Fra «Boring Arsenal» til «Scoring Arsenal» – men har Wenger mistet det nå?

Av Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist VG

– De eneste som bruker penger i Arsenal er supporterne, sa Skys Jamie Carragher nylig. Han henviste til de dyre sesongkortene på Emirates og en klubb som ikke kjøper spillere.

Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist i VG.

Knut Espen Svegaarden, fotballjournalist i VG.

Er oppfinneren av uttrykket «Scoring Arsenal», mannen som endret en hel klubbs image på kort tid, i ferd med å miste retningssansen, teften – og til slutt jobben?

George Graham vant seks trofeer med Arsenal mens han var manager for klubben fra 1986-1995, og i trofeer pr sesong er han fortsatt The Gunners mest suksessrike manager i moderne tid.

Samtidig var det under Graham at Arsenal fikk tilnavnet «Boring Arsenal», et lag som ofte spilte 5-3-2 og vant 1-0, med mange grovarbeidere, et defensivt uttrykk i spillet sitt – og få entertainere.

Arsenal hadde ikke vunnet et trofé på sju år da Graham, selv en viktig del av The Double-laget til Arsenal i 1971, dundret inn på Highbury. Det var et Arsenal litt i villrede Graham kom til, med for mange aldrende og mette spillere til å ta opp kampen med det som da var Englands to beste lag – Liverpool og Everton.

Med Graham som sjef vant Arsenal ligacupen i 1987, ligagull – det første på 18 år – i 1989, et nytt ligagull i 1991, både ligacup og FA-cup i 1993 og Cupvinnercupen i 1994. Alt ble gjort på den «safe» måten, og imaget «Boring Arsenal» forsvant ikke tross alle titlene.

Det er derfor jeg har så stor respekt for Arsené Wenger. Han overtok etter Bruce Rioch, som satt i en drøy sesong mellom Graham og Wenger, og på kort tid klarte han ikke bare å løfte klubben til nye høyde, han endret en klubbs image, hvordan de ble sett på utenfra. «Scoring Arsenal» ble et uttrykk, som Wenger ble kjent for.

Nå skal det sies at Wenger var heldig, heldig i den forstand at han arvet et lag som var så innarbeidet defensivt at han kunne bruke all sin energi på det offensive. Han arvet David Seaman i mål, og en forsvarsfirer med Lee Dixon, Tony Adams, Martin Keown og Nigel Winterburn. Dette var spillere som visste hva det ville si å forsvare seg. Og i de første årene sine kunne Wenger lene seg på disse.

Offensivt viste han seg tidlig som en smarting, både når det gjaldt scouting, der Arsenal var langt fremme under Wenger, på overgangsmarkedet og i sammensetningen av lagene sine.

Kjøpet av 18 år gamle Nicolas Anelka for £ 500 000 i 1997 er et eksempel. Da Anelka ble solgt to år senere for mer enn 40 ganger så mye, hentet Wenger Thierry Henry, en desillusjonert angriper i Juventus og gjorde han til verdens beste spiss. Han hentet Patrick Vieira, en annen som ikke var fornøyd i Italia, til å styre midtbanen. Så kom Emmanuel Petit, Marc Overmars. Han mikset dem med Ray Parlour, Ian Wright og Dennis Bergkamp, som allerede var der – og vips så vant Arsenal The Double i 1998.

Wenger utviklet laget, erstattet Overmars med Pires og Parlour med Ljungberg, Petit med Gilberto Silva og etter hvert Cesc Fabregas. Han fikk inn spillere folk hadde hørt om, men som ikke var etablerte verdensstjerner, og laget ble bare bedre.

Sånn holdt det på til det kulminerte med The Invincibles i 2003/04, et Arsenal-lag som ikke tapte en ligakamp hele sesongen. Da hadde Wenger til og med erstattet de staute forsvarerne sine med Kolo Touré, Sol Campbell og Ashley Cole.

FEIL VEI: Går Arsenal feil vei under Arsene Wenger. Foto: AFP

FEIL VEI: Går Arsenal feil vei under Arsene Wenger.
Foto: AFP

I seks-sju år hadde Wenger, i spann med David Dein, gjort ting på sin måte. Han hentet spillere folk ikke hadde oversikt over, utviklet dem i Arsenal-stilen og solgte dem ikke før de var «ferdige».

Så endret fotball-verden seg, med pengene. Først i Chelsea. Deretter i Manchester City. Plutselig mistet Wenger spillere han ikke ville miste. Ashley Cole dro til Chelsea, og etter hvert fulgte en rekke spillere til Manchester City – før Wenger mistet Cesc Fabregas til Barcelona og Robin van Persie til Manchester United.

Den nye utviklingen passet Wenger dårlig. Han ikke bare likte det, han ønsket egentlig ikke å gjøre ting på en annen måte enn han alltid hadde gjort. Men det var ikke lenger mulig. Så plutselig måtte Wenger endre tankegang, kjøpe ferdiglagde spillere han også. Uten at han egentlig ville. Der en mann som Alex Ferguson mer tilpasset seg dagens situasjon, slet Wenger. Omstillingen fra å utvikle spillere til å kjøpe dem ferdige, var en overgang som var fremmed.

Plutselig – i panikk mot slutten av et overgangsvindu – kjøpte han inn Mikel Arteta, Per Mertesacker og et par andre som det ikke en gang er verd å nevne. Og Arsenal vant ingen ting. Ikke siden FA-cupen i 2005 har de vunnet et trofé.

Eller: For eierne er hver fjerdeplass mer verd enn en cuptittel. Så Wengers trofeer de siste årene har stort sett vært fjerdeplasser, inngangen til Champions League og pengebingen. Det er nok også en god grunn til at Arsenal ikke har skiftet manager.

Da Arsenal skiftet fra Highbury til Emirates i 2006, kostet det klubben mange penger. Det er blitt holdt som en grunn til at Arsenal har vært forsiktige på overgangsmarkedet. Men nå er det penger disponibelt, flere titalls millioner pund har Wenger til disposisjon. Men han bruker dem ikke. Jeg tror han hater at verden er blitt sånn, at han blir kastet ut i denne kampen om spillere som han innerst inne egentlig ikke vil ha. Han ser stresset ut. Det hevdes at han sliter med å ta avgjørelser rundt kjøp og salg av spillere, og han har ikke lenger David Dein ved sin side.

Men sånn er verden blitt. Wenger bygde et Arsenal rundt et scouting-nettverk som var unikt, men som i dag er tatt igjen av flere andre klubber. Han fikk bygge sine lag i ro og fred, vant titler og skapte en selvtillit rundt sitt «Scoring Arsenal.»

Nå skal Arsenal ut i en vrien kvalifisering til Champions League, mot tyrkiske Fenerbahçe, rett fra et pinlig tap mot Aston Villa hjemme i serieåpningen, med masse skader og ikke en eneste forsterkning fra Wenger i sommer.

Kan det gå mot slutten, etter snart 17 år som manager i Arsenal FC? Ingen Arsenal-manager har sittet så lenge. Men Wenger har i hvert fall aldri før vært under et sånt press som han er nå.

Supporterne er gærne. De irriterer seg over at Wenger ikke bruker penger, og de er redd Arsenal faller ut av det beste selskapet snart hvis Wenger fortsetter.

Som en Arsenal-kamerat av meg sa her nylig da han hørte at jeg var i London:

– Ser du Wenger, så skyt han.

 

 

 

 

 

5 tanker om “Fra «Boring Arsenal» til «Scoring Arsenal» – men har Wenger mistet det nå?

  1. I 40 år har jeg elsket Arsenal,vi har rullet i mange år,men de siste 2 åra har det ikke kommet inn noen store signeringen som har løftet laget.Tenk å selge Fabregas og Van persi uten å erstatte dem med engang,du selger ikke kapteinen til møkkalaget United.Vekk med Wenger og styrt og inn med handlekraftige folk i styret og en ny trener som vil ta Arsenal til nye gulltider og tørr å bruke penger.Arsenal ruller

  2. Var det ikke Herbert Chapman som etablerte uttrykket «Boring Arsenal» allerede på 30-tallet? Ikke for det, Graham bygget vel oppunder kallenavnet han også:)

  3. Egentlig skjønner jeg ikke alt det maset om signering av stjerner. Er dere blitt fullstendig gale alle sammen, dere som kaller seg fotballfans? Å betale 500 – 800 mill for en fotballspiller??? Har folk gått fra vettet? Overgangssummen når nye rekorder for hvert år. Nei, dere gooners som maser om nye stjerner til Arsenal. Hei på Chelsea,City,RealMarid, Monaco eller PSG. La Wenger jobbe i fred. Det virker som han er den eneste fornuftig manager igjen i fotballverden. Jeg elsker å se Arsenal spiller underholdende fotball selv uten stjerner hver uke. Og jeg driter i det maset om sølvtøy. For meg er fotball underholding, spenning og moro.

  4. Wenger er fantastisk! Gi ham litt tid så bygger han opp igjen Arsenal. I solgte de ikke noe – nå kommer kjøpen1

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *