Derfor må vi ta dopingbeskyldninger på alvor

Av Øyvind Brenne, sportssjef VG Nett.

Ski-VMbyline-brenne2 er i gang, og svensk TV varsler en dopingavsløring midt i mesterskapet. Kan vi avfeie alle som peker på norsk juks?

Nei, mener jeg.

Nå er det SVT som varsler en dokumentar med fokus på at blodverdier i langrenn fra cirka 15 år tilbake var mistenkelig høye. Slik VG Nett forstår det skal også norske løpere fra denne tiden bli mistenkeliggjort, for høye blodverdier kan være et signal om doping.
Norske skiløpere og ledere har i alle år nektet for juks, og den norske idrettskulturen gjør det mildt sagt vanskelig å tro på en fortid med systematisk doping. Men kan man virkelig utelukke at det finnes norske medaljevinnere som har jukset med blodet sitt for å gå fortere på ski?

Det var ikke mulig å bli tatt for EPO og bloddoping fra slutten av 80-tallet til testen kom i 2000. Med tanke på erfaringene fra sykkelsporten vet vi utmerket godt at kunnskapen om EPO var godt kjent i idrettsmiljøet i alle fall fra midt på 90-tallet. Altså: Man kunne dope seg uten noen som helst fare for å bli tatt. Og man visste – eller i alle fall mistenkte – at enkelte av utenlandske konkurrenter gjorde det.

Tidligere syklistathlete-of-the-decad-413 Mads Kaggestad var med i et prosjekt for å avsløre testmetoder for bruk av EPO. TV 2-eksperten, som er en av Norges klareste stemmer innenfor antidoping, har oppgitt at han økte ytelsen med cirka 20 prosent ved hjelp av flere røde blodlegemer da han fikk EPO. Etter at EPO-testen kom i 2000 ble det naturligvis vanskeligere å dope seg. Men ikke nødvendigvis så mye. Michael Rasmussen innrømmet nylig at han hadde dopet seg fra 1998 til 2010 sammenhengende. Dansken er testet mange ganger, og har som utallige andre juksemakere aldri testet positivt – på samme måte som «verdens mest testede atlet», den gjennomdopede generalen Lance Armstrong.

Det er meget rimelig å anta at dopingbrukerne har ligget et digert hestehode foran jegerne.
20 prosent – uten risiko. Tenk litt på det. Det til å begripe at folk lot seg friste, som vi vet mange gjorde. I langrenn er en rekke topputøvere felt av dopingprøver. Men ingen nordmenn.

Var det virkelig mulig å slå juksere med denne fordelen bare ved hjelp av trening og godt kosthold?

Jeg vil tro svaret er ja. For eksempel kan utstyrsfordeler kombinert med treningskultur og kunnskap om høydetrening ha kompensert. Millioner av norske kroner ble brukt på steinsliping og såkalt japansk pulver som skapte en glid utlendingene ikke var i nærheten av.

Det er dessuten absurd å tro at alle som har prestert i internasjonal idrett har vært dopet.

Og påstander, enten udokumenterte, anonyme eller fragmenterte, har vi sett for mange av de siste årene. De bidrar mest til å mistenkeliggjøre maktesløse nasjonale helter uten vi har sett snev av bevis.

Men vår nære idrettshistorie viser med all tydelighet at man ikke skal tro på alle som sier de aldri har jukset.

Når SVT nå lover oss «avslöjande som kommer att skaka om idrottsvärlden» inntar jeg rollen som nysgjerrig og avventende – og håper vi får se skikkelig dokumentasjon når programmet sendes onsdag. Juks og urettferdighet i idrett er nemlig ikke greit, samme hvem som stod bak og om det er årevis siden.

Hva tror du om samvittigheten til norske skiløpere?

44 tanker om “Derfor må vi ta dopingbeskyldninger på alvor

  1. Jeg går selvsagt utfra at Bengt Sahlin også er skeptisk til Thomas Wassberg og Gunde Svan som gjorde det så bra på 80-tallet.

    • Uten å nevne navn sa Saltin til VG Nett i dag at han også hadde mistanker til svenske løpere basert på det han hadde sett av blodverdier.

      Øyvind.

    • Bengt Saltin har arbejdet med anti-doping i en menneske alder; jeg er ret sikker på at han er den sidste person her på jorden der har vrangforestillinger om hvor ren Svensk sport er.

  2. Jeg ved ikke hvordan samvittigheden til de Norske skiløpere er.

    Men som udlænding i Norge kan man undres at det Norske folk tror at de Norske idrætsstjerne – som de ENESTE I VERDENEN (for alle Nordmænd ved jo at ALLE andre lande har dårlig doping moral og driver med doping) – alle er rene og siger nej til doping. På trods af at de gang på gang slår og slog de dopede idrætsudøvere. Det er noget af et bragd de Norske atleter står for.

    At der samtidig foregår en livlig doping handel inden for Norges grænser (som Politiet flittigt har dokumenteret de seneste par år hvor de har rullet op enorme distributionsnetværk) som tyder på at den vanlige Ola Nordmann har et lidt andet forhold til doping end vi kræver af vores idrætsstjerner, ændrer sjovt nok ikke den Norske tro på sine idrætshelters renhed.

    Det mest morsomme er nok at når du skriver ting som «utstyrsfordeler kombinert med treningskultur og kunnskap om høydetrening ha kompensert», så gentager du ordret de samme påstande som folk i 10 år har brugt som forklaring på hvorfor Lance Armstrong var så dominerende. Og vi ved jo alle sandheden bag hans dominans nu.

    • Lidt tillægsinformation:

      Saltin har tidligere gjort en præsentation i Danmark som jeg var så heldig at se, hvor man fremlagde historiske doping målinger som FIS har sammlet ind over mange år. Blandt andet kiggede på blodværdierne til skiløbere som de har udviklet sig gennem årene.

      Ved VM i 1995, havde flere skiløbere Hb værdier på 20 g/dl, og samtlige medalje vindere havde værdier på over 17.5 g/dl. Bemærk at med dagens doping regler ville dette betyde automatisk startforbud p.g.a. helsefare, da grænsen er sat til 17.0 g/dl.

      I 1999 var der 30 skiløbere med hæmoglobin værdier mellem 17.0 – 18.7 g/dl. Igen havde samtlige medaljevindere værdier > 17.0 g/dl.

      Efter man fik indført EPO testerne og specielt biopasset, er både max Hb værdier og gennemsnits værdierne faldet dramatisk, og dagens skiløbere ligger (på trods af fortsat brug af lovlige metoder der kan resultere i høje Hb tal såsom højdetræning, osv) typisk på værdier omkring 15-16 g/dl (Marit Bjørgen fremlagde f.eks. i 20’erne tal omkring 14 g/dl); stort set som de fleste almindelige mennesker. Det siger – forsåvidt – ikke meget, for det er fuldt ud muligt at dope sig uden at det giver udslag i doping kontrollerne (som mange cyklister efterhånden har bevist), men det gør at man kan spørgse sig selv – hvad gjorde de i 1990-tallet som resulterede i så tykt blod, som de IKKE gør idag?

      Og før i slår op hvem det tog medaljer i 1995 og 1999, så stil lige jer selv dette spørgsmål: hvis der nu INGEN nordmænd var der tog medalje ved langrenns VM de to år, hvad ville jeres konklusion så være?

      • Informativt og mer enn jeg viste. Spm: Hvor finner du disse verdiene? er det allmenn informasjon? Og var noe annereldes i 97? (siden du kommenterer 95 og 99)

      • Det normale hemoglobin-nivået er for menn mellom 14 og 18 g/dL. For kvinner mellom 12-16 g/dL. Ved trening, opphold i stor høyde etc, vil dette nivået stige. Verdier over normalene kan på ingen måte indikere bruk av dopingmiddel. Selv et hemoglobinnivå på 20 er egentlig normalt, hvis vedkommende er idrettsutøver.

          • Ja…og træning øger blodvolumet.
            Dvs. hæmaglobinværdierne bør FALDE ved hård vedvarende idrætsudøvelse. F.eks. i løbet af et TdF…istedet har man her set blodværdier er er steget i løbet af de tre uger. ..(her er hviledage jo praktiske til blodtransfusioner!).
            Det samme vil gælde ved hård træning op til langrendsmesterskaber!

      • Skal det liksom være rart at man ikke finner blodverdier over 17 når det ikke er lov å starte i renn med så høye blodverdier? I tilegg påvirkes blodverdier bla. av vesketap slik at de kan variere relativt mye over kort tid. For det tredje, jeg er absolutt ikke idrettsutøver, trener aldri og bruker heller ikke doping. Derimot gir jeg blod og har der blodverdier som varierer mellom 15 og 17.
        At noen har høyere blodverdier enn andre er ikke et bevis på doping.

      • Tror det er kulturforskjeller mellom Norge og Danmark når det gjelder doping, på høyeste nivå i idretten, ja ! -For ellers HADDE avsløringene vært mye mer LIKT fordelt, for lenge siden ! Tallmaterialets størrelse tilsier det (for du insinuerer vel ikke korrupsjon eller lignende, med ditt innlegg ? -det tror jeg ikke, nei …)

        Derfor er det vanskelig å unngå tanken om: Ditt innlegg oser av MISUNNELSE. Hvorfor: Fordi såpass mye peker mot at toppidretten i Norge virkelig HAR hatt en beundringsverdig bra kultur på antidopingarbeid, og vi har hatt et verdensledende miljø på antidopingarbeid i Norge lenge (kan Danmark vise til tilsvarende ?)

        Det er derfor sterke, psykologiske «saueflokk»-mekanismer som løses ut, dersom påstander slynges mot den som er «ren». Eksempel: Se på hva som skjer i en skoleklasse, når «dydsmønsteret» blir mistenkt for å ha gjort noe galt. ALLE godter seg og eksellerer i fordømmelse, noe helt ekstremt, lenge før noe som helst er bevist. Ingen liker å tape for «dydsmønstre», dette bygger seg opp i underbevisstheten. Det er selvforsterkende som et snøskred, dersom disse krefter trigges på rett måte, på rett tidspunkt. Slike gruppe-psykologiske mekanismer skal håndteres med aller største varsomhet, så her har pressen virkelig et enormt ansvar, som VG-netts sportssjef selv innleder med ….

        • He he…du er lidt naiv.

          Iøvrigt er FIS antidoping chef dansk!
          Bengt Saltin har også arb. på Kbh.s Universitet i årtier!
          Så jo…megen antidopingforskning er dansk funderet!

      • her er link der man kan finne den aktuelle presentasjonen til Saltin. http://idan.dk/Nyheder/122dopingkonference.aspx?/Home/Nyheder.aspx?currentstart=1065&ResultPrPage=15&Kortvisning=False&emneID=

        gå ned til informasjonsboksen på midten av siden og klikk på «Se Bengt Saltins oplæg fra Odense» slide 14 har relevant info.

        poengene som angår norske utøvere er vel at Saltin trekker frem er: «Hb values in cc sking at World Championships in the late 1990:ties;
        individual values, 1995; some skiers had 20 g/100 ml with all medal winners above 17.5 g /100 ml
        From 1997 upper allowed limit for men 18.5 g/100 ml
        1999 some 30 male skiers between 17.0- 18.7 g/100 ml; medal winners > 17.0 g/100ml

        store deler av 2000-tallet har hemoglobingrensen for men vært på 17.0 g/100ml. Norske mannlige medaljevinnere fra vm i 95 er Dæhlie og fra 99 er Dæhlie, alsgaard og hjelmeseth. Ifølge Saltin hadde da alle disse hemoglobinverdier over 17.0 mens hjelmeseth selv sier til Dagbladet i 2001 at han aldri har hatt høyere verdier enn 15,6. http://www.dagbladet.no/sport/2001/03/06/245493.html

        dette trenger ikke å bety at noen norske utøvere har dopet seg, men de bør helst ha en veldig god grunn til hvordan de klarte å få så høye blodverdier uten doping.

      • Nei, i motsetning til dansker vet vi at det forekommer doping innen idrett.Men den siste uttalelsen Bengt Saltin var at det ikke var mulig å vinne skirenn for 10-15 år siden uten doping. Burde han ikke være mer konkret? Hva med å navngi dopere uten å kaste mistanke å over alle?
        På den tiden var Per Elofsson verdens beste skiløper, men det var vel ikke han svensken hadde i tankene?
        Det er vel heller ikke så veldig overraskende at utøvere som gjør det godt i utholdenhetsidretter har naturlig høye Hb verdier?

  3. Jeg er nordmann og bor i Danmark.

    I Danmark har den ene syklisten etter den andre blitt tatt for doping. Sykling har vært nærmest en nasjonasport i DK. Danskene synes det er merkelig at nordmenn har så stor tro på sine landsmenns renhet. Man skal ikke være blind og det er jo også nordmenn som har blitt tatt, men det er faktisk en vesentlig forskjell på Norge (kanskje Sverige også) og mange andre land.

    – Bjarne Riis – for to år siden var han fortsatt med i Ekstrabladets kåring over århundrets danske idrettsbragd…. Veldig mange dansker ser fortsatt på Bjarne Riis som en helt, selv om han svindlet til seg heder og ære, millioner på andres bekostning, og jugde folk rett opp i ansiktet i årevis.
    – Samme Bjarne har vært skribent i BT eller Ekstrabladet under flere av de siste Tour de France.
    – Michael Rasmussen. Etter dopingdommen og utestengelsen har han hat sin daglige helside i BT (danmarks svar på VG) hver dag under TDF.
    – Minst 99% av alle dansker (vanlige folk og eksperter) er overbevist om at sykkellegenden Rolf Sørensen var dopet. Han er likevel superkommentator på TV2 og med i reality show osv.
    – Når mediene skriver om de danske dopingsyklistene, raser folk og ber mediene slutte med det… De vil ha heltene sine i fred.

    Kunne noe lignende overhodet skje i Norge? Tror jeg ikke. Forestill deg at Bjørn Dæhlie skulle bli tatt. Ferdig i norsk offentlighet som en helt. Dag Otto – ut av TV2 med det samme. Atle Kvålsvoll – ikke trener mer. Ingen ville vært med på heltekåringer mer, ingen ville være ekspertkommentator, ingen av dem kunne være leder eller trener mer.

    Det er en stor forskjell. Risikoen for å bli tatt er en ting. Men risikoen for å bli strippet for all ære, karriere og mye mere kan fremkalle en større frykt. I Danmark og i en del andre land kan du fortsatt være folkehelt hvis du presser frem et par tårer og sier at alle andre gjorde det. Det ville ikke gå i Norge.

    Konsekvensen av å bli tatt er altså langt større i Norge – ikke minst på det personlige planet, og derfor tror jeg faktisk er et kulturspørsmål.

    • Skrev ikke innlegget over fordi jeg tror alle nordmenn er rene, eller at alle dansker doper seg. Jeg påpeker bare en forskjell i fordømmelsen av dopingbruk og de menneskelige konsekvensene det har. Straffen er rett og slett uendelig mye større i Norge.

      Bortsett fra det er jeg megafan av Danmark og de har fantastiske idrettsutøvere også.

      • Jeg er helt enig med deg. Nordmenn har en nulltoleranse for doping, og det handler ikke om naivitet at vi ikke tror våre utøvere er dopingfrie. Det er ikke bevist at de er det, derfor hyller vi dem. Så fort det evt. forandrer seg, vil også hyllesten forsvinne.

        Mange andre nasjoner peker på oss og forteller oss hvordan vi bør tenke, men de glemmer et av de største premissene for hele argumentet; vi har en bra statistikk mtp. doping, og det norske folks holdninger til doping er den viktigste moderatoren vi har til å forebygge bruken av ulovlige preparater.

  4. Tror du glemmer at de norske løperne drev med «økonomisk» doping og andre ting som en kan sammenligne med å ta EPO:

    – Vesentlig bedre ski, glider og smørning
    – Vesentlig større talentgruppe og ta av
    – Vesentlig større treningskompetanse basert på mange områder av landet (gjør sjansen for å finne store talent og trene de riktig større)
    – Treningsforhold best i verden
    – Best økonomisk støtte, beste muligheter for topp satsning

    Det skal godt gjøres å slå utøvere som har alle disse fordelene.

    • Det blir dessverre helt feil å koble ordet «doping» til det du lister opp, Frank. Komplisert nok å drøfte det medisinske, fysiologisk / kjemiske, derfor denne strenge debatt-disiplin.
      Men tekniske / økonomiske faktorer som du viser til, er vesentlige, idretten må begynne å ta tak i det !
      Ett unntak: Rekrutteringsgrunnlag. DET er hva det er, og hva det enkelte land legger opp til. Fritt fram, ikke diskusjonstema.

    • Helt enig. For å sitere sportssjefen: «Juks og urettferdighet i idrett er nemlig ikke greit, samme hvem som stod bak og om det er årevis siden.»

      Hvorfor skal biologiske hjelpemidler betegnes som doping, uetisk, skittent, osv.? Hvis biologisk doping er ulovlig, burde også profesjonell idrett være forbudt. Idrettsutøvere gjør da heller ikke noe fornuftig for samfunnet, de lever bare på at andre gir dem mat og penger i form av sponsing. Til tross for dette har de mye kortere arbeidsuker enn folk flest (med mindre de bedriver turn eller annen teknisk trening). Og disse toppidrettsutøverne er bare resultat av målrettet satsing fra de forskjellige idrettsforbund på ungdom og trenere. Toppidrettsutøvere er heller ikke så kreative og utfordrende som folk på internet (f.eks. youtube.com med «people are awesome»), men allikevel blir toppidrettsutøvere hyllet som konger hver dag i media.

      Nei til sport og idrett, ja til ekstremsport og elitsoldater!

  5. Er veldig skeptisk til sånne dokumentärer etter å ha sett den finske dokumentären som bar preg av å väre veldig amatörmessig..

  6. Det er vel ingen vits i å mistenkeliggjøre våre (og andre lands) idrettshelter. Hvis noen kan BEVISE at det har forekommet juks skal jeg vende dem ryggen på dagen og hylle nummer to på pallen i stedet. Innen den tid skal tvilen komme utøverne til gode.

  7. Vinklingen av saken fra Brenne er etter mitt syn gammelt nytt og feil. Vinklingen burde ha vært; Hvorfor er det så enkelt å mistenkeliggjøre norske idrettsutøvere? Det virker som om enhver PR kåte person med en slående kommentar om «norsk doping kultur» ukritisk får spalte plass av avisene. Idrettsutøverne som feilaktig blir mistenkeliggjort er helt forsvarsløse, nå er det på tide å heve minimums nivået fra anklagerne noe før de får spalte plass.

    • Du har et poeng i at mediene har et ansvar i å sile ut hva som skal berettes og ikke.
      Her er det alltid vurderinger, og noen ganger kan det hende media gjør feil, men i det siste tilfellet er det en svensk dokumentar fra en seriøs aktør som står bak. Derfor omtaler vi dette.

      Øyvind.

    • «Hvorfor er det så enkelt å mistenkeliggjøre norske idrettsutøvere?»

      Fordi Norge er mestvinnende, eller hevder seg meget godt i en tid hvor doping er svært utbredt.

  8. Jeg ønsker fakta velkommen i dopingdebatten. Flere undersøkelser kan røyke ut flere dopere.
    Imidlertid er jeg skeptisk til dem som kamuflerer argumentasjonen i presentasjonen. Det er slitsomt med program som kjører frem en oppsiktsvekkende påstand og datagrunnlaget bare holder til «man kan ikke utelukke». Det er mye her i verden man ikke kan utelukke, men uten bedre begrunnelse vil det bære mer preg av svertekampanje enn at man avdekker noe nytt.

  9. Jeg har lest årsrapportene Anti-doping Norge har på sine nettsider. Det er bare noen tusen dopingprøver som blir tatt årlig av norske utøvere ( fordelt på urin-, blodprøver etc ). Vi mener selv at Norge er fremst på dette området i verden. Det fremkommer vel også at det er et økonomisk spørsmål hvor mange tester man kan utføre årlig. Få utøvere prater om økonomi og penger; «gikk ikke for pengene», men når f.eks. Stensbøl hevder Nordtug har milliardbusiness-potensiale, og relativt umeriterte utøvere tjener millioner, vil holdningene til uttøverne bestemme mye.

  10. vi må være rimelige blå øyet vist vi tror at vi er så rene nei de tror ikke jeg noe på de er vel snakk om tid før vi har en doping skandale her og

  11. Jeg tror samvittigheten til veldig mange i det norske idrettsunderet er dårlig. Alle bevis er jo slettet; bare det i seg selv burde gjøre flere mistenksome. Og det er her kanskje det mest oppsiktsvekkende ligger: nemlig at hver gang Norge får dopingbeskyldinger mot seg, skyter hovedpersonene f.eks (Dæhli, Koss, Rodal, Lerheim) ut piggene og avfeier alle påstander og beskyldinger svært raskt. Og så blir det STILLE!!! Heltene har bygget så mye troverdighet gjennom sine prestasjoner at nordmenns naivitet blir skutt til himmels. Skulle vel tro at media Norge kunne solgt en del spalteplass på at hele det norske idrettseventyret var bygget på dop?

    Uten å sammenligne epler og pærer; for å ta et aktuelt eksempel reagerte folk med avsky og hets når Marte Krogh ble feilsitert i media nylig, noe jeg vil kalle en fillesak selv om hun hadde vært sitert riktig. Alle de største mediene skrev spaltemeter på spaltmeter, til og med LO nestlederen gikk ut i media med sterk kritikk (skulle tro de hadde viktigere ting å drive med).

    Hvorfor er ikke flere interessert i å finne ut mer om Norges forhold til doping? Hvorfor er det ikke mer i mediebildet? Er det så mange involvert at det rett og slett et for få igjen til å ta jobben? Nå får vi se hva SVT kommer med neste onsdag, men jeg blir ikke forundret om det er graverende. Mitt tips er at alt blir avfeid raskt og kontant av de det gjelder.

    Til slutt vil jeg sitere (muskel)professor Bengt Saltin: «Tar man EPO to-tre uker før den aktuelle konkurransen, to-tre ganger i uken, med små doser, kan man ikke oppdages med dagens testmetoder uten at man er ekstremt uheldig. Skal man ha en positiv urin-EPO-test så må man ta den innen 24 timer etter at den siste dosen er tatt»

    • Interessant innfallsvinkel. Vi publiserer ikke direkte påstander mot løpere her på bloggen, derfor kuttet jeg litt i innlegget ditt.

      Øyvind.

      • Kan du da legge til følgende istedet:

        Mange idrettsutøvere er syke, noen tilfeller alvorlig syke, relativt kort tid før vinner store konkuranser. Andre «legger opp» i ung alder for så å gjøre comeback neste sesong med oppsiktsvekkende resultater. Er alt dette tilfeldig? Eller er det systematisk microdoping for å bygge opp sin egen kropp?

        • Kanskje dette er noe lignende av det som kalles «the dark times» av mange styrkesportutøvere, hvor man føler seg forferdelig mens kroppen strever for å tilpasse seg en overbelastning (eller overlagt overtrening).

          Dette skjer fordi kroppen «slår av» funksjoner for å bruke alle kreftene på å tilpasse seg belastningen, i utgangspunktet for å kunne overleve.

          Det kan jo være noe lignende?

  12. Mye synsing og lite fakta har preget debatten rundt doping i alle år.

    Selv har jeg valgt ståstedet at hvis man ikke blir tatt for doping så er man heller ikke dopet, det være seg om man er fra Norge eller Ukraina. Dette til tross for at det finnes klare eksempler på at utøvere har vært testet jevnlig uten å bli tatt. Allikevel har jeg valgt å stå på prinsippet mitt. Det er det 2 grunner til:
    – Siden jeg ikke kan mye om doping må jeg stole på dem som kan det (f.eks. WADA).
    – Det å beskylle utøvere for doping er like stygt som det å dope seg.

    En annen ting jeg lurer på er hvis Finland, Norge og Sverige dopet seg til suksessen på 1990-tallet. Hva gjør de så i dag? I WC i Davos 17/2-13 kom 8 av de 11 beste damene på 10 km skøyting fra disse tre landene. I Oslo-VM var det bare Canada som tok langrennsgull foruten de 3 nordiske landene. Norge har ALDRI gjort det så bra i et VM tidligere på tross av at det blir stadig flere land som satser seriøst.

  13. Dersom noen ‘tror’ at andre doper seg ut fra gode resultater i mesterskap og også over tid – og med oppfatningen om at er de så gode – ja da må de være dopet- da blir det feil.
    Da er de norske og svenske løperne, Dario og Justina og nå også russerne og enkelte canadiere dopet.
    Det jeg undrer meg over er at ikke flere mellom-europeere er der oppe – det er jo penger og sponsorer der – dersom det er så lett å dope seg til resultater mener jeg….

    Men.. det vil alltid ligge et men eller et kanskje et sted. Såpass mye har vi opplevd av doping…

  14. Idrettslederne
    Det er de som er feige, kun penger, profitt, frynsegoder, egen vinning som gjelder for idrettslederne i Norge og resten av verden, noen få gjør litt men ikke nok.
    Når det er så mye feige ledere ja da er det jo fritt frem, hadde pampene i de store organisasjonene satt fot ned å bestemt at doping tatte blir utestengt for livstid da hadde det blitt fart i sakene, feige korrupte snobber.

  15. Husker dokumentaren til Gerard Heiberg der landslagsledelsen under OL på Lillehammer
    hadde bestilt masse blodfortynnende midler. Trenger normale mennesker dette, eller gjør Epo blodet tykt? Ledelsen kom med forskjellige undskyldninger på dette produktet???
    Kan en forbedre seg med 20% uten og bli tatt. Tror ingen nordmenn har så dårlig moral. Kan en få en polakk til å male huset 20% billigere svart, eller kjøpe polskt øl 20% billigere og dermed svindle staten for litt peng. Nei vi nordmenn driver ikke med slikt.

  16. Fakta: Langrennsmiljøet hadde (og har) evner og ressurser til å dope seg risikofritt med EPO både på 90-tallet og i dag. Det er hevet over tvil.

    Spørsmålet er om vi har latt være.

  17. «Eksperter» og medier bør avholde seg fra å komme med «tro og meninger» om mulige doping hos idrettsutøvere uten å ha sikre bevis for at doping har foregått.
    Dette betyr ikke at en skal slutte arbeide for i størst mulig grad avsløre doping skjedd både i fortid, nåtid og i framtid, men dulgte beskyldninger ut fra personlig «tro» er kun ufin nedrakking av mulige uskyldige personer.

    • Hvem er det, du titulerer «eksperter»?

      Altså med » » – tegn?

      Er det Bengt Saltin og de andre dopingforskere, der har bidraget til dokumentaren?

      De benytter dig af en tegnsætning af totalitært tilsnit.

      Google: Victor Klemperer Lingua tertii imperi interpunktion

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *