Koreas lange tradisjon for sittende protest

Av Jostein Overvik

LONDON (VG Nett) Mandag skjedde det igjen: Den sørkoreanske Shin A Lam i gråtende og sittende i 75 minutter på fektematten. Se ikke bort fra at Sør-Korea sitter igjen etter håndballkampen i morgen tidlig.

I 2008 gjorde de jo nettopp dette. Gråtende nektet jentene å forlate hallen etter lekenes mest dramatiske norske øyeblikk. Gro Hammerseng sendte Norge til OL-finalen i siste hundredel av semifinalen. Eller var ballen i det hele tatt inne?

Fire år etter tror jeg fortsatt ikke det.

Turte ikke å juble

Sør-Korea hadde grunn til å føle seg snytt for ekstraomganger og her er det bare å gi ordet til spilleren som serverte Hammerseng den forløsende målgivende pasningen rett fra avkast: Karoline Dyhre Breivang.

­

BRAST UT I GRÅT: Shin A Lam.
Foto: AFP PHOTO / ALBERTO PIZZOLI

– Jeg turte ikke å juble før klokken 16.30 dagen etter. Da kom Halvor (Lea, presseattache) med den skriftlige bekreftelsen på at protesten var avvist.

Mandag var det Shin A Lam sin tur til å protestere. Semifinaletapet for tyske Britta Heidemann i siste sekund av sudden death minner veldig om håndballdramaet i Beijing.

– Det er bare umulig å akseptere. Avgjørelsen var ikke fair. Jeg ble fortalt at tiden var ute. Jeg har jobbet for å få en olympisk medalje i fire år og nå tapte jeg den på bare et sekund.

Men håndballaget og Shin A Lam er ikke alene. Under OL hjemme i Seoul i 1988 satt bokseren Jung Il Buyn igjen i ringen i over en time etter et kontroversielt tap på en dommeravgjørelse. Han beveget seg faktisk ikke før lyset ble slått av i boksehallen.

Protest

Så sent som søndag ble judoutøveren Cho Jun Ho – også han fra Sør-Korea – sendt tilbake på matten av en rasende treneren sin i protest etter et nederlag. Han fikk til slutt bronsemedaljen.

3. plass ble det også på de sørkoreanske håndballjentene i 2008. Etter at OL-spesialisten tok OL-gull i 1992 og 1996 er det blitt to sølv og tre bronse i de fire siste OL-turneringene. Nå har de tatt et nytt krafttak for å oppfylle den olympiske drømmen som står uvanlig sterkt i landet som skal arrangere vinter-OL i 2018.

Håndballaget topper de Norges gruppe før OL-oppgjøret klokken 10.30 onsdag. De norske jentene skal stå opp «tidlig opp om morran» for å hamle opp med koreanerne. Vekkerklokka står allerede på 05.00.

Noen timer senere blir det ganske sikkert drama. Norge har aldri slått Sør-Korea med mer enn det ene målet i OL. Også i siste møte ­­- under VM i 2009 – var det svært spennende. Sør-Korea vant med ett mål.

Uten at de norske håndballjentene ble sittende igjen i hallen av den grunn.

PROTEST: Dette skuddet fra Gro Hammerseng i 2008 fikk Sør-Korea til å rase.
Foto: Helge Mikalsen

 

 

2 tanker om “Koreas lange tradisjon for sittende protest

  1. Først vil jeg si det er en interessant artikkel du har skrevet her. Men, måten du framstiller det på er som at Sør-Korea er en dårlig taper som nekter å innse at de har tapt, eller at om Sør-Korea taper, leverer de inn protest «uansett».

    Og det er en rimelig sterk anklage å komme med ( du skriver det ikke direkte, men for mange høres det ut som det er det du mener), særlig når du i samme artikkel skriver at du selv er i tvil om Norge egentlig vant håndballkampen i 2008.

    Og den siste kommentaren din, «Uten at de norske håndballjentene ble sittende igjen i hallen av den grunn», kunne du virkelig spart deg for. Mener du at måten Norge tapte på i 2009 kan på noen måte sammenlignes med hvordan det var i 2008? Igjen kan det virke som du hakker ned på «dårlige, koreanske tapere» og hyller de «gode, norske taperne» når du egentlig ikke har en eneste grunn til det.

    Hva angår Shin A Lam,så finner du raskt ut med å ta en titt på diverse internasjonale aviser og nettforum at de fleste nøytrale folk mener Shin hadde helt rett, og at fektekampen egentlig var over da det avgjørende støtet var. Da må det vel kunne sies at de hadde lov til å klage? ( at reglene i fekting er slik at Shin faktisk måtte sitte på matten helt fram til det endelige resultatet ble klart er nå en ting, og det så for mange ganske latterlig ut, men det er da vitterlig ikke Shins feil).

    Så til sist, kanskje du burde vurdert en annen vinkling i denne artikkelen, istedenfor det som høres ut som en dårlig skjult grunn til å hylle norsk fairplay.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *