Bildet som forhindrer skandaleprat

målfot2

Foto: Jostein Magnussen / offisielt målfoto.

byline-brenne2For et herlig drama. Men det hadde vært en skandale om IBU ikke hadde vist frem hvorfor de dømte Emil Hegle Svendsen først i mål da han vant VM-gullet.

(Dette innlegget, som bar tittelen «Vis oss det offisielle målfotoet – nå!» er blitt oppdatert etter at arrangøren endelig viste frem målbildet over)

På TV gikk spurtoppgjøret med Martin Fourcade på skiskytingens VM-jaktstart fort unna, og begge kastet seg over mål. Selvsagt var det vanskelig å se hvem som først hadde skotuppen over målstreken. Også i sakte film klarte i alle fall ikke jeg å se hvem som vant. Og da NRKs TV-bilde frøs var beinet til Svendsen utenfor kameravinkelen, mens produksjonsselskapets målfoto-bilde heller ikke ga tydelig svar.

Under ser du hva vi hadde å forholde oss til da Svendsen ble ropt opp som vinner på blomsterseremonien på stadion:

målfoto

Derfor ventet jeg – og basert på sosiale medier alle som har fulgt sendingen – spent på det offisielle målfotoet, selv om vi som nordmenn selvsagt var fornøyd med gull til Svendsen.

Da VGs reporter Jostein Magnussen i Nove Mesto først fikk nei til å se bildet, fordi juryen «ikke ønsket noen diskusjon rundt avgjørelsen», var vi på vei til å få en skandale. Den hadde ikke blitt mindre av at norske Anders Besseberg er president for det internasjonale skiskytterforbundet.

Men så, over en time etter målgang, kom bildet ut. Svendsen er foran. Visstnok 2,4 centimenter. I alle fall er det ingen tvil. Og selv om jeg i denne bloggen kritiserte jaktstartens regler tidligere i dag, har det ingenting med 27-åringen å gjøre. Han er en herlig konkurransemann som i tillegg byr på seg selv. Gratulerer med dagen, Emil!

@vgnettbrenne99

 

20 tanker om “Bildet som forhindrer skandaleprat

  1. Bildet som forhindrer skandaleprat!?

    «Målfotoet» som nå er gitt ut er helt klart ikke tatt på samme tidspunkt som løperne krysset mållinjen.

    Sammenlign hånden til Svendsen på tv-bildet og på det sort-hvite målfotoet. Bak hoften på tv-bildet. Foran hoften på målfotoet.
    Sammenlign stavene til Svendsen på tv-bildet og på målfotoet. Rett bak på tv-bildet – Nesten rett opp på målfotoet
    DEFINITIVT: Sammenlign geværet til Fourcade på tv-bildet når han krysser mållinjen (klistret til ryggen), mot det sort-hvite hvor geværet ligger slengt i luften.

    Det sort-hvite målfotoet kan umulig være tatt idet de krysser mållinjen, men heller et stykke etter, hvor Fourcade er lengre ut i fallet og Svendsen har glidd forbi. Bildet er med andre ord helt bak mål… (pun intended)

      • på det ene bildet er det helt klart at foucade er først over den røde markeringen med skotuppen.det sort-hvite målfotoet er tatt noe senere.det er helt sikkert en tabbe med plasseringen av målkameraet,

      • Årsaken til dette er at målkameraet er et linjekamera som tar bilder kun av streken. Målfotoet er derfor sammensatt av en rekke tynne linjer som ikke er tatt på samme tid. Bildet dannes av at objektet (altså utøveren) beveger seg foran kameraet, og man får derfor litt rare effekter når et slikt bilde presenteres i sin helhet. Se bare på skien til Fourcade. Den ser jo helt forkrøplet ut på målfotoet, men vi vet jo at den ikke er det.

        Her er en artikkel som forklarer teknologien:

        http://inrng.com/2012/04/photo-finish-camera/

        • Bare for å være ekstra tydelig:
          Hånden til Svendsen er foran hoften på det offisielle målfotoet fordi det var der hånden hans var i det den passerte målstreken (som naturlig nok er en stund etter at foten passerte).

      • …fordi målstrekbildet scanner mållinjen som en syltynn stripe. Dersom du går fort over blir du tynn, går du sakte blir du tykk. X-aksen på bildet er altså TID, ikke meter eller cm… Og viser NÅR staven passerte målstreken, ikke hvor langt bak nålstreken den var når skotuppen passerte. Tror nå jeg da…

      • …fordi målstrekbildet scanner mållinjen som en syltynn stripe. Dersom du går fort over blir du tynn, går du sakte blir du tykk. X-aksen på bildet er altså TID, ikke meter eller cm… Og viser NÅR staven passerte målstreken, ikke hvor langt bak målstreken den var når skotuppen passerte. Tror nå jeg da…

      • Det kan lett oppstå forvirring her. Målfoto og TV overføring er to helt foskjellige teknikker og kan ikke sammelignes bilde for bilde av den gronn at målfotoet er et bilde kun av måstreken. Det vil si at den mørke bakken løperene går på ER målstreken.
        Jeg vet ikke hva slags teknikk som brukes i dag, men tidligere ble det brukt et spesielt fotoapparat uten lukker men med en smal spalte som ble posisjonert rett over målstreken. Filmen ble så trukket over spalten med samme hastighet som løperene i det de paserte målstreken. Dermed ble bare det som passerte målstreken fotografert. Den som først passerte målstreken ble først fotografert. spalte for spalte. Den samme teknikken kan sikkert brukes med et digitalt kamera.

    • Målfoto av denne typen er ikkje eit vanleg foto. Kjenner ikkje detaljene i teknikken, men trur prinsippet er at det settes saman av smale striper frå bilder som tas akkurat på linja med eit gitt tidsintervall. Alle bildene er tatt på linja, slik at Svendsen som hadde stor fart over mållinja har korte ski på målfotoet, mens Fourcade som vart liggande og brukte lengre tid på å krysse linja blir veldig lang på bildet. Legg også merke til at stavene til Svendsen har ein knekk på målfotoet.

    • På tv-bildet er skoen til Fourcade på mållinjen, hvis Svendsen var foran vil det si at han er over mållinjen på det tidspunktet. Tipper at de geværet til Fourcade og armen til Svendsen forandret posisjon på de små millisekndene mellom hvert bilde.

    • Det samme har jeg argumentert for blant mine egne, i hele dag. For meg så stemmer ikke målfoto overens med tv-bildene. Håper jeg ser feil =)

    • Enig. Og hvis du ser på det målfotoet med farger har han beina enda lenger fra hverandre(spriker mer) enn på det sort-hvitt målfotoet.

    • Bortsett fra at målfoto ofte ikke fungerer sånn. Grunnen til at armer og bein osv ser forvrengt ut er at vanlig målfototeknikk er et kamera som tar kun et tynt, høyt bilde som dekker målstripen, men mange tusen bilder i sekundet som så settes sammen til et panoramabilde. Det er derfor man ser vertikale striper i bakgrunnen, samt det mørkegrå underlaget (som faktisk er målstripen).

      Det blir som en graf, der den horisontale X-aksen er tid. Pixlene ved stripen med navnet «Svendsen» er faktisk tatt noen millisekunder før pixlene ved stripen «Fourcade».

    • Vet du hvordan et målfoto taes? Det blir tatt som en stripe som er en piksel bred, og tas akkurat ved mållinjen, idet en løper passerer. Armen blir dermed tatt bilde av idet den passerer mållinjen, ikke idet foten (eller skituppen eller noe annet) passerer mållinjen. Så settes alle disse stripene sammen til ett enkelt bilde, som dermed blir litt misformet i forhold til et «vanlig» bilde. Armens posisjon er dermed ikke den samme som på TV-bildet, fordi det er tatt noen tusendels sekunder senere (mens fotens posisjon er den samme som på TV-bildet).

      Les mer her: http://en.wikipedia.org/wiki/Strip_photography

      Det er forøvrig også grunnen til at mållinjen i seg selv ikke «synes», da det kun er denne det tas bilde av, og som er bakgrunnen for hele bildet.

      Så du har helt rett, og samtidig feil. Bildet er tatt etter TV-bildet, men også før. Og etter. Bildet av skituppen er tatt før, bildet av foten er tatt samtidig, og bildet av overkropp, rygg, våpen og bakpart av ski er tatt etter – på det tidspunktet hver enkelt del passerte mållinjen.

    • Et målfoto blir tatt på en helt spesiell måte, og derfor ser løperene veldig rar ut. Måten det blir tatt på er at filmen glir forbi en spalte som er plassert på målstreken. Det som er fordelen med et målfoto er at man kan måle hvor lang tid det er mellom utøverene med linjal. Spør du meg kunne man like godt brukt video i dag, men målfoto er oppfunnet i en tid da video ikke fantes, og film var alt for dyrt.

      Hilsen Bjørn

  2. Dette vet jeg ikke helt sikkert, men jeg er veldig flink til å gjette. Et målfoto kan ikke sammenlignes med et vanlig foto eller stillbilde fra video. Målfoto kan heller sammenlignes med en faxmaskin, der du mater inn arket du vil sende (eller kopiere) – eller enda bedre en CT scanner på sykehuset, som tar flere snittbilder av pasienten for å danne et 3d bilde av kroppen. Målfotoet er en rekonstruksjon av hva som har passert mållinjen, dvs veldig mange snittbilder. For at det skal bli lettere å forholde seg til, kan man tilpasse bredden på snittbildene i forhold til farten utøverne normalt holder over målstreken slik at bildet som genereres ligner på et vanlig bilde. Hvis en snøskuter hadde kjørt raskt forbi målstreken «samtidig» med utøverne, ville det blitt en veldig kort snøskuter.

    Nå skal jeg google photo finish og lese hvordan det egentlig bør forklares:)

  3. Et målfoto er ikke et bilde som blir tatt på et bestemt tidspunkt, men er en sammensatt strøm av bilder som kun en EN pixel bredt. Dette ENPIXEL brede bildet blir tatt på målstreken 2000 ganger i sekundet. Derfor er hele bildet rødt, fordi det er tatt på målstreken. Den som er først på bildet er først i mål. Bildet blir lenger og lenger ettersom kameraet står på og fler pixler blir lagt til. Alle løpere som går i mål havner på samme bilde. Tenk litt på dette: hvis en løper går feil vei over mål, vil det se ut som han går samme vei som de andre, men starnummeret hans blir speilvendt. Hvis du skjønner denne påstanden, har du skjønt hvordan et fotofinishkamera virker.

  4. Klart det blir forskjell på bildene. Målfotoet er tatt når tåen til Emil traff mål linjen, mens tv bildet er 0.2 sekunder senere når Fourcade sin tå er fem cm over streken.
    Legg til at kameraene har forskellig vinkel og målfotoet er vrengt så må det bli sånn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *