Fotballens siste enehersker

Alex Fergusons måte å styre Manchester United på kan nå fort bli klubbens verste mareritt.

jmAv Jon Martin Henriksen, sportsjournalist i VG

Fergusons lederstil er i mange sammenhenger basert på frykt, men nå er det en helt annen redsel som preger støtteapparatet, spillerne og supporterne.

For dette er en prosess som ikke kan sammenlignes med noe som helst annet i dagens fotball. Vi snakker om en mann som har vokst seg så mektig at han i Manchester United er uangripelig. Resultatmessig er det både riktig og forståelig, men 71-åringen har hatt så mye makt at klubben nå blir satt langt tilbake.

Hele infrastrukturen må endres.

For det finnes ingen sportsdirektør. Det finnes ingen i United som bestemmer over Ferguson.

Toppsjef David Gill har mer vært en støttespiller og samarbeidspartner. Glazer-familien, som eier Premier League-mesterne, har aldri lagt seg opp i hans sportslige arbeid.

Derfor skal ikke skottens erstatter «bare» overta etter en manager som blant annet har innkassert 13 ligatitler, to Champions League-triumfer og fem FA-cuptrofeer.

Stakkaren skal også ta over en institusjon der manageren har tatt absolutt alle avgjørelser.

Ferguson har kastet en rekke store stjerner på dør. Argumentet har ofte vært at «ingen kan bli større enn klubben», men faktum er at det handler om at han ingen kan vokse seg større og mektigere enn Fergie selv.

Spør du folk på treningsfeltet i Carrington, vil de sannsynligvis svare ja på spørsmål om de er redd ham.

Han har skjelt ut spillere for alle mulige årsaker. En juniorspiller sa for noen år tilbake «God dag, Fergie» til ham. Manageren reagerte med at han «Hold kjeft, vi har da for pokker ikke gått på skolen sammen».

Han har bare godtatt å bli titulert som Sir Alex, Mr. Ferguson, Boss eller Gaffer.

Nåværende Fulham-spiller Kieran Richardson var høyt oppe da han fikk en del førstelagskamper for rødtrøyene. Han gikk til innkjøp av en dyr og råflott Bentley.

– Hvem f**n tror du at du er, utbrøt Ferguson da Richardson kom kjørende inn til trening.

Dagen etter var bilen solgt.

sy63e16a

SLUTT: Alex Ferguson gir seg som United-manager. Foto: Fredrik Solstad, VG.

Poenget er at Manchester Uniteds neste sjef får en oppgave som omhandler mye mer enn å hoppe etter 71-åringen sportslig. Det er umulig å gå inn som Old Trafford-sjef med samme struktur og styremåte som i dag.

José Mourinho er kanskje den eneste som mentalt er i stand til å fikse det. Du skal være passe gal for å begi deg ut på dette.

Men selv med portugiseren må det gjøres justeringer.

Og i tillegg skal Ferguson vandre rundt i gangene som direktør. De gjorde det samme da legendariske Matt Busby ga seg. Det ble overhodet ingen suksess.

Det blir fort et mareritt å overta etter tidenes største manager.

For mange.

Kampen om stolthet som svekker Norge

Av Øyvind Brenne, sportssjef VG Nett.

cop1440-jpeg-jpgoslo-196

OPPSTYR: Egil Olsen møtte pressen etter en hastebestemmelse på Ullevaal i dag. Pressemeldingen ble sendt ut 11.45 – en halvtime før seansen skulle starte Foto: NTB Scanpix.

byline-brenne2Landslagskarrieren til John Arne Riise (32) er avbrutt av én utløsende hendelse landslaget kunne vært foruten: Kapteinskritikken forrige uke.

Drillo mener Riises frustrasjon over ikke å få kapteinsbindet i den ubetydelige 2. omgangen foran nakne tribuner mot Ukrainia i februar IKKE har innvirket på dagens avgjørelse. Samtidig forteller assistenttrener Ola By Rise at han snakket med Riise for to uker siden, og at han da var klar for Albania-kampen om en måned. Toppfotballsjef Nils Johan Semb sier dagens avgjørelse kom som lyn fra klar himmel.

Min klare vurdering: Alt tyder på at dagens avgjørelse er utløst av forrige ukes kapteinsdiskusjon.

Synd. Både for Riise, som runder av en fantastisk landslagskarriere på trist vis midt i en kvalifisering, og for Drillo, som mister en nøkkelspiller (til dere som mener at Norge styrkes sportslig: Det er feil, selv om Riise var bedre før og det finnes levelige erstattere).

Det var ikke særlig kollegialt å si til TV 2 at det bare er ham selv og Brede Hangeland som prater på banen når landslaget spiller. Han burde helst også holdt tankene om egen egnethet som kaptein for seg selv. Når historien skal skrives vil Riises sorti bli husket som en exit han selv initierte.

Men like unødvendig som at Riise rykket ut slik, er det at Drillo og co. ikke har snakket med landslagets faste venstreback i løpet av mediestormen. At en mellommann i form av Jon Mørland er nødt til å koordinere kontakten mellom toppfotballsjef/landslagssjef og spiller høres rart ut.

Og da kommer vi til det jeg værer er essensen i denne konflikten: Stolthet og kommunikasjon.

Riise er misfornøyd med at Drillo ikke ser på ham som en mulig kaptein. Riise er også misfornøyd med at Drillo i stedet for å gi ham full støtte da backen slet med spilletiden i januar, uttalte «foreløpig er det ikke aktuelt å kaste ham ut» av landslaget.
Riise føler sannsynligvis at 71-åringen generelt ikke gir ham den ekstra oppmerksomheten en rekordholder for Norge fortjener – og stoltheten er såret.

Drillo, på sin side, virker ikke å ha sett behovet i engang å forklare mannen som da hadde 108 landskamper hvorfor en spiller med kun en femtedel av kamper ble vurdert foran.
Ikke på treningsfeltet, ikke i pausen, ikke etterpå – og heller ikke i kjølvannet av Riises offentlige kritikk.

SENTRAL: Her er John Arne Riise avbildet i sin siste landskamp - 0-1-tapet for Albania i mars. Foto: NTB Scanpix

SENTRAL: Her er John Arne Riise avbildet i sin siste landskamp – 0-1-tapet for Albania i mars. Foto: NTB Scanpix

Selv om Drillo tydeligvis ikke synes visekapteinsvervet er viktig, debatten rundt valget langt mindre, er det likefullt betydningsfullt for Riise. Det burde Drillo og NFF fortsått. Det handler om ledelse. Noen må kløs bak øret, andre må kjeftes på. Innimellom bør en sjef gi folk ekstra oppmerksomhet, selv om det objektivt sett ikke er nødvendig.

Drillo sa i dag at han ventet en avtalt telefonsamtale fra Riise i helgen. Anropet fra London kom tydeligvis aldri, og da slo ikke Drillo på tråden heller. Sannsynligvis er det tellerskritt Norges Fotballforbund burde kostet på seg – selv om det hadde kostet litt stolthet. Foreløpig (for jeg har vanskeligheter for å se en ønsket Riise hjemme hvis Norge kommer til Brasil-VM) ender denne saken med mange tapere: Drillo, landslaget – og John Arne Riise.

Vil du savne Riise for Norge?

@vgnettbrenne99