Umulige Tyskland

Nadine Angerer reddet to straffer i EM-finalen mot Norge.

Nadine Angerer reddet to straffer i EM-finalen mot Norge.

FRIENDS ARENA (VG Nett) Du er tilnærmet sjanseløs når du brenner to straffespark i en EM-finale mot et på papiret bedre fotballag, men Norge har i mesterskapet vist seg som en spesiell gjeng med jenter.

Av Jon Martin Henriksen, sportsjournalist i VG

jmFor i begge ender kom det klart frem hvilke kvaliteter Tyskland har. Nadine Angerers hadde før finalen bare sluppet inn ett mål i turneringen, og hun viste klasse med å stoppe både Trine Rønnings og Solveig Gulbrandsens forsøk fra ellevemeteren her i Friends Arena.

Og selv om Norge burde ha forsvart seg bedre på 1-0, var det samtidig et eksempel på Tysklands angrepsstyrke.

For offensive spillere som Celia Okoyino da Mbabi, Dzsenifer Marozsan og Anja Mittag er hakket bedre enn Even Pelleruds utvalgte når de først setter i gang. Dette er ikke et tysk maskineri av samme kaliber som tidligere, men de er fortsatt såpass nådeløse at du ikke slipper unna med to straffebom.

Derfor viser de seg igjen som overmakten, og det har de vært for samtlige som har prøvd siden dagens turneringsform ble opprettet i 1997. De er nasjonen det virker umulig å slå i EM.

Men det er mye med fotballjentene som er beundringsverdig, og det er ingen skam i å tape en EM-finale mot Tyskland.

Spillet har ikke vært blendende, de tekniske ferdighetene hos flere er noe begrenset og man har tatt seg til finalen med en filosofi mange mener burde begraves. Men det er vanskelig å finne andre lag som er like arbeidsomme, pliktoppfyllende og disiplinerte med tanke på oppgavene de er blitt tildelt av sjefen.

Samme hvilken lagidrett du snakker om.

Solveig Gulbrandsen sier at dette er måten Norge må spille fotball på – rett og slett fordi de ikke er gode nok med ballen i beina. Og det er mulig hun har rett.

Etter å ha fulgt fotballjentene siden de kom til den første EM-byen Kalmar for snart tre uker siden, er det slående hvor sterkt samholdet i troppen er. Ikke bare har mesterskapet vært langt, de møttes til oppkjøringen i Lillestrøm allerede 18.juni. Da var det ytterst få som snakket om at de skulle spille finale på Friends Arena foran over 40.000 tilskuere.

Jeg har spurt flere ganger i uken den siste tiden om de er i ferd med å gå lei hverandre, men det er unison enighet om at alt bare har vært fryd og gammen. Selv spillerne som ikke har vært på banen har bidratt til å skape et særdeles godt miljø.

Og det forteller en del om hva Pellerud – og ikke minst spillerne selv – har klart å utrette. Det skal de ha all mulig honnør for.

Selv om det ikke holdt helt inn.

 

3 tanker om “Umulige Tyskland

  1. Honnør for å være en hyggelig gjeng, det er måte på hvor mye vi skal dulle med de eller?
    Ingen som hadde gitt et vanlig fotball-lag honnør for noe så ikke-sportslig som å være hyggelige mot hverandre, jeesez, skal ikke sy puter under arma på de samtidig da?

  2. To tvilsomme straffespark var det nærmeste Norge var. Seks avslutninger mot mål, og da går jeg utifra at nettopp straffene var medregnet. Det bør anses som på grensen til flaut i en EM-finale. Det var i stor grad marginer og flaks som brakte laget til finalen, at finalen da utspant seg som den gjorde føltes ikke annet en riktig. Det måtte balanseres ut.

    Disse jentene viser at man fortsatt kan komme langt med innsats og glød, men også at ferdigheter vil dra det lengste strået til slutt. Spørsmålet for norsk landslagsfotball, skal vi fortsette på den destruktive linja eller skal vi dyrke en stil som setter pris på de beste spillerne vi har? Sjebnen til spillere som Graham Hansen og Hegerberg i dette mesterskapet viser problemstillingen til fulle. Og det er overførbart til herrene.

    Jeg tror svaret egentlig vil tvinge seg frem av seg selv, man kjemper mot vindmøller, men jeg skulle ønske NFF gikk foran og nå tok at endelig oppgjør med Drillofilosofien. Den er historie.

  3. Hvis jeg husker riktig, var det mange artikler under EM for G21 som handlet om det gode miljøet i den norske spillergruppen. Det ble trukket frem som et viktig poeng for den gode innsatsen til guttene. Men vi dullet vel med dem også?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *