Drillo kunne tatt med enda flere

Av: Knut Espen Svegaarden, journalist VG

ULLEVAAL STADION (VG Nett) Drillo tok med seks spillere som holder U-landslagsalder til møtet med Ungarn 14. november i Budapest. Han kunne fint tatt med enda flere.

Strømsgodsets Anders Konradsen var nærmest. Drillo beskriver han som en kloning av Øyvind Leonhardsen, en av hans viktigste spillere i Drillos første tid som landslagssjef (1990-98). Konradsen har gjennombruddskraft fra midtbanen, med hurtige ben og dype løp. Han kommer garantert med i vintertroppen som skal til Afrika i januar.

Men formspilleren Jo Inge Berget hos Molde og U-landslaget kunne fint ha forsvart en plass i troppen mot Ungarn. Det samme kunne Håvard Nielsen, spiss i Red Bull Salzburg. Og selv om han ikke holder ungdomsalder, så ville det heller ikke vært feil om Drillo tatt med Molde-backen Knut Olav Rindarøy, en venstrebeint spiller med ekstrem fart og god balanse – og som har vært god i høst.

Likevel: dette er en landslagstropp der snittalderen på utespillerne nå er nede i 24, 7 år. Det er ekstremt lavt til å være en norsk A-tropp, som de siste årene heller har økt snittalderen enn det motsatte. Vegar Eggen Hedenstad fra U-21-troppen er inne, sammen med Valon Berisha, Magnus Wolff Eikrem, Markus Henriksen, Håvard Nordtveit og Joshua King. Alle disse seks spiller trolig U-EM i Israel i juni.

Ellers er Tore Reginiussen inne igjen som midtstopper, fortjent etter en god sesong for Rosenborg. Det blir verre for Kjetil Wæhler (36) å komme seg inn igjen, nå som Reginiussen har vist form igjen.

Foto: NTB Scanpix

Foto: NTB Scanpix

Det er ingen overraskelse at Drillo velger å gi nesten hele troppen, som imponerte mot Sveits og Kypros, ny tillit. Selv Daniel Braaten, som må stå over kvalik-kampen mot Albania i mars, er med. Fordi Drillo tenker FIFA-ranking og seier i Ungarn, og gjerne vil avslutte fotballåret på en positiv måte.

Alt i alt en sterk og spennende tropp fra Drillo denne gangen, selv om han kanskje kun valgt å ta med et par mann til fra det lovende og gode U-landslaget, siden den gjengen ikke skal spille kamp 14. november.

At Drillo ikke kan ta hensyn til serieinnspurten (kampen kommer før siste serierunde er spilt), er forståelig. En landslagssjef skal ta ut de beste spillerne.

Ferdig med det.

Helt konge, King!

Av Sindre Øgar, sportsjournalist i VG Nett

LARNAKA (VG Nett) Drillo hadde bare dødballene sine. Så kom Joshua King (20) på banen. Da ble det helt konge å være norsk på Kypros.

For syvende kamp på rad tok Norges motstander ledelsen. Det er en egenskap Drillos menn må riste av seg hvis de vil til Brasil sommeren 2014 – med mindre de har tenkt å ta det som en badeferie.

Norge var uheldig ved baklengsmålet. Da ballen gikk via John Arne Riise, ble keeper Rune Almenning Jarstein tatt litt på senga. Han klarte ikke å produsere nok kraft i verken beina eller fingertuppene. Ballen dalte inn.

Men det var ikke tilfeldig at Kypros fikk en scoring. De hadde allerede sendt Jarstein ut i full strekk flere ganger.

Og hva med Norge?

– Vi scoret som vi pleier, på en dødball og en retur, sa fotballrealisten Drillo til meg denne uken da han mimret om en kamp på 90-tallet.

Det ble sånn denne gangen også.

Vegard Forrens dødballkapasitet virker å være enorm. Men det var Brede Hangeland som scoret igjen. Som mot Sveits. De to midtstoppernes dødballkraft kan bli Drillos lykkepille i mangel på spisser som scorer.

Eller?

Da Joshua King kom på banen viste han at det går an å være spiss på Norge – og score mål. Samtidig. Først skaffet han straffesparket. Så gjorde han alt selv. Det var kronen på verket for King.

Drillo sa før han reiste fra Oslo at han ville være ganske fornøyd med to poeng. Han fikk fire.  Og nå har Norge syv poeng. Drillo mener det er nok til at Norge har grepet på gruppen.

For Norge har både hatt Sveits og Island på bortebane – og skal følgelig ha dem på hjemmebane neste gang. Og på Ullevaal vinner vi alt, ifølge landslagssjefen.

Foto: Scanpix

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Drillo-magien er tilbake!

Av Sindre Øgar, sportsjournalist i VG Nett

BERN (VG Nett) Landslagssjef Egil Olsen (70) klarte på en eller annen måte å få spillerne til å tro på seg selv igjen. Det så ut som han bare manglet Drillo-magien på Stade de Suisse, men så dukket Brede Hangeland opp.

– Uflaks, sa Drillo etter at Island scoret på to av sine tre målsjanser på Laugardalsvöllur tidligere i høst.

– Jeg mener dette bare handler om uflaks. Vanligvis scorer jo alle lag på en av hver tredje eller fjerde sjanse. All erfaring viser at dette jevner seg ut over tid, sa han etter at flere av Norges motstandere viste seg meget effektive.

Så skjedde det noe mot Slovenia. Riise scoret seiersmålet flere minutter på overtid.

– Når du får scoring på overtid, så kan man si at det er litt flaks. Men alt i alt vinner vi fortjent, sa Drillo etter den kampen.

Han sa også:

– Hjerteflimmeren kom ikke tilbake, det betyr at den aldri kommer tilbake.

Det kan ikke ha vært langt unna på intime, festlige Stade de Suisse. Det ble en ny dramatisk kamp der de norske spillerne fortjener mye ros.

Spillere som Daniel Braaten og Alexander Søderlund hadde tydeligvis bestemt seg. De skulle vinne duellene. Og da det norske laget hadde bestemt seg for det, så var de det sveitsiske laget fysisk overlegent i flere deler av spillet. Spesielt ved dødballer.

Vegard Forren spilte bare sin landskamp nummer tre. Det så mer ut som kamp nummer hundre. På et par norske cornere steg Forren til værs med besluttsomhet og presisjon. Han ble så vidt hindret scoring.

Og da sveitserne ventet på et tredje Forren-forsøk, kom den korte varianten til John Arne Riise. Han er som kjent ikke redd for å skyte, men denne gangen gikk skuddet så vidt utenfor.

Sveitserne ble mer og mer frustrerte – og da trenerstorheten Ottmar Hitzfeld reiste seg fra benken, i sin sorte frakk, et par benkerader foran oss, så han mer enn en smule bekymret ut der han sto.

Han ble stående lenge. Med armene i kors, eller i lommene. For Norge viste mer enn Braatens brøytebil-egenskaper. Det var også små glimt av strålende kombinasjonsspill, der Norge trillet ballen gjennom den sveitiske midtbanen. Spillere som Tarik Elyounoussi og Ruben Yttergård Jensen bidro der.

Sveits hadde også noen store sjanser, blant annet en heading i stolpen fra Tranquillo Barnetta.

Da innbytter Gavranovic ga Sveits 1-0 med ti minutter igjen å spille, så det ut som om Drillo kun manglet magien. Men magien kom med Brede Hangeland – og dermed lever VM-håpet.

Og tenk hvis Tarik Elyounoussi hadde scoret, istedenfor å skyte i stolpen i sluttminuttene.

 

 

 

Kan vi håpe på King fra start?

Av Øyvind Brenne, sportssjef VG Nett.

Drillo har tatt ut sine beste menn igjen, og når vi skal ut mot sterke Sveits hadde det vært morsomt å sett lagets mest spennende offensive spiller fra start: Joshua King (20).

Manchester United-reserven var igjen inne i varmen da Drillo tok ut troppen mot Sveits og Kypros i dag – uten de store overraskelsene.

I en erkedrillosk 4-5-1, for at Norge kommer til å spille slik i Bern er hundre prosent sikkert, tror jeg følgende elleve er nærmest startplass akkurat nå:

Rune Almenning Jarstein – Espen Ruud, Kjetil Wæhler, Brede Hangeland, John Arne Riise – Tarik Elyounoussi, Bjørn Helge Riise, Håvard Nordtveit, Ruben Yttergård Jenssen, Daniel Braaten – Moa.

Men har Norge anno 2012 råd til å la uromomentet Joshua King bare være superreserve for mer etablerte kantspillere og vår enslige spiss når toget til en mulig gruppeseier forlater perrongen?

Mye av nøkkelen rundt hvordan Norge vil fremstå blir valget av kantspillerne:

  • En mulighet er å prioritere defensiv trygghet ved å velge en midtbanespiller, eller en type som Espen Ruud et hakk frem eller vingbacken Jonathan Parr på motsatt side.
  • Lettbeinte og målfarlige Tariks gode landslagsform gjør ham til et naturlig startvalg på en av kantene, som Erik Huseklepp – en skygge av seg selv for tiden – var i forrige kvalik.
  • Størrelsen og kraften til spillerne offensivt i oppstillingen til nå i kvaliken har ikke vært skremmende. Jeg skjønner derfor at Drillo vil ha en mann som Braaten på banen, som kan holde i ballen, vinne dueller og utfordre en mot en – litt som John Carew.
  • Moa har vært et sikkert kort på topp, men Hannover-spissens gode landskamper på bortebane som ensom spiss, er få. Bortemøtet med Danmark i Parken i fjor er et godt eksempel. Og med mindre spilletid i sterke Bundesliga og færre scoringer enn før er han ikke noe selvsagt valg på topp i mine øyne.
  • Til slutt har vi uredde King, som har egenskaper som gjør at han på egenhånd kan skape sjanser. Det viste tverrliggerskuddet mot Island og fraløpingen fra Slovenias midtstopper oss tidligere denne måneden.

Kanskje er Braaten som spiss og King på kanten – eventuelt motsatt – det som må til for å gi sveitserne noe å jobbe med?

Jeg mener tanken er spennende. Og kanskje kan en Moa, som er klart best sammen med en makker, med friske bein få bedre utnyttet sine kvaliteter som innbytter akkurat nå?

Uttakets største overraskelse var kanskje utelatelsen av Morten Gamst Pedersen igjen. Sittende ringside i Reykjavik mens Norge slet med kreativiteten savnet jeg en tross alt målskapende spiller, og selv om Slovenia ble slått med et nødskrik noen dager senere trodde nok mange at Drillo ville innlemme Blackburn-proffen igjen nå.

Men landslagssjefen mener Gamsten, en av hans tidligere favoritter, har for mange pasningsfeil, og Optas tall VG-kollega Aslan Farschian fant frem etter forrige vraking støttet teorien:

Han slo 160 pasninger, men bare 92 av dem var vellykkede. Treffprosent: Bare 57,5 prosent. Og i fjorårets Premier League-sesong, hvor Gamst Pedersen selv endte med 72 prosent treffsikkerhet, hadde ingen utespiller med flere enn 50 pasninger i løpet av sesongen en lavere uttelling.

Selv hadde jeg likevel gjerne sett Gamst i troppen, på grunn av hans dødballfot og erfaring, men heldigvis er det nye folk – som Joshua King – på vei opp.

Vil du se ham fra start?

@vgnettbrenne99