Verdens mest anerkjente nordmann?

Av Øyvind Brenne, sportssjef VG Nett.

mg-7668-jpgwijk-aan--716Dagens nyhet fra USA er nær den ultimate anerkjennelsen av Magnus Carlsen (22). Av klodens sju milliarder mennesker anses nordmannen som en av de med størst betydning.

byline-brenne21Når sjakkstjernen plasseres blant verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker av prestisjetunge Time Magazine, forteller det om at Lommedalen har fostret et svært sjeldent fenomen – også internasjonalt.

22 år gammel har han allerede vært verdensledende, i en aktivitet som anslagsvis 600 millioner mennesker bedriver, i flere år. Carlsen er den yngste verdensener, han har notert seg for tidenes høyeste rating og i november blir han sannsynligvis verdensmester. Men det er mystikken, X-faktoren og stjernestatusen for øvrig som setter Carlsen på listen foran fra all verdens imponerende utøvere.

At amerikanske Time er først ute med å plukke ut Carlsen i et slikt selskap er neppe tilfeldig. 22-åringens manager Espen Agdestein har bevisst styrt sjakkstjernen inn mot det amerikanske markedet i flere år.

Det var på New York Fashion Week i 2010 han stilte som modell med filmstjernen Liv Tyler.  I San Fransisco i 2011 ble han spesialinvitert til et møte med Red Hot Chili Peppers, og etter et møte med Art Levinson i Silicon Valley i fjor utbrøt Apple-sjefen rett og slett at Carlsen er et geni. Plusser du på 60 Minutes-portrettering, basketkamper på front row med Jay Z og intervjuforespørsler fra de største avisene i den vestlige verden, så er summen en pakke som trigger verdens mektigste land.

Selv om Times kåring på ingen måte er vitenskaplig, den er overamerikanisert og en del tilfeldigheter spiller inn, er nomineringen likevel en milepæl for Carlsen.

VG har definert sjakk som sport, hvilket utvilsomt kan diskuteres, men dagens kåring gir oss en anledning til å la diskusjonen om svarte og hvite brikker tilhører sportssidene hvile.I stedet kan vi leke med tanken om rangering av Carlsens prestasjoner opp mot alle andre i Norges land.

I et idrettsperspektiv, som selvsagt er lettere å måle enn politikk, litteratur eller forskning, går han akkurat nå i alle fall utenpå alle øvrige med norsk pass hva nivå på prestasjon angår. Derfor kåret VG ham til årets idrettsutøver i fjor, og du blir ikke rik om du setter en million på et da capo i år. Plasseringen på topp 100-listen i dag gir en antydning om at man over dammen vurderer Carlsen på et topp internasjonalt nivå også om man inkluderer andre fagfelt.

Er Magnus Carlsen i ferd med å bli den på en positiv måte mest kjente nålevende nordmann? Selv om jeg tar av meg sportsjournalist-brillene, ser jeg tidligere Manchester United-helt Ole Gunnar Solskjær som den største konkurrenten, med finalescoringen i Champions League for 14 år siden som kronen på verket. Eller kan flere på kloden ha hørt om norske kongelige, Jens Stoltenberg, Gro Harlem Brundtland, Tore André Flo, Jo Nesbø eller Morten Harket?

Magnus Carlsen fortjener uansett den fulle anerkjennelse som et fenomen nordmenn kan være stolte av.

@vgnettbrenne99

Molde mot resten av verden

MOLDE (VG Nett) Ole Gunnar Solskjær bruker et velkjent virkemiddel for å få Molde ut av uføret.

Av Jon Martin Henriksen, sportsjournalist i VG.

– Vi må holde sammen og tett. Vi vet at det kommer til å bli mye presse rundt oss som har lyst til å skape splid i troppen. Vi holder oss samlet, sa Solskjær da jeg på Aker stadion i går spurte ham om hvordan han nå opptrer overfor sine egne spillere.

Ingenting av det Ole Gunnar Solskjær sier er tilfeldig, og det gjelder både når Molde vinner og taper. Det er nøye kalkulert. Alt sammen.

Og budskapet om at journalister og andre nå vil ha et ønske om å skape problemer i MFK-leiren, er høyst sannsynlig for å pirre egne spillere. Noe han – som med veldig mye annet – har lært fra tiden i England. Han prøver å få fram en følelse i sine elever om at «alle er mot oss». At det nå er Molde mot resten av verden.

Det man på engelsk kaller siege mentality.

Solskjær står imponerende fjellstøtt til tross for fire tap. Han både smilte og lo etter kampen i Molde i går.

Men det er klart han preges. Det vil samtlige fotballtrenere og spillere som de siste årene har spist trepoengere til frokost.

– Du har sett meg tape flere kamper i United, sa Solskjær – og siktet til tiden da jeg fulgte ham som reservelagstrener for ligalederne i Premier League.

Det har han rett i, men aldri fire nederlag på rad.

Likevel snakker vi om en mann som er så løsningsorientert, bestemt og trofast til egne prinsipper at han også vil få Molde ut av uføret. Selv om å gjenta gullbragden nok en gang ser særdeles vrient ut.

NYTT TAP: Ole Gunnar Solskjær og Molde gikk på sesongens fjerde strake tap i går. Foto: NTB Scanpix

NYTT TAP: Ole Gunnar Solskjær og Molde gikk på sesongens fjerde strake tap i går. Foto: NTB Scanpix

Han forstår utmerket godt at klubben er i trøbbel, men i motsetning til mange av trenerkollegaene bruker han ikke store ord utad. Det gjør heller ikke spillerne.

De har blitt opplært av sjefen.

Helt siden Solskjær ble presentert som Molde-sjef en novemberdag i 2010, har vi alle trukket paralleller – naturlig nok – mellom hans suksess som spiller og trener.

Skal vi gjøre det samme når han nå opplever sportslig krise som sjef for blåtrøyene, er det verdt å huske at han over mange år møtte på flere nedturer og mer motgang som aktiv enn de aller fleste. Kneskaden satte til slutt en stopper for karrieren, men han klarte å gjøre comeback og vinne Premier League da han returnerte.

Jeg hadde en lang prat med Ole Gunnar Solskjær på treningsanlegget Carrington på hans siste arbeidsdag i Manchester United før han dro hjem til Norge. Da snakket han mye om hvor stor frihet han fikk av Alex Ferguson til å legge opp restitusjonstreningen. Ingen tvilte på at det han drev med var riktig.

Det er det neppe mange som gjør nå heller. I hvert fall ikke ham selv.

Mesterforsvaret kan avgjøre drømmefinale

(Krim-Larvik 19-27, sammenlagt 43-39) Larvik leverte en av sine største prestasjoner. Forsvarsspillet smadret Krim i Ljubljana – og kan gjøre det samme mot Györ i Champions League-finalen.

Av Jostein Overvik, sportsjournalist i VG.

For å sette semifinalebragden i riktig perspektiv: Bare en gang tidligere har en klubb snudd hjemmetap til finalebillett i kvinnenes Champions League. Kanskje var denne prestasjonen helt på høyde med borteseieren over Buducnost i semifinalen for to år siden.

Etterpå vant Larvik finalen. Det kan skje igjen. Jeg vil påstå at det kommer an på forsvarsspillet. Larvik fikk bank av Györ med seks mål to ganger i hovedrunden, men treffer de slik med det defensive skal Heidi Løke, Anita Görbicz og de andre Györ-stjernene få jobbe for scoringene.

Kvartetten Karoline Dyhre Breivang, Tonje Larsen, Gro Hammerseng og Isabel Blanco leverte forsvarsspill av verdensklasse i Ljubljana. Både taklingene, fotarbeidet, samhandlingen og spilleforståelsen var fantastisk blant de indre fire i Larvik-forsvaret.

Det største utropstegnet setter jeg bak Blancos navn. 33-åringen banket inn syv mål og skaffet to straffer fremover også og jeg tviler på om Løke kan gjøre dette bedre. Blanco sprer aggressivitet, humør og samhold i hele laget og får nå – svært fortjent – endelig spille den aller største kampen i klubbhåndballen.

Cecilie Leganger (13 redninger) var god i mål og Linn-Kristin Riegelhuth Koren løftet seg kraftig på høyrekanten og leverte en toppkamp med sine seks mål på syv skudd.

Frem mot finalen blir det viktig for Larvik og rydde opp i spillet til Linn Jørum Sulland. Angrepsesset gjorde fem fine mål i Slovenia, men mistet også åtte baller. Det går ikke mot Györ. Rytmen rundt Sulland må bli bedre i finalen. Det handler like mye om laget som henne.

JUBEL: Gro Hammerseng var fornøyd etter seieren mot Krim Ljubljana. Foto: NTB Scanpix

JUBEL: Gro Hammerseng var fornøyd etter seieren mot Krim Ljubljana. Foto: NTB Scanpix

Og det er også grunn til å håpe at Anja Edins kne tåler større belastning i finalen. Angrepsspillet blir mer uforutsigbart og mangfoldig med henne tilgjengelig i 60 minutter.

I semifinalen har Larvik også savnet gravide Kari Mette Johansen på venstrekanten. Thea Mørk har misset alt for mange muligheter. Kanskje handler det om å justere det mentale før finalen. I disse kampene har hun manglet den kaldblodigheten erfarne Kari Mette stiller med i de største kampene.

Larvik har fortsatt litt å gå på. Det er kanskje bare bra. Det viste seg i alle fall at førsteomgangen i hjemmekampen mot Krim var en ren arbeidsulykke (9-16). Larvik har vunnet de tre neste omgangene med fem, fire og fire mål – og markert at de er en klasse bedre enn Krim.

Larviks borteseier var den mest imponerende prestasjonen av alle i de to semifinalene. Györ reddet så vidt finaleplassen etter to kamper de ikke var fornøyd med mot Valcea.

Den ungarske klubben har hatt en helt legendarisk evne til å mislykkes når det gjelder. Syv strake finaletap er neppe tilfeldig – selv om fjorårets tap i Champions League-finalen (på bortemålsregelen) var svært marginalt og bittert.

Larvik har ofte hatt problemer i den intime hallen Magvassy i Györ. Men den ungarske mesterklubben spiller sine aller største i kamper i Vezsprem, som har større publikumskapasitet. Spillerne liker ikke helt det – og torsdagens semifinaletap for Valcea fjernet nok ikke følelsen av ikke å få spille de største kampene helt på hjemmebane.

Denne usikkerheten kan bortesterke Larvik dra klare fordeler av.

Larvik har ofte klart å takle Heidi Løke brukbart i de fire kampene de har spilt mot henne (en seier og tre tap) de to siste sesongene. Langt verre har det vært å møte Katrine Lunde Haraldsen. Landslagskeeperen nyter enorm respekt hos sine gode venninner i Larvik og har ofte avgjort kamper mot dem for både Györ og sin tidligere klubb Viborg.

Nå er Györ knappe finalefavoritter vil jeg påstå, men antagelig blir dette close race de to første helgene i mai. Egentlig finnes det bare en betegnelse på det som kommer nå:

Drømmefinale!