Thoresens Stavanger på topp inn i 2013

 

Espen Shampo Knutsens Vålerenga er tilbake på tabelltoppen akkurat nå, men Petter Thoresens Stavanger vil ha tatt den tilbake etter kampen mot Stjernen på årets nest siste dag.

Og dermed vil Stavanger Oilers inn i 2013 være der den regjerende dobbeltmesteren var på samme tid og ut sesongen 2011/12: på topp.

På alle mulige vis.

Det er litt hakk i plata.

Men ingen slår Petter Thoresens lag og klubben som er bygd rundt det. Med den nye DNB Arena til 210 millioner som mest synlige symbol. Men ta også med en årlig omsetning på 50 millioner kroner, som er minst dobbelt så mye som nærmeste konkurrenter på tabellen: Vålerenga og Lørenskog (inkludert «konsernbidrag» fra investor og klubbeier Stig Johnsen).

Stavanger tapte fredag for friskt kontrende Frisk, sesongens største overraskelse i kraft av smarte Sune Bergmans trenercomeback. Men Petter Thoresen vil sørge for at det ikke blir en reprise av flausen hjemme mot Stjernen søndag ettermiddag, selv om Fredrikstad-laget slo Vålerenga 2-1 fredag.

Og Steffen Thoresen (27), Petters yngste sønn, med en Tuborg i hånda etter 5-2 over Storhamar lørdag – inne i Vålerengas garderobe – mente at Stjernen kunne klare det igjen. Det vil si slå et av topplagene.

Det tror jeg var mye mer ønsketenking enn noe annet.

For eksempel realisme.

Ifølge trener Espen Shampo Knutsen hadde hans Vålerenga fire skudd i stolpene mot Stjernen, eks-landslagskeeper Pål Grotnes (som åpenbart ikke har gitt opp kampen og håpet om enda et VM) hadde en redningsprosent på drøyt 97 og Stjernen all den flyten Vålerenga hadde mot Storhamar på Jordal Amfi dagen etter (lørdag).

På den annen side.

VANT I GÅR: Espen Knutsens Vålerenga slo Storhamar 5-2. FOTO: Nils Bjåland, VG

Det er verd å ta med seg at Stjernen slo Sparta 7-0 i kampen etter at Sparta hadde slått Stavanger 3-2 i straffeslagskonkurranse i Sarpsborg.  Jeg så kampen i Sarpsborg og hadde vanskelig for å tro 0-7 Sparta-tap mot erkerivalen Stjernen da jeg leste det på hockey.no/pointstreak.

Jeg ble imidlertid fortalt at «noe ikke er som det skal» i Sparta-garderoben/laget som sådan. Vil alle skadene og økonomisk trøbbel i sommer gjøre seg gjeldende i negativ forstand nå, og fram til og med sluttspillet om tre måneder?

Med Tommy Kristiansen på lån fra HV71 (på tribunen der de to siste kampene) sitter en slik antakelse langt inne. Men klubben har også hentet backen Logan Stephenson fra Karlskrona. I Vålerenga forrige sesong var han en tilnærmet katastrofe. Ifølge lokalpressen nede i Sør-Sverige har det samme været tilfelle der denne sesongen.

Det gjenstår å se om Sparta-trener Roger Forsberg klarer å holde Stephenson i ørene, før han skaper for mye uro på og utenfor isen i Sarpsborg.

(Og enda flere tilhengere lar være å ta turen til «Nye» Sparta Amfi).

Sparta har tapt to på rad, Lillehammer vunnet tre – foran Sparta-Lillehammer søndag ettermiddag (TV 2 Sumo).

Vålerenga har hentet RJ Anderson fra Malmö, der han i motsetning til i Lillehammer forrige sesong ikke lyktes. Trener-Shampo, som jeg kommer tilbake til med hensyn til Jordal Amfi og Vålerengas nær desperate behov for en ny arena, kan bli nødt til å knipe Anderson litt i ørene foran neste seriekamp 3. januar (etter at Shampo har giftet seg i Sandefjord søndag 30. desember).

Mot Storhamar la han ut på alt for mange soloraid (av den gammeldagse sorten). Han pådro seg også tullete utvisninger. Det vil ikke Vålerenga ha råd til, selv om akkurat resten av back-korpset til Shampo virker (nesten) bunn solid:

# Daniel Sørvik, Anders Hilt Jørgensen, Brede Csiszar (1-0 etter 98 sekunder mot Storhamar en perle, selv om det også var en gavepakke fra Hamar-laget – les VGsporten rosa papir søndag).

Pluss Streffen Søberg (19) i mål. Twitret om det lørdag @jarlsbo

Filip Gunnarsson hører også hjemme i denne kategorien, mens Stefan Espeland og Anderson er både offensivt sterke og offensivt farlige i negativ forstand (for høy risiko i pasningsspillet). Men Andersons skudd i power play er det ikke mange andre lag som kan matche (se Steffen Thoresens styring til 4-0 i PP etter 28.15).

Storhamar er som Pål «Magic» Johnsen (36) sa etter at de neeeesten hadde ødelagt 100-festen for Vålerenga, et bunnlag. I alle fall et litt uinteressant midt på tabellen og i ingenmannsland lag. 1. rekka med Christian Larriveé, Johnsen og Joakim Jensen er en av eliteseriens beste. Men resten er tynn suppe (hvor er det blitt av Eirik Skadsdammen, for å si det slik).

# Tynt i Tønsberg også. Hvor lenge holder Rune Gulliksen ut som trener? 20 baklengs på de to siste kampene, Frisk i ettermiddag. Seier kan «redde» nykommeren et lite stykke inn i det nye året. Men jeg tror ikke det vil skje, og dessverre at Tønsberg kanskje er «ferdig» før sesongen er ferdig.

(Og hvor lenge holder det i Rosenborg? Det avhenger av om det blir «evig» lockout i NHL, som det blir hvis ikke partene kommer til enighet før 11. januar).

Til slutt litt feiring, og som jeg lovte høyere opp – mer Shampo:

HELT I HUNDRE: Vålerenga feiret 100 år med å banke Storhamar. FOTO: Nils Bjåland.

Vålerenga feiret sine 100 år i 2013 med festkamp mot Storhamar, og festligheter før kampen på isen. Underholdningen var sjaber, men det er ikke arrangørens skyld. Jordal Amfi er laget i 1952, for barhodete ishockeyspillere og publikum som tok til takke og ikke visste om noe bedre enn ståtribuner lagd av treplanker (og rotter som rota i søpla under dem).

Vi som snek oss inn før det ble tak, gjorde det ved å klatre opp på «taket» som omkranset amfiet (og så lå vi der i vind og vær og så kanskje pucken en gang i mellom).

Nå – lørdag – var det lagt opp til audiovisuelle krumspring. Innholdet var sikkert bra, men det kom aldri til skikkelig uttrykk. Fordi (det nye) lydanlegget ikke passer i verneverdig funkis/etterkrigsarkitektur og Jordal anno 2013 ikke har (i motsetning til Stavanger, Sarpsborg og Hamar) en jumbotron hengende fra taket over isen (lik den folk flest har hjemme i stua).

Kort sagt, som Espen Knutsen sa det: Vålerenga mååååå få en ny arena snarest. Han får neglesprett hver gang han står bak Vålerengas spillerbenk, selv med 4500 på tribunene som lørdag. Klubben tror en ny arena vil stå klar i 2016. Med Oslo kommune og politikernes generelle stemoderlige behandling av ishockeysporten, anbefaler jeg Shampo & co hyppige besøk i Vålerenga kjærke – for å be til høyere makter om at ønsket vil gå i oppfyllelse.

Et par PS-er ved årets utgang og inngangen til 2013:

 1) Norske ishockeyspillere gjør det veldig bra i Sverige og Russland (Lars Haugen!!!!).

2) Sveits gjør det veldig bra i junior-VM i russiske Ufa (der Patrick Thoresen suksessspilte før han flyttet til St. Petersburg).

3) Stavanger arrangerer tre nasjoners turneringen i DNB Arena om seks uker (da får vi se om byen har et ekte hockeyhjerte, eller om det bare banker av lokalpatriotiske årsaker). Da vil i alle fall jeg se Mats Zuccarello Aasen slik han nå (endelig) «ser ut» i Metallurg Magnitogorsk.

 

 

 

Er United kjedelige?

Av Nikolai Kleivan
Manchester United – West Brom 2-0

– United er kjedelige.

Renskrevet ser mange av dagens og mange tidligere dagers kommentarer omtrent slik ut. Svarene fra United-fans kan ikke alltid renskrives, men vi kan diplomatisk si de er veldig uenige. Veldig uenige og voldsomme i tonen, men det får bli en annen gang.

Er United kjedelige? De har scoret 50 mål hittil i sesongen, 12 flere enn Manchester City på andreplass, og ifølge Opta leder de også statistikken for å skape store sjanser.

United er objektivt sett ikke kjedelige, om det er vellykket offensiv fotball som definerer underholdningsverdi.

Men det er jo ikke det. Underholdningsverdi er en subjektiv størrelse.

Og om United-supportere sliter med å forstå hvorfor nøytrale eller rivaliserende supportere synes laget de elsker er kjedelig, kan det kanskje hjelpe å se på det hele på en annen måte: Fotball handler, akkurat som en film eller en TV-serie, om dramaturgi.

Les også: Van Persie punkterte kampen med perlescoring

Mer presist handler det om handling, eller narrativ. Å nyte en god krim, for eksempel, er stort sett helt avhengig av at man ikke vet hvem som er morderen. Og en stor del av det som gjør fotball og annen sport så forlokkende, er at man ikke vet hvem som er vinneren.

I ellers mer eller mindre monotone liv får vi en pause når vi ser på fotball, hvor det finnes en genuin følelse av at hva som helst kan skje, at det uforutsigbare er mulig. Utfallet er helt ukjent.

Men det føles ikke alltid sånn når United spiller kamp, eller når en ny sesong begynner. Vi vet at de kommer til å være på toppen, eller i hvert fall helt der oppe, fordi de har dominert så lenge. Og når denne antagelsen bekreftes gang på gang, blir man lei.

Det er nesten alltid skuffende når det forventede skjer, i livet, i kunsten eller i fotballen, for vi vil ikke egentlig ha rett, vi vil ta skikkelig, skikkelig feil. Vi vil at noe fantastisk, noe totalt uventet, skal skje. En gang skal vi jo dø, ikke sant? Døden er forutsigbar. Livet er det forhåpentligvis ikke.

SAME PROCEDURE: Selv Alex Ferguson gjesper av United innimellom.
FOTO: Afp

Manchester United spiller ikke mindre «underholdende» (teknisk briljant, offensiv, hurtig) fotball enn andre, men de er likevel kjedelige for mange, fordi de svekker den magiske følelsen av at hva som helst kan skje, og slik gjør de helgen til hverdagen.

Den samme kritikken ble rettet mot Spania under EM, antageligvis av mange av de samme grunnene.

For United-supportere er dette selvfølgelig vanskelig å forstå, fordi for dem gir en United-seier glede. Og dermed blir det mye glede, ofte. Men at andre synes det er kjipt, er ikke bare misunnelse.

Det er selvfølgelig litt av det også, men akkurat det bør jo være smigrende. Hvis man PRØVER å holde noen undertrykt i kjelleren, er det et godt tegn om man hører klynking fra kjellertrappa.

E-post: nikolai.kleivan@vg.no
Twitter: @1999kolai

 

Stavanger må ha hjelp

 

Av Øystein Jarlsbo

 

Stavanger Oilers er med førsteklasses servering i alle VIP-losjene, perfekt service på pressetribunen og imponerende bredde spekket med stjernespillere på isen raskt blitt enestående i norsk ishockey.

Men den posisjonen er det ikke mulig for klubben å være alene om i særlig lang tid.

Stavanger må få hjelp av de andre klubbene i eliteserien til å kunne dyrke den og få den til å vokse ytterligere etter at nyhetens interesse for gedigne DNB Arena har lagt seg.

For å kunne fylle den til randen – med 4200 betalingsvillige tilskuere som mot Vålerenga torsdag – vil det om kort tid ikke være nok for publikum å vite at trener Petter Thoresens profesjonelt drevne mannskap kommer til å vinne 9-3 over det nest beste laget.

Folk i Stavanger må kunne fristes med garantert tette oppgjør og uforutsigbare resultater; spenning og dramatikk. Det kommer ikke til å holde med tosifrede seiersmarginer for halv maskin.

Skal det unngås, må Vålerenga i Oslo, Stjernen i Fredrikstad, Frisk i Asker og Storhamar på Hamar – og resten – fort skaffe seg økonomiske muskler som kan matche Stavangers.

# Den eneste måten å klare det på, er anskaffelse av arenaer og fasiliteter lik den som nå ruver i oljebyen.

Stavanger vil i 2012 – med bare en halv sesong i arenaen til 210 millioner – omsette for 40 til 45 millioner, ifølge klubbinvestor og styreleder Tore Christiansen. Overskuddet blir to-tre millioner. Neste år øker omsetningen med cirka ti millioner. Med et slikt inntektsgrunnlag vil også muligheten for sportslig kvalitetsheving øke – og forspranget til konkurrentene på isen deretter.

Til sammenlikning er pengestrømmen hos Stavanger Oilers ti ganger høyere enn hos nykommer Tønsberg. Den er like høy som hos fem tilfeldig valgte eliteserieklubber til sammen.  Tore Christiansen påpeker at Stavanger Oilers og DNB Arena også har betydelig gjeld. Men det er selvsagt lettere å håndtere den med et bygg som generer inntekter, enn med en hall som er i så dårlig forfatning at den hverken kan tilby vått eller tørt.

# Parkeringsplasser eller lett adkomst, skikkelig belysning eller toalett for kvinner, spilleprogram eller repriser på scoringene fra en jumbotron.

Slik tilfellet er stort sett over alt ellers i Hockey-Norge.

Det vil være liten vits for Stavanger Oilers å forsterke laget med spillere av Eric Nystroms kaliber hvis de ikke kan matches mot likeverdige motstandere. Det er også tvilsomt om de vil komme hvis bare hjemmearenaen er av typen som liksom tar dem på alvor som yrkesmenn.

HJEMMEJUBEL: Stavanger Oilers,her ved Eric Nystrom, vant 9-3 mot Vålerenga i går. FOTO: NTB Scanpix

Der vil også bli vanskelig for Stavanger å utvide sitt område for lokal rekruttering av spillere hvis tilstøtende kommuner med potensielle ishockeyspillere ser at sporten er et fenomen på linje med volleyball i Volda eller badminton i Mehamn.   

# Risikoen for at det kan skje, at Stavanger forblir en ensom svale, er dessverre til stede.

Mange klubber driver fremdeles butikken som en pølsebu og viljen politisk til å bygge ishaller – verd karakteristikken «arena» for et stort publikum – er ikke all verden der den burde være det.

Nemlig i byer der det bor folk.

Fikk en påminnelse om det da jeg for noen dager siden fikk tilsendt et avisutklipp fra 1988 (!!!): Planer om ishall i Drammen lagt på is på grunn av uenighet om lokalisering. Den er politikerne i idrettsbyen (?) Drammen ennå ikke blitt enig om, snart 25 år senere – selv med 2022-OL i bakhodet, for å si det slik.

Ellers er det jo skammelig at Oslo mener Jordal Amfi bør duge til aktivitet av noe som helst slag, 61 år etter at den ble bygd og en uke før Vålerenga skal feire sitt 100 års jubileum der.

Hvordan jubileumskampen mot Storhamar 29. desember vil bli, er for øvrig et ganske åpent spørsmål etter at Vålerenga tapte midtperioden 0-5 for Stavanger torsdag – og skal møte Stjernen borte kvelden før. Fredrikstad-laget slo Sparta 7-0 torsdag. På Twitter fikk jeg – som var i Stavanger – vite at det skjedde fordi Sparta kun hadde fire backer med eliteserieerfaring.

Og Pål Grotnes i Stjernen-målet «savner landslaget».  Han reddet 36 skudd.

Etter 3-9 og fire Eric Nystrom-mål trøstet Vålerenga-trener Espen Knutsen seg – litt – med at de hadde en hengekamp og kan ta tilbake tabelltoppen fra Stavanger. Akkurat nå ser det imidlertid ut slik han selv uttalte i samme åndedrag: det vil eventuelt ikke holde lenge. Til det virker Stavanger alt for sterke, og Vålerenga alt for sårbart.

I DNB Arena var heller ikke keeper Steffen Søberg sikker som banken.

I det store og det hele var det vel bare Morten Ask (to mål/en assist) som kunne måle seg med det Stavanger bød på.

 

 

 

Fortjener ikke større oppmerksomhet

av Øystein Jarlsbo, journalist i VG

Snowboardlegenden Terje Håkonsens høyre hånd skjeller ut norsk media, og kanskje folk flest, for ikke å forstå hvor stor idretten de bedriver er.
Henning Andersen er daglig leder i The Arctic Challenge: Selskapet og konkurransen som Terje Håkonsen står bak, og som drev snowboard-VM 2012 fram til sportslig suksess forrige sesong.

I en kronikk i Aftenposten i går hevder han og medforfatter Magnus Slagsvold Støre fra «Heming Adrenalin» at snowboard og freestyle på ski – såkalt action sports – er mye, mye større en media i Norge har «kompetanse» til å formidle.

Jeg har vært til stede og skrevet om snowboard fra Terje Håkonsen vant halfpipe-EM midt på 1990-tallet, til Daniel Franck gjorde det samme to-tre år senere. Photoshoots med OL-sølvvinner Stine Brun Kjeldaas i Sveits og Kim Christiansens overraskende FIS-VM-gull i halfpipe i Madonna di Campiglio for snart 12 år siden.

OL 2002 (Franck tryna), 2006 (Buaas bronse i halfpipe), 2010 (to norske medaljer i skicross).

Dermed ikke sagt at jeg har greie på hverken snowboard, boardercross, skicross eller twintip, kun to-tre måneder før freestyle-VM og The Arctic Challenge i Tryvannanleggets halfpipe og på Voss.

Og 14 måneder før freestyle OL-debuterer i halfpipe og slopestyle, som også kommer på snowboardprogrammet i Sotsji.

Det er min skyld, og sportens skyld.

Torstein Horgmo er «den største norske idrettsutøveren på YouTube» med syv millioner treff. Snowboardingens fremste representant etter Terje Håkonsen har imidlertid ikke klart å treffe et bredt publikum med et tydelig budskap.

Til det har det vært for mange konkurranser, for mange arrangører, for mange forbund, for mange sponsorer, for mange kryssende interesser og uforståelige regler og poengsystemer.

Horgmo & co. har også i beste eller verste Håkonsen-tradisjon ekskludert «vanlig» media til fordel for egne medier, ofte strengt styrt av kommers.

Dessuten har de holdt seg til sjargong og koder du må være snowboarder for å forstå. Anvendelsen av stammespråk har vært bevisst. Action sportenes utøvere har villet være en opphøyd eksklusiv, ikke inkluderende, klikk.

Det har satt dem i samme posisjon som en rekke utøvere av aktiviteter som innimellom har klaget på manglende oppmerksomhet med holdningen «hvis du ikke har skjønt at dette er stort i utlandet og Amerika og dermed burde være det her, skjønner du ingenting».

Brett og twintip vil helst snakke amerikansk, være i Amerika – som de er tre-fire måneder i året – og gjemme seg bak store briller. I Norge skal du lete lenge før du finner en halfpipe og store brett og freestyleparker.

Henning Andersen prøver å sidestille action sportene med langrenn ved å vise til at 300 000 nordmenn kjører twintip og snowboard.

Veldig mange nordmenn har også som hobby å bestige fjelltopper 2000 meter over havet i Norge, og enda flere går fra hytte til hytte.

Men de fleste av dem vil ikke fortelle om det, de vil som Henning Andersens action sports utøvere bare gjøre det.

Til nå?

Beste norske hockey-jul noen gang

av Øystein Jarlsbo, journalist i VG

For den som ser et lite lyspunkt i alle scoringer og alle seirer i norsk ishockey, må denne førjulstiden og alle høytidsstunder i kø virke som et fyrverkeri større enn det som pleier å avslutte OL.

Mats Zuccarello Aasen scoret et par mål i 4-1 seieren over Hviterussland i Arosa sist lørdag.

Etter en ti minutter utvisning i 1. periode.

Patrick Thoresen hadde tre målgivende pasninger. Det påkalte sterke minner fra forrige gang de to – sammen med Tore Vikingstad – herjet som rekke i Vancouver-OL 2010.

Mats Zuccarello – bare Zuccarello og ikke Aasen nå? – sa til VG før ishockeylandslagets to kamper i Arosa (straffeslagtap mot VM-sølvvinner Slovakia fredag, Zuccarello og P Thoresen scoret Norges mål i ordinær spilletid) at han ikke er tilbake på det nivået han helst vil være, og har vært.

Han har vært mye skadet gjennom nesten hele karrieren, i Frisk, Modo, Rangers/Connecticut og nå Metallurg i KHL. Unngår han det fram til VM i mai, er det grunn til å høyne målsettingen og forventningene.

For ishockeylandslaget. Fra kvartfinale til semifinale.

Per-Åge Skrøder fikk fri av Roy Johansen denne gangen, men Thoresen, Skrøder, Zuccarello vil være en rekkekombinasjon som så å si alene gir klokkertro på det.

Zuccarello trente forresten sammen med gamle gamle-klubben Hasle/Løren mandag, før han dro tilbake til Moskva og kamp for Metallurg onsdag mot Atlant.

Morten Ask, landslagets potet, vikarierte for hjemmeværende Skrøder og gjorde en god jobb.

 

Det kan i alle fall se slik ut på klippene fra Norge-Hviterussland.

NYKOMMER?: Niklas Roest. Foto: NTB Scanpix

For to år siden – selv om han da etter forutsetningene gjorde en gedigen jobb som back – virket det som om Asks dager som VM-spiller var talte. Det var en prematur antakelse. Min antakelse er at han er med i Stockholm om fire måneder igjen, omtrent like nyttig som for åtte måneder siden samme sted.

  • Niklas Roest, Spartas «in your face»-duracell  scoret 1-0 (pasning klubbkamerat Andreas Stene) og fikk prisen som banens beste etter 4-1 over Hviterussland.  Jeg spurte Lars Haugen på Twitter @HaugenLars om valget av Roest kom som følge av at de to var romkamerater under weekend-turen i Arosa.

«Glad jeg ikke skal ta ut troppen (til VM). Kanon innsats av alle i begge kampene. Trygt og solid, også de «nye», fortalte Haugen ved hjelp av 140 tegn.

Niklas Roest er en av to, toppen tre, nye i VM-troppen 2013 sammenliknet med VM-troppen 2012. Tror jeg. Han er rollespilleren landslagssjef Roy Johansen alltid trenger, og han går inn nå – forutsatt at en eller to «faste» blir skadet.

Og det skjer alltid.

Her passer en liten påminnelse om at Norges U20-landslag lørdag rykket opp til A-VM etter å ha vunnet alle sine kamper. U20-landslaget har så mange talentfulle spillere at det er grunn til å rope varsku for dem, også med tanke på A-landslaget. Ikke nå umiddelbart, men ganske snart.

Keeper Steffen Søberg (19) – Vålerengas siste skanse og kort og godt fenomenalt god i U20-VM – blir tatt inn til A-landslagets neste samling i februar.

For å bli enda bedre under keepertrener Pekka Alcéns intense veiledning.

Fin, forsinket julepresang.

COMEBACK-KLAR: Tore Vikingstad. Foto: Geir Olsen, VG

Tore Vikingstad – og her kommer julepresang nummer fire etter en litt lang harang om norsk ishockeys flaggskip (landslaget) – har vært ute med en håndskade i over ett år (mot Lillehammer borte høsten 2011).

Tirsdag 18. desember er han klar for comeback mot Roests Sparta i Nye Sparta Amfi (som jeg håper skrur opp varmen ett hakk nå i juletida; har pådratt meg neglesprett fire ganger denne sesongen).

Får Tore Vikingstad et vellykket comeback, er det til å glede seg over – og glede seg. Han fortjener det, og Tore Vikingstad i full vigør er det samme som underholdning av topp klasse.

I spann med Eric Nystrom fra NHL-klubben Dallas Stars? Sønnen av legendariske Bob Nystrom (New York Islanders) debuterer i alle fall mot Sparta tirsdag – og torsdag er det Stavanger-Vålerenga i DNB Arena i Stavanger.

En knall presang det også.

Vålerenga-trener Espen Knutsen fikk en etterlengtet flybåren fra Malmö/København mandag kveld: Backen R.J Anderson (26) fra Malmö Redhawks.

Forrige sesong 53 målpoeng for Lillehammer. Amerikaneren som ble draftet av Philadelphia Flyers i 2004 skal erstatte langtidsskadete David Bräck (og hodeskadede Stefan Espeland og Erik Follestad Johansen, som skal prøve seg på isen igjen i tirsdag).

Han er spilleklar mot Frisk tirsdag.

Og resten av jula.

Det er julepresang syv, åtte, ni og ti….

En rekke kamper i romjula som helt sikkert vil bli avgjørende i den forstand at noen lag vil rykke fra, og noen vil falle fra.

Stavanger er i kategori én: Rykker fra.

# Råtips: Vålerenga – sesongens overraskelse – kan klare å bite seg fast i halen på Norges nye hockeybastion, med seier mot Frisk hjemme tirsdag og ett poeng i Stavanger torsdag.  Til den kampen var det allerede tirsdag morgen solgt 3600 billetter.

Noen skuffelser sånn på tampen; det hører også julen til:

# Lørenskog, som har flest «gode» spillere, men ikke klarer å få dem til å fungere som et lag – hver gang (som de burde klart).

# Flere klubber, nykommer Tønsberg og «nede i dyp dal» Stjernen f eks , sliter med økonomien og det varsles lønnskutt med mer.

 

Se de nye medalje-sjansene i Sotsji – NÅ!

Av Øystein Jarlsbo, sportsjournalist VG

Følger du med på hva som skjer i Breckenridge i Colorado denne helgen, vil du forstå at Norge har en gedigen sjanse til å ta enda flere medaljer i Sotsji-OL enn Vancouver for fire år siden.

Ni gull, åtte sølv, seks bronsemedaljer.

4. plass i medaljestatistikken, bak vertsnasjonen Canada på topp og stornasjonene Tyskland og USA. Himmel og hav foran vintersportnasjonene Sveits, Sverige, Østerrike og Russland.

# Og Kina.

Norge tok to medaljer i skicross. Hedda Berntsen sølv og Audun Grønvold bronse.

Og kunne tatt en til i boardercross  (i samme løype) – hvis ikke Helene Olafsen hadde gått på snørra i finalen.

Marit Bjørgen  vant tre gull og et par medaljer til i langrenn og ble Vancouver-OLs mestvinnende. Nå er antall medaljeøvelser økt igjen. I sporter som er som lagd for norske utøvere, i freestyle på ski og snowboard. Slopestyle er den nye øvelsen både på ski og brett.

I tillegg kommer skikjørerne inn i halfpipen til Sotsji  i 2014.

(I parentes bemerket er det også grunn til å rette blikket mot 2018, da Big Air antakelig kommer på OL-programmet. Der er Norge også i verdenstoppen på brettet: Horgmo, Sandbech, Badertscher)

Her en smakebit på hva f eks Horgmo kan gjøre på et stort hopp, og siste hopp i slopestyle:

http://www.youtube.com/watch?v=Br6ZJM01I6s

# Skiene er av twin tip typen, det vil si tupp foran og bak. Den ble det solgt noen hundre tusener av i Norge i fjor. Det er mer populært å stå på det i slalåmbakken – og halfpipen og skiparken med rails og hopp – enn vanlige slalåmski og snowboard.

Og Norge har et par av de beste i verden på twin tip.

Per Kristian Hunder (bare kalt PK Hunder) og Andreas Håtveit.

PK Hunder i Dew Tour slopestyle 2011 (hør så begeistret de amerikanske kommentatorene er for Norway):

http://www.youtube.com/watch?v=bZhn6BnOgZc

 

NORSK STJERNE: Per Kristian Hunder.

Samt 17 år-åringen Tiril Sjåstad Christiansen (litt skadet nå).

De er i Breckenridge, og snart er det freestyle-VM på hjemmebane. Det vil si i halfpipen i Wyllerløypa «sammen» med Terje Håkonsens brettkjørere i The Arctic Challenge i mars og i hjembygda til kulekjører og OL-gullvinner Kari Traa, Voss.

Og en håndfull av de beste i slopestyle på snowboard er fra Norge.

Veteran Kjersti Buaas (30) var god i halfpipe før og vant bronsemedalje i den i Torino-OL for syv år siden. Nå er hun helt i slopestyletoppen. Det kunne du se under sesongpremieren i Dew Tour i Breckenridge i Colorado fredag. Silje Norendal  er bare 19 år og ikke lenger bak Buaas og toppen enn at det er lov til å tro at hun kan bli veldig mye bedre til Sotsji-OL neste år.

Helene Olafsen var skadet forrige sesong og må kvalifisere seg til OL i Copper Mountain 9. januar 2013. Det gjør hun helt sikkert. Skadefri – fra nå og til Sotsji – er Olafsen medaljekandidat i februar 2014.

Blant gutta er bredden og toppen suveren, og da i betydningen best i verden: Torstein Horgmo, Ståle Sandbech, Gjermund Bråten (vant Dew Tour sammenlagt i fjor/serie på tre konk), Ulrik Badertscher, Torgeir Bergrem…

Norge har fire plasser for guttene og for jentene i slopestyle på brettet i Sotsji-OL. Alle guttene vil være medaljekandidater. I henhold til statistikken vinner en av tre medaljekandidater medalje. Det er all mulig grunn til å anta at det blir ganske mange flere enn én i freestyle og snowboard.

I boardercross satser sportssjef Thomas Harstad i snowboardforbundet på Stian Sivertzen.

Da gjenstår bare en forsikring om at Olympiatoppen gir Harstad – eller Horgmo/Hunder & co – nok penger og de riktige ressursene ved framleggelse av budsjettene neste måned. Snowboarderne trenger strengt tatt ikke en smører, som utøverne i langrenn og alpint gjør. Men de må vokse brettet, og blir det ekstremforhold er ikke det så lett – og det tar mye tid.

Istedenfor å holde på i smørebua bør de gis tid til å hvile.

Trening, mat, hvile. Det er pilarene i byggverket «suksess». Snowboarderne har med seg fysioterapeut for første gang i Dew Tour i Breckenridge denne helgen (Erik Iversen fra Olympiatoppen). Gi dem en smører på permanent basis også, slik at den hvilen alle andre medaljekandidater er avhengig av også tilfaller dem.

 

PS! Du kan se fra Dew Tour på Eurosport 2. De har livesendinger både lørdag (22-23.30) og søndag (21-23).

Stavanger best på alt

Av Øystein Jarlsbo, sportsjournalist VG

Hvis klubbtrenere og ledere hockey-Norge tror på julenissen, burde de greie seg med ett ønske når det gjelder myke og harde presanger: Alt Stavanger Oilers har.

OK, Vålerenga toppet tabellen helt fram til Stavanger gikk forbi med en kamp flere spilt søndag før landslagsoppholdet.

OK, Vålerenga har etter at jeg så dem i den lite overbevisende seriepremieren mot Stjernen (3-2) i begynnelsen av september vært imponerende stabilt. Med tre flaue unntak – 2xRosenborg og 1xTønsberg – har «vi slår under i fra»-spillerne til Espen Shampo Knutsen vunnet alle de jevne kampene og alle kampene som motstanderen egentlig burde vunnet.

Spesielt den som Sparta ledet 5-0 og Vålerenga vant 6-5.

OK, Sparta har heller ikke vært så verst, og Frisk fra Asker er eliteseriens store overraskelse: Ni seirer i ordinær tid på 24 kamper, 5. plass – bra, Sune Bergman.

Men det er Stavanger Oilers som er laget og klubben slik alle lag og klubber i eliteserien burde være.

50 millioner i omsetning, en gedigen arena, over 3000 tilskuere på hver hjemmekamp, aktiv i sosiale medier, bra hjemmeside på nettet, «rene ord for penga»-trener, et solid kollektiv, seriens beste poengplukker og «noe på gang» hele tiden.

# Christian Dahl-Andersen (32) fortjener en ekstra ekstra hønnør: Han er ikke god nok for et VM-lag, det er det ingen tvil om – men noen skal spille veldig bra de neste og siste 20 kampene for at han ikke skal bli kåret til, tja, etter min mening, beste spiller i serien 2012/13.

25 kamper: 20 mål/31 målgivende – pluss/minus +28.

Slå den! Det blir vanskelig.

Stavanger-trener Petter Thoresen på Twitter, med sitt ord for dagen:

Petter Thoresen‏@PetterThoresen1

Går inn i en tøff trenings uke med Oilers, men ikke glem kvaliteten opp i det hele. #flip-passmedmer pic.twitter.com/7rp0dSTP

Nå er det Eric Nystrom fra NHL-klubben Dallas Stars vi venter på (tirsdag 18.12 borte mot Sparta).

Og kanskje Tore Vikingstad, etter over ett års fravær på grunn av håndskaden han pådro seg mot Lillehammer for 14 måneder siden.

Tenk deg de to sammen i samme rekke. Det er ikke sikkert det blir noe av. Men Stavanger vet hvordan de skal friste med en slik lekkerbisken. Martin Strandfeldt gjør det på sin blogg. Svenske, nesten norske, Strandfeldt er en veeeeeeldig god klubbspiller, og en god blogger (selv om han bør blogge oftere enn nå).  Han holder seg for god til å sminke sine rapporter fra den indre liv, seg og sitt; og han går i bresjen, der ute på world wide web og lokalt, for movember.

Blant mye annet.

I fjor avslutningsturen og feiringen av det dobbelte mesterskapet – serie og Norgesmester – i Las Vegas. Nå i november innsamlingen til kreftsaken (prostata), med en halv million i kassa.

Strandfeldts blogg her!

Vet du om noen andre spillere i den norske eliteserien som blogger, eller noen andre trenere enn Petter Thoresen som er på Twitter hver dag?

Storhamar? Jo, jo – men det jeg har lagt mest merke til der den siste tiden er nær uendelig

SKUFFELSE: Storhamar har skuffet stort, men her kan Trygve Hillestad og Fredrik Lystad Jacobsen feire mål og seier mot Lillehammer.

lange pressemeldinger om reorganisering av organisasjonen og administrative «nyvinninger». Den sportslige nyheten, for å si det slik, er at Hamar-klubben etter drøyt halvspilt serie er sesongens stoooore skuffelse.

Tre seirer flere enn Tønsberg i ordinær spilletid. Hva pokker skjer på Hamar? Kan 5-4 over Lørenskog etter spilleforlengelse søndag innebære en vending til det (mye) bedre? Jeg tviler. Lørenskog er ikke målestokk god nok til eventuelt å underbygge en slik påstand.

Lørenskog har det beste laget på papiret (det sa Martin Laumann Ylven til meg etter 2-1 over Sparta i Sarpsborg 24. november). Men de plumper for ofte, og nå er Lars Erik Spets ute av spill til over nyttår (strukket leddbånd i kneet, fortalte han min kollega Storhamar-Stormoen mandag før landslagets avreise til Arosa tirsdag 11. desember).

Hvordan er det mulig å ha tapt syv i ordinær spilletid med desidert flest scorede mål? Dårlig trent? Dårlig coaching? Svakt kollektiv? For mange leiesoldater?

Landslaget til Arosa i Sveits: Husker en tur opp dit i buss en gang for kanskje 30 år siden. Faren til en som spiller på dagens landslag likte ikke utsikten da sjåføren stoppet på veiskulderen. Han gikk over på motsatt side for å hindre (!!!!) at den skulle tippe utfor kanten.

Dagens quiz, altså: Hvem forsøkte å veie mer enn 19 lagkamerater, som selvsagt alle lente seg over mot «feil» side?

Det skulle ikke være mulig

 

Av Øyvind Herrebrøden, journalist i VG

Spør hvem som helst over 40 år med en viss fotballinteresse om vedkommende trodde Gerd Müllers to målrekorder fra 1972 og 1973 noen gang ville blitt slått.

– Nei, er jeg sikker på de fleste vil svare, iallfall inntil for en måned eller to siden.

Men nå er altså to av fotballens «umuligheter» blitt mulig. I løpet av 221 dager. Først pulveriserte Lionel Messi (25) rekorden til Gerd Müller for antall klubbscoringer på én sesong. Tyskeren scoret 68 mål i 1972/73-sesongen for Bayern München. Messi kom, så – og høynet til 73 Barcelona-mål i 2011/12.

Og i kveld, søndag 9. desember: To scoringer på 24 minutter, fire dager etter at han med skade ble trillet ut på båre mot Benfica, er Messi kreditert 86 mål i kalenderåret 2012. Müller hadde 85 i 1972. Nå forsvinner enda en Müller-rekord.

Men det skulle altså ikke gå an. Gerd Müller var måltyvenes måltyv. Fotballen har neppe sett en mer rendyrket art av goalgettertypen. «Kleines, dickes Müller» (Lille, tykke Müller) var ekstremvarianten av Ruud van Nistelrooy, for å ta en slags moderne referanse. Landslagsstatistikken hans forteller alt: For Vest-Tyskland scoret Müller 68 ganger. På 62 kamper! Der kommer selv Messi til kort med 76 kamper og 31 mål for Argentina.

Det virker også som det eneste. Lionel Messi skriver om fotballhistorien nesten hver gang han spiller fotball. Og han er fortsatt bare 25 år.

Også Barcelonas klubbrekord i antall scoringer har den vesle argentineren rappet fra César Rodríguez (232 mål). Det skjedde i mars. Jeg fikk møte Messi på en presseseanse i november 2011 og da ble klubbrekorden brakt på bane. Fra sitt vesle podium fastslo Messi foran oss 13 journalistene at han regnet med å ha «tid nok» til å slå avdøde Césars rekord. Kanskje litt utypisk svar fra den sjenerte og stille argentineren. Men Messi er ikke typen som lyver. Han scorer.

Les også: Slik ble den minste aller størst

VGTV: Se rekordmålet

Big start i Beijing – men TV 2 må gå høyere

Superstjernen Shaun White åpnet Big Air ballet i Beijing, Ståle Sandbech (19) tok en sterk 3. plass, en enda yngre japaner vant og bekreftet at potensialet i snowboard langt fra er oppfylt – og TV 2 må våge å gå litt høyere 14 måneder før eksamen i Sotsji-OL.

av Øystein Jarlsbo, journalist i VG

Jonas Greve – kommentator og ekspert i en og samme person – hadde selvsagt en vanskelig oppgave da han skulle (vei)lede TV 2s første direktesendte snowboardkonkurranse denne sesongen.

Å sitte hjemme i et studio i Norge og si noe klokt og fornuftig – i halvannen time – om noe som skjer der og da på den andre siden av jordkloden er langt fra lett. At det handler om noe så smalt som snøbrett, gjør ikke saken bedre.

Greve har peiling på snowboarding.

Han har litt å gå på når det gjelder å formidle det på en måte som får seeren til å føle at han og hun også har peiling; okay, det er lettere sagt enn gjort fordi sportens DNA er amerikansk action sport og uendelig langt fra kubjeller, heia Norge, heia Norge og slim og bjørkelegger med en klokke som går og går – men…

Men Jonas Greve dessverre grovt innledningsvis da han to ganger med et par double corks mellomrom ønsket velkommen til «Ørneredet» i Beijing. Alle som har sett sport på norsk TV de siste fire årene vet at OL-stadion i Beijing kalles Fugleredet. Alle kunne også se at Yuki Kadono er 16 år gammel – det kom opp på skjermen etter noen sekunder ved hjelp av super grafikk – og ikke 18 år gammel, som Greve opplyste.

Men, igjen: å skulle kommentere en direktesending utfra det du skjer på en liten skjerm i et bøttekott hos TV 2, er en svært utakknemlig oppgave.

I sum kom Greve godt fra det. Får han en dedikert ekspertkommentator ved sin side neste gang, vil det bli mye bedre.

Men TV 2 kan ikke nøye seg med det. De må stile høyere for å lykkes med å samle det store publikum foran skjermen til de fem neste direktesendte konkurransene fra World Snowboard Tour. Jeg – og her snakker jeg «på vegne av flere» – vil vite hvem disse unge våghalsene som flyr godt over 30 meter på et brett, med begge føttene spent fast, er.

Av med briller, hjelm, baggy bukser og jakker og staffasjen og den sjargongen vi ikke forstår. Fram med gutten (og jentene, hvor er jentene i Big Air?, du må fortelle meg det, Jonas Greve), mennesket bak masken. Inn på huden og inn i hodet til Ståle Sandbech; det er dit jeg vil at TV 2 skal ta meg. Jeg gir Greve & co en sjanse til, og kanskje to – for det er spektakulært og underholdende – men det forutsetter en tilnærming a la «Skal vi danse»/«Farmen».

Ikke så mye corks og backside 1440 mute og trippel og «ordentlig double cork». Det får være krydderet, enn så lenge. Til vi har fått noen favoritter, noen vi gleder oss til å se igjen og igjen fordi….ja, ja, de virker jo veldig blide og kjekke alle sammen.

Vi trenger bare bekreftelsen ved at de forteller oss noe, sier noe gøy, noe frekt, noe om hvorfor det gikk galt eller aller helst hvorfor det gikk så veldig bra.

Hvorfor de er stoka (snowboarduttrykk fra amerikanske stoked).

Da må de ha en reporter på plass, som i tillegg til å stille Ståle Sandbech spørsmål om hvordan han som er fra Bærum har klart å bli så god at han «lander» et tricks med fire rotasjoner – etter et hopp over et «gap» på 9,5 meter – i ti minusgrader på knallhard is i unnarennet (heter det unnarennet?).

(Hva er det Ståle Sandbech spiser til frokost, utbrøt Jonas Greve da han gjorde «det ekstremt vanskelige trikset». Det ville jeg gjerne like å vite! Da!)

Og hvorfor er finner så gode, de som kommer fra de tusen sjøers land – uten en eneste fjelltopp. Og hvorfor fikk Peetu Piiroinen 0,3 poeng mer enn Sandbech (dommertabbe?)??

Og til å formidle stemningen på tribunen, der det denne gangen angivelig satt 20 000 (hvor satt de, i svingen?).

Det har, eller bør, TV 2 ta seg råd til. Snowboard i Sotsji-OL kan nemlig bli stort, sett med norske TV-øyne. Spesielt i den nye øvelsen slopestyle der Norge er kvalifisert med full kvote med hensyn til antall kjørere.

Det vil si, hvis TV 2 på tilnærmet fotball eller håndballvis har bygget opp produktet (snowboard) i forkant.

PS! Jonas Greve & co har ikke mer enn tiden og veien.

PS!! Vinner Yuki Kadonos (16) triple cork fortjente 97,6 poeng – minst.

 

 

Brett for mannen i gata

Torstein Horgmo og alle de andre snowboardstjernene er blitt så BIG at de endelig har funnet det lurt å få med «mannen i gata» på deres party.

av Øystein Jarlsbo, journalist i VG

Bakteppet er kjent for dem som har levd en stund. Da Den internasjonale olympiske komite ville ha inn snowboard i OL-sirkuset, satte snowboardlegenden Terje Håkonsen seg skikkelig på bakbeina. Han skjelte ut daværende IOC-president Juan Antonio Samaranch og hans angivelig grådige kumpaner i verdens mektigste idrettsorganisasjon i et intervju over flere sider i Sports Illustrated og boikottet OL-premieren i Nagano for 15 år siden.

Daniel Franck og Stine Brun Kjeldaas vant begge sølvmedaljer for Norge i halfpipe, som var datidens store snowboardgren i konkurranseformat. Franck deltok for øvrig som medlem av den fiktive klubben «Grorud Hasjplanteklubb». (Stine Brun Kjeldaas har gjort det stort i utstyrsbusinessen).

Siden har snowboard, som mange andre nye sporter og fritidsaktiviteter, spredt seg uregjerlig som en slyngplante. Forbund har kommet og gått, nye grener er introdusert og IOC har med Det internasjonale skiforbundet FIS som foretrukket «knipetang» med vekslende hell forsøkt å få kloa i snowboardingens verdensstjerner – med sterk appell til ungdommen – og utstyrsindustrien som sitter på en gedigen gullgruve. Det vil si pengene.

Snowboarderne har strittet i mot fordi de har synes – sikkert berettiget – at gamlisene er dølle, kjipe, gay eller hva som helst som ikke er forbundet med noe som gjør dem stoka.

Terje Håkonsen har fortsatt sin kamp mot IOC og Gerhard Heiberg & co på sitt vis. Det har antakelig vært mest konstruktivt. Han har, med cash fra egen lommebok, fått The Arctic Challenge opp og stå hvert eneste år. I forskjellige varianter. Men alltid med en ny, interessant twist. På toppen av det hele sto han bak VM forrige sesong (slopestyle, halfpipe og quarterpipe).

Det ble en suksess, selv om de norske kjørerne med litt gammel gruff som ballast – noen ble tatt av nerver også – ikke kjente sin besøkelsestid. Torstein Horgmo (verdens beste, hvis det går an å si det om snowboardere) prioriterte filminnspilling land og strand og rails og bymiljø og døgnet rundt. Han orket ikke kjøre over hindrene i Wyllerløypa.

På den annen side ble filmen j… bra, etter to år knallhard, detaljert jobbing.

Horgasm – A Love Story.

Trailer på Vimeo:

http://www.snowboardermag.com/videos/horgasm-torstien-horgmos-movie-trailer/

Ja, det er tittelen på filmen, ute på iTunes 29. oktober. Viktig, viktig, viktig.

Men desto viktigere. Snowboard har (nesten) foran denne sesongen lyktes med å samle alle konkurranser under en paraply: World Snowboard Tour.

www.worldsnowboardtour.com

GULL-VINNER: Thorstein Horgmo da han vant gull i Big Air under X Games i 2008.Foto: Geir Terje Ruud, VG

GULL-VINNER: Thorstein Horgmo da han vant gull i Big Air under X Games i 2008.Foto: Geir Terje Ruud, VG

Nå går det an for mannen i gata å følge med på hva som skjer, hvor og når. Og ikke minsthvem som er best i konkurranse akkurat nå. Blant annet hiten slopestyle som for lengst har trumfet halfpipe, og som er ny OL-gren i Sotsji om 14 måneder – og grenen der Norge har det desidert bredeste og sterkeste landslaget.

I Big Air også, som er den første av seks seksstjerners konkurranser i WST nå kommende lørdag. I Beijing. I Fugleredet, OL-stadion fra 2008. Med en nordmann, Ulrik Badertscher (24), som tittelforsvarer. Direkte på TV 2 i beste sendetid på formiddagen: 12.30 til 14.00 (perfekt for mannen i gata).

Youtube: World Snowboard Tour viser hvordan hoppet i Beijing ser ut

Stort hopp – Big Air – er en spektakulær stadionøvelse som vil passe perfekt for IOCs ønske om å gjøre OL mer tilskuervennlig for unge mennesker mellom 16 og 24 år. Det har Gerhard Heiberg for lengst forstått. Han vil ha Big Air inn i 2018-OL.

Han forsto det allerede under Quarterpipe-konkurransen i Holmenkollen forrige sesong, der han sto sammen med statsminister Jens Stoltenberg på tribunen (og menget seg med alle de dyktige unge kvinnene som styrer norsk snowboard).  Nå har 73-åringen med fartstid fra 1994 i IOC gitt Terje Håkonsens høyre hånd Henning Andersen så pass mange gode innspill for hvordan tilpasse seg det store publikum – og motsatt: hvordan bør IOC tilpasse seg – at det har resultert i et TV-konsept med en konkurranseform som…tja, helt sikkert vil virke attraktivt på mannen i gata.

Alle er med for å tilfredsstille alle, for å si det kort.

Det er på tide. Samtidig er de til å forstå at det har tatt litt tid. Ingen vil gi fra seg noe de mener å ha eiendomsretten til. Skrekkeksemplene på nerdete aktiviteter som er blitt kuppet – for å utvikle seg til å bli en grøt langt unna originalen – er mange og ikke særlig besnærende. Snowboard har sett det og skygget banen, og alle mediene utenom sine egne favoritter.

Nå ser det imidlertid ut til at de har kjørt inn i det store felleskapet med minst en hånd på rattet. Det kan bli bra. Ikke minst med tanke på at russerne går for en storslagen satsing på snowboard i Sotsji-OL neste år, at USA bretthelt og OL-gullvinner Shaun White ble sett av flere enn USAs mest sette TV-program samme uke i Vancouver-OL 2010.

Og at TV 2 her i Norge har tatt over senderettighetene til vinter-OL. Og dermed snowboard på norske skjermer fra nå.

Du kan si hva du vil om «Se hva som skjer»-kanalen. Men de er ganske gode til å lage TV for mannen i gata. Og det vil snowboard bare ha godt av.