Store gutter gråter likevel

Av Lillian Holden, journalist i VG Nett-sporten

Medaljekandidatene svikter en etter en, og tårene triller i OL. Forventningspresset virker å ha knekt de norske utøverne.

Det er mange sterke øyeblikk gjennom OL, og jeg føler jeg har hatt mange av dem. Å se Andy Murray slå Roger Federer på Centre Court, Michael Phelps bli tidenes mestvinnende olympier, gulljubel, åpningsseremoni og en «ukjent» nordmann ta OL-sølv i fekting.

Men ingen av disse øyeblikkene har gjort så sterkt inntrykk på meg som Olaf Tufte. En av Norges desidert tøffeste menn, dobbelt olympisk vinner, brannmannen med Tufte Farmer Challenge .

Han røk ut i semifinalen i OL. Og tok til tårene.

Jernmannen Tufte sto foran oss journalistene med skjelvende hake, bristende stemme og tårer som kom rennende fra under solbrillene. Til slutt måtte han ta noen minutter for seg selv, med armen til coach Tore Øvrebø om seg.

En av de tøffeste mennene jeg vet om, gråt i skuffelse over egen prestasjon.

To dager senere gråt Bård Nesteng, 33-åringen, familiefaren, sine modige tårer etter å ha røket ut i åttendedelsfinalen. Han måtte ha en drøy halvtime på seg til å komme seg såpass til hektene at stemmen bar ham. .

I går røk bryteren Stig André Berge ut av OL i sin første kamp. Den matchen så jeg ikke – men de som gjorde det, beretter om en skuffet mann som kjempet mot tårene etter exiten.

Håndballjentene, med Heidi Løke i spissen, gråt etter poengtap mot Sør-Korea. Ezinne Okparaebo møtte pressen med blanke øyne etter exit på 100-meteren. En skadet Ingvill Måkestad Bovim gråt over å likevel ikke få løpe på Olympiastadion. Hadde dette vært et OL i tårer, ville Norge ligget i toppen av medaljestatistikken.

En etter en har medaljehåpene skuffet. Det virker som om forventninger som skrus opp, det økte trykket fra medier og folkets interesse rett og slett blir for mye for de norske utøverene når OL kommer i gang – som at de rett og slett ikke takler presset.

Tore Brovold var et av våre store medaljehåp – han skjøt seg bort i kvalifiseringen. Mannen som er vant med å trene alene i skogen, var brått omringet av journalister før OL-konkurransen.

Kanskje fikset han det ikke helt.

Med håndballjentene er vi rett og slett så bortskjemte at vi forventer at de kommer hjem med gull. Det virker som om disse forventningene har sneket seg innunder huden på dem – både på de godt rutinerte som ikke helt klarer å stå fram og ta tak, og hos de yngre – naturlig nok. Riktignok tok de seg videre til semifinalen i dag – men også det med et nødskrik, og det måtte en solid snuoperasjon til.

La oss endelig håpe det har løsnet skikkelig for jentene nå, så vi får noe å glede oss over.

En etter en reiser de norske hjem. Det virker som om OL-sirkuset blir for overveldende, som om ønsket om å prestere og innfri forventningene blir for stort. Og mens vi i mediene får god bruk for tittelord som «tårevåt», «knust» og «drømmen brast», blir Norges medaljesjanser mindre og mindre.

 Heldigvis venter vi fremdeles på Andreas Thorkildsen og Gunn-Rita Dahle Flesjå – og i mellomtiden setter jeg alt jeg har på Eirik Verås Larsen, som virket råsterk på Dorney Lake i semifinalen.

Vært så snill å innfri, Eirik. Jeg tror ikke jeg orker flere menn som gråter nå.

Er det greit – til og med for store gutter – å gråte?

 

7 tanker om “Store gutter gråter likevel

  1. Vell vi har ihvertfall Eirik Veraas Larsen igjen han er en stor medalje kandidat, men skal han få gull man han slå Adam Van Koeverden.

  2. Selvfølgelig er det greit for store gutter å gråte, det er et soleklart bevis på hvor mye disse lekene betyr for dem, og har betydd for dem i oppkjøringen og ellers i store deler av livet. At du som «ekspert» står her og kritiserer flere av de norske prestasjonene gjør meg kvalm, det er tydelig at du vet lite om hvor mye som kreves, og hvor høyt nivået i toppen faktisk er.

  3. Hvem tror at Olaf Tufte har lyst til å gråte på TV. Klart han gråter, tenk på alt som ligger bak, på drømmen som bare ble en drøm, men la nå disse tøffingene få litt fred. Må det hagle med idiotiske spørsmål fra dustete reportere før utøveren har fått pusten igjen? Det virker som om det er en ny trend å komme med skikkelig nærgående spørsmål. Noen reportere er verre enn andre, men de har noe av det alle sammen. At utøverne klarer å svare høflig, på gråten eller ikke, det er meg en gåte. Jeg klarer meg godt uten å se Tufte gråte. Veldig godt. Jeg begriper allikevel at ha er lei seg.

  4. «La oss endelig håpe det har løsnet skikkelig for jentene nå, så vi får noe å glede oss over.
    Vært så snill å innfri, Eirik. Jeg tror ikke jeg orker flere menn som gråter nå.
    Er det greit – til og med for store gutter – å gråte?»

    Tre setninger… hvem er «vi» i første setningen… i tillegg til denne krevende journalisten?
    Jeg for min del gleder meg over hele OL, der er altid en gull-,sølv- og bronseplass. Dessuten alle som uttrykker glede for å ha tatt et steg til… og de behøver ikke være norske.
    Den andre setningen… snu deg bort, reis hjem, slå av knappen. I det minste aksepter at alle ikke oppfører seg slik du orker.
    Tredje setningen… må vi votere her, holder alminelig flertall? Uttales det ikke i flere sammenhenger at menn skal vise følelser, er ikke det en god egenskap, noe vi kunne vere empatiske med?

    Tanken; hva slags menneske er du? er det som sitter igjen av artikkelen.

  5. Hehehe latterlig analyse dette her…. Prøv å ville noe, veldig VELDIG mye, trene usansynlig mye, forsake alt annet i 2-3 år for så å mislykkes denne ene dagen. Så få trøkkt kameraer og mikrofoner opp i trynet. Man kan jo bare selv tenke seg sin vanlige dag med helt vanlig motgang og kameraer og micer på slep maaaaange krokkodilledakkarsmeg tårer rundt omkring da….

    • får å tilføye litt mere, så har de så og si ofret hele livet får å bli så gode, 2-3 år er bare en brøkdel som står bak.
      Ungdomstiden med venner blir utelatt, studier blir forskjøvet, alkohol er ikke aktuelt, heller en tur på treningsleir i ferien istedet får en rolig sydentur.

      En utøver som er i toppen, har viet livet sitt til idretten, mer enn va en muslim vier livet sitt til Islam!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *