Overgangsgalskapen

 

Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist i VG.

Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist i VG.

Av Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist VG

(VG Nett) Får Arsene Wenger noen gang signert en spiller? Spiser Luis Suarez menneskekjøtt? Hvem vil egentlig Wayne Rooney spille for? Og er Gareth Bale verd en milliard kroner?

Alt dette – og mer til – får du svar på i denne bloggen, et skråblikk på den engelske fotballsesongen 2013/14.

Vi nærmer oss september, og overgangsvinduet skal lukkes. I kontorene i Nord-London sitter Arsene Wenger. Det blåser, men i det Wenger skal lukke vinduet, smeller det igjen over fingrene hans. Franskmannen får ikke ut fingeren.

Arsenal er låst i overgangsvinduet.

– Jeg så det ikke. Så jeg kan ikke kommentere det, sier Wenger i en kort kommentar – mens spillere kommer og går utenfor vinduet hans.

«Andrej Arshavin? Kanskje jeg kan rekke han før deadline», tenker Wenger.

Litt borti gata fra Arsenals head quarters sitter en mektig leder. Tottenhams Daniel Levy – i sine slitte Levisbukser – er sinna. På alle som vil ha Gareth Bale. Så god er han da ikke, tenker Levy – og finner fram nummeret til Bale.

– Gareth? Daniel here. Where are you?

– I am in the middle of nowhere.

– You are no good in the middle, Gareth. You should be on the left.

– Can I please go to Madrid. Mr Levy?

– Start walking, Gareth. See you in court…

Levy legger på. Han orker ikke denne bortskjemte gutten mer. Får han en milliard kroner pluss sju-åtte Real Madrid-stjerner så skal han vurdere en taxi på Bale så han slipper å gå fra London til Madrid.

Litt lenger sør i London sitter en portugisisk manager med det svært spesielle navnet José. Han er faktisk så spesiell at det ikke finnes maken på denne jord. Alt han gjør og sier er genialt. Selv et vanlig «Good morning» blir analysert som noe helt spesielt når det kommer fra Josés munn.

«Egentlig er det rart at jeg ikke allerede har klart å snakke Wayne til Chelsea, så fantastisk som jeg er,» tenker Mourinho – og tar fram iphonen sin.

– Wayne?

– No, this is David Moyes speaking. Waynes phone is withdrawn by the club by the name of Manchester United FC.

17222355-jpgfile-pho-921

ETTERTRAKTET: Hvem får Gareth Bales hjerte – og hvem rekker han tunge til? Foto: PA Photos

 

– David? How are you, mate?

– I am no mate of yours. Fuck off, José!

– I meant how do fancy Mata?

– Waynes World is in Manchester. Sod off, José.

– But I am The Special One?

– Special my ass.

– Okay, if that`s what it takes to get Wayne.

– I am not talking to you, Mourinho.

– Yes you are. Right now, we are talking.

– Keep away from Rooney, José. I am warning you.

– But I always get what I want. Because I am so special.

– What is so special with you – really?

– I am the chosen one to get Wayne Rooney out of Manchester.

– Get real, José`…

– I was with Real. Now I am with my loved Chelsea.

Moyes legger på. Dette fører ingen steder. Han får heller prøve å skaffe noen spillere selv. Det var da et par mann i Everton som var ganske gode, var det ikke?

I samme by, på treningsfeltet Blake Carrington, sitter en chilener og lurer på hva han skal gjøre. Manuel Pellegrini hadde jugekors da han sa han kjente engelsk fotball. Cardiff? Wales? Pellegrini trodde først at det var en spøk at Manchester City måtte til et annet land for å spille Premier League. Men han visste jo at Cardiff var rævva, så det var lite å bekymre seg om.

Trodde han. Helt til det smalt tre ganger i ørene hans.

Pellegrini ringer Manchester Citys eier Sheik Ben Reddik Fy Fasan.

– Sheik?

– Manager?

– Si. I need new players, sheik.

– Again?

– Si si. I need money to buy players before the window closes.

– Which players – this time?

– More forwards. I need Tevez and Balotelli. I know I can get them for one billion.

– Are you serious?

– No, I am Senor Pellegrini, Sheik.

– You are fired.

Noen mil bort fra Manchester sitter Luis Suarez. Han vil egentlig enda lenger bort fra Manchester, men ingen har ennå svart på annonsen hans i The Sun: «Sulten spiller søker klubb». Hittil har han bare fått tilbud om en kald skulder, en brukken finger og to pølser i lompe.

Styreformannen uten etternavn i Liverpool, John Henry, har trukket Suarez i lønn. Nå vil han trekke tennene hans også.

– Luis, hello. Henry John calling. I have made an appointment for you at a dentist. Tomorrow.

– Mr John. I am not going.

– Good. That`s what I like to hear. Then you are staying, Luis.

– What about the dentist?

– He stays on as well, Luis.

John Henry John legger på røret. Han må skifte etternavn snart. Det blir for dumt å hete John Henry til etternavn. Kanskje han skifter kjønn i samme slengen.

Det er godt dette vinduet snart stenger, tenker Henry John Henry, tar på seg nattlua, slår av lyset – og legger seg.

 

 

 

30 tanker om “Overgangsgalskapen

  1. Svar: Nei, når man ikke er villig til å betale det markedet krever får man ikke det (Wenger); nei, men han liker å tygge litt på det før han spytter det ut (Suarez); uvisst (Rooney) og nei (Bale).

  2. Skulle dette være morsomt? Lese «historiene» til The Sun og Marca om alle overgangene er mer morsomt. De er tross alt i det minste kreative når de finner på ting….

  3. Temaet er absolutt verdt å skrive kåseri om, ettersom det er helt hinsides, men dette er på nivå med det vi kommer til å se fra nystartede 8. klassinger i første oppgaven sin.

  4. Dette må være noe av det flaueste jeg har lest av en sportsjournalist noen sinne. Hvis det ikke skal mer til for å kunne få publisert materiale hos VG, så tror jeg at jeg skal sende inn et par norskstiler fra barneskolen. Skam deg.

  5. Herregud.. Er det lite å gjøre hos vg sporten denne måneden tro? Sitter her i sofaen å skjemmest, detta er jo bare flaut!

  6. » – Waynes World is in Manchester. Sod off, José.

    – But I am The Special One?

    – Special my ass.

    – Okay, if that`s what it takes to get Wayne.»

    Haha!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *