Mer enn bare familiedrama i dopingsaken

Av Øyvind Brenne, sportssjef VG Nett.

Først var det «bare» en angivelig hevngjerrig ekskone. Nå er det også en tidligere utøver som utpeker friidrettsprofilen. Derfor øker presset på Petar Vukicevic (56) kraftig.

Troverdighet. Det har vært nøkkelordet i denne saken helt siden den sprakk.

E-postene, som friidrettstrenerens ekskone Turid Syftestad har overlevert norske antidopingmyndigheter, inneholder utilslørt korrespondanse om bruk av doping og hvordan man unngår en positv prøve. Etter å ha lest dem i Dagbladet er det ingen tvil om at disse gjør Petar Vukicevic uspiselig for all tid i norsk idrett.

Hvis de er sanne.

Inntil i dag har Vukicevic-klanen begrunnet dopingsaken med Syftestads ønske om å skade eksmannen.

En åpenbart sygg skilsmisse for en mor som ikke har sett sin datter siden 2003 og sønnen siden 2009 har gitt hevnmotivet tyngde. Syftestads troverdighet kontra den erfarne friidrettstreneren har i manges øyne vært fordel Petar.

Til Dagbladet i dag sier tidligere toppløper Einar Inge Aasen at Vukicevic spurte ham om doping da de delte rom på en treningssamling. Han sier at han ble overrasket over detaljrikdommen da Vukicevic angivelig skisserte hvordan han selv som 19-åring kunne bruke doping i Kroatia eller et sted hvor nordmenn ikke ville oppdage dem. Vukicevic avviser påstandene.

Støtten til ekskonas versjon om er likevel den største omdreiningen i denne saken siden den sprakk. Og den går i klar disfavør Petar Vukicevic. Nå kan han ikke lenger bare skylde på ekskona, selv om samtalen Aasen refererer til ikke er bekreftet av andre enn hans far, som han skal ha varslet etterpå. Men nå det ikke bare hevn etter et havarert ekteskap som er årsaken.

Vukicevic hevder også at deler av korrespondansen med trenervennen Srdjan Djordevic fra 2001-2003 er manipulert. De finnes slik det ser ut nå kun utprintet fra e-postkontoen Petar Vukicevic disponerte sammen med sin kone i en litt tidlig dataalder.

Ekspertene er klare på to ting: Å forfalske en utskrift av en e-post er nærmest verdens enkelste sak. Og e-postene er umulig å finne igjen digitalt, selv om det var FBI med alle verdens dollar som jaktet.

Petar Vukicevic – støttet av hans hekkeløperbarn Christina og Vladimir – avviser imidlertid alle påstander om å ha gjort noe galt. Likevel er det slik at denne listen begynner å få såpass mange punkter at friidrettsforbundet allerede skal ha bestemt seg for å droppe å forlenge Vukicevics kontrakt.

  • E-postene med korrespondanse om doping som ekskona har levert Antidoping Norge er stridens kjerne. Selv om Vukicevic hevder deler er forfalsket, og at det er lett teknisk sett å forfalske, er det ikke hvemsomhelst som på serbokroatisk kan skrive inn en så detaljert og avansert dialog om et fagfelt.
  •  Petar Vukicevic har innrømmet til Dagbladet og senere flere norske medier om at han har forøhørt seg om «enten veksthormon eller testosteron».
  •  I samme intervju uttalte treneren at han synes det er helt naturlig å spørre om forbudte stoffer. Toppidrettssjef Jarle Aambø kalte det imidlertid «unaturlig kommunikasjon» – hvilket de fleste nok er enig med ham i.
  •  I e-postene omtales et legebesøk av en sprintutøver i Drøbak. Til Dagbladet har fastlegen bekreftet at en bestemt kvinnelig utøver var innom kontoret sammen med Petar Vukicevic for å ta en hormontest på en dato som samsvarer med e-postene. Dette støtter opp om at e-postene ikke er forfalsket.
  •  Petar Vukicevics nåværende kone Camilla Brandt Vukicevic ble av TV 2 pekt ut som én av utøverne som har brukt doping i e-postene. Kanalen la i en reportasje vekt på at hun perset som 31-åring og tok gull i NM i hekk i 2003, etter å ha løpt langt svakere de foregående årene. Tiden 13,90 var over halvsekundet raskere enn hun løp på i de tre foregående norgesmesterskapene. Petar Vukicevic har forklart at han «ikke synes fremgangen er enorm» til VG Nett. Og han har rett i at det er mulig å ta slike steg i voksen alder når man er så langt unna verdenseliten som tilfellet var her.
  • Einar Inge Aasen hevder han ble spurt om mulig dopingbruk av Petar Vukicevic ved årsskiftet 2001/2002. – Han fortalte hva vi måtte gjøre hvis jeg skulle dope meg, sier treneren. Treneren avviser dette.

Men selv om det er mye ord mot ord, ser det ikke bra ut for Petar Vukicevic nå.

6 tanker om “Mer enn bare familiedrama i dopingsaken

  1. Kjære tabloide presse. Dere tar deres rolle som moralpoliti alvorlig. Så hvorfor ikke gå helt i dybden på problemet. Hva med å forby selve tanken selv? Hvor mange trenere og utøvere fra 90-tallet og utover ville vært skyldig i å ha TENKT på doping og pratet om doping med bekjente i en periode der alle visste at mange vinnere var dopet…. Jeg tipper at det skal være mulig å få utsagn i fra ganske mange av våre folkekjære utøvere, også med norske navn, som omhandler hvor og hvordan man skal dope seg uten å bli tatt. Sett i gang, se om dere kan finne x-er og venner av utøvere og trenere som har lyst til å tømme sitt sinn for andres skyldige ideer. Men, i og med at pressen selv ikke ser forskjellen.. Kjære leser. Prat er ikke det samme som å dope seg. Ikke mer enn at en mann har vært utro å ha fått telefonnummeret til en foxy dame. Intensjon og handling er faktisk to forskjellige ting, i alles verden, også moralistenes.

  2. Lasse, det må begynne et sted. Først må du tenke på det, så må du skaffe informasjon, så kan man planlegge, og så dope seg. Å tenke på det har nok majoriteten gjort.

    Tar man fatt i bevisene som nå foreligger, og betrakter dem som sanne, så vil det si at Petar har tenkt på det, han har skaffet informasjon om det, og han har også planlagt hvordan det KAN gjøres. Syns du ikke det er tillitsvekkende?

  3. Skandinavia er lengst framme i verda på antidoping. Topputøvarane må melda frå kvar dag kor dei befinner seg og blir testa svært ofte. Det går ikkje ann å gøyma seg vekk. Antydningane frå VG og spesielt Dagbladet om at det foregår mykje snusk, og at me ikkje er betre enn andre land, er ubegrunna sludder. Doper du deg som topputøver, blir du tatt. Så enkelt er det.

  4. Varsko! Hva med Vær Varsom Plakaten?

    Vi er jo nå blitt vant til at alle som ønsker å ytre sin mening kan gjøre det på mange forskjellige forum, også via avisenes sider på internett. Men er det ikke lenger en forskjell på hva en journalist i en landsdekkende avis og en blogger kan tillate seg å skrive på nettet?
    Dette innlegget ligger riktig nok på sportsbloggen til VG men det er signert Øyvind Brenne, sportssjef VG Nett og da ser jeg det som et journalistisk innlegg og dette innebærer at han bør ha Vær Varsom plakaten i bakhodet.

    Den sier blant annet følgende:
    • Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet
    • Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan pressen selv fyller sin samfunnsrolle
    • Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker mot overgrep eller forsømmelser
    • Pressen skal legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon ved publisering
    • Pressen skal unngå forhåndsdømming

    Det som er viktig her er å forholde seg til hele plakaten og ikke stykkevis etter som det passer seg for journalisten.

    Er dette virkelig hensynstatt i denne artikkelen?

    I avslutningskommentaren skriver Brenne at ”selv om det står ord mot ord, ser det ikke bra ut for Petar Vukicevic nå”

    Er ikke dette en form for forhånsdømming?
    Har han glemt bort litt av plakaten der det er passelig?
    Hvor blir det av uttrykket: Uskyldig til det motsatte er bevist?

    ”Ukritisk journalistikk?”
    Hvorfor er det ingen medier som stiller spørsmålstegn ved uttalelsene til Einar Inge Asen i dag. Vi skriver år 2012 og dette skal være samtale(r) helt tilbake i 2001.

    Jeg sier verken at Vukicevic er skyldig eller uskyldig men ber om at mediene etterprøver litt mer av hva som nå kommer frem og hvorfor enkelte personer ikke har meldt fra mye tidligere.

    Det er verken VG, Dagbladet eller vi lesere som skal dømme Vukicevic.

    • Takk for melding. Jeg tar ikke side,men vurderer nå-situasjonen. Altså mener jeg ikke at jeg bryter noe som helst ift VVP.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *