Selvfølgelig ble det Riise

Av Sindre Øgar, sportsjournalist på VG Nett

ULLEVAAL (VG Nett) Alexander Søderlund fikk den nødvendige tåen på ballen og fikk straffespark. John Arne Riise satset på kraft fire minutter på overtid. Og ble selvfølgelig den store helten.

Det har ligget i kortene helt siden Truls Dæhli satte punktum i sin krasse kommentar om John Arne Riise. Venstrebacken ville bli den store helten mot Slovenia.

For like sikkert som at Riise havner i trøbbel, så revansjerer han seg før folk rekker å puste.

Men ingen kunne forestille seg måten det skjedde på. På straffespark. Fire minutter på overtid. Hvor var nervene?

– Vinner vi, så vil jeg si at den sjansen er ganske god. Taper vi, så er den liten, sa Drillo om Norges VM-sjanse før kampen mot Slovenia.

Men etter at Riise-jubelen har lagt seg, går det an å stille spørsmålet: Har Drillo et keeperdilemma? Et dilemma blir gjerne definert som valget mellom to onder. En situasjon der en er nødt til å velge mellom to like ubehagelige muligheter, sier ordboka.

Rune Almenning Jarstein sto i privatlandskampen mot Hellas (2-3), og gjorde to store keepertabber. Espen Bugge Pettersen fikk tillit mot Island (0-2), men mistet plassen etter at han gjorde feil ved det første baklengsmålet.

Jarstein var tilbake i Norge-buret igjen på Ullevaal i kveld. Han skulle vise at de som snakket om et keeperproblem tok feil.

Det gikk ikke bra.

En trippelfeil av Norge førte til det første baklengsmålet. Først slurvet Håvard Nordtveit med pasningen og Slovenia fikk frispark i en småskummel posisjon. Jarstein kunne både holdt ballen og bokset den unna farlig sone. I stedet falt ballen ned der den ikke skulle – rett foran eget mål.

Og da Kjetil Wæhler skulle bli redningsmann, sleivet han isteden ballen over streken.

Hvem står når Norge spiller to skjebnekamper på bortebane mot Sveits (12. oktober) og Kypros (16. oktober)?

Det er ikke det enste spørsmålet Drillo må stille seg. For hvem skal spille på midtbanen? Og hvem blir spiss?

Norge utlignet bare ti minutter senere. En suser fra Tarik Elyounoussi, Norges mest positive landslagsspiller i 2012, smalt i krysstangen og ned på streken. Markus Henriksen ga nytt VM-håp.

Etter en daff start, løftet Norge seg. Riise, som nok en gang var ute etter å revansjere negativ omtale, hadde et godt frispark-forsøk. Daniel Braaten skjøt hardt, men rett på keeper. Innbytter Joshua King kriget til seg ballen på egenhånd, men vinkelen var dårlig da han avsluttet.

Også Slovenia hadde sine sjanser. Men Norge luktet mer og mer på en utligning. Og fikk det.

Da Drillo tok Norge til VM i 1994, startet han med to serier (10-0 over San Marino og 2-1 over Nederland). Det samme gjorde han i kvaliken til VM i 1998 (5-0 mot Aserbajdsjan og 3-0 mot Ungarn).

Nå har en seier. Men den smakte kanskje ekstra godt.

 

Island-Norge og veien videre

Av Øyvind Herrebrøden, journalist i VG

REYKJAVIK (VG Nett) Det er natt i Norge, sen kveld på Island (to timer bak) og Norge har tapt med to mål i en kvalikstart for første gang siden høsten 1998.

Den gangen endte det slett ikke galt: Norge kom seg likevel fint til EM i 2000 etter 1-3 for Latvia på Ullevaal (!) i første kamp. Men den gangen ble den pinlige åpningen av daværende landslagssjef Nils Johan Sembs mannskap etterfulgt av 15 strake kamper (både kvalik og privat) uten tap. Deriblant ni seirer på rad.Seiersrekke-rekord for det norske A-landslaget. Selv ikke Drillos generasjoner før Semb klarte det.

Og det spørs om Drillos generasjon nå er i stand til å gjøre det samme. I kveld nektet landslagssjefen å kalle dette marerittstart, lagkaptein Brede Hangeland tar til motmæle når han får spørsmål om Island var bedre.

Litt tall fra kampen: 4-3 til Norge på VGs sjansestatistikk. To av dem til innbytter Joshua King (offsidegoalen ikke inkludert). 11-4 i cornere i favør Norge. 53 prosent ballbesittelse hos Norge. Men 2-0 til Island i scoringer.

Med fokuset på tvekampen mellom de to norske landslagskeeperne, som startet idet Rune Almenning Jarstein gikk på et par smeller mot Hellas i august, etterfulgt av en «kjekkasmelding» av Espen Bugge Pettersen rett etterpå, var det typisk nok en keepersituasjon på 0-1. Kjetil Wæhler var klar i mixed zone: Bugge burde vært ute og tatt innkastet fra Island-kaptein Aaron Gunnarsson. Det skapte en geysir av kaos i Norges forsvar. Ingen nordmann tok ballen, bare Kári Islending. Og Arnason flikket ballen i mål og forlenget den norske keeperdebatten helt frem til Slovenia på Ullevaal tirsdag. Minst.

Matchen endret karakter med 0-1. For Norge var positive så lenge det sto 0-0. Elyounoussi og Eikrem hadde fine kombinasjoner med hverandre og John Arne Riise. Trolig en venstreside som bør fortsette mot Slovenia, selv om de ble mye mer anonyme etter pause. Daniel Braaten var spillesugen og positiv. Men om keeperdebatten fortsetter, gjør midtbanediskusjonene det samme. For Drillo sa følgende på en kort pressekonferanse på Laugardalsvöllur i kveld:

– Vi har et titalls spillere som er omtrent like gode. Fremdeles blir det en utfordring å ta ut de rette spillerne i midtbaneleddet.

Det blir spennende å se hva han gjør. Slovenia på Ullevaal bør passe Magnus Wolff Eikrem bedre enn Island på Laugardalsvöllur. Vi får se. Eikrem får – som de fleste andre på Norge – 4 på VGs spillerbørs. Kanskje greit oppsummert. Ikke direkte dårlig, men…

Uansett, vår BB: Gylfi Sigurdsson, Islands nummer 10 – både på trøyen og posisjon på banen.

1. Hvordan vurderer du Norges åpning?

2. Bør Drillo bytte keeper?

3. Og tror du landslagssjefen beholder midtbanetreeren med Nordtveit/Eikrem/Bjørn Helge Riise?

Drillos «umulige» laguttak

Av Øyvind Herrebrøden, journalist i VG

REYKJAVIK (VG Nett) På vei inn på Laugardalsvöllur var det regn og sideveis vind. Da treningen startet, brøt solen gjennom skylaget og plutselig var det 12 trivelige grader. Men heldigvis slipper vi å diskutere været.

For før Island-Norge i VM-kvalifiseringen handler alt om laguttaket. Som alle har en mening eller spådom om. Men som ytterst få, utenom landslagsledelsen, vet hvordan blir.

Det er nytt. Siden Egil Olsen overtok A-landslaget i januar 2009, har startelleverne i de viktige kampene ofte vært gitt, med unntak av noen få plasser i noen få perioder. Nå sier selv landslagssjefen at spørsmålstegnene rundt laguttaket er sjeldent mange.

Fra det som blir Norges benk på kamparenaen i Reykjavik i morgen, skrives disse linjene. Når Norges 70 år gamle landslagssjef setter seg på en av de to benkeradene her i morgen, har han visst hvilke 11 han starter med i over et døgn allerede. På gressmatten foran varmer landslaget opp. Ut fra de 30 minuttene mediene kunne se i formiddag var det umulig å bli klokere.

Men disse tror jeg er sikre på laget:

Tom Høgli (høyreback), Brede Hangeland (midtstopper), John Arne Riise (venstreback), Håvard Nordtveit (anker), Tarik Elyounoussi (ving) og Mohammed Abdellaoue (spiss).

Det snakkes om et skifte på keeperplassen etter at Rune Almenning Jarstein var under middels mot Hellas sist. Men det skal sies at en av Jarsteins største beundrere heter Frode Grodås, det har han vært i mange år, og landslagets keepertrener er en mann Drillo lytter til. Men Espen Bugge Pettersen venter utålmodig på sin sjanse. Den kan komme nå.

Det virker mer sikkert at Bjørn Helge Riise går inn på laget. Midtbanetrioen sentralt mot Hellas på Ullevaal i august ble delvis avslørt av tempoet. Lillebror Riise flytter bena både fort og mye. Ifølge Drillo er han best som indreløper når han starter med fem på midten. Og systemet kan ikke bli annet enn 4-5-1. Drillo prøvde seg med fire midtbanespillere borte mot Island i forrige VM-kvalik høsten 2009. Eidur Gudjohnsen fikk mer plass enn han omtrent hadde fått om han hadde trent på Camp Nou alene. Trolig stiller Island med eks-Viking Birkir Bjarnason (Pescara) og Spurs-proffen Gylfi Sigurdsson på topp.

Begge er mer mellomromsspillere enn typiske spisser og vil trolig droppe ned i området mellom Norges forsvar og midtbane.

Om lillebror Riise brukes som indreløper eller høyrekant, er et annet spørsmål. Med Riise på kant får i så fall Drillo en løpssterk, litt mer stasjonær breddeholder, som et fint stykke til gjennombruddshissige, hurtige Elyounoussi på motsatt. Espen Ruud kan vurderes som høyre kant, men han spiller kun back i klubben Odense om dagen. Det virker tvilsomt. Langt mer naturlig er det å kjøre inn Crystal Palace-proffen Jonathan Parr på venstre ving – og Tarik på høyre. Parr spiller stort sett i Crystal Palace (noe Drillo er opptatt av), og da Morten Gamst Pedersen var skadet i fjor høst (hjemme mot Island), var Parr mannen Drillo satte inn.

På papiret kan Alexander Tettey (vraket fra troppen mot Hellas) ligge bra an på grunn av fysikk og aksjonsradius, som trengs mot borte Island. Men han har ikke spilt, verken for Rennes eller Norwich, etter ligastart. Mer naturlig er det at Markus Henriksen spiller på den ene indreløperplassen. Det spørs i hvilken grad Magnus Wolff Eikrem rakk å overbevise Drillo med sitt gode innhopp mot Hellas sist. Eller om Island borte er kampen for Eikrem fra start.

Kanskje blir trioen Henriksen, Nordtveit og Bjørn Helge Riise Drillos valg. Men Eikrem er ikke langt unna Henriksen.

Midtstopperplassen ved siden av Brede Hangeland er ledig. Den spår jeg Kjetil Wæhler får. Drillo må ha hatt en klar tanke med å hente veteranen på 36 år tilbake i troppen.

Og hva med Joshua King? Ifølge rapportene dominerte han mot Island på samme bane for nøyaktig ett år siden – som U21-landslagsspiller (ett mål). Trolig kommer han inn når kampen har åpnet seg og når Norge skal jage kontringer, eksempelvis ved en ettmålsledelse.

Svaret får vi i morgen.

Hvilket lag ville du stilt med?

@oyvindherreVG