet 14. juli, er ganske beskrivende for at Strømsgodset-treneren ikke er i denne kategorien:

– Jeg må begynne med meg selv. Jeg bytter formasjon for tidlig og for ofte. Det bidrar nok til at det blir mye stress blant spillerne. I likhet med dem må jeg roe meg ned. (…) Akkurat nå er alle lag i eliteserien bedre enn oss. Derfor tror jeg vi skal konsentrere oss om å spille fotball. Vi stresser. Og folk blir grinete. Og grinete spillere vinner ikke fotballkamper.

Deila er selvsagt ikke ufeilbarlig. Han har gjort sin soleklare tabber, men har lært av dem. Sist vår gjorde jeg et lengre intervju med ham og flere av hans nærmeste medarbeidere i Strømsgodset. Han hadde ingen problemer med å være personlig. Han dro linjene tilbake til sin aller tyngste periode som Godset-trenere med fem tap på rad høsten 2008

­­ Jeg hadde mistet troen på spillerne. Jeg mistenkte dem for ikke å gjøre sitt beste. Jeg hadde «driti» meg loddrett ut (…) Jeg ville ikke lytte til spillerne da de sa de var slitne. Jeg bare kjørte på. Feil. Jeg kjørte gråtende på jobb klokken 06.30 om morgenen. Senere på dagen sa jeg unnskyld til hele spillergruppen. Vi roet ned på treningen og snudde motgangen med uavgjort mot Rosenborg på bortebane. Vi spilte ikke bra, men løp noe helt vanvittig.

Ronny Deila har lært av sine erfaringer og bagasjen fra bunnstriden i 2008 er veldig god å ha med seg i toppstriden i 2013. Det betyr selvsagt ikke at Deila sniker rundt som en ydmyk pusekatt i Strømsgodset når det går dårlig. Han må naturligvis ta grep og det går helt sikkert en kule varmt når noen av spillerne har vært på utsiden av konseptet gjentatte ganger.

Men poenget er at Deila skjeller dem ikke ut offentlig. Men beskytter dem og viser tydelig at han ikke tar avstand fra spillerne. Det skal mye til for at Strømsgodset-treneren tror vondt om sine egne, men hvis det skjer, tar han gjerne et personlig oppgjør med den spilleren det gjelder.

Jeg vil påstå at han driver med moderne, god og handlekraftig ledelse. Ikke så ulikt det Ole Gunnar Solskjær holder på med i Molde, vil jeg tro. Etter en start med syv poeng på de 11 første seriekampene kan Molde ta medalje og vinne cupen. Solskjær må ha ledet bra.

Deilas lederskap kan ende med gull. Men der er jo langt fra sikkert. Et desperat Tromsø på Alfheim blir ikke lett og Haugesund på Marienlyst behøver heller ikke å ende lykkelig. Det er fort gjort å bli tatt av stresset når det står om klubbens første seriegull på 43 år. Men det med stress har jo Deila så grundig snakket om tidligere i sesongen. Han tror Strømsgodset skal konsentrere seg om å spille fotball.

Det er den beste gullgarantien Drammen kan få.

Skjønner vi hvor stor Tutta er?

Det som Suzann Pettersen presterer i LPGA-turneringen på Taiwan denne uken er rett og slett hinsides.

Av: Ole Kristian Strøm, sportsjournalist i VG

olekr-jpgr-dmerket-i-718Hun er nesten like suveren i verdensidretten golf som Marit Bjørgen og Petter Northug er det i langrenn, nasjonalidretten som vi nordmenn elsker så høyt og inderlig, men som resten av kloden ikke er så veldig opptatt av.

Mens hele Norge kommer til å stoppe opp og juble for våre ski-ess i vinterens Sotsji-OL, er det knapt noen som bryr seg om Tuttas fabelaktige prestasjon på den mest prestisjefylte golftouren i verden.

Selv om det gikk en golfbølge over landet rundt årtusenskiftet, har golf aldri blitt noen folkesport. Og egentlig heller ikke anerkjent blant folk flest. Det regnes fortsatt som en snobbesport.

Dette har gått ut over Suzann Pettersen. Hun har prestert på topp i denne store idretten i seks-syv år, uten å ha fått den anerkjennelsen som jeg mener hun burde ha fått.

VGTV: Se «Tutta» slå hole-in-one

Selv hennes major-seier i Frankrike i august – seier i en av de aller største golfturneringene i løpet av et år – ga den gjenklang som vi kanskje kunne ha håpet. En norsk vinner i for eksempel en Grand Slam-turnering i tennis eller et formel 1-løp ville ha vakt en helt annen oppmerksomhet.

LEDER: Suzann Pettersen leder med fire slag før siste dag.

LEDER: Suzann Pettersen leder med fire slag før siste dag.

Suzann Pettersen er ei dame som kommer fra et møblert hjem og som ikke klager over verken anerkjennelsen eller oppmerksomheten hun får her hjemme, men det er lett å forstå om hun innerst inne føler at det burde ha vært bedre. Nå som vi ikke har noen fotballspillere i verdensklasse, er det kanskje ingen norske sportsstjerner som kan hamle opp med Pettersen i internasjonal omtale.

Les også: Tutta fortsatt i klar ledelse etter drømmestarten

Godhjertede Tutta lar seg ikke påvirke av den kjølige mottagelsen her hjemme. Hun er den første til å gratulere våre stjerner på vinterføre når de håver inn gull og glitter. På sosiale medier uttrykker hun alltid sin stolthet over norske idrettsutøvere som gjør det bra.

La oss håpe at lykkønskningene hennes blir gjengjeldt – nå som hun er på god vei til å bli rangert som den beste golfspilleren i verden.

United-fansens lille genistrek

MANCHESTER (VG) Har Manchester Uniteds supportere gjort et grep som kan være med på å få tilbake publikumstrykket i engelsk fotball? Det var i hvert fall en lovende start i går kveld.

 Av Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball

(I  dagens VG og VG+: David Moyes’ vei til sjefsjobben i Manchester United-jobben – og blant annet om hvordan han har opplevd at det ikke alltid har vært lett å være kristen i en fotballgarderobe. Og du kan lese om Sky Sports-eksperten som mener Moyes overtok en stall i så dårlig forfatning at han vil trenge minst to år på å bygge opp sin egen.) 

Trond Johannessen. Foto: VG

 Utgangspunktet er enkelt: Stemningen på  endel engelske stadioner er i det store og hele for dårlig. Og det er hos de mektigste, turistifiserte klubbene problemet er størst. Old Trafford har vært ille. Et lag som har gitt supporterne så mye å juble for, uten at det gjenspeiles på tribunene. Men situasjonen er heller ikke veldig imponerende hos Manchester City, Liverpool, Chelsea eller Arsenal, for å ta de største. Det er kun på de virkelige toppkampene det kan koke skikkelig.

En del av utfordringen er selvsagt at TV- og sponsorpengene renner inn og stadionene fylles opp. Kassererne ser knapt problemet. Premier League melker supporterne til siste cent, og for mange engelskmenn er det for dyrt å se fotball.

Dette er ikke nytt. I Manchester har alle sett det, i lang tid. Da Roy Keane var Manchester United-kaptein lurte han på om de som kom på kampene kunne stave fotball, for ikke å snakke om forstå fotball. Han mente at rekesmørbrødene fristet mest for mange tilskuere. Manager Alex Ferguson var rasende da han kalte det begravelsesstemning etter møtet med Birmingham helt tilbake i 2008, og «supporter-forsanger» Pete Boyle mente Old Trafford var som et bibliotek for et par måneder siden.

Nå har forskjellige supportergrupperinger slått seg sammen. De kaller seg Fans United, og de har vært lei av at bortesupportere har plassen der det har vist seg å være best akustikk på Old Trafford. Etter to års kamp fikk de endelig viljen sin mot Sociedad i går. United-supportere overtok «bortesvingen», døpt Singing Section.

Alle som hadde plass der ble møtt av et brev på setet sitt, der det ble forklart hvordan Singing Section kan forandre Theatre of Dreams for «years to come».  «It’s worth a go. Worth making tonight a night to remember. Worth being United for. Worth enjoying. It may even be a start of something beautiful,» ble brevet avsluttet.

SELVMÅL: Manchester United-spillerne feirer 1-0-målet mot Real Sociedad. Foto: Martin Rickett, Pa Photos

SELVMÅL: Manchester United-spillerne feirer 1-0-målet mot Real Sociedad. Foto: Martin Rickett, Pa Photos

Etter mine begreper ble det en stor suksess. Syngingen begynte lenge før kampstart, slik det skal være, og det var ikke nødvendig å få hjelp av høyttalermusikk. United-fansen holdt det gående gjennom absolutt hele kampen, Stretford End på motsatt side (der den harde kjernen alltid har stått) meldte seg på innimellom. Dette ble noe helt annet enn de spredte «Junaitid»-ropene etter scoringer. Gamle helter ble selvsagt hyllet, som «Keano» og van Nistelrooy, og etter 28 minutter runget Solskjær-sangen i et snaut minutt, akkurat da Real Sociedad truet United-målet for første gang med et bra langskudd av Haris Seferovic. Men avslutningen var ikke like dødelig som Solskjærs pleide å være, og David de Gea kunne redde ganske greit.

Jeg syns faktisk ikke de 1400 sjelene fikk nok takk av United-spillerne etter kampen. Laget burde stilt seg opp, takket og bukket dypt, men det ble med den vanlige, høflige applausen, mens de mange tusen flere tilreisende fra San Sebastian ble hyllet av sine spillere. Vanligvis er det bortesupporterne som høres best på Old Trafford, denne kvelden var de sjanseløse.

Så da gjenstår det å se om prosjektet kan fortsette. Det er bare å håpe at det ikke var et engangstilfelle. Dette skaper en del organisatoriske utfordringer for klubben, men den jobben bør ledelsen gyve løs på og gi supporterne enda flere seter.

Kanskje kan det også spre seg til flere engelske klubber. Det er lov å håpe. Det er på tide at noe skjer.

I flere supporterkretser i England diskuteres det også om et kan være mulig å innføre noen ståplass-seksjoner, slik det for eksempel er i Tyskland, med Den Gule Veggen i Dortmund som et forbilde for supportere verden over.

– Singing Section var helt topp. Det er slik det skal være. Når man som liten gutt drar på fotball er jo stemningen en del av opplevelsen, poengterte manager David Moyes etter kampen.

Ute på banen var det ikke like vellykket for mannen som ser Alex Fergusons navn nesten uansett hvor han snur seg. Manchester United åpnet bra, og de første 20 minuttene var noe av det bedre denne sesongen. Men etter hvert stoppet det opp litt, og 1-0-ledelsen føltes aldri helt trygg. Småskadde Robin van Persie var selvsagt savnet, men det skal en storklubb som United tåle når motstanderen ikke er bedre enn Real Sociedad. Manchester United ble reddet av et tidlig, slumsete selvmål av Inigo Martinez, og har fått en god start i Champions League. Men David Moyes har et lengre prosjekt foran seg. Da er det ikke dumt å få ekstra supporterhjelp.

 

Fergusons dype fotspor

David Moyes må ha visst hvor vanskelig det ville bli å overta jobben, etter en mann som har dominert en fotballklubb i 26 hele år, da han sa ja i vår. På mange måter må det ha vært verdens minst takknemlige jobb. Og han sa det selv: Det går ikke an å gjøre det bedre enn Alex Ferguson har gjort det.

Av Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist VG

Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist i VG

Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist i VG

Vi har sett det før: Det eneste negative med å ha en suksessfull manager over lengre tid, er at etterfølgeren ganske sikkert får trøbbel. I Norge er RBK etter Nils Arne Eggen det beste eksempelet. Men du har tiden etter Matt Busby i Manchester United, etter Kenny Dalglish i Liverpool, Derby og Nottingham Forest etter Brian Clough, Leeds etter Don Revie, Ipswich etter Bobby Robson, Aston Villa etter Ron Saunders. Over hele linja er svaret det samme: Trøbbel i tårnet når The Top Dog signerer ut for siste gang. Enten kom aldri klubbene seg etter sjokket, eller det tok 10-20 år.

For David Moyes var det ikke ille nok at han overtok etter en legende. For først kom sagaen om Wayne Rooney. Så kom debatten om manglende spillerkjøp. Så de uvanlig svake resultatene, spesielt på hjemmebane. Og så gir gamlesjefen ut sine memoarer rett før en viktig kamp i Champions League  – og det får ikke akkurat Moyes ut av Mesterens skygge.

Den skyggen var enorm fra før. Etter denne fotballhøsten er den ikke blitt mindre. David Moyes hadde nok gjerne sett at Ferguson ikke tok førersetet – igjen – mens han selv blir sittende bak. Samtidig: Kanskje det kan være godt for Moyes at Ferguson tar helt over oppmerksomheten for noen dager, så slipper han selv unna oppmerksomheten for noen dager.

Eller: Det kommer an på resultatene. Media er flinke til å kople ting til hendelser, så Fergie-boken blir nok brukt flitting i forhold til Moyes i tiden som kommer. Det er mange måter å se det på. Men fakta er at Fergusons bok er et nytt bevis på hvor massiv han er/var, hvor vanskelig en etterfølger ville fått det – uansett hvem det var. Og hvilken standing 71-åringen har, naturlig nok.

Så når Alex Ferguson gir ut sine memoarer, så blir det ryddet sider og spalter på både nett og papir. En mann som har ledet en av verdens mest populære og suksessrike klubber gjennom 26 år, er selvsagt verd å lytte til.

Og mens Manchester United flyttet pressekonferansen til sin nye manager, David Moyes, satt Ferguson en time på et hotell i London, laid-back, etter å ha skutt mot alt og alle han ønsker å debattere, på sin vei til pensjonstilværelsen.

I Manchester har David Moyes nok med sitt, og heldigvis for han slapp han – på grunn av tidspunktene – å svare på ting Ferguson skriver om i boken sin. Men det kommer ved neste mulighet, trolig allerede etter kampen onsdag kveld.

Nå har Ferguson prøvd – så godt det lar seg gjøre: Han har bok-moderert seg når det gjelder vårens- og sommerens Wayne Rooney-saga. Det er tydelig at han ikke ønsker enda større press og mas på Moyes nå, en manager han selv håndplukket som sin etterfølger.

Alex FergusonI stedet langer Ferguson ut mot gamle helter i boken sin: Kapteinen i de gode tidene på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet, Roy Keane, får mye juling. David Beckhams valg av kone får gjennomgå. Rafael Benitez var (er) en kontrollfreak av en dum mann, Kenny Dalglish gjorde alt feil i håndteringen av Suarez-saken. Steven Gerrard er ikke så god som mange skal ha det til (og det er ikke Frank Lampard heller). For mange i Manchester City var fornøyd med at de hadde slått United i tittelkampen ´en gang, og dermed falt klubben sammen sesongen etter. Arsene Wenger reagerte med vantro da Robin van Persie ville til Manchester United, og Ferguson skal ha sagt nei – flere ganger – til både Chelsea og det engelske landslaget.

Det er noen av hovedpunktene i boka, som garantert er god lesning og som kommer til å selge godt fram mot jul.

Om den ligger under juletreet hjemme hos David Moyes eller Wayne Rooney, det er kanskje heller tvilsomt.

Det eneste jeg vet er at Ferguson, selv om han ikke ønsker det, lett kan bli en belastning for Moyes. Balansegangen mellom å være en god rådgiver og en plage, den er vanskelig. Ferguson vet det. Moyes vet det. Men ofte blir det sånn likevel, at den gamle mester må holde seg helt unna for at den nye mannen skal få tid til å bli klubbens sjef med stor S.

Matt Busbys tilstedeværelse gjorde det vrient for etterfølgerne, i sin tid. Bill Shankly fikk beskjed om å holde seg unna treningsfeltet til Liverpool da Bob Paisley tok over. Det trenger ikke ha vært avgjørende, men der United slet mer og mer fra Busby gikk av i 1969 og til Ferguson fikk sving på det på 1990-tallet, økte Liverpools suksess etter at Paisley kvittet seg med Shankly.

Balansen er vrien mellom å beholde gamle helter og mestre, til å kvitte seg helt med dem. Ingen har fasiten. Det eneste som hjelper er å vinne fotballkamper. Da blir alle fornøyde.

Fergusons biografi vil selge enormt med bøker. Fordi han har vært suksessrik gjennom 20 år. En eventuell David Moyes-bestseller i fremtiden er nok avhengig av gode resultater den også.

 

Se – Arsenal tok flere poeng i fjor

LONDON (VG) Hvor gode er egentlig Arsenal akkurat nå? Det første skikkelige svaret kommer mot Borussia Dortmund i kveld.

Av Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball

Søndag ettermiddag besøkte vi hellig Arsenal-grunn. Sammen med den norske supporterlederen Bjørn Furuheim (50), til daglig leder for Etterretningsseksjonen i Søndre Buskerud politidistrikt, tok vi turen til Highbury, der Arsenal feiret så mange triumfer fra 1913 til 2006. Hvordan det ser ut der nå, kan du se i en større reportasje i dagens VG eller på VG+.

Vi gikk også de få hundre meterne bort til Emirates, der man kanskje er iferd med å ane konturene av et nytt storlag.

Trond Johannessen. Foto: VG

Trond Johannessen.

Furuheim var på plass da hans favoritter feide over Norwich med festscoringer for tre dager siden. Og nå er det bare moro å være Arsenal-supporter. Det er ingen grunn til å være redd for vårsesongens Champions League-sjarmklump Borussia Dortmund. Dortmund er bare ett poeng bak serieleder Bayern München etter ni serierunder, i solid form og kommer til Emirates med press på seg. Dette er definitivt den tøffeste kampen Arsenal står overfor så langt i høst, selv om 2-0 over Napoli i forrige runde viste at Arsène Wengers mannskap kan takle topp internasjonal motstand.

Nasjonalt går det også veldig bra. Arsenal topper Premier League. Men det er kanskje greit å dvele litt ved disse tallene:

Etter åtte serierunder har Arsenal 19 poeng. Dersom vi ser tilbake på nøyaktig de samme kampene i fjorårssesongen, finner vi disse resultatene: Arsenal-Aston Villa 2-1, Fulham-Arsenal 0-1, Arsenal-Tottenham 5-2, Sunderland-Arsenal 0-1, Arsenal-Stoke 1-0, Swansea-Arsenal 0-2, West Bromwich-Arsenal 1-2, Arsenal-Norwich 3-1.

Åtte kamper – åtte seire. Full pott. 24 poeng. Fem poeng mer enn denne sesongen…

Det betyr selvsagt ikke at Arsenal er dårligere nå enn i fjor. Men det betyr kanskje at Arsenal-fansen ikke bør ta helt av ennå. I løpet av to og en halv uke venter to ganger Dortmund, Chelsea, Liverpool og Manchester United. 10. november er det mulig å trekke noen flere slutninger.

Måten Arsenal har løftet seg på etter sjokktapet for Aston Villa i serieåpningen er uansett svært imponerende, og laget har også vunnet alle Champions League-oppgjørene (inkludert begge i kvaliken mot Fenerbahce).

Etter at Mesut Özil kom virker det rett og slett som om hele klubben ser på seg selv med litt andre øyne. At en av verdens beste spillere valgte Arsenal gjorde noe med selvtilliten, og Özil har innfridd forventningene og vel så det. «Playstation-fotball» sa tyskeren etter 4-1-seieren over Norwich på lørdag, og hans eget avsluttende mål var definitivt i den kategorien: Crosser fra Rosicky, pasning på hel volley fra Ramsey og bredsidevolley i mål fra Özil. Så latterlig vakkert.

Aaron Ramsey har gjenoppstått, Jack Wilshere vokser til og lenge undervurderte Olivier Giroud er sjef både i lufta og på pasningsflikker. Kanskje, kanskje mangler en midtbanespiller med litt mer tyngde og råskap, og en ekstra midtstopper hadde nok ikke vært dumt å finne. Strategen Arsène Wenger har sikkert sine januarplaner. Kontrakten hans går ut neste sommer, men dét er bare en formalitet. Franskmannen som har vært manager siden 1996 og fyller 64 år i dag blir nok i Arsenal omtrent så lenge han vil. Og da vil i hvert fall Arsenal fortsette med underholdende fotball. Så gjenstår det å se om det også blir noen etterlengtede troféer.

«Ibra» blir viktigere enn noen gang

De ønsket seg Hellas, det ville være greit med Ukraina, litt verre med Kroatia. Men Sverige endte opp med 180 minutter mot Portugal – den verste og tøffeste motstanderen de kunne fått på veien mot VM i Brasil.

Av Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist VG

Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist i VG

Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist i VG

Jeg vil tro at over 10 kamper mellom disse to nasjonene, så vinner Portugal seks og Sverige kanskje to, eller én kamp.

For Skandinavias del får vi håpe at en av de seirene kommer 15.- eller 19. november. Men da må Zlatan Ibrahimovic være «på». Hvis ikke er svenskene sjanseløse. Det er «Ibra» som gir svenskene et håp, og i den formen han er i akkurat nå så er faktisk ingen ting umulig. Akkurat nå, når oktober nærmer seg november 2013, så vil jeg påstå at Zlatan Ibrahimovic på 32 år er den beste spissen i verden.

Akkurat nå.

Og holder han på den sterke formen han har hatt over en ganske lang periode nå, fem mål på 10 seriekamper så langt for PSG, to mål på to kamper i Champions League, og scoring i omtrent hver landskamp, så kan han skyte Sverige til VM også.

Den jobben Erik Hamrén har gjort med det svenske landslaget er diskutabel blant svenskene selv. Men han har gjort det viktigste riktig: Erik Hamrén gjorde Zlatan Ibrahimovic til kaptein, og den tidligere Rosenborg-sjefen har virkelig fått det beste ut av superstjernen sin.

I forkant av kampen vil det garantert bygges opp en duell mellom Zlatan Ibrahimovic og Cristiano Ronaldo. Ikke så rart heller: Den av de to som har de rette skoene på, den kan fint avgjøre dette på egen hånd. Cristiano sin fordel er at han har flere gode medspillere enn sin spiss-kollega på det svenske laget.

SWEDEN PORTUGAL WORLD CUP SOCCERLikhetene mellom Cristiano Ronaldo og Zlatan Ibrahimovic er flere enn forskjellene – på banen altså. De to er de eneste jeg kommer på som trolig også kunne spilt midtstopper også. Fordi de er sterke, hurtige, er gode i lufta og har «spillet» i blodet. Forskjellen ligger mest i utførelsen, der Ibrahimovic er den rå avslutteren, han som skyter like hardt og presist med begge bein fra de fleste vinkler. Cristiano Ronaldo er mer dribleren, han som kommer seg til sjanser og avslutninger via teknikk og kvikke bein – på svært høyt nivå.

I tillegg har begge vist den siste tiden at de like gjerne scorer med hælen som med resten av foten…

Uansett duell: Portugal må bli favoritt til å ta seg til VM, mens svenskene blir hjemme – som Danmark og Norge.

Da to kuler lå igjen, sto det mellom Hellas og Kroatia for Islands del. Med Hellas som motstander tror jeg Lars Lagerbäck kunne ført nok et lag til VM. Nå tror jeg det blir verre. Kroatia bør klare Island, men det har skjedd større undere før.

I de to andre play-off-kampene møter Frankrike Ukraina, og Hellas møter Romania.

Tipsene er kjedelige, men jeg tror Portugal, Kroatia, Frankrike og Romania går til VM.

Etter 1966 har det kun skjedd én gang at et fotball-VM for herrer er spilt uten nordisk deltakelse. Det var i Spania i 1982, altså for snart 32 år siden.

Nå er sjansen god for at det skjer igjen.

Dessverre?