Carew er et sjansespill for Vålerenga

Av Øyvind Brenne, sportssjef VG Nett.

Hvis kveldens VG Nett-nyhet om John Carew (32) i forhandlinger med Vålerenga hadde kommet for noen år siden, ville det vært for godt til være sant.

Nå er spørsmålet i stedet om angriperen og eliteserieklubben kan bli et lykkelig ekteskap.

John Carew har vært den største stjernen norsk fotball har hatt de siste ti årene, og har også vært en toneangivende og fryktet spiss i de største ligaene.

Kombinasjonen styrke, størrelse og fart kombinert med talent som Carew har er det få med norsk pass som noengang har matchet.

Og da dominerende Marouane Fellaini tok ned oppspill på brystet med midstopper i rygg for Everton mot Manchester United mandag kveld, minnet det meg om en av de beste opptredene jeg har sett av en enkeltspiller live: John Carew for Norge i 2-1-seieren mot Lionel Messi og Argentina sommeren 2007.

– Som å se en voksen mann mot barn, sa Kristofer Hæstad til meg i pressesonen etterpå den gang – og traff spikeren på hodet.

At Vålerengas nåværende kaptein får glede av en like god spiss i høst, har jeg ingen tro på. Hvis han velger å spille for Vålerenga etter en hel sommer som Bosman-spiller er det fordi han ikke får noen bedre løsning totalt sett. Altså: Han er ikke veldig ettertraktet selv om han ikke koster noe i overgangssum.

Carew er utvilsomt over toppen. Han har ikke startet en klubbkamp siden 17. januar. Han har ikke spilt 90 minutter i en klubbkamp siden 23. februar 2011. Han har ikke scoret mer enn tre ganger på 29 kamper i de mislykkede oppholdene i Stoke og West Ham.

Og hans fysiske form er et usikkerhetsmoment. Et søk på John Carew i bildedatabasen Scanpix viser Lørenskog-mannen langt mer avbildet på den røde løper enn på fotballbanen det siste året. Spørsmålet er om et søtere liv enn det med daglige fotballtreninger for å få spilt bortekamper mot Haugesund er mer fristende for en mann som har opplevd det meste med knottsko på beina. Det er ikke gitt om han har motivasjonen som kreves for å kunne levere i norsk eliteserie.

Over toppen betyr imidlertid ikke at han ikke kan være en god spiller også internasjonalt. At han kan komme i form og dermed dominere i eliteserien er høyst mulig. Carew er sterkere enn nesten alle han møter i dueller, og holder potensielt fortsatt topp eliteserieklasse. Landslagsplassen kan gjenvinnes, og for en spiller som mangler VM på merittlisten er det ikke helt ubetydelig. Kjærligheten til klubben han slo gjennom som 17-åring i er reell. Med spilletid og tillit kan han igjen blomstre, og Oslo er et sted spissen har gode muligheter til å trives – også for godt. Med Carew i kamptroppen bør billettsalget, i alle fall i starten, kunne ta seg opp med flere tusen – og dermed kan entusiasmen rundt klubben få et sårt tiltrengt oppsving.

Så spørs det til hvilken pris. Carew har tjent så mange millioner på karrieren at han tåler å tjene en brøkdel nå. Samtidig vil han aldri akseptere annet enn en avtale i lønnsadelen i eliteserien. Der tjener de beste fra tre millioner kroner i året og oppover. Vålerengas historikk med å hente gamle spisser tilbake til eliteserien (Rune Lange og Tore André Flo) gjør at mange vil tvile på mannen som fyller 33 år 5. september.

Men vi vet alle hva som bor i en god Carew. Derfor er det forståelig at VIF er villige til å vurdere å gamble. Jeg tror det er mest opp til hans egen motivasjon hva dette ender i.

Tror du Carew vil bli en suksess i eliteserien?

@vgnettbrenne99