Stavdronningen Isinbajeva – homofobi og doping i uskjønn forening

Av Øystein Jarlsbo, VGs friidrettsjournalist

STAVDRONNINGEN: Jelena Isinbajeva under torsdagens pressekonferanse i Moskva. Foto: AP

STAVDRONNINGEN: Jelena Isinbajeva under torsdagens pressekonferanse i Moskva. Foto: AP

MOSKVA: Stavdronningen Jelena Isinbajeva (31) snakker varmt for president Putins anti-homolover, og hudfletter svenskenes høydestjerne Emma Green Tregaro for hennes milde protest mot russisk homofobi – og støtten til VM-gull-venninne Kajsa Bergqvist.

jarlsboI sommer vedtok Russlands president Vladimir Putin en lov som gjør det straffbart å opplyse om homoseksualitet til alle under 18 år.

Hva vil det si?

At det å gå hånd i hånd med en av samme kjønn er straffbart?

Jelena Isinbajeva har i alle fall sin tolkning, som du kan regne med er sanksjonert av Putin: jenter skal være sammen med gutter, gutter skal være sammen med jenter. Slik har det alltid vært i Russland.

Sa Isinbajeva foran et internasjonalt pressekorps inne på VM-arenaen Luzjniki – tidligere Lenin stadion (det er en stor statue av ham utenfor) – torsdag ettermiddag. Jelena Isinbajeva var «special guest» ifølge plakaten som annonserte seansen i pressesenteret. Rett etter at hun hadde omtalt Emma Green for respektløs, gikk verdensrekordholderen (5,06) ut på indre bane for å motta sin tredje VM-gullmedalje i stav og la seg hylle av et entusiastisk hjemmepublikum.

Etter at Vladimir Putin beordret full opprydning i dopingreiret russisk idrett – for ikke å skjemme ut nasjonen foran Sotsji-OL om et halvt år – er det blitt færre og færre av dem.

Russiske gullvinnere, altså.

Men Russland ligger klart i toppen på det internasjonale friidrettsforbundets liste over utøvere som soner utestengelse for brudd på dopingreglene.

Over 40 for øyeblikket (jeg kan ikke huske å ha hørt Isinbajeva skjelle ut noen av disse).

De har ikke vist stor vilje til å respektere idrettens regelverk når det gjelder doping og antidoping. Kall det hva du vil. Russland er verdens største juksemakere og lov og regelbrytere i sport.

Men når det gjelder homolovene i hjemlandet er de veldig lovlydige, hvis alle er som Isinbajeva. Og selv om russiske idrettsutøvere har brutt doping-lovene i alle verdens land så lenge lovene har funnes, i snart 40 år, så krever hun og Putin at alle verdens idrettsutøvere som kommer til Russland ikke skal gjøre ting som får russere under 18 år til å tro at det går an å bli forelsket i en av samme kjønn.

Slik Kajsa Bergqvist ble etter at hun hadde lagt opp som høydehopper med EM-gull, VM-gull og OL-bronse. For to år siden gikk en av Sveriges mest populære idrettsutøvere fra sin mann, filmregissør Måns Herngren, fordi hun var blitt glad i Kristina.

Hun var glad i Måns, men ble glad i Kristina.

Bifil, sa Kajsa.

BIFIL: Kajsa Bergqvist sto fram og fortalte om kjærligheten til sin Kristina for noen år siden.

BIFIL: Kajsa Bergqvist sto fram og fortalte om kjærligheten til sin Kristina for noen år siden.

Ikke så mye å snakke om. Norges håndballandslag har og har hatt en rekke lesbiske og bifile. Fotballandslaget også.

Fotballandslaget med stor F – Drillos – vet jeg ikke så mye om. Men det har sikkert vært en og annen som har falt for en annen mann der også.

Slik er det over alt i så å si hele verden, skulle man tro.

Etter å ha tatt 2. plass på 800 meter, dediserte USAs Nick Symmonds VM-sølvmedaljen til sine «homofile og lesbiske venner». Usain Bolt kommer imidlertid ikke til å gjøre det samme etter at han har vunnet sitt syvende og åttende VM-gull, på 200 og 4×100 meter, lørdag kveld. Der han kommer fra, Jamaica, ville det være som å banne i kirken.

(Bolt ba om unnskyldning da det viste seg at jamaicanere holdt seg hjemme fra kirken sist søndag, til fordel for ham: de holdt seg hjemme foran TV-skjermen for å se «guden» sprinte til VM-gull på 100 meter).

På Jamaica, som i land som blir representert av tildekkede kvinner her i Moskva-VM, skal menn være menn og kvinner være kvinner (jeg kom ikke på en bedre klisjé): menn er macho, kvinner fryd for øyet.

Slik det åpenbart er i Russland.

Jeg har vært her noen ganger siden 1990.  I alle hotellresepsjonene kryr det av prostituerte (kvinner). På luksushotell såkalt luksusprostituerte, på hotell av mer sjaber karakter – ikke fullt så luksuriøse prostituerte (ikke menn) som vil ha betalt for seksuelle tjenester.

Det virker ikke som om det er forbudt ved lov. Snarere tvert i mot. Ved mitt forrige besøk ble de, som jeg oppfattet det, passet godt på av hotellets sikkerhetsvakter. Alle hotellets gjester måtte vise id-kort for å komme til sitt eget rom – hver gang – mens de prostituerte kom og gikk uten kontroll, til alle rom.

Russland har når jeg skriver dette, tre gull, tre sølv og to bronsemedaljer i friidretts-VM. Likt med Kenya. Foran mesterskapet trakk to klare kvinnelige russiske gullfavoritter i mangekamp og kappgang seg på grunn av skader. I øvelser tidligere dominert av russiske utøvere, har utøvere fra andre nasjoner tatt over hegemoniet.

Åpenbart fordi Putins skremselspropaganda har virket. Kvinnelige mellomdistanseløpere, for eksempel, tør ikke dope seg – eller bruke annen kvinnes urin i dopingtester slik en håndfull stjerner gjorde foran Beijing-OL – og stjernestatus på idrettsbanen er kanskje ikke like gjevt som det var.

Det kan virke som om det er minst like attraktivt å lykkes på andre arenaer i dagens «moderne» Russland.

På den annen side fikk jeg her om dagen en slags påminnelse om at dopingmidlene ikke er blitt borte fra samfunnet som sådan, selv om idretten er blitt rene for juksemidler i flytende og fast form. Jeg stakk innom et velutstyrt og ganske «flashy» treningssenter.

Det var som å komme inn i et tilsvarende i Norge for et par tiår tilbake. Mennene som møtte meg var svære som hus, nesten like unaturlig muskuløse som forbildene (svære amerikanske! og tyske bodybuildere) hengt opp til inspirasjon på veggene.

Det var noen kvinner der også, som hadde brukt mye kosttilskudd.

Kosttilskudd som ikke ville blitt godkjent av Olympiatoppens ernæringspoliti.

Dermed tilbake til OL og Putins homolover og Isinbajevas krav om respekt for dem.

Hva gjør norsk idrett nå? Hva gjør Ole Einar Bjørndalen? Hva gjør IOC?

Til det siste: du kan være sikker på den internasjonale olympiske komité ikke gjør noe som helst.

Norsk idrett ved Olympiatoppens ledelse? Skal den forby OL-uttatte norske utøvere å pynte seg i regnbuens farger i Sotsji (for å markere en protest mot Russlands antihomo-lover)? Da Emma Green Tregaro lakket neglene i regnbuens farger, foran høydekvaliken, for å uttrykke hva hun personlig mener om Russlands syn på homofili, ble det rabalder.

Da Isinbajeva blåste i trompeten, medførte det storm av orkans styrke.

Akkurat nå kom Emil Karlsson i Aftonbladet, som var først ute med Isinbajeva-saken world wide, bort til meg og sa at «nå blir det ikke noe annet å skrive om resten av VM».

Tenk om Ole Einar Bjørndalen, kompisen til Putin, skulle si noe som helst om Putin, Russland og homofil kjærlighet og homofil og lesbisk glede og støtte nå, før Sotsji-OL, under Sotsji-OL. Det er nesten ikke til å tenke på…og hva med OL-søknaden 2022 (som tidligere idrettsforbundsansatte Andreas Selliaas skriver om i sin blogg sportens uutholdelige letthet, publisert i går)?

Og hva med IOC-medlem Gerhard Heiberg som i samarbeid med norsk idrett vil ha Bjørndalen inn som medlem i IOC etter Sotsji-OL?

Her gjelder det å tenke fine tanker og opptre politisk korrekt – på alle plan.

Mitt tips er likevel at ingen utfall i sakens anledning vil gjøre det lettere å være homofil eller lesbisk i Russland.

PS: Nå i formiddag hevder Isinbajeva seg misforstått og skylder på sin dårlige engelsk med hensyn til angrepet på Emma Green Tregaro. Stavdronningen hevder at hun nå er mot all diskriminering av homofile på bakgrunn av deres seksualitet.

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *